Stortinget - Møte torsdag den 22. mai 2025 (under arbeid)

Dato: 22.05.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 289 L (2024–2025), jf. Prop. 70 L (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 9 [12:15:32]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i markaloven (klargjøring av regler om byggeforbud og saksbehandling m.m.) (Innst. 289 L (2024–2025), jf. Prop. 70 L (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Ingvild Kjerkol (A) [] (komiteens leder): Markaloven av juni 2009 var en milepæl for Oslos befolkning – en egen lov for Oslomarka som sikrer markagrensen, tar vare på naturen og kulturmiljøet og tilrettelegger for friluftsliv, naturopplevelser og idrett. I dag revideres loven, og den oppdateres med nye bestemmelser som er godt redegjort for i innstillingen.

Arbeiderpartiet er glad for en bred tilslutning til forslagene. Med det vil Stortinget forsterke kontrakten med Oslos nye og framtidige innbyggere og med tilreisende om å ivareta Oslomarka, ikke minst for dens egenverdi, men også for gode friluftsopplevelser for alle.

Det er også varslet et løst forslag, som sikkert fremmes i løpet av debatten. Jeg avklarer allerede nå at Arbeiderpartiet ikke kommer til å støtte det.

Marit Arnstad (Sp) []: Marka er en verdifull ressurs for friluftsliv, natur og rekreasjon for befolkningen i hele hovedstadsområdet – ja, i og for seg for hele landet. De presiseringene vi i dag vedtar, gjør loven klarere og enklere å forstå og bruke. Proposisjonen bidrar til å tydeliggjøre hva som er tillatt av bygge- og anleggstiltak.

I all hovedsak er Senterpartiet positiv til en oppdatering av loven, med ett enkelt unntak. La meg også understreke at det i proposisjonen foreslås en bestemmelse om at en skal opprettholde eksisterende lokalsamfunn i Maridalen og i Sørkedalen, og at det er et hensyn som kan gi unntak fra forbudet mot bygge- og anleggstiltak. Det er en veldig viktig presisering for disse lokalsamfunnene.

Da loven ble vedtatt i 2009, var det Stortingets intensjon å sikre et unntak for landbruket gjennom markaloven § 5 andre ledd. De arealene som er omfattet av markaloven, er i all hovedsak regulert under arealformålet LNF, landbruk, natur og friluftsliv. Ordinært landbruk er i tråd med LNF. Jeg er glad for at komiteens flertall understreker dette i en merknad i innstillingen.

Siden landbruk er i tråd med arealformålet i Marka, har Senterpartiet også fremmet et forslag om en endring i § 2, slik at det tydeliggjøres at tiltak i landbruket ikke skal omfattes av markalovens virkeområde. Landbrukssektoren er regulert gjennom egne sektorlover, og markalovens krav om særskilt søknadsplikt – der en kun skal vurdere tiltakets samsvar med arealformålet – vil i praksis overlappe med eksisterende sektorregelverk. Et slikt dobbelt regelverk er unødvendig og lite formålstjenlig, og jeg vil minne om at energitiltak i samsvar med energiloven er unntatt fra markaloven. Vi foreslår at tiltak i landbruket skal behandles på samme måte.

Nesten en tredjedel av alt artsmangfold i norsk natur er avhengig av et levende kulturlandskap. På meg kan det virke som om noen måtte mene at norsk landbruk ikke har noen rolle i det, men det er faktisk feil. Landbruksaktivitet bidrar til å opprettholde det landskapet som finnes i Marka. Det er med på å bevare et rikt og variert kulturlandskap, helt i tråd med lovens formål. Kulturlandskap og åpent land er viktige økosystem som leverer tjenester som matproduksjon, pollinering og naturmangfold. Derfor er det viktig å legge til rette for at landbruksaktiviteten i Marka skal fortsette, for gjennom bærekraftig bruk bidrar den til et variert landskap og et kulturmiljø med kulturminner.

Jeg tar opp forslaget fra Senterpartiet.

Presidenten []: Da har representanten Marit Arnstad tatt opp det forslaget hun refererte til.

Seher Aydar (R) []: Jeg skal være ærlig: Jeg kan stiene i Østmarka veldig mye bedre enn markaloven, men for å kunne beskytte de stiene som jeg bruker sammen med veldig mange andre av mine naboer flere ganger i uken, må vi kanskje også sette oss inn i loven og lovens forslag.

Regjeringen har lagt fram endringer av markaloven, som er en blanding av nødvendige oppdateringer og avklaringer, og det som må kunne kalles en liberalisering av markaloven. Vi har sett over tid at markaloven ikke har vært til hinder for flere byggetiltak i Marka. Til tider har det vært en altfor liberal praksis, slik vi ser det, når det gjelder byggetillatelser i Marka. Nå utvides altså både tilgangen til å bygge og grave i Marka uten søknad, og kommunenes anledning til å tillate inngrep i Marka, og det er Rødt imot.

Vi har derfor fremmet to alternative forslag i dag. Det gjelder § 6 første ledd, som vil gi kommunene adgang til å tillate mange flere typer prosjekter i Marka, og det gjelder § 14 andre ledd, hvor vi mener at foreslåtte siste ledd kan bety at hvert skogsbilveiprosjekt i Marka som ikke krever reguleringsplan, skal godkjennes uten evaluering av forholdet til markalovens formål. Vi vil i tillegg stemme imot regjeringens forslag om endringer av § 5 første ledd, som vil tillate mange flere tiltak uten søknad. Vi vil også stemme mot forslag til endring av § 15 tredje ledd, som vil gi større adgang til dispensasjoner fra markaloven og utvanne dens betydning.

Presset på Marka er økende. Det drives industrielt skogbruk med flatehogst i store deler av Marka, og det er gitt flere tillatelser til bygging av nye skogsbilveier. Det forsterkede utbyggingspresset på Marka burde være grunnlag for en helt annen revisjon av markaloven enn det regjeringen har lagt fram her i dag, for det vi trenger, er å forsterke natur- og miljøhensynet i Oslomarka, og vi må også huske at dette gjelder fellesskapet og fellesskapet nyter så godt av den. Med det tar jeg opp Rødts forslag.

Presidenten []: Representanten Seher Aydar har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Michael Tetzschner (H) [] (ordfører for saken): Faktorenes orden er av og til om ikke likegyldig, så er i hvert fall det at jeg kommer nå, ikke noen hindring for å forstå hva komiteen har ment. Jeg skal redegjøre for det komiteen i sin alminnelighet har blitt enige om, og innstillingen fra et flertall.

Hvis vi tar utgangspunkt i det forrige innlegget, så høres det ut som om fellesskapet bare kommer til uttrykk gjennom verneinteresser – en osteklokke settes over et stort område. Vi snakker om 17 kommuner – 1 700 km² som berører 17 kommuner – og hvor det er enighet om at hovedformålet i dette området er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelser og idrett. Så har man måttet, og det synes jeg er helt rimelig, ta utgangspunkt i at det ikke bare skal være en osteklokke hvor man arbeider etter det perfekte speilvendingsprinsipp om at alt er forbudt med mindre man har tillatt det ned til minste detalj.

Komiteens flertall – jeg tror også hele komiteen – vil se at vernehensynene og markalovens selve raison d’être er meget vel i behold med de endringene som gjøres. Jeg vil også legge vekt på at veldig mye av dette er lovtekniske forbedringer, som betyr at for de ulike aktivitetene som utøves innenfor Markas grenser, kan en nå mer umiddelbart lese hva en skal holde seg til innenfor det regulatoriske, enten en driver skogbruk, jordbruk eller det er andre som er med på å oppfylle formålet, og det som er markalovens hovedformål, nemlig å sikre natur og friluftsinteresser.

Så vi stemmer for de lovtekniske forbedringene, de avgrensningene som har vært nødvendig for ikke å skape gråsoner, og som man bruker administrative krefter og antakelig også litt advokatbistand på. Mye av dette en foreslår, er god lovgivning.

Når det da gjelder utvidelsen av de tiltak som kan tillates uten videre søknad, er det lagt til noen nye tiltak. Jeg tror de fleste vil se at de er i pakt med den praktiske virkelighet som er, og at det alltid, selv i et markaområde hvor man vektlegger friluftsinteressene så sterkt, også vil være behov for økonomisk virksomhet og aktivitet fra skogbruk og jordbruk, og at loven inneholder en rimelig avbalansering mellom disse hensynene.

Ola Elvestuen (V) []: Nå må jeg innrømme at jeg egentlig alltid har hatt et litt ambivalent forhold til markaloven, både med erfaring fra byutviklingskomiteen i, da det het komité, i Oslo, og også gjennom arbeidet på Stortinget, da veid opp mot den gamle markaforskriften. Jeg har hatt litt bekymring for om vi nå bare flytter det som lå til utvalgene i kommunene, opp i departementet. Flytter man det over slik at de nasjonale interessene egentlig får det enklere, fordi de slipper å gå veien om kommunene? Det må jeg innrømme har vært en bekymring hele tiden.

Nå er dette en veldig lovteknisk sak. Jeg skal ta det jeg synes er positivt. Det som virkelig er positivt også med markaloven, er en mulighet til å få verneområder, altså friluftsområder, med en lavere terskel for vern, samtidig som det får et formelt vern som naturreservat. Det er innført en del slike, i hvert fall i Oslomarka. Jeg har også vært med på å kjøre det fram lokalt selv. I dette er det også mulighet for å få verneområdestyrer i disse friluftsområdene. Det er bra.

Jeg tror nok at de fleste har en opplevelse av markaloven som en sterkere lov for å ivareta vern enn det den egentlig er. Det er et paradoks at når vi i Østmarka har etablert en ny nasjonalpark, som er positivt, for det er et stort nytt verneområde, er det i etterkant gitt tillatelse til en skogsbilvei, altså Dammyrveien i Lørenskog. Det er det største inngrepet på veldig lang tid i skogsområdet der, og noe Lørenskog kommune er imot. Likevel klarer ikke de å stoppe prosjektet, for det ligger utenfor det som er deres myndighet, og utenfor kravet som de vil kunne ha med en egen reguleringsplan. Likevel går dette igjennom med et annet lovverk.

Fra Venstres side kommer vi for det første til å støtte Rødts løse forslag om § 14. Og vi har et forslag inne om å be regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag slik at markaloven bedre ivaretar natur, friluftsliv og naturopplevelser. Vi mener at vi trenger en gjennomgang av markaloven for det, sånn at dette blir både tydeligere for dem som sitter med ansvaret, og også tydeligere utad hvordan det kan forbedres.

Une Bastholm (MDG) []: Takk og lov for at vi har markaloven, som beskytter dyrelivet og turområdene i Norges mest folkerike område – i hvert fall mot utbygging, og i hvert fall mesteparten av tiden.

Hvis det er et osteklokkevern, har den osteklokken ganske heftige sprekker i seg, for som vi vet: Til tross for at vi har vernet dette området mot utbygging, tillates nye skogsbilveier stadig vekk. Det gjør at selve formålet med markaloven ikke blir forvaltet på en måte som ivaretar det formålet.

Vi har merket oss at denne saken først og fremst handler om justeringer og tilpasninger i loven, men vi mener også at den nye lovteksten, med ganske store endringer og omrokeringer på noen områder, innebærer enda mer oppmykning, noe som uthuler markavernet og senker terskelen for inngrep. I tillegg stadfester man en praksis hvor skogbruket og skogsbilveier er unntatt formålet med loven. Det er et paradoks, for i lovproposisjonen argumenterer jo regjeringen for at skogsbilveier – fordi de kan gjøre like store inngrep som, og enda større enn, å bygge noe i Marka – bør være underlagt formålet med loven. Likevel hopper man på et eller annet magisk vis fra det resonnementet til at det konkluderes med at skogbruket likevel ikke trenger å være underlagt formålet. Så jeg er nok redd for at man med den nye lovteksten nå har svekket vernet av naturen i Norges mest folkerike område.

Samfunnsøkonomien i det handler bl.a. om folkehelse. Jeg tror det er bra at folk er friske og har tilgang til naturen, kan gå på jobb og være med på å verdiskape, som representanten Tetzschner er opptatt av.

Presset mot Marka er økende. Det drives industrielt skogbruk med flatehogst i store deler av Marka, og det er gitt flere tillatelser til bygging av nye skogsbilveier, bl.a. på Krokskogen, i Sørmarka og i Østmarka. I den sistnevnte saken ønsket jo til og med lokalpolitikerne i Lørenskog å stanse veiplanene, men både naturen og lokaldemokratiet ble overkjørt av Statsforvalterens landbrukskontor. Det er en sak som nå ligger hos Sivilombudet, og som er veldig merkelig. Statsforvalterens landbrukskontor gikk i den saken veldig langt i å overkjøre lokaldemokratiet, ved ikke bare å be lokalpolitikerne om å se på saken på nytt, men faktisk realitetsbehandle selve søknaden, uten noe detaljregulering. Jeg kan si at jeg selv har vært og gått i det området, i den traseen der Losby Bruk har tenkt å legge den nye veien, og det er altså et myrområde. Så dette er veldig i strid med flere av målene Stortinget har satt, og vedtak vi har gjort, om beskyttelse av natur.

Løsningen på problemet med at skogbruk unntas, ville ha vært en reform av loven, noe vi dessverre ikke får i dag.

Lars Haltbrekken (SV) []: Det er få hovedsteder i verden som er forunt å ha så fantastiske naturområder rundt seg som det Oslo har. Derfor fikk også SV i den rød-grønne regjeringen tidlig på 2000-tallet gjennomslag for en sterkere beskyttelse av Oslomarka. Det har vært viktig for å kunne ivareta Oslomarka for framtidige generasjoner. Loven var historisk, da det var den første loven i Norge som beskyttet et naturområde så nær en av de største byene, for ikke å si den største byen, i Norge.

Vi skulle gjerne sett – og vi har også foreslått det flere ganger – at vi hadde fått et tilsvarende lovverk for andre bynære naturområder, som f.eks. Bymarka i min egen hjemkommune, Trondheim.

SV står bak veldig mange av de forslagene til endringer som kommer i dag. Vi ser at noe av det er en klargjøring og presisering av lovverket.

Vi vil samtidig støtte det løse forslaget som Rødt har fremmet i dag.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg er glad for å se at komiteen har satt seg godt inn i regjeringens forslag og anerkjenner hva markaloven betyr for folk. I snart 16 år har markaloven tatt ekstra godt vare på Marka, til glede for alle som bruker området til naturopplevelser, friluftsliv og idrett.

Loven har to viktige virkemidler for det: for det første et forbud mot bygge- og anleggstiltak og for det andre regler om behandling av kommunale arealplaner og hvilke byggetiltak sånne planer kan åpne for. Disse reglene og saksbehandlingsreglene i loven er uklare og ufullstendige, og regjeringen ønsker å rette manglene i loven, redusere byråkrati og klargjøre og forenkle byggeforbudet.

Vi foreslår at grunneiere kan gjøre bagatellmessige byggetiltak uten søknad. Loven gir fortsatt et godt vern mot nedbygging. Kommunene kan, som Oslo har bestemt, ha strengere regler i sine arealplaner.

Markalovens regler om hva kommunale planer i Marka kan åpne for, mangler unntakene komiteen pekte på under behandlingen av lovforslaget i 2009. Loven blir nå mer tilgjengelig når dette lovfestes. Vi viderefører krav om søknad og byggetillatelse etter markaloven for tiltak som er omfattet av arealplaner. Vi forenkler og styrker reglene om behandling av denne typen søknader, og de kompliserte vilkårene oppheves og erstattes med skjønn. Kommunen må begrunne vedtakene i lys av lovens formål, og vi klargjør at kommunen ikke kan gi tillatelse til byggetiltak i strid med plan eller reguleringspliktige byggetiltak som mangler reguleringsplan.

Reglene om behandling av bygge- og anleggstiltak i landbruket lovfester gjeldende forvaltningspraksis. Vi klargjør at det er markalovens regler om motorferdsel som gjelder i Marka, og ikke motorferdselloven, og vi foreslår at tilretteleggingstiltak for friluftsliv, og motorferdsel til dette, kan skje uten søknad.

Det bør være lett å gjøre rett. Kommunen og publikum får nå en lov som er enklere å forstå og enklere å bruke. Det gjør det også enklere å ta bedre vare på Marka for framtiden.

Til slutt: Jeg vil takke saksordføreren for en god redegjørelse og komiteen for en ryddig behandling og bred støtte til lovforslaget.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg var med i debatten da markaloven ble vedtatt i 2009. Det som ble vedtatt, ble noe annet enn det som kom fra regjeringa, og det var en følge av at det var et veldig bredt engasjement som regjeringa den gangen, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, fulgte opp, og vi fikk en lov som ble bedre. Formålsparagrafen ble endret, sånn at den skulle fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelser og idrett, og vi fikk et landbruksunntak i § 5 som en del av det hele.

Senterpartiet fremmer nå et forslag om å sikre det landbruksunntaket, altså sikre den ånd og kultur som lå i den debatten vi hadde i 2009. Jeg vil høre statsrådens vurdering av om en ikke også bør videreføre den ånd og kultur gjennom den endring som nå vedtas, og dermed støtte Senterpartiets forslag.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg takker for spørsmålet.

Vi har i denne saken lagt vekt på å videreføre gjeldende forvaltningspraksis for bygge- og anleggstiltak i landbruket. Det å ta bygge- og anleggstiltakene i landbruket ut vil være en vesentlig endring av det som er gjeldende rett. Det vil føre til at kommunene mister viktige verktøy for å regulere noe av den aktiviteten som i aller størst grad påvirker natur og påvirker muligheten til å oppleve friluftsliv. Det er heller ikke i tråd med det et flertall i høringen har ønsket seg.

Vi har heller valgt å klargjøre at bygge- og anleggstiltak i landbruket fortsatt er omfattet av og krever byggetillatelse etter markaloven. Vi klargjør på den måten at kommunene ikke kan gi tillatelse til byggetiltak som er i strid med plan eller reguleringspliktige byggetiltak som mangler reguleringsplan. Det tror jeg er en god måte å følge opp loven på også i det videre.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Her må det være en stor misforståelse. Landbrukstiltak er jo generelt regulert gjennom en rekke lover og forskrifter, men det som i forhold til markalovens bestemmelser er et unntak, et landbruksunntak, er i § 5. Det har ikke ført til noen problemer. Tvert imot, det har vært et viktig tiltak for å sikre at det kulturlandskapet som krever mennesker og aktivitet for å forvalte det, skal bli ivaretatt. Senterpartiets forslag om å beholde det landbruksunntaket er bare å videreføre den intensjon og den praksis som har vært på dette området tidligere, og det er spesielt hvis statsråden ønsker å endre det.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Som jeg understreket: I den grad representanten er opptatt av å videreføre gjeldende forvaltningspraksis, er det ingen grunn til å være bekymret for det. Det er nettopp det vi legger opp til i denne saken, som jeg også understreket i mitt første svar. Samtidig var jeg opptatt av å understreke at kommunene fortsatt kan bruke markaloven sammen med plan- og bygningsloven for å regulere denne typen tiltak i Marka. Det er et viktig verktøy, og det verktøyet er vi opptatt av at skal være der også for framtiden.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Hvis en skal videreføre den praksis som er, må en jo videreføre de lovformuleringer som i dag regulerer den praksisen, og i henhold til § 5 i dag er det et landbruksunntak som kom inn ved den grundige behandlingen som var i 2009, og det er helt logisk at en viderefører det. Sånn som loven nå er, hva skal en si, omorganisert, ser vi i Senterpartiet det naturlig at det kommer inn i § 2, sånn at den samme realitet kommer inn der.

Jeg vil da si at den logiske konsekvens av statsrådens svar er at loven innebærer et landbruksunntak for at du skal få samme praksis på det området som det hittil har vært, og som det ikke har vært noen uenighet om.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Det er vi ikke uenige om, og det skal vi fortsatt ikke trenge å bli uenige om. Jeg har i og for seg ikke noe mer å legge til enn det jeg har sagt tidligere, nemlig at dette er en klargjøring, en presisering. Det er i hovedsak en lovfesting av det som er gjeldende rett. Det medfører ingen nye byrder, ingen nye forpliktelser for landbruket. Det er i dag opp til kommunene å bestemme om et byggetiltak krever reguleringsplan. Sånn skal det være også i fortsettelsen.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg vil gjerne høre fra statsråden hvordan skogbruket vil bli regulert under denne loven, særlig fordi statsråden er opptatt av at kommunene skal ha verktøy og virkemidler til å ta vare på Marka der hvor de kan kreve reguleringsplan. Så har det blitt avklart fra Kommunaldepartementet at når det gjelder skogsbilveier, har kommunen faktisk en plikt til å vurdere reguleringsplan. Det var en uttalelse som kom til Nordre Follo kommune, som ønsket avklaring på dette. Likevel ser jeg at Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus i forbindelse med Dammyrvei-saken realitetsbehandlet og bare ga tiltakshaver tillatelse til å bygge veien, uten at kommunen fikk noen mulighet til reguleringsplan. Så spørsmålet mitt er egentlig: Skal kommunene også ha mulighet til å bestemme hvor skogbruket kan legge veiene, f.eks. om det skal være i naturskog og på myr?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Det er kommunene som skal ha hovedansvaret for å ta vare på naturen i Marka, og det er kommunene som avsetter sine arealer til ulike typer formål. Det er viktig å huske at det meste av kommuneplanene i Marka er avsatt til LNF-formål. Det betyr at området skal brukes til landbruks-, natur- og friluftsformål. Da vil det også være aktivt skogbruk i Marka, inkludert bygge- og anleggstiltak som er nødvendige for skogdriften.

Så er det viktig å minne om at kommunene kan bruke eksisterende virkemidler i plan- og bygningsloven og markaloven for å regulere byggingen av landbruksveier. Kommunene kan stille krav om reguleringsplan for visse arealer eller visse typer bygge- og anleggstiltak. Den muligheten har vi omtalt i lovproposisjonen. Reguleringsplanen i Marka må stadfestes av departementet for å bli rettskraftig, og samordningsregelen som vi nå har foreslått, klargjør at kommunen ikke kan gi tillatelse til et reguleringspliktig byggetiltak før det foreligger en stadfestet reguleringsplan. Det mener jeg er en viktig presisering for å ivareta disse arealene på en god måte.

Une Bastholm (MDG) []: I saken om Dammyrveien kom Lørenskog kommunestyre etter lange diskusjoner og en lang prosess fram til at søknaden om å bygge denne skogsbilveien ikke skulle imøtekommes – den skulle avvises. Tiltakshaver klaget inn dette, og Statsforvalterens landbruksavdeling realitetsbehandlet saken og ga tillatelse til å bygge veien. Da har jo ikke kommunen mulighet til å be om reguleringsplan, fordi det allerede er gitt tillatelse. Nå ligger saken hos Sivilombudsmannen. Den er en veldig viktig sak for å kunne vite om kommunene, lokaldemokratiet i denne folkerike regionen, har mulighet til å si noe om det, ikke om det skal drives skogbruk eller ikke, men om hvordan det skal drives, altså kunne sette krav til at man tar vare på naturskog, myrområder og andre naturtyper som statsråden ellers virker å være opptatt av å ta vare på.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Innledningsvis kan jeg garantere representanten at jeg er opptatt av å ta vare på den typen natur, og det kommer jeg til å fortsette å være i framtiden i tillegg.

Den eksplisitte saken som representanten viser til, er en sak hvor jeg legger til grunn at de tillatelsene som er gitt både etter markaloven og etter landbruksveiforskriften, er gyldige. Så gjelder det også Statsforvalterens omgjøring av et vedtak som har skjedd etter landbruksveiforskriften. Det er ikke mitt ansvarsområde, det er landbruks- og matministerens ansvarsområde.

Jeg er imidlertid generelt opptatt av at vi skal ha en tydelig markalov, at reglene og verktøyene som kommunen har, skal være klare, sånn at kommunene vet hva de har å forholde seg til. Derfor er jeg glad for at vi har omtalt en del av disse tingene i lovproposisjonen, og hvordan man kan bruke reguleringsplaner i praksis. At samordningsregelen, som jeg nevnte i stad, også vil gjelde for landbrukstiltakene, er en klar påminnelse til kommunene om å vurdere reguleringsplikt for visse arealer eller byggetiltak.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg tror statsråden her var inne på kjerneproblemet, og det er at når det er skogbruksinteresser, når tiltakshaver representerer skogbruket, er man ikke omfattet av formålene og loven. Da er det et annet lovverk som gjelder, og statsrådens ansvarsområde er ikke der lenger. Så spørsmålet mitt er: Dersom det hadde vært tydeliggjort i loven at også skogbruket skal være underlagt formålet med loven – ikke forbud mot å drive skogbruk i Marka, men man skal være underlagt formålet og reguleres på den måten – ville det gjort at også skogsbilveier måtte blitt vurdert ut fra f.eks. hensynet til natur og friluftsliv, og at statsråden da kunne blandet seg litt mer inn i den typen saker?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Det er alltid hyggelig å blande seg inn i viktige saker, og det gjør vi titt og ofte. Jeg er i og for seg helt enig i at landbruket er en sentral påvirkningsfaktor i Marka. Samtidig er det også et bevis på hvordan Marka er et område hvor man kan kombinere bruk og bevaring av landskapet i praksis.

Så vil jeg bare minne om at det er ikke fritt fram for landbruksveier i Marka. Vi har klargjort at dette er omfattet av loven, det kreves søknad og tillatelse. Vi har klargjort at det ikke kan gis tillatelse til landbruksveier dersom de er i strid med kommunale planer eller dersom en reguleringspliktig landbruksvei mangler en reguleringsplan. Det mener jeg er viktige tiltak for å ramme inn tydelig det byggeforbudet som er hovedinngangen til målet. Så har vi også vært tydelig på at kommunene kan ha strengere bevaring av Marka enn det som er lovens minstestandard. Det er også et godt utgangspunkt for å ta vare på disse viktige områdene.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Michael Tetzschner (H) []: Jeg har merket meg at det er en samstemmig tilfredshet med loven, rettsutviklingen og forvaltningsutviklingen vi har hatt på bakgrunn av den markaloven vi har hatt i 16 år. I motsetning til da markaloven kom i sin tid, har vi nå den fordelen at det er en innarbeidet forvaltningspraksis som har utviklet seg med et akseptabelt konflikt- og avveiningsnivå.

Når jeg hører på representanten for Miljøpartiet De Grønne, representanten Bastholm, må jeg stille meg selv spørsmålet om det langsiktige målet til Miljøpartiet De Grønne egentlig er å presse ut både jordbruk og skogbruk, som om de var nærmest naturfiendtlige virksomheter. Hele tankegangen bak markaloven er jo en fredelig sameksistens der friluftsinteressene er det klart dominerende på grunn av arealbruken, og der det også gis anledning til å ha økonomisk aktivitet knyttet til skogbruk og jordbruk.

Vi leser for tiden klimameldingen. Skogbruket skal f.eks. også bidra til opptak av CO2 ved nyplanting, og ved at vi avvirker noe og binder opp CO2 i materialer som anvendes over lang tid. Miljøpartiet De Grønne må få lov til å redegjøre nærmere for om de virkelig er i en så ideell posisjon at målet deres er å presse ut de velkjente, tradisjonsrike aktivitetene jordbruk og skogbruk.

Jeg vil også legge inn et lite ord for det man vil åpne for når det gjelder lokalmiljøene. Det bor jo mennesker i dette området som politikerne har sagt skal være nærmest inngrepsfritt, med mindre det er spesielt tillatt. Er man virkelig så katolsk – mer enn paven – at man ikke vil tillate ombygging og mindre utvidelser av eksisterende bygninger, anlegg og innretninger? Hvordan forklarer man befolkningen i Sørkedalen og Maridalen at man ikke vil tillate begrenset, spredt utbygging i tilknytning til eksisterende bebyggelse, nettopp for å ta vare på det som er av lokalmiljøet der? Hvis verneinteressene blir for ideelle, kommer de til å undergrave den folkelige forståelsen og oppslutningen om disse tiltakene hvis man går for langt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Senterpartiet stemte for markaloven den 3. april i 2009. Vi gjorde det fordi vi ser klart behovet for å ta særlige hensyn til friluftsliv og naturopplevelser i dette området som er så bynært, samtidig som vi selvsagt sto på det standpunktet – og står på det standpunktet – at området må brukes. Det er altså et kompromiss mellom ulike interesser, som da vektlegges noe annerledes i dette bynære området enn det det gjør andre steder. Det ble en veldig diskusjon rundt markaloven, og markaloven ble forbedret i Stortinget i den innstillingen som Inga Marte Thorkildsen, som saksordfører, avga 30. mars i forbindelse med Innst. O. nr. 58 for 2008–2009.

Jeg merket meg med interesse innlegget fra representanten Elvestuen, som sa det på en veldig fin måte, at han hadde et ambivalent forhold til markaloven, altså forholdet mellom det lokale styret og statens styre. Det som representanten sier der, er forankret i et langt engasjement for eksempelvis Maridalen, hvor representanten har sett dilemmaene som en her står i. Jeg føler at representanten er opptatt av at en skal vektlegge det lokale styret i betydelig grad, fordi det er mange kloke beslutningstakere i det lokale styret som også ivaretar de nasjonale interessene. Det er helt i tråd med Senterpartiets vurdering av slike saker.

Jeg merker meg at det brukes et ord som «industrielt skogbruk». Det er for meg et konstruert begrep, og det er et fullstendig feilaktig begrep. Industri er døde ting, skogbruk er levende ting. Det som er spørsmålet, er jo hvordan vi driver skogbruket, altså den skjøtsel som vi har, og jeg synes at de som er opptatt av biologi og økologi, burde legge vekk «industriell» når vi snakker om skogbruk, og i stedet snakke om «skogskjøtsel».

Jeg vil si at det forslaget som Senterpartiet har fremmet, § 2 nytt sjette ledd, om at loven ikke skal omfatte bygge- og anleggstiltak i landbruket, er en videreføring av det som ble vedtatt i 2009. Det burde ha bred oppslutning her, fordi det er et virkemiddel for å sikre at kulturlandskapet blir ivaretatt, et kulturlandskap som er attraktivt både for dem som bor der, og for dem som kommer på besøk med friluftsinteressene sine.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg ble invitert opp for å si litt om Miljøpartiet De Grønnes visjoner for marka. Det er ikke sånn at det er lange tradisjoner i marka rundt Oslo for den typen flatehogst og hard hogst og også med den typen aggressiv utbygging av skogsbilveier vi har nå. Det har alltid vært hogd rundt marka. Miljøpartiet De Grønne er ikke kategorisk mot det, men vi mener at ingen næringer i Norge har blankofullmakt til å ødelegge natur. Det er en kjempeutfordring i dag at vi har en lov som skal hjelpe oss å ta vare på nærområdet til befolkningen – for friluftsliv, for rekreasjon, for folkehelse og også på grunn av naturverdiene som er der – men som har et gedigent hull i seg, fordi skogbruket ikke lar seg regulere.

Sannheten er at det er store sektorkonflikter her. Jeg tenker at det er det som har skjedd i proposisjonen fra regjeringen også. I statsrådens departement argumenterer de langt for hvorfor også skogbruket bør være underlagt formålet med loven. Likevel hoppes det til en konklusjon hvor det ikke skjer. Da er det noe som har skjedd i mellomtiden, en politisk beslutning om at skogbruket skal være unntatt. Man skal ikke regulere skogbruket, de skal ikke trenge å ta hensyn til natur på den måten som alle andre skal i marka. Det er unaturlig, også i en tid hvor vi alle sammen burde anstrenge oss for å ta vare på natur og imøtekomme naturavtalen vi har signert internasjonalt.

Vi vil utvide markalovens virkeområde til Hurummarka, Frognmarka og Nesoddmarka. Jeg vil gjerne utvide Østmarka nasjonalpark. Det bør vi jobbe for der det er naturlig. Det er fortsatt mye rik naturskog i Østmarka som aldri har vært flatehogd. Vi vil også gjøre Nordmarka til pionerområde for mer naturvennlig skogbruk. I dag er det store sår i Nordmarka på grunn av flatehogsten. Det er flatehogsten som er hovedutfordringen for naturen. Det er hogstformen vi må gjøre noe med i de områdene hvor det bør tillates hogst.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg tar ordet fordi debatten om skog og skogbruk gjør meg trist. Det er fordi vi istedenfor å diskutere hvordan vi driver skogen, hvilken skogskjøtsel vi skal ha som ivaretar de ulike interessene, veldig lett diskuterer et spørsmål om enten vern eller det skogskjøtselsregimet vi driver som er lovregulert i dag. Istedenfor å ha de to skyttergravene burde en diskutere hva den framtidige skogskjøtselen og bruken av skogen skal være, også i de bynære områdene.

Alle bør jo være enig i at en også i de bynære områdene skal drive skogen sånn at en kan produsere de flotte grønne produktene skogen gir i form av fornybart karbon. Det kommer så altfor lite fram. Det blir framstilt av Miljøpartiet De Grønne som om en skogsbilvei ødelegger naturen. Hva er det for slags holdning – at en skogsbilvei ødelegger naturen? En skogsbilvei er et nødvendig virkemiddel for at naturen kan brukes på en klok måte. Hvis en skal drive et skogbruk uten en skogsbilvei, hvordan skal en da få ut tømmerstokkene fra skogen? Det vil jo innebære et naturinngrep og sår i naturen som er langt større. Skogsbilveier kan lages på en måte som virkelig ivaretar naturhensyn. En kan regulere ferdselen i slike områder. I løpet av noen få år vil de sår som en ny skogsbilvei innebærer, bli leget.

Jeg reagerer så sterkt på at skogsbilveier, menneskelige inngrep, er å ødelegge naturen – at en ser for seg en bruk av skogsområdene rundt de sentrale byene hvor det er Vårherre som styrer hele greia. Det har aldri hatt noen tradisjon i Norge, og det bør aldri få noen tradisjon i Norge. Menneskene skal påvirke den bruken på en klok måte. Da må vi vektlegge naturverdier og friluftsopplevelser mer, men det innebærer også at vi må få ut tømmeret på en klok måte. Da er vei et veldig skånsomt virkemiddel i mange tilfeller.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.

Forrige kapittel
Neste kapittel