Presidenten [15:11:59 ]: Etter ønske
fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil seks replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Grete Wold (SV) [15:12:33 ] (ordfører for saken): Det er en
travel tid, og det er for meg derfor viktig å takke for den enorme
innsatsen alle rundt komiteen faktisk legger ned for at vi kan stå
her og løfte fram saker som vi mener er viktige – og selvsagt også
takk til alle som har bidratt i saken, og til komiteen for godt
samarbeid.
Nettopp denne saken er viktig. Det å sette
søkelys og fokusere på et så alvorlig samfunnsproblem som mobbing
er, det har hele komiteens støtte. Alle barn har krav på et trygt
og godt læringsmiljø. Er det ikke trygt på skolen og i klasserommet,
er det faktisk egentlig ikke noe poeng i å være der, siden utrygge
barn ikke lærer eller får med seg de erfaringene de kan bygge noe
fornuftig på.
Her er det altså ingen politisk uenighet om
alvorligheten, ingen uenighet om konsekvensene, om samfunnskostnadene
eller om lidelsen for det enkelte barn og familien – det berører
oss alle. Da må skolen settes i stand til å jobbe aktivt for et
skolemiljø fritt for mobbing, diskriminering og rasisme. Vi må sørge
for et godt lovverk, gode retningslinjer, forskrifter og rutiner
for både å forebygge, håndtere og løse opp i alle typer mobbesaker.
Forslagsstillerne ønsker at man etablerer en
forpliktende avtale mellom alle involverte, altså hele laget rundt
eleven, nettopp for å halvere antallet barn og unge som opplever
mobbing. Denne avtalen er ment å være etter en modell fra IA-avtalen,
som vi kjenner fra arbeidslivet.
SV har ikke tro på den tilnærmingen, men på
at vi gir skolen og læreren rom og ressurser til å jobbe godt i klasserom,
gymsal og skolegård. Flere pålegg, forpliktelser og styrte forventninger
er ikke det skoleverket etterlyser. De ber om tid, rom, kompetente
lærere, gode skolebygg og et lag rundt elev, lærer og rektor.
SV stemmer derfor ikke for dette forslaget,
tross de aller beste intensjoner. For SV er en skole med mangfold,
der inkludering og regnbueflagget har en naturlig plass, en skole
der barn kan trives, lære og mestre.
Øystein Mathisen (A) [15:14:52 ] : Å sikre et trygt og inkluderende
skolemiljø er helt grunnleggende. Elevene må ha det bra for å lære
godt. Derfor er det også et tydelig ansvar for oss alle, og en viktig
del av skolens kjerneoppgaver, å jobbe systematisk og godt mot mobbing og
dårlig skolemiljø.
Fra 2024 har vi fått en ny opplæringslov, og
her er reglene om skolemiljø styrket og tydeliggjort. Det er nå klarere
hva som regnes som en krenkelse, hvilke krav som stilles til inkludering,
og hvordan elever og foreldre skal involveres. Det gir skolen en
mer konkret og forpliktende ramme i det forebyggende arbeidet.
Regjeringen har allerede satt i gang mange
tiltak for å støtte skolene i dette arbeidet. Det er utviklet kompetansepakker
og veiledningsmateriell, og i 2025 bruker vi nesten 2,9 mrd. kr
på kompetanseheving for ansatte i barnehage og skole. Tilskuddsordningen
for skolemiljøteam er tredoblet, og er nå på 45 mill. kr. I tillegg
er Læringsmiljøprosjektet videreført og styrket, og det viser gode
resultater.
Vi har også hatt et bredt samarbeid gjennom
Partnerskap mot mobbing, med 16 organisasjoner som har stått sammen
om en felles handlingsplan. Dette partnerskapet går ut i 2025, og
erfaringene derfra skal være med i evalueringen som tar stilling
til hvordan man viderefører og utvikler det.
Til forslagsstillerne – som det hadde vært
en fordel om var i salen – vil jeg si at vi er enige i at kampen
mot mobbing må styrkes. Samtidig mener vi at det er svært uheldig
med en konkret målsetting om å halvere mobbetallene. Det kan gi
et inntrykk av at vi aksepterer at mange barn fortsatt skal oppleve
mobbing. En sånn målsetting kan vi ikke være med på.
Ambisjonen må være at alle elevene skal oppleve
et trygt, inkluderende og mobbefritt skolemiljø. Det er det loven
legger opp til, og det er det innsatsen vår også jobber mot. Derfor
må vi fortsette å satse på brede og langsiktige tiltak som vi vet
fungerer, og hele tiden ha som mål å gjøre skolen tryggere for alle
barn.
Kari-Anne Jønnes (H) [15:17:18 ] : Venstre setter et viktig
tema på dagsordenen. Trivsel og samarbeid er nøkkelen til en inkluderende
skolehverdag. I en hverdag der elevene tilbringer store deler av
sin oppvekst i skolen, blir trivsel og godt samarbeid avgjørende
faktorer for både læring og personlig utvikling. En inkluderende
skolehverdag skapes ikke av seg selv, men gjennom bevisste valg
og systematisk arbeid.
Trygghet er grunnmuren for all trivsel. Når
elevene opplever gode relasjoner til både medelever og lærere, skapes
et miljø der de tør å være seg selv. Læreren spiller en nøkkelrolle
her – den voksne som ser hver enkelt elev, anerkjenner deres styrker
og utfordringer og møter dem med respekt og varme. Forskning viser
at positive lærer-elev-relasjoner ikke bare fremmer trivsel, men også
faglig engasjement og motivasjon.
Gjennom varierte samarbeidsaktiviteter lærer
elevene å verdsette hverandres ulike kvaliteter. Når samarbeid blir
en integrert del av skolehverdagen, forstår elevene at alle har
noe verdifullt å bidra med.
En inkluderende skole lar elevene få reell
medvirkning i sin skolehverdag. Når elevene får være med på å påvirke
både arbeidsmåter, læringsmiljø og sosiale aktiviteter, skapes et
sterkere eierskap til skolen som fellesskap. Elevråd, klassemøter
og jevnlige evalueringer er viktige arenaer for å få til det.
I et inkluderende skolemiljø sees forskjeller
som en berikelse, ikke en utfordring. Ulike kulturelle bakgrunner,
interesser, læringsstiler og personligheter bidrar til et rikere
læringsmiljø. Når skolen aktivt løfter fram og verdsetter mangfold,
lærer elevene å se verdien av ulikhet.
En inkluderende skolehverdag kommer ikke av
seg selv. Det krever systematisk arbeid med sosial kompetanse, tydelige
forventninger til atferd, og raske, konsekvente reaksjoner på krenkelser.
Voksne som er til stede i friminuttene, strukturerte aktiviteter
som inkluderer alle, og jevnlige samtaler om hvordan vi har det sammen,
er avgjørende.
Når foreldre og skole drar i samme retning,
forsterkes arbeidet for trivsel og inkludering. Foreldremøter som
ikke bare handler om faglig informasjon, men som også diskuterer
verdier, vennskap og inkludering, skaper en felles plattform. Når
foreldre oppfordres til å støtte opp om fellesskapet, f.eks. ved
å sikre at ingen holdes utenfor bursdager eller fritidsaktiviteter,
forlenges skolens inkluderingsarbeid inn i fritiden.
En inkluderende skolehverdag skapes i samspillet mellom
elever, lærere og foreldre. Når alle bidrar til fellesskapet og
tar ansvar for hverandre, legges grunnlaget for et læringsmiljø
der alle kan trives, utvikle seg og lære.
Skal vi lykkes med det, trenger vi kompetente
skoleeiere og rektorer som har tid til å være pedagogisk leder på
sin skole.
Kjersti Bjørnstad (Sp) [15:20:31 ] : Jeg tror de fleste av
oss husker en spesiell lærer fra egen skoletid – en som så oss,
som visste hvordan vi hadde det. Trygghet og trivsel er ikke noe
ekstra i skolen. Det er selve grunnlaget for at unger skal lære,
utvikle seg og ha det godt.
Mobbing setter dype spor. Som mor, som kommunepolitiker
og nå som stortingsrepresentant har jeg møtt unger, foreldre og
lærere som alle har kjent på kraften i det motsatte av fellesskap,
nemlig utenforskap. Og det gjør vondt.
Vi i Senterpartiet støtter intensjonen i representantforslaget.
Vi deler engasjementet for en skolehverdag der alle unger skal føle
seg trygge og inkluderte, men vi mener at veien fram ikke nødvendigvis
er å kopiere IA-modellen fra arbeidslivet. Skolens utfordringer
er annerledes. Den nye opplæringsloven som trådte i kraft høsten
2024, har allerede styrket regelverket og tydeliggjort forventningene
til skolene. Nå må vi bruke tid og ressurser på å følge opp akkurat
det.
Vi vet at skolene i dag står i en presset hverdag.
Lærere og skoleledere må få mer tid og mer tillit. Mens Senterpartiet
satt i regjering tredoblet vi støtten til skolemiljøteam og satset
på kompetansepakker og veiledning. Læringsmiljøprosjektet viser
allerede gode resultater. Det skal vi bygge videre på – ikke byråkratisere med
nye strukturer.
Det finnes ikke én løsning på mobbing, men
vi vet at det virker når voksne er tett på, når læreren kjenner elevene
sine godt og vet hvem som henger sammen med hvem, og hvem som blir
stående alene i skolegården. Det handler om å bygge gode miljøer
i klassen, gripe inn tidlig og følge med når noe skjer. Det handler
om å ha tid og rom til å se hver enkel unge og ta på alvor de stemmene
som sier at de ikke har det bra. Det skylder vi dem.
Vi kan ikke akseptere mobbing, men vi må være kloke
i måten vi bekjemper den på. Vi er òg bekymret for at målsettinger
om å halvere mobbing i verste fall kan signalisere at vi aksepterer
at den andre halvparten forblir mobbet. Det gjør ikke Senterpartiet.
Vår ambisjon er en skole fri for mobbing – og vi vil fortsette å
jobbe helhetlig, tettere på skolene og med respekt for det lokale
ansvaret.
Himanshu Gulati (FrP) [15:23:21 ] : Venstre skal ha ros for
å sette et viktig tema i fokus. Tallene som vi fikk i fjor, viste
at mobbingen økte på alle målte trinn. Tallene vi har fått i år,
viser at vi fortsatt er på et veldig, veldig høyt nivå. Mobbing
er et alvorlig problem i skolen. Det ødelegger manges hverdag og
trivsel, og for mange får det dessverre også konsekvenser som varer
livet ut. Fremskrittspartiet støtter likevel ikke disse forslagene, fordi
vi mener de er lite målrettede og handlekraftige.
Vi vil vise til de forslagene som vi selv har
fremmet. Vi har fremmet en rekke forslag i denne perioden, bl.a. om
å gi de lokale mobbeombudene tilsynsmakt, om bl.a. å øke verktøykassen
som tilsynet har til å agere overfor kommuner og skoler som ikke
følger opp mobbesaker. Vi vet at lederskap, det å ta tak i saker
istedenfor å la dem pågå over lengre tid uten at de tas tak i, er
viktig for å avslutte mobbesaker.
Vi må også se mobbetilfellene i sammenheng
med den økte volden og uroen i skolen generelt, for vi vet at i mange
saker er grensene mellom mobbing og vold ofte utvannet og utvisket,
og at dette ofte henger sammen. Mange av tiltakene som gjelder bl.a.
bekjempelse av vold i skolen, vil også komme inn på bekjempelse
av mobbing, bl.a. når det gjelder muligheten til å flytte på personer
som utøver mobbing over lang tid, og som ikke slutter med den aktiviteten,
til tross for andre tiltak. Der har også Fremskrittspartiet fremmet
forslag, bl.a. etter tilbakemelding vi har fått fra tillitsvalgte,
fra skoler, fra statsforvaltere og fra andre. Jeg vil vise til våre
forslag.
Kampen mot mobbing er dessverre ikke over.
Det er viktig at vi finner de riktige, mest hensiktsmessige forslagene
for å bekjempe dette.
Sveinung Rotevatn (V) [15:25:42 ] : Altfor mange barn og unge
opplever eit utrygt skulemiljø. Konsekvensane av å oppleve mobbing
har eit svært skadepotensial. Min, og vår, kollega Grunde Almeland,
som tok initiativet til denne saka, har vore open om korleis han opplevde
sitt skulemiljø i oppveksten, og korleis hans læring og trivsel
eigentleg var trass i og ikkje på grunn av skulemiljøet.
Dette gjeld mange. Mobbing i skulen er eit
alvorleg problem som påverkar den psykiske helsa, trivselen og læringa
til barn og unge. Ifølgje Utdanningsdirektoratet opplever altså
ein av ti elevar mobbing i skulen. Det er meir enn 50 000 barn i
grunnskulen.
I tillegg til enkeltelevar som vert mobba,
har ein den siste tida hatt fleire eksempel på skular som har store
utfordringar med skulemiljøet generelt, der kultur i klassar eller
på heile klassetrinn vert opplevd som veldig utfordrande av både
elevar og lærarar.
Eg trur at vi må tenkje nytt om korleis vi
kjempar ned mobbing. Vi må ta inn over oss det enorme presset som
tilsette på skulane står i kvar dag. Som det i og for seg vert gjort
greie for i innstillinga: Det finst mykje regelverk for oppfølging,
men at det faktisk skal skje, er avhengig av ressurstilgang og ikkje
minst kompetanse blant dei som skal følgje opp.
Alle skular har ei plikt til å jobbe førebyggjande
mot mobbing. Det er bra. Skulen skal alltid jobbe for at alle elevar
har eit godt skulemiljø, og ein skal førebyggje at det oppstår situasjonar
som gjer at elevane ikkje har det trygt og godt. Reglane om skulemiljø
gjeld i skuletida, så klart, men dei gjeld også innanfor leksehjelp,
dei gjeld på SFO, på skulen sine digitale plattformer og på aktivitetar
i regi av skulen utanfor området og utanfor skuletid.
Det er klart at viss ein tek inn over seg det,
er dette ei stor oppgåve. Det krev tverrfagleg samarbeid, meir tid enn
det lærarane ofte har, og det krev eit veldig tett og godt skule–heim-samarbeid.
Erkjenning av at rett og ressursar og involvering heng tett saman,
er viktig, og det er ein føresetnad for å snu utviklinga, som dessverre går
i feil retning. Sidan 2018 har det vore ein stor auke i antal elevar
som opplever utanforskap og eit utrygt skulemiljø, og det er spesielt
alvorleg at tala har auka mest blant dei yngste elevane. Dette viser
at ein må gjere meir og tenkje nytt.
Eg er litt overraska over innstillinga, og
kanskje særleg det som Arbeidarpartiet og Senterpartiet også no
på talarstolen gjev inntrykk av, at viss vi set oss eit mål om å halvere
mobbing, er det på ein måte ein aksept av at resten av mobbinga
går føre seg. Då skal ein mildt sagt lese dette vrangt. Det er i
alle fall ikkje vår intensjon.
Eg vil ta opp forslaget til Venstre, som foreløpig
ikkje har fått støtte – men vi prøver likevel.
Presidenten [15:28:44 ]: Representanten
Sveinung Rotevatn har tatt opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Kari Nessa Nordtun [15:29:00 ] : La meg starte med
å si at jeg deler bekymringen over at det er elever som opplever
utrygge skolemiljø. Å oppleve fellesskap, føle seg inkludert og
ha gode relasjoner med andre er grunnleggende behov vi har som mennesker. Vi
vet også at det er viktige forutsetninger for læring og utvikling.
Derfor er arbeidet med skolemiljø en viktig del av regelverket for
skolene våre.
Opplæringsloven gir tydelige forpliktelser
om skolemiljø til både skoleeier og skoler. Med ny opplæringslov
ble også elevenes og foreldrenes rett til medvirkning tydeliggjort.
Skolene må jobbe langsiktig og systematisk med å forebygge mobbing,
og de må klare å fange opp og følge opp elever som ikke har det
trygt og godt. Det er dette arbeidet jeg er opptatt av at vi må
støtte, sånn at alle barn og unge får et best mulig utgangspunkt
for å lære og å utvikle seg.
Regjeringen har bl.a. i 2025 prioritert 2,9 mrd.
kr på kompetansetiltak rettet mot lærere og andre ansatte i barnehage
og skole. I tillegg har Arbeiderpartiet prioritert 45 mill. kr til
lokale skolemiljøteam. Det har vært stor interesse for dette tiltaket,
noe som kan tyde på at vi har truffet et behov. Gjennom revidert
nasjonalbudsjett foreslår vi derfor å bevilge ti nye millioner til
dette tiltaket, og håper det også får oppslutning i Stortinget.
Forslagsstillerne ber regjeringen etablere
en forpliktende avtale med relevante aktører. Et slikt forpliktende samarbeid
har vi allerede. I Partnerskap mot mobbing har 16 organisasjoner
gått sammen i et forpliktende samarbeid om å gi barn og unge et
godt oppvekst- og læringsmiljø. Partnerskapet har bl.a. utviklet
en egen partnerskapsavtale og handlingsplan for arbeidet sitt. Avtalen
går ut i 2025, og partnerne samarbeider nå om å evaluere innretningen
og vurdere veien videre. Den jobben er jeg opptatt av at organisasjonene
skal få ro til å gjøre, og det ville vært uryddig om det i mellomtiden
opprettes et annet partnerskap med omtrent samme formål, uten at
dette er godt forankret med partene.
Mitt ansvar som kunnskapsminister er å sørge
for å legge best mulig til rette for at skolene har det regelverket
og de virkemidlene de trenger i det daglige arbeidet for et godt
skolemiljø. Jeg er opptatt av å se nye initiativer og forslag i
lys av de reglene og initiativene vi allerede har på området, og
det er mange. Det er ikke gitt at bare ett nasjonalt initiativ er
det som bidrar best i jobben som må gjøres hver dag der ute, på
alle skoler, for å utvikle og opprettholde trygge og gode skolemiljø.
Presidenten [15:31:47 ]: Det blir replikkordskifte.
Grete Wold (SV) [15:32:03 ] : Det er stor enighet om at dette
er et alvorlig problem, og det kan synes som det også er et voksende
problem med mobbing og utenforskap i skolen. Vi har en liten tendens
til å peke på skjermen, og den har selvfølgelig en rolle å spille
i dette, men det er overhodet ikke hele svaret, ei heller løsningen.
Statsråden skisserer mange gode tiltak, som
læringsmiljøteam og partnerskap. Mitt spørsmål til statsråden er
hvordan hun jobber med å sikre at dette også holder over tid. Den
avtalen som statsråden nevnte, går ut i 2025, og det er ikke veldig
lenge til. Hvordan kan man nå, også etter at vi kanskje ikke lenger
står i disse rollene, sikre at dette arbeidet faktisk blir implementert
og godt forankret, og sørge for at det følges opp over mange år? For
dette er ingen kvikkfiks måte å jobbe på.
Statsråd Kari Nessa Nordtun [15:32:55 ] : Først vil jeg bare
klargjøre statistikken på området. Det er at etter to år med en
markant økning i andelen elever som opplever mobbing, ligger de
sist tilgjengelige resultatene fra Elevundersøkelsen, fra 2024,
omtrent på nivå med året før. Siden 2020 har det på 7. og 10. trinn
vært en jevn, men svak nedgang i andelen elever som svarer at de
trives godt på skolen, men i 2024 er denne andelen økende. Så det
er ikke alt som er negativt; vi ser enkelte signaler på at vi kanskje
har klart å snu denne trenden.
Vi kan likevel ikke hvile med det, vi er nødt
til å fortsette denne jobben for fullt. Derfor evaluerer vi nå dette partnerskapet
sammen med organisasjonene for å se om vi kan gjøre det enda bedre.
Den avtalen går ut nå, som jeg sa i innlegget, så det er vi i full
gang med. Jeg vil også si at politisk vilje er helt avgjørende for
å få til endring, og det viser vi i aller høyeste grad.
Sveinung Rotevatn (V) [15:34:09 ] : Det er ingen tvil om at
alle delar intensjonen om å redusere mobbinga, og det er også rett
at det vert gjort mykje bra, og at det finst mange verktøy. Samtidig
har dei fleste tala dessverre gått i feil retning.
Noko av det Venstre føreslår, er å setje eit
mål om å halvere mobbinga. Det som overraskar meg litt, er at Arbeidarpartiet
og Senterpartiet har tolka det som at ein då aksepterer det som
eventuelt måtte vere igjen av mobbing, og difor vil ein ikkje setje
eit mål. Det var det som stod i innstillinga, og som også vart sagt
frå talarstolen. Då synest eg at ein les dette veldig vagt, for
å seie det sånn. Det er ikkje slik vi tolkar mål i andre settingar, f.eks.
når vi snakkar om sjukefråvær, apropos IA-avtalen.
Då blir mitt spørsmål til statsråden: Kva meiner
regjeringa målet skal vere for mobbearbeidet?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [15:34:59 ] : Målet må være at
vi får ned antallet så langt vi overhodet klarer, og det tenker
jeg er fullt mulig. Jeg har besøkt skoler som har hatt store utfordringer
knyttet til skolemiljøet sitt. De har jobbet målrettet og systematisk
over tid og klarer å få de resultatene de har jobbet for. De er
helt nede i mobbetall på 1–2 pst., og det er ganske fantastisk.
Det er mange skoler som klarer å jobbe godt
med dette, men det krever at de har verktøy, at de har ressurser,
og at de klarer å prioritere dette på en god måte. Det er det vi
også legger til rette for nå, når vi bevilger penger til skolemiljøteam,
bare for å nevne noe. Vi ser at det er et godt og populært tilbud.
Jeg vil også si at jeg her støtter meg til
Redd Barna og Utdanningsforbundet, som er tydelige på at vi har
gode regler for dette i dag. Det handler om å sette dem ut i livet
i den enkelte kommune, i den enkelte skole, og i det enkelte klasserom,
og det arbeidet er vi i full gang med.
Sveinung Rotevatn (V) [15:36:01 ] : Statsråden nemnde òg, og
la eigentleg betydeleg vekt på i innlegget sitt, dette partnarskapet
som eksisterer, men som går ut i år, og der ein no skal diskutere
vegen framover. Det statsråden ikkje sa noko om, i tillegg til ikkje
å seie noko om kva måla skal vere, utover at ein må redusere, var:
Kva er det regjeringa tar til bordet? Kva er måla til regjeringa
for ein eventuell ny periode? Kva vil ein gjere nytt?
Skal ein berre lytte til aktørane og partane,
eller har regjeringa også eit sjølvstendig syn på kva som ikkje
har fungert godt nok, og kva som eventuelt bør vere ein del av eit
nytt eller eit forlenga partnarskap?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [15:36:42 ] : La meg være tydelig
på at ett barn som opplever mobbing, er ett barn for mye. Når det
gjelder hvordan dette nye partnerskapet skal se ut – det er ikke
sikkert det skal hete det samme, men hvordan samarbeidet skal se
ut framover – har jeg ikke lyst til å forskuttere det. Jeg har lyst
til å få gode innspill fra organisasjonene som jobber med dette,
de som representerer de ansatte, de som er ute i feltet, så å si,
hver eneste dag, for å få gode innspill fra dem om hva som fungerer,
og hva som ikke fungerer, og hvordan vi kan få til dette bedre –
for det gjøres i samspill med de ansatte.