Stortinget - Møte torsdag den 22. mai 2025 (under arbeid)

Dato: 22.05.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 320 S (2024–2025), jf. Dokument 8:182 S (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 21 [17:23:59]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grete Wold, Kari Elisabeth Kaski og Kathy Lie om å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden (Innst. 320 S (2024–2025), jf. Dokument 8:182 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå utdannings- og forskingskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til replikkordskifte på inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa. Dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Kari-Anne Jønnes (H) [] (ordfører for saken): Det er hyggelig å se presidenten igjen.

Jeg vil begynne med å takke komiteen for godt samarbeid, statsråden for hennes uttalelser og høringsinstanser for viktige skriftlige innspill. Så vil jeg gå over til å snakke om Høyres politikk.

I en tid der mange studenter sliter med høye boutgifter, trang økonomi og psykiske utfordringer, er det avgjørende med en helhetlig politikk som styrker studentenes forutsetninger for å lykkes. Vi i Høyre ønsker å legge til rette for at flere fullfører utdanningen sin på normert tid, samtidig som de har en trygg og god studenttilværelse. For mange studenter bruker unødvendig lang tid på studiene, og altfor mange fullfører aldri graden sin. Det er uheldig, både for den enkelte student og for samfunnet. Vi mener at kombinasjonen av høyere kvalitet i undervisningen og bedre økonomiske rammer vil gjøre det enklere å studere på fulltid, og dermed fullføre raskere.

Høyre vil gjennomføre flere konkrete tiltak for å bedre studentenes økonomi. Vi vil øke studiestøtten, sånn at det blir lettere å fokusere på studiene og heve inntekts- og formuesgrensen for stipend- og låneordningen, så studenter kan jobbe mer uten å miste støtte. Vi vil åpne for ekstra studielån opp til 1,5 G, og vi vil gi norske utenlandsstudenter muligheten til å jobbe ved siden av studiene uten å miste medlemskap i folketrygden.

Boutgifter utgjør den største andelen av mange studenters budsjett, og derfor vil Høyre sikre raskere bygging av flere studentboliger ved å slippe til private og ideelle utbyggere. Vi vil også forenkle regelverket, fjerne fordyrende krav som forhindrer effektiv utbygging, og åpne Husbankens tilskuddsordning for studentboliger også for stiftelser og private utbyggere.

Studentsamskipnadene spiller en avgjørende rolle i å støtte studentene i hverdagen, særlig innenfor psykisk helse, økonomi og livsmestring. Høyre vil styrke samskipnadene for å sikre at studentene får de verktøyene de trenger for å lykkes, både under utdanning og senere i livet. Det er summen av alle de tiltakene som vil gi betydelig bedre vilkår for norske studenter. Gjennom å styrke både studiefinansieringen, boligtilbudet og støttetjenestene, skaper vi et solid fundament for at flere studenter kan gjennomføre utdanningen sin på en god måte.

For Høyre handler god studentpolitikk om å gi studenter frihet og muligheter til å utforme sin egen framtid, samtidig som vi sikrer at de har trygge økonomiske rammer og god tilgang på støttetjenester når de trenger det.

Elise Waagen (A) []: Gode studiestøtteordninger er viktig for å ha en reell lik mulighet til rett til utdanning. Det gjør at man kan studere uavhengig av hvor man kommer fra og hva foreldrene tjener. Det er grunnpilaren.

Lånekassen er en juvel i utdanningssystemet. Under denne regjeringen har vi fått til en historisk satsing på studentene sammen med Senterpartiet og SV. Vi har gjort det lettere å bygge studentboliger gjennom å endre måten dette kan reguleres på, vi har økt kostnadsrammen, og vi sørger for at vi kan øke utbyggingstakten. Nå er det faktisk slik at fra før denne regjeringen tiltrådte, får studentene fra høsten av over hele 40 000 kr mer i året å rutte med. Det er en historisk økning, og vi vet at for studentene kommer dette ekstremt godt med.

Veldig mange har opplevd at kjøpekraften har blitt dårligere de siste årene, og det har vært viktig å prioritere studentene. Det å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden er noe Arbeiderpartiet støtter. Arbeiderpartiet vedtok dette på vårt landsmøte i april, og vi ønsker å gå til valg på nettopp det. Det er viktig for å sørge for en forutsigbarhet for studentene og sørge for at studentene tar del i økt kjøpekraft.

Nettopp derfor fremmer Arbeiderpartiet forslag i salen her i dag om å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden, med innføring kommende stortingsperiode. Dette er historisk. Jeg håper vi får flertall for dette forslaget i dag for å slå fast prinsippet og sørge for at studentene får denne tryggheten i økonomien.

Jeg ser at det er andre forslag som også er fremmet i saken, og for Arbeiderpartiet er det ikke naturlig å ta stilling til budsjettsaker i enkeltsaker. Dette krever at vi innfører dette på en klok måte, men også at vi tar inn over oss at det faktisk har reelle budsjettkonsekvenser. Derfor fremmer vi forslaget, og vi vet at regjeringen kommer til å følge dette opp i perioden som kommer.

Med det tar jeg opp det forslaget Arbeiderpartiet har i denne saken.

Presidenten []: Då har representanten Elise Waagen teke opp Arbeidarpartiets forslag.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) []: Å gi alle tilgang til utdanning uavhengig av bakgrunn, styrker Norges demokrati, reduserer forskjeller og sikrer at hele befolkningens potensial tas i bruk. Det å sørge for en studiefinansiering som gjør det mulig for unge mennesker å ta en utdanning uavhengig av hvor en kommer fra, hva ens foreldrene tjener, eller hvor i landet en bor, mener jeg er en av de aller viktigste oppgavene vi som folkevalgte har.

Vi i Senterpartiet vil fortsette å kjempe for at studenter i hele landet – enten de studerer i Oslo, i Halden eller på Nesna – skal ha økonomiske rammer som gjør det mulig å lykkes. Sammen med Arbeiderpartiet og SV har Senterpartiet sørget for en betydelig styrking av studiestøtten de siste årene. Fra 2021 til i dag har basislånet økt med 25 000 kr, og vi har lagt opp til ytterligere økning til høsten, slik at studiestøtten økes med 40 000 kr i denne stortingsperioden. Dette er viktige grep for å sikre at studenter kan være fulltidsstudenter og ikke deltidsarbeidere med fulltidsstudier på si.

Lavere skatt på lave inntekter og høyere frikortgrense har også bidratt til at studenter sitter igjen med mer fra sommerjobbing og deltidsarbeid. Dette gir en viktig realvekst som gir studentene bedre økonomiske rammer. Men vi vet at mange fortsatt sliter. Dyrtiden har gjort det vanskeligere å være student. Derfor er det naturlig at vi diskuterer hvordan vi kan gjøre studiestøtten mer forutsigbar og rettferdig.

Senterpartiet deler engasjementet for å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden og har programfestet dette i vårt nylig vedtatte program. Det vil kunne gi økt forutsigbarhet og sikre at studiestøtten følger den generelle lønns- og prisutviklingen i samfunnet. Samtidig må vi være ærlige på at dette er et kostnadskrevende tiltak. Departementets beregninger viser at det kan medføre et budsjettpåslag på opptil 544 mill. kr årlig, avhengig av hvordan det utformes.

Selv om dette er en god sak som Senterpartiet er enig i, mener jeg det er feil å vedta store økonomiske prioriteringer gjennom representantforslag i Stortinget uten å ha nødvendig oversikt over effekter og konsekvenser. Senterpartiet foreslår derfor å be regjeringen utrede dette nærmere med tanke på både kostnader og hvordan det vil slå ut for ulike studentgrupper.

Hvis vårt forslag ikke får flertall, vil Senterpartiet støtte Arbeiderpartiets forslag subsidiært. Jeg tar opp forslaget Senterpartiet er en del av.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Da har representanten Kjerstin Wøyen Funderud tatt opp det forslaget hun viste til.

Himanshu Gulati (FrP) []: Betydningen av gode studiestøtteordninger kan ikke overvurderes når det gjelder å gi folk mulighet til å studere, følge sine egne drømmer og skape en framtid for seg selv. I Fremskrittspartiet er vi opptatt av at alle skal ha like muligheter selv om vi har ulike utgangspunkt. Lånekassens studiestøtteordning er derfor en viktig ordning for alle som ønsker å studere i Norge.

I våre alternative budsjetter har vi de siste fire årene lagt fram en kraftig opptrapping i studiestøtten, og i vårt partiprogram har vi også vedtatt å knytte studiestøtten til G – til folketrygdens grunnbeløp. Vi mener det er riktig å gjøre for å sørge for en naturlig og god årlig regulering. Vi hadde likevel ikke gått inn for representantforslaget, for vi mener at det var så konkret at det ville være en budsjettsak som hører hjemme i statsbudsjettet. Vi har ingen dårlig samvittighet, for vi har i våre alternative statsbudsjetter nettopp prioritert høyere studiestøtte. Vi har ikke støttet forslagsstillernes representantforslag, men vi kommer til å støtte forslag nr. 3, som ble lest opp av Arbeiderpartiet tidligere. Det handler mer generelt om hvordan man på sikt kan knytte studiestøtten til G, og det ønsker Fremskrittspartiet.

Grete Wold (SV) []: Det er ikke måte på hvor mange lovord som er sagt fra denne talerstolen om våre dyktige studenter, vårt samfunns behov for kompetanse inn i framtiden, og om hvor viktig det er at studentenes helse og velferd ivaretas. Samtidig vet vi utmerket godt at studentenes kår har forverret seg drastisk over tid. Boligsituasjonen er kritisk mange steder. Kjøpekraften har gått ned over år, og når vi legger til dyrtid med økte kostnader på alt fra strøm, mat, klær og reiser, ja, da er det stadig mindre greit å være student.

En ungdom jeg var i kontakt med, fortalte at han måtte velge studier basert på geografi. Helst burde han bo hjemme hos sine foreldre, for han hadde ikke helse til å jobbe så mye som krevdes i tillegg til studier, om han skulle flytte inn der hvor de store studiestedene faktisk er. Så det er ikke en reelt lik mulighet til å ta den utdanningen man ønsker og evner, og som vi så vakkert her støtter opp om alle sammen. Realiteten er at det avhenger av egen, eller kanskje oftere sagt foreldrenes, lommebok om man kan velge på øverste hylle. Alternativt kan man jobbe så mye i tillegg til studiene at det går ut over lesetiden og resultatene.

Vi vil jo også at flest mulig studenter blir ferdig på normert tid, men vi vet at på noen studier er det nå vanlig å legge opp et alternativt og lengre løp, slik at man på den måten kan jobbe nok til å dekke høy husleie og livsopphold i tillegg. Vi vet at studentenes psykiske helse skaper stadig større utfordringer, og det går også ut over studiene, som er krevende nok fra før. Samskipnadene gjør en formidabel jobb, men det er vår jobb å legge til rette slik at studenttilværelsen ikke øker psykiske uhelse. Forebygging er alltid smartere enn reparasjon.

Jeg er stolt av at SV i denne stortingsperioden har klart å øke studiestøtten med over 40 000 kr i året. Det er historisk, og det var på tide. Men nå er det virkelig også på tide å få dette inn i ordnede og forutsigbare former og knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden, slik at studentene får den forutsigbarheten og økte kjøpekraften hvert år slik som andre får. Vi kan ikke både heie og oppfordre alle til å ta høyere utdanning, være student i mange år for å bidra med samfunnsoppgavene i framtiden samtidig som vi ikke tar på alvor de utfordringene de står i. Så er ikke mer lån alltid løsningen eller et poeng. Derfor er stipend og lånerente også noe vi er nødt til å forholde oss til, og som SV mener vi også må få gjort noe med. Vi trenger alle studentene våre, og vi må ta vare på dem.

Så litt til stemmeforklaring. SV stemmer selvfølgelig primært for det forslaget vi har sammen med andre, og som vi mener vil være forpliktende, men subsidiært stemmer vi for forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet, som også er blitt fremmet i dag.

Presidenten []: Da har representanten Grete Wold tatt opp forslaget hun refererte til.

Hege Bae Nyholt (R) []: Like muligheter for folk er helt avgjørende for at vi kan ha et rettferdig og demokratisk samfunn. Lik rett til utdanning er viktig for å sikre oss disse mulighetene, og det er med på å utjevne forskjellene mellom oss.

Dagens lave studiestøtte gir studentene trangere økonomi, og mange tvinges til å både påta seg deltidsjobber og nedprioritere studiene. Det finnes mange som har bachelor i både burgerflipping og rydding i hyllene på Kiwi.

Derfor er det kanskje ikke så rart at studenter med foreldre som har litt bedre økonomi, mottar støtte hjemmefra. Med mer penger har de råd til å både bo bedre, spise bedre, dra til legen, tannlegen og på treningssenter, og på toppen av det får de tid til studiene. Med andre ord har disse studentene flere muligheter og et bedre grunnlag til å ta vare på seg selv og prestere bedre, enn studenter med foreldre som har dårlig økonomi.

Forskjellen mellom studentene er store. Studenter som kommer fra hjem med trang økonomi, har ikke på langt nær de samme mulighetene. Det er ikke noen nyhet at bekymring for økonomi, dårlig bosituasjon og en belastende arbeidssituasjon er faktorer som påvirker både folks fysiske og psykiske helse negativt. Ikke bare er dette virkeligheten for mange familier med dårlig økonomi, det er også virkeligheten for studenter som har vokst opp i slike hjem, og som sliter med den samme situasjonen gjennom studietiden. Når studiestøtten er for lav til å leve av, ja, da er det de som har minst, som rammes mest.

Det skal ikke være sånn at folk som har vokst opp i familier med trange kår, skal måtte utsette eller droppe utdanningsløpet de vil ta fordi økonomien ikke går rundt. Det skal ikke være sånn at noen får dårligere resultater enn andre på studiet fordi de jobber døgnet rundt med både studier og deltidsjobber. Det skal ikke være sånn at folk velger studier etter lommeboka istedenfor å velge etter evne og hjerte.

Vi skal ha de samme mulighetene til utdanning i Norge, og da trenger vi en forutsigbar økonomisk støtte som justeres etter grunnbeløpet i folketrygden, på lik linje med mange andre ytelser i samfunnet vårt. Studiestøtte skal kompensere for samfunnets klasseforskjeller, og støtten skal sørge for at alle skal ha lik mulighet til å ta utdanning, uansett økonomisk bakgrunn.

Rødt støtter helhjertet opp om forslaget om å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden, og kommer også til å stemme subsidiært for forslag nr. 3.

Statsråd Sigrun Aasland []: Jeg tror alle i denne salen er enig i at det er viktig med en god studiestøtteordning som muliggjør utdanning for alle, og vi i Arbeiderpartiet er også enig i at det er en god idé å knytte studiestøtten til G. Samtidig er det viktig at vi ikke tar budsjettbeslutninger i enkeltsaker, men ser helheten samlet.

Så er jeg veldig glad for at vi, sammen med SV og Senterpartiet, i denne perioden har gjort et historisk løft for studentenes økonomi. Siden 2021 – fram til august i år – har studentenes studiestøtte økt med over 40 000 kr, i tillegg til en historisk satsing på studentboliger og økt frikortgrense for studenter.

Prislappen på en regulering opp mot grunnbeløpet i folketrygden avhenger litt av valgt innretning: Å knytte basislånet til G, justert etter dagens sats, vil ha en varig budsjetteffekt på 383 mill. kr. Varig effekt av å knytte alle behovsprøvde utdanningsstøttesatser til G: 426 mill. kr. Kostnaden av å knytte alle utdanningsstøttesatser til G: 544 mill. kr i året.

Det er viktig for regjeringen at utdanningsstøtten i Norge danner grunnlag for god balanse mellom studier og betalt arbeid. Dette gjelder både for at studenten skal kunne fullføre på normert tid og komme raskt ut i arbeid, og ikke minst for at studenten skal ha tid til å være student i studietiden – med alt som det innebærer av både forpliktelser og frihet. De fleste studentene sper i dag på inntekten fra studiestøtten med betalt arbeid. Jeg er ikke mot at studenter jobber, men det er viktig at det er en god balanse mellom betalt arbeid og studier.

Jeg er enig i at det er mange fordeler med å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden, og det har Arbeiderpartiet vedtatt i partiprogrammet vårt. Vi har god studiestøtte i Norge, og så kan den alltid bli bedre.

Jeg vil til slutt minne om at for Arbeiderpartiet er det viktig med en helhetlig behandling av budsjettet, og budsjettbeslutninger bør foregå nettopp i budsjettdebatten og ikke i enkeltsaker.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Grete Wold (SV) []: Arbeiderpartiet fremmer et løst forslag her i dag som handler om å kunne knytte studiestøtten til G også i neste periode, og det synes jeg er en gledelig bevegelse, så det feirer vi alle sammen.

Statsråden henviser til at dette er et budsjettmessig spørsmål, og det er det åpenbart. Dette koster penger, og da er det budsjett som er rett adresse. Samtidig er SV er utålmodige, og vi hadde derfor ønsket at vi kunne knytte det tidligere i budsjettet enn det som nå mest sannsynlig får flertall her i dag. Regjeringen har nå lagt fram åtte budsjetter uten å prioritere studiestøtten til G, og dette forslaget som går igjennom i dag, er også relativt løst. Det betinger f.eks. at vi har den sittende regjering også etter valget i september, så det er relativt løst på flere måter. Hvor forpliktet føler statsråden seg til å faktisk få gjennomført dette så raskt som mulig, hvis det blir gitt muligheten?

Statsråd Sigrun Aasland []: Jeg deler representantens utålmodighet, men det er bare litt over en måned siden Arbeiderpartiet på vårt landsmøte vedtok at vi ønsket å knytte studiestøtten til G, så jeg vil si det er ganske raskt at vi allerede nå fremmer et forslag om å gjøre det i neste periode, som dette programmet gjelder for.

Det er viktig for oss at budsjettene, som framover kommer til å være krevende, behandles på en ansvarlig måte, og at vi gjør vedtak som vi vet vi kan levere på. Forslaget som er fremmet av Arbeiderpartiet, er tydelig på en innføring – ikke bare et forslag, men en innføring – i løpet av stortingsperioden som kommer.

Hvem som sitter i regjering etter valget, er selvfølgelig opp til velgerne, men dette er i hvert fall en helt tydelig målsetting for Arbeiderpartiet i den neste perioden, dersom det skulle bli oss.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Øystein Mathisen (A) []: Gode støtteordninger til studentene er avgjørende for å sikre like muligheter til utdanning uavhengig av bakgrunn, hva foreldrene tjener eller hvor i landet en kommer fra. Utdanning er nøkkelen både til den enkeltes framtid og til at samfunnet skal få sine kompetansebehov svart ut. Derfor er det viktig at studiestøtten gjør det mulig å være fulltidsstudent.

Vi vet at mange studenter jobber ved siden av studiene sine. Det kan være positivt, særlig hvis man jobber med noe som er relevant til utdanningen, men det å ikke ha sterk nok økonomi til å kunne jobbe nok med studiene, er negativt. Derfor har Arbeiderpartiet sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti styrket studiestøtten betydelig de siste årene. Det har blitt nevnt mange ganger i denne debatten, men en god ting kan ikke sies for ofte, så jeg gjentar at basislånet har økt med 25 000 kr siden 2021 til dette studieåret. Fra høsten blir det en ytterligere økning, og det kommer til å bli over 40 000 kr fra nivået i 2021. Det er en klar forbedring, og også en realvekst.

Det er kommet forslag om å G-regulere utdanningsstøtten, altså knytte den til grunnbeløpet i folketrygden. Det vil kunne gi mer forutsigbarhet for studentene. Det er et tiltak som vil koste noe. Arbeiderpartiet har i vårt program for kommende periode sagt at vi ønsker å knytte studiestøtten til grunnbeløpet. Det har vi også forslag om her i salen i dag. Det må også tas med i de framtidige budsjettbehandlingene.

Studentene står i dag fritt til å jobbe ved siden av studiene. Det er noe mange får til. Noen gjør det for å holde nede den totale mengden lån de bygger opp. Det må vi også ta med oss: Med økt studiestøtte vil også graden av lån og gjeld øke. Det må også tas på alvor.

I vårt program er vi tydelige på hva vi vil. Vi vil gjerne at dette skal knyttes til G, og så kjapt som det skjedde på vårt landsmøte, blir det nå vedtatt her i salen. Det er en merkedag, og det er noe å være veldig glad for. I løpet av denne debatten har vi hørt så mange partier som har samlet seg bak det, og det kommer til å bli vedtatt. Hvis jeg har fulgt med rett i debatten, er det alle utenom Høyre som har sagt at de enten subsidiært skal støtte forslaget eller har egne forslag som tilsier det samme. Det lover veldig godt for studentene, og det lover godt for kommende periode, også i en tøff økonomisk framtid, som vi har foran oss, og tøffe budsjettrunder der vi har mye som må prioriteres.

Dette er et tydelig signal om et storting der det er stor støtte for å knytte det til G, og svært mange partier har blitt enige om det i denne debatten. Det er virkelig noe å merke seg og være fornøyd med.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 21.

Forrige kapittel
Neste kapittel