Himanshu Gulati (FrP) [10:04:37]: Det er en viktig liste forsvarsministeren nevner, og både Fremskrittspartiet og mange partier i denne salen har støttet de tiltakene. Men svaret bærer nok også preg av at listen ble skrevet før forsvarsministeren hørte spørsmålet. For spørsmålet mitt var: Hvilke regler, innsigelsesprosesser og andre byråkratiske prosesser er forenklet og kuttet ned for å sørge for at vi ikke ser de forsinkelsene og den unødvendige byråkratiske tidsbruken som vi dessverre ser på ulike områder i Norge? Når vi prøver å ruste opp Forsvaret, få fortgang i forsvarsindustrien, slik som i noen av de eksemplene jeg nevnte, at det tar lang tid å få tillatelser til skytebaner og skytefelt, at feltrasjoner står fast i tollen, den type forenklinger – hvilke forenklinger og kutt i byråkratiske prosesser har man foretatt for å få fortgang i slike prosesser?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [10:05:36]: Mange av de lovene og reglene som representanten henviser til, ligger under andre statsråders konstitusjonelle ansvar. De har forsvarsministeren ikke anledning til å endre på rekordtid, men som forsvarsministeren nettopp da gjentok: Vi har gjennomført flere tiltak for å øke tempoet i anskaffelsesprosessene. Det er en viktig del av å kutte byråkratisk sendrektighet. Vi har revidert anskaffelsesregelverket for forsvarssektoren. Det ble iverksatt 1. januar 2026. Vi har gått inn i de tilfellene som representanten Gulati nevner, og løst dem. Det også en viktig del av det å holde tempoet oppe. Så vil det fortsatt være sånn at vi kommer til å støte mot lover og regler framover, der flere hensyn skal tas. Ikke minst vet vi det når vi skal bygge ny sprengstoffabrikk, Chemring Nobel, som er avhengig av det. Nå går det ut i en planprosess som skal ut på offentlig høring. Der vil mange ha meninger og innspill som vi må hensynta. Vi må også følge lover og regler når vi skal bygge i Forsvaret.

Guri Melby (V) [10:06:52]: Temaet her er hvordan vi skal ruste opp forsvaret vårt for en mer usikker verden. Denne uken kunne VG fortelle at regjeringen vurderer å gjøre som Rødt og MDG har tatt til orde for, nemlig å anskaffe én fregatt mindre enn det Stortinget har bestemt.

Jeg er bekymret for at vi nå skal snu 180 grader i forsvarspolitikken og gå tilbake på ambisjonen om å være garantist for at Forsvarsløftet gjennomføres. I tillegg til å ville anskaffe færre enn fem fregatter kunne vi i Forsvarets forum lese at statsråden jobber med en nedskalert versjon av langtidsplanen. Venstre har ventet lenge på diskusjonen om hvordan vi skal oppdatere langtidsplanen, men for oss handler det om at den må oppdateres slik at vi får et sterkere og mer moderne forsvar av landet, ikke for å få et svakere forsvar. I nevnte sak om fregattanskaffelsen sier forsker Tor Ivar Strømmen at hvis vi går ned i antall og anskaffer tre fregatter, vil vi i beste fall ha to tilgjengelige til enhver tid, og da vil vi ikke være i stand til å bidra til antiubåtkrigføring i Norskehavet.

Mitt spørsmål til statsråden er om han er uenig med forsker Strømmen. Og hvis ikke: Mener han at Norge ikke trenger evne til å etterforsyne og å bidra til forsterkninger til Norge og Norden med tanke på antiubåtkrigføring?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [10:07:58]: Vi har gjennom flere møter med utenriks- og forsvarskomiteen allerede startet arbeidet med rebalansering av planen. Ting har blitt dyrere, vi har en enorm teknologisk utvikling, og vi vil få et byrdeskifte fordi USA har bedt Europa om å ta større ansvar, og vi må ta det raskere. Vi vet at situasjonen rundt oss har blitt farligere, så vi må framskynde en del prosjekter for å gjøre Forsvaret klart tidligere enn før. Derfor har vi en rebalanseringsprosess som må skje innenfor ansvarlige økonomiske rammer. Det er en krevende prosess som vi ønsker å involvere hele Stortinget i, det er viktig at vi beholder den brede enigheten. Vi forholder oss til den vedtatte langtidsplanen, og der er det vedtatt at vi skal anskaffe inntil seks fregatter. Det er også det som står i forsvarsavtalen og anskaffelsesavtalen med Storbritannia – inntil seks fregatter. Så må den videre prosessen med rebalansering gå sin gang, og det vil være krevende. Vi står oppe i mange dilemmaer og der må alle være med og ta ansvar. Vi får ta den diskusjonen når regjeringen legger fram forslaget.

Guri Melby (V) [10:09:01]: Takk for svaret. Jeg er glad for at statsråden er tydelig på at det ikke er noen idé nå om å senke ambisjonsnivået. Jeg oppfatter svaret dit hen at man opprettholder satsingen på seks fregatter. Det var jo en viktig hovedprioritet, slik jeg ser det, i langtidsplanen å prioritere det maritime og å prioritere innsatsen mot nord. Det er vel ingenting som har skjedd i det sikkerhetspolitiske bildet de siste månedene som tilsier at en slik satsing er feil, heller tvert imot er behovet for det forsterket. Så spørsmålet mitt er egentlig om statsråden fortsatt står ved den prioriteringen som forsvarskommisjonen var veldig tydelig på, og som også langtidsplanen var veldig tydelig på, at den maritime satsingen er hovedprioritet nummer én i gjennomføringen av forsvarsplanen.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [10:09:50]: Den dimensjonerende trusselen mot Norge og NATO er Russland. Russland bygger opp voldsomme kapasiteter på Kolahalvøya, tross enorme tap på slagmarken i Ukraina. Det handler om nye fregatter som innføres, det handler om nye multirolleubåter som kan true kritisk infrastruktur på store havdyp, det handler om strategiske ubåter, og det handler om angrepsubåter som nå også bærer kryssermissiler med kjernevåpen.

Så flåteplanen er Norges viktigste sikkerhetsgaranti. Ubåtjakt og antiubåtarbeid er fortsatt det viktigste vi gjør sammen med nære allierte. Det er også det som knytter USA tett til Norge. Det er det som gjør at vi nå inngår et strategisk samarbeid med Storbritannia, og som også er en viktig del av en garderingsstrategi. Vi ønsker å bygge en felles antiubåtflåte sammen med Storbritannia – samme fregatter, vedlikehold og utdanning, og kanskje også seile sammen på hverandres skip. Det er fortsatt ambisjonen – det som foregår i Arktis og i Norskehavet, er viktigst for Norge.

Morten Kolbjørnsen (FrP) [10:11:08]: Luftforsvaret prioriterer nå store midler til P-8 og F-35. Det ryktes imidlertid at det nå ikke er tilstrekkelig med midler til trening, øving og utdanning, og at man da flytter midler fra drift til investering. Kan statsråden informere om det stemmer at det ikke lenger er penger til å trene på luftvern etter vinterøvelsen i 2026, og vil denne prioriteringen eventuelt føre til redusert helikopterstøtte til Hæren?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [10:11:39]: Det er stor aktivitet i Forsvaret innenfor alle forsvarsgrenene, og vi opprettholder trenings- og øvingsnivået. Det er helt klart at det er viktig med et beredskapsklart og godt trent forsvar med dagens sikkerhetspolitiske situasjon, men i langtidsplanen la vi opp til det aktivitetsnivået som var foreslått i de militærfaglige anbefalingene. Vi har stor kapasitet til fortsatt å trene og øve innenfor alle grenene, men det er også en balanse når det gjelder å fylle lager. Alle må holde sine budsjetter. Forsvaret vurderer kontinuerlig behovet for øving og trening av hele strukturen, men vi må også veie det mot forsvarlig ressursbruk og prioriteringer. Det er veldig ressurskrevende for både personell og materiell å øve og trene, og avdelingene må tilpasse aktivitetsnivået til tilgjengelige midler. Mitt mål er at Forsvaret skal finne den beste måten å oppnå sine mål på. Så må jeg se nærmere på det representanten Kolbjørnsen kom inn på her. Jeg er ikke kjent med de detaljene.

Morten Kolbjørnsen (FrP) [10:12:39]: Først: Takk til statsråden for svaret på spørsmålet mitt. Det er godt at han kan gå tilbake og se mer på detaljene. Det er jo slik at vi nå bruker 2 pst. av bruttonasjonalproduktet på Forsvaret, og 1,5 pst. går til Ukraina. Vi burde egentlig ha brukt 3,5 pst. på det norske forsvaret.

Over til en helt annen utfordring: Forsvarets forum roper varsku om utstyrsmangel i Forsvaret. De melder om avbrutt øvingsaktivitet, reduserte treningsmuligheter og bekymringer for soldatenes helse og sikkerhet. Avdelinger skal ha manglet nødvendig bekledning kort tid for rekruttene skulle på plass. Spørsmålet til statsråden er om dette kan skyldes manglende rammeavtaler, som jeg har hørt at det har vært problemer med. Og vil alle som kommer inn til tjeneste, nå ha den tilgangen de trenger på klær og utstyr?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [10:13:25]: Vi får innimellom tilbakemeldinger om at det kan være utstyrsmangel på enkelte avdelinger knyttet til størrelse og skift, og ikke minst har vi fått tilbakemeldinger fra Heimevernet på det.

Vi er i en oppbyggingsfase av Forsvaret. Vi har bygd ned Forsvaret i flere tiår. Langtidsplanen har et langt perspektiv. Det vi gjør nå, er å bygge opp kapasiteten i hele Forsvaret. På enkelte områder er vi ikke i mål ennå, men jeg kan forsikre representanten Kolbjørnsen om at det jobbes nøye med alle mangler som meldes inn, og vi tilfører nye ressurser. Samtidig er det viktig å finne balansen mellom øving, trening og utstyr. Vi må fylle lager, og vi må kjøpe nok utstyr, men vi må samtidig få trent soldatene. Det er dilemmaer man står i hver dag. Derfor er det også viktig å fylle opp Forsvaret med de ressursene som ligger i langtidsplanen, men vi må også sørge for at vi har ressurser til å ta imot det ekstra. Da må det bygges kaserner, det må bygges utdanningskapasitet, og lager må selvsagt også fylles opp. Det er en viktig del av det vi nå må gjøre for å bli klare tidligere enn før.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:14:36]: Norge er som kjent NATOs øyne i nord. I den sammenhengen er oppbyggingen av Forsvarets spesialstyrker og deres samarbeid med allierte en viktig del av Norges fortrinn i nord. Den nye basen for norske og allierte spesialstyrker i Ramsund skulle være operativ i 2026, men er nå to år forsinket. Det er en skandale – intet mindre.

Derfor ønsker jeg at forsvarsministeren kan redegjøre for hva som er status på etableringen av den planlagte SOTG-basen – altså Special Operation Task Group – i Ramsund, når den vil være operativ, og når den vil være fullt oppsatt.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [10:15:23]: SOTG-en i Ramsund er under oppbygging og vil etableres innen utgangen av 2026. Som representanten helt riktig sier, er den forsinket i forhold til den opprinnelige planen om å oppnå full operativ evne innen utgangen av 2026. Når alle innsatsfaktorene kommer på plass og avdelingen får øvd og trent tilstrekkelig, vil den operative evnen gradvis øke. Den nye innsatsskvadronen vil øke Forsvarets operative evne og ivareta et økende nasjonalt og alliert behov for spesialstyrkene i nordområdene. Skvadronen vil også bidra til å oppfylle NATOs kapabilitetsmål for Norge.

Mange av de nødvendige tiltakene i forbindelse med infrastruktur er igangsatt, herunder ferdigstillingen av 50 nye kvarter innen utgangen av 2026, og det vil fortløpende bidra til å bedre den operative evnen for den nye skvadronen i Ramsund. Vi er i ferd med å bygge opp Ramsund orlogsstasjon som Sjøforsvarets base i Nord-Norge, og i tillegg til etableringen av SOTG legger vi også til rette for økt kapasitet for alliert trening, øving og operasjoner, og basen vil også tilpasses ny fartøysstruktur for Sjøforsvaret.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:16:25]: Som kjent er ubåter en av Norges og NATOs viktigste kapasiteter. Ubåtbasen Olavsvern utenfor Tromsø kostet NATO og norske skattebetalere i sin tid over 4 mrd. kr å bygge opp, men den ble solgt av Stoltenberg II-regjeringen for 38 mill. kr. Det er blant de svært ukloke vedtakene Stortinget har vært med på å fatte i nedbyggingen av norsk forsvar, og behovet for igjen å ta Olavsvern i bruk i militært øyemed er absolutt til stede og nødvendig for å styrke vår tilstedeværelse i nord.

Vurderer regjeringen å ta fasilitetene i Olavsvern i bruk igjen, eller må Stortinget hjelpe regjeringen med å fatte et slikt vedtak?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [10:17:23]: Tilrettelegging for mottak av allierte styrker i krise og krig er en sentral del av norsk sikkerhetspolitikk, som det helt riktig påpekes. Siden mai 2021 har Grøtsund havn ved Tromsø fungert som anløpshavn for allierte reaktordrevne fartøyer som har behov for å gå til kai i Nord-Norge. Samarbeidet mellom Tromsø kommune og amerikanske myndigheter fungerer godt. Allierte nasjoner benytter tidvis Olavsvern som forlegning og lager ved øving og trening, og ved kailigge for fartøyer som ikke er reaktordrevne.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør det naturlig å se nærmere på behovet for allierte havneanløp i Nord-Norge, i tråd med Stortingets føringer. Dette arbeidet pågår og ses også i sammenheng med prosessen med å vurdere videreutvikling og reprioriteringer i langtidsplanen for Forsvaret. Regjeringen planlegger å komme tilbake til Stortinget med saken i løpet av våren.

Aleksander Stokkebø (H) [10:22:13]: Jeg hører mange ord, men resultatene uteblir. 0,7 TWt er jo knapt noe. Høyre fikk konkrete resultater og ga konsesjon til 15 ganger så mye kraft hvert eneste år. Høyre heier òg på ren norsk vannkraft, hvor vi ga konsesjon til om lag 8 TWt. I tillegg la vi om skattesystemet for å gjøre det mer attraktivt å oppgradere vannkraften, noe som utløste investeringsplaner på 35 mrd. kr. Men så kom Støre-regjeringen, og i det øyeblikket man brått innførte et høyprisbidrag, ble mange av planene lagt tilbake i skuffen. Dette viser hvordan regjeringens uforutsigbarhet i praksis gir oss mindre kraft og høyere strømpriser. Denne gangen er det de små vannkraftverkene som får gjennomgå, med forslag om høyere skatter.

Når vi vet at det er mangel på kraft, hvorfor skaper regjeringen nok en gang nye skatteendringer som får utbyggingen til å stoppe opp?

Statsråd Terje Aasland [10:23:18]: Jeg tror det er viktig at Stortinget realitetsorienterer seg om hva som var utgangspunktet da vi overtok regjeringskontorene. Da var kraftprisene på vei rett opp. Det var ingen store, vesentlige konsesjonssøknader i NVE. Det var ikke noe tempo i utbyggingen av kraftnettet, men behovet var skrikende allerede da. Vi har tatt tak i nettopp de utfordringene. Vi har forenklet konsesjonssystemet for utbygging av nett. De fleste blir nå godkjent i et hurtigspor, med avgjørelse veldig kort tid etter at søknaden er levert, og vi ser at det kommer inn mer kraftproduksjon som en ønsker å utvikle.

Når det gjelder forslaget om grunnrenteskatt som vi sendte på høring i tilknytning til småkraft, mener vi det var rimelig. Det er en problemstilling at man har skatteposisjoneringer rundt 10 MW, og vi ønsket å gjennomføre den høringen for nettopp å få kunnskap om hvordan dette slår ut. Vi må i hvert fall ha et blikk for at skattetilpasningene faktisk skjer i småkraftutbyggingen.

Aleksander Stokkebø (H) [10:24:25]: Igjen: Resultatene taler for seg selv. Det er knapt blitt gitt konsesjon til noe ny kraft under denne regjeringen. Vi ga 15 ganger så mange konsesjoner hvert eneste år, og de resultatene taler for seg selv. Skal vi få ned strømprisene, trenger vi mer kraft, men regjeringen har dessverre ikke hatt gjennomføringsevne til å få det til å skje. Derfor tar Høyre ansvar i småkraftsaken og vil om kort tid formelt vedta at det ikke skal innføres grunnrenteskatt på småkraft, nettopp fordi vi er opptatt av å få i gang flere utbygginger og stoppe regjeringens uforutsigbarhet og politiske risiko. Vi har flere ganger forsøkt å få et tydelig svar fra regjeringen i denne saken uten å lykkes, og jeg vil derfor spørre igjen. Jeg ber om et klart ja eller nei.

Kan statsråden forsikre om at regjeringen vil respektere et stortingsvedtak, og at regjeringen derfor i inneværende stortingsperiode, verken nå eller senere, vil foreslå grunnrenteskatt på småkraft?

Statsråd Terje Aasland [10:25:31]: Regjeringen forholder seg til de vedtak som til enhver tid fattes i Stortinget, om de er gode eller dårlige. Spesielt det siste er det kanskje viktig å vektlegge betydningen av. Når det gjelder småkraft, er det jo ikke det som løser kraftsituasjonen i Norge. Det tror jeg Høyre er veldig godt kjent med. De skryter på seg resultater fra de åtte årene de satt i regjeringskontorene, når man fikk innført, før de trådte inn i regjeringskontorene, grønne sertifikater for å støtte opp under ikke-lønnsom kraftutbygging. Det var jo en direkte årsak til at man fikk inngått en del konsesjoner på det tidspunktet.

Så har situasjonen forandret seg. Høyre stoppet vindkraftutbyggingen i Norge og ville ikke gi konsesjoner mer til vindkraft på land. Det var heller ikke noe særlig trykk på vannkraftkonsesjoner da Høyre forlot regjeringskontorene. Det var gitt en del konsesjoner til småkraft, men de ble aldri realisert.

Aleksander Stokkebø (H) [10:26:31]: Sist jeg sjekket, ga vi flere konsesjoner til småkraft enn det regjeringen samlet sett har gitt til alle typer ny kraftutbygging i løpet av denne perioden, så det bør jo tale for seg. Det er faktisk potensiale også innenfor småkraften, selv om statsråden ikke vil snakke om det.

Over til et annet tema: Da Arbeiderpartiet og Senterpartiet besluttet å elektrifisere Melkøya, lovet de samtidig en betydelig utbygging av kraftproduksjonen i Finnmark – «minst like mye som den planlagte forbruksøkningen» – men som vi ofte erfarer med Arbeiderpartiet, ligger også dette løftet an til å bli brutt. Stortinget har gjentatte ganger bedt regjeringen sikre nok kraft, men regjeringens gjennomføringsevne har uteblitt. Det hviler nå et stort ansvar på Arbeiderpartiet for at kraften ikke er i rute, og for at motstanden har blitt så stor at en nå risikerer å stanse et milliardprosjekt som er godt over halvveis utbygd.

Kan statsråden bidra til ro i denne saken, og vil statsråden garantere at det nå vil komme på plass nok kraft i regionen?

Statsråd Terje Aasland [10:27:37]: Aller først: Det er gitt konsesjoner og tillatelser til utviklingen av Hammerfest LNG uavhengig av Industri- og kraftløftet. Det er viktig å understreke. Det er to forskjellige saker.

Når det gjelder Industri- og kraftløftet, er vi godt i gang med å gjennomføre det. Det er satt en søknadsfrist til 1. november for – så langt – elleve vindkraftprosjekter som er i loop for å bli realisert, hvis det er kapasitet til det. Det er ett vannkraftprosjekt som ligger i tilknytning til det, og vi har gitt konsesjon fra Hyggevatn til Skaidi, til oppgraderinger av Skaidi trafostasjon og ledninger fra Skaidi til Lebesby, og det jobbes nå med å gi konsesjon også for neste ledningsstrekk, fra Lebesby til Seidafjellet. Industri- og kraftløftet er veldig godt intakt, og det er god framdrift i det, men det er krevende forhold. Det skal gjennomføres konsultasjoner, og det skal gjøres på en ordentlig måte, men vi er godt i gang med det.

Geir Pollestad (Sp) [10:28:56]: Rundt om i Noreg finst det ein mengde bedrifter eg trur er rimeleg lite interesserte i ein diskusjon mellom Arbeidarpartiet og Høgre om kven som har gjort minst i kraftpolitikken. Realiteten er at norske bedrifter betalar skyhøge straumprisar, og samtidig som dette skjer, er eksporten av straum frå Noreg rekordhøg. Me sette eksportrekord i 2025. Me veit at på Sør- og Vestlandet, i det såkalla NO2, er det veldig låg fyllingsgrad. Den er nede i 51 pst. Trass i dette eksporterte ein stort med straum ut òg i januar. Det er venta tørt og kaldt vêr framover. Kva planar har eigentleg regjeringa for økonomien og for rammevilkåret straum er for norske bedriftseigarar, og kanskje spesielt på Sør- og Vestlandet?

Statsråd Terje Aasland [10:29:57]: Vi har en god kraftsituasjon i Norge. I fjor hadde vi et kraftoverskudd på 22 TWh. Det er vel historisk høyt, og det er jeg veldig glad for. Det gir et veldig godt grunnlag for energisikkerheten og også for stabiliteten knyttet til det.

Ja, prisene har vært høye, og regjeringen har nå trygget folk gjennom norgespris, sånn at de har en forutsigbarhet for strømprisene sine. Jeg er glad for at Senterpartiet har støttet det. Jeg er også veldig glad for at vi mens Senterpartiet var i regjering, fikk på plass en fastprisordning for næringslivet. De kan i dag tegne fastprisavtaler til rundt 66 øre i NO2, som er det høyeste prisområdet. Det mener jeg er veldig godt.

Det er opp til norske bedrifter å sikre seg, hvis de ønsker å gjøre det. Mulighetene er der i markedet i dag, og det mener jeg er særdeles viktig. Jeg har mange gode eksempler fra mitt eget fylke, om at bedrifter som har sikret seg, skryter av ordningen. Millba, en stor bakeriprodusent, og Bandak, en maskineringsbedrift, er to som har inngått fastprisavtaler og er særdeles godt fornøyd med det.

Geir Pollestad (Sp) [10:31:04]: Det er litt spesielt å høyra på dette svaret, eitt år etter at Senterpartiet gjekk ut av regjering, fordi me meinte Arbeidarpartiet var på ville vegar i kraftpolitikken. Det er fint å snakka om noregspris, men det hjelper ikkje norske bedrifter at privatkundar har det. Realiteten er at me har stor eksport, me har låg magasinfylling, me har høge straumprisar for næringslivet, og svært mange passar ikkje desse fastprisavtalane for.

Då er spørsmålet mitt: Er beskjeden frå regjeringa til norske bedrifter at dette må dei berre leva med, eller ønskjer ein å gjera systemgrep, andre grep, for å få ned straumprisane til norske bedrifter?

Statsråd Terje Aasland [10:31:48]: Aller først har jeg lyst til å gi oppfordringen også fra Stortingets talerstol om at de bedriftene som ønsker å sikre seg, bør prøve å orientere seg mot fastprisavtaler. Det er viktig, og jeg mener det bør være en varig løsning som kan være med og sikre de bedriftene som i møte med varierte strømpriser ønsker stabilitet og forutsigbarhet.

Regjeringens mål er veldig tydelig: Vi ønsker å bygge ut mer kraft, mer nett, sørge for at vi har et betydelig kraftoverskudd hvert enkelt år. Vi ønsker heller ikke å øke kapasiteten med utenlandsforbindelser, nettopp fordi vi trenger å beskytte det norske kraftsystemet med tanke på den effektkapasiteten som er der. Alt det følger vi opp hver eneste dag, for å sikre stabilitet og forutsigbarhet og ikke minst sørge for at kraft er en del av konkurransefordelene i Norge.

Geir Pollestad (Sp) [10:32:36]: I forbindelse med forhandlingane om noregspris for privatkundar som me hadde i vår, då Senterpartiet fekk styrkt noregsprisordninga, vart det òg gjort eit vedtak om at ein skal greia ut ein noregspris for bedrifter, nettopp fordi me meinte dagens fastprisavtalar ikkje fullt ut dekte behovet til næringslivet. Me veit at erfaringane med noregspris for privatkundar er gode. Me meiner at særleg små og mellomstore bedrifter ville hatt stor nytte av ein noregspris òg for bedrifter.

Mitt spørsmål er eigentleg: Det vart gjeve eit oppdrag frå Stortinget – som òg Arbeidarpartiet stemte for – om å greia ut noregspris for bedrifter. Korleis ligg det an med utgreiinga, og når kan me venta at den er ferdig, sånn at me kan jobba vidare med å få på plass meir stabile straumprisar for norske bedrifter?

Statsråd Terje Aasland [10:33:31]: Først har jeg lyst til å understreke at Senterpartiet og Arbeiderpartiet har fått til mye godt sammen. Det at Senterpartiet også var med på å etablere norgespris for husholdningene, er veldig bra. Den har vist en sterk tilslutning, det er mange som har tegnet avtale, og det gir trygghet for familiene.

Når det gjelder en norgesprisordning for bedriftene, kommer vi tilbake til Stortinget på vanlig måte med det. Det jobbes med dette temaet, selvfølgelig, og vi kommer til å følge det opp på ordinær måte.

Jeg tror utgangspunktet for å sikre seg, hvis man er usikker nå, er å søke løsninger gjennom de fastprisavtalemulighetene som foreligger.

Maren Grøthe (Sp) [10:34:26]: Som vi også hører her, har regjeringen det siste året vært mest opptatt av å snakke om norgespris som et politisk gjennomslag, mens Senterpartiet mener vi skulle ha tatt mer nasjonal kontroll i strømpolitikken for faktisk å få ned strømprisene for folk og næringsliv i Norge.

Når det er sagt, bidrar jo norgespris til å få ned strømregningen for folk. Det er bra. For så mange som 99 pst i Sør-Norge hadde det lønt seg med norgespris i 2024. I den samme regionen er det likevel kun 61 pst. som har tegnet norgespris – 39 pst. har fortsatt ikke det.

Når så få har valgt å inngå kontrakten om norgespris selv om det lønner seg for dem, er det åpenbart at regjeringen ikke har opplyst godt nok. Systemet er for avansert. Det er ganske tydelig at Arbeiderpartiet har abdisert i spørsmålet om å ta mer nasjonal kontroll over strømmen. Hva har regjeringen gjort for å sørge for at flere tegner norgespris?

Statsråd Terje Aasland [10:35:25]: Jeg mener at oppslutningen om norgespris blant norske husholdninger i de områdene hvor prisene har vært høye, har vært veldig positiv og veldig bra. Norske strømkunder har spart milliarder av kroner knyttet til det, og det er etablert trygghet for det, Jeg mener det er en veldig god ordning. Jeg mener at den omtalen norgespris har fått, har gjort at alle som er litt orientert om samfunnet, har fått med seg at det er mulighet for å tegne en fastprisordning hvor staten subsidierer mellomlegget mellom spotpris og det som er norgespris, når prisene er høye. Jeg mener at det er en godt opplyst ordning, og vi prøver å promotere den kontinuerlig. Derfor snakker vi mye om den, og det er et viktig tiltak som ligger der.

Maren Grøthe (Sp) [10:36:24]: Jeg merker jo at statsråden egentlig ikke har noen plan for å opplyse flere om norgespris. Rundt 600 000 mennesker i Norge er ikke digitale. Folk med god råd svarer en og en halv gang oftere at de vil tegne norgespris, enn folk med dårlig råd. Skal man tegne norgespris, må man inn på Elhub og fysisk velge det. Det er for avansert for mange. Vi i Senterpartiet mener at hver enkelt husholdning bør få direkte informasjon og henvendelse om det enten gjennom f.eks. brev, sms eller på en annen tydelig måte, hvor man enkelt kunne ha valgt. For de 884 000 strømkundene på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet uten norgespris tilsvarer det siden 1. mai et samlet tap på over 1 mrd. kr. Det er et tap for innbyggerne det gjelder, men tilsvarende inntekt for statskassen. Mener statsråden det er riktig at norske strømkunder taper 1 mrd. kr på at de ikke har inngått norgespris, mens staten håver inn det tilsvarende?

Statsråd Terje Aasland [10:37:27]: Jeg er opptatt av at det er husholdningene selv som må velge om de vil ha strømstøtten eller norgespris. De får uansett en rimeligere ordning enn om en lå bare med spotpris som utgangspunkt. Så er det sikkert ulike grunner til at noen ikke har tegnet norgespris, men jeg mener at med de opplysningene en har gitt, med de kampanjene som er ført, og med den medieomtalen som norgespris har fått, også utenfor det som handler om digitale medier, er dette en ordning som er godt opplyst. Men vi skal selvfølgelig hele tiden vurdere hvordan vi klarer å sørge for at flest mulig vet om ordningen, og at det er opplyste valg. Hvis en ikke er digital, er det ikke noe problem å melde seg til norgesprisordningen. Da er det bare å kontakte nettselskapet sitt og sørge for at en blir inkludert i norgesprisordningen på den måten. Det er det opplyst om mange ganger.

Sofie Marhaug (R) [10:42:24]: Jeg registrerer at statsråden ikke vil innrømme det som alle andre kan se, nemlig at det ikke vil kunne skaffes nok ny kraft innen 2030 tilsvarende det økte forbruket. Trygve Slagsvold Vedum, som satt i regjeringen og var med på å fatte det vedtaket, uttalte til VG for et år siden:

«Det er ingenting som tyder på at det skjer. Det har ikke blitt bygget noen ting til nå, og å bygge ut tre terrawattimer herfra til 2030 fremstår helt umulig.»

Siden dette har NVE gitt avslag til Davvi vindkraftverk, med god grunn, og stoppet Lebesby–Seidafjellet-prosjektet, med god grunn. Det er altså veldig mye som tyder på at vi er enda lenger unna å nå de forutsetningene enn for et år siden, da Vedum allerede da uttalte at dette er helt umulig.

Mitt oppfølgingsspørsmål, som er en gjentagelse av det forrige spørsmålet mitt, er:

Er statsråden enig i Slagsvold Vedums beskrivelse av at det ikke er mulig å innfri forutsetningen som Arbeiderpartiet og Senterpartiet la til grunn?

Statsråd Terje Aasland [10:43:26]: Jeg er ikke enig med Trygve Slagsvold Vedum i det spørsmålet. Han er heller ingen ekspert på det spørsmålet, for å understreke nettopp det. Jeg forholder meg til NVE, som er den instansen som har disse meldingene og oppfølgingen av de prosjektene som er omsøkt, eller som eventuelt kommer til å bli omsøkt, i Finnmark. De har god tro på at dette skal kunne bidra til konsesjonssøknader som har mer kraft i seg enn det en snakker om i forbindelse med Melkøya.

Representanten Marhaug har vært innom at hvis en elektrifiserer Melkøya, blir det høye strømpriser og mye uforutsigbarhet på grunn av det, men jeg har merket meg et forslag fremmet av Rødt som er til behandling i morgen, og som kanskje kan få flertall. Det innebærer at en ønsker akkurat det samme strømforbruket i Finnmark, da uten at man er bekymret for verken høye priser eller ustabile priser. Jeg minner om at i prisområde nord er det om lag 1 000MW som står i kø, så det er stor etterspørsel. Så uansett om en opprettholder reservasjonen og tillatelsen som er gitt til Equinor, eller ikke, vil strømforbruket bli høyt.

Sofie Marhaug (R) [10:44:32]: Statsråden snakker ikke sant. Rødt vil i morgen foreslå å avbryte hele kraftløftet, og vi forutsetter ikke den samme kraften som statsråden selv forutsetter.

Det var litt morsomt at statsråden nevnte NVE, for jeg vil sitere fra et brev – et varsku – fra NVE til Energidepartementet fra sommeren 2023:

Det viktigste budskapet i notatet er dette: Samtlige av konsesjonssøknadene i Finnmark er krevende og har lav framdrift. Dette skyldes både at flere av sakene krever tilleggsutredninger fra tiltakshaver, omfattende vurderinger av miljø- og naturinngrep og krevende prosesser med reindriftsinteressene.

Ikke noe av dette har forandret seg siden sommeren 2023. Kraftløftet står på stedet hvil, og det med god grunn. Det er heller ikke ønskelig å bryte menneskerettighetene, ødelegge finnmarksnaturen eller få masse ustabil kraft inn i det kraftsystemet.

Hvorfor tviholder regjeringen på å gjennomføre et elektrifiseringsprosjekt som ikke lar seg gjennomføre?

Statsråd Terje Aasland [10:45:38]: Det er ikke riktig at industri- og kraftløftet står på stedet hvil. Det er god framdrift. Det er gitt konsesjoner fra Skaidi til Lebesby. Skaidi trafostasjon blir oppgradert. En har til hensikt å gi konsesjon også til videre ledningsutbygging mot Øst-Finnmark og Seidafjellet. Det blir oppgraderinger i forbindelse med det, bl.a. en back-to-back-løsning med Finland, slik at en får økt kapasiteten på kraftsiden i Øst-Finnmark. Dette er kjempeviktige prosjekter for næringsutvikling, sysselsetting og ikke minst bolyst og muligheten for å snu den negative trenden med en stor befolkningsnedgang til enten mer stabilitet eller befolkningsvekst i tiden framover. Det er en viktig forutsetning for å bygge mulighetene i Finnmark, og det står regjeringen selvfølgelig ved.

Representanten Marhaug sier at hun vil avbryte kraftløftet i morgen, men hun ber jo vitterlig om at en skal flytte 350 MW fra Melkøya til noen andre prosjekter i Finnmark. Det betyr vel at en har akkurat det samme strømforbruket uansett hvordan en snur og vender på det.

Sofie Marhaug (R) [10:46:44]: Det stemmer ikke. Det står at kraften kan frigis, men vi forutsetter jo ikke mer kraft enn det som er i Finnmark. Men den diskusjonen skal vi ta i morgen også.

Statnett skrev i fjor følgende i sin Områdeplan Nord:

«På grunn av kun en 420 kV ledning i parallell med 132 kV nord for Balsfjord, vil forbruket på Melkøya og eventuelt annet stort forbruk nord for Balsfjord måtte tilknyttes på vilkår om utkobling ved feil og revisjoner i nettet. Forbruket vil dermed ha noe lavere forsyningssikkerhet (N-0).»

Statnett slår med andre ord fast at Melkøya ikke får sikker strømforsyning – (N-1) – innenfor dagens kraftsystem, slik det er planlagt. Dette er ikke mine ord; dette er statens eget foretaks ord. Likevel insisterer regjeringen på at alt er fryd og gammen. Mitt spørsmål er:

Hvorfor vil statsråden Finnmark så vondt?

Statsråd Terje Aasland [10:47:45]: Jeg vil ikke Finnmark vondt, jeg vil Finnmark godt. Jeg vil sørge for at Finnmark kan utvikles på samme måten som en kan utvikle resten av landet. En forutsetning for det er tilgang på mer fornybar energi og ikke minst en infrastruktur som kan bære den framtiden som et samfunn trenger. Det legger regjeringen godt til rette for gjennom industri- og kraftløftet.

Så til representantens poeng om at Hammerfest LNG har fått reservert tilknytning til nettet på vilkår: Det er helt normalt når det er større forbruk som knyttes til nettet, spesielt i tilfeller hvor det er med på å underbygge energisikkerheten. Jeg kan minne Marhaug om at kraftforedlende industri i Norge har vært et grunnlag for energisikkerheten opp igjennom historien ved at de kan koble seg ut i tilfeller hvor vi har hatt f.eks. enten for lite strømproduksjon eller kapasitetsutfordringer. Heldigvis har ikke det slått til, og det regner jeg med at heller ikke vil skje her, for vi bygger opp en robust infrastruktur rundt.

Sofie Marhaug (R) [10:48:44]: Den robuste infrastrukturen uteblir. Det har blitt referert til noen kraftledninger, men det er jo ikke riktig at det er skaffet ny kraft tilsvarende det som LNG-anlegget krever, noe representanten fra Høyre, som jeg er uenig med i denne saken, også påpekte i sitt innlegg. Så her er det noe som ikke stemmer. Jeg lurer veldig på hvorfor regjeringen i utgangspunktet annonserte dette som en forutsetning for elektrifiseringen av Melkøya, når de så åpenbart ikke er i stand til å oppfylle det, og i stedet snakker varmt om å gi kraft på vilkår: Ja, det kan kobles ut, men det er ikke dramatisk, sies det. Det er jo superdramatisk! Dette bør selvfølgelig få konsekvenser for hvordan vi planlegger kraftforsyningen i Finnmark framover. Da mener Rødt at det er riktig å snu. Jeg forstår ikke hvordan statsråden kunne annonsere noe som de så godt visste ikke lot seg gjennomføre.

Statsråd Terje Aasland [10:49:46]: Industri- og kraftløftet var ingen forutsetning for å elektrifisere Hammerfest LNG. Hammerfest LNG ble vurdert helt isolert, og de fikk muligheten til å reservere kapasitet i nettet. Det er også på det grunnlaget en har gitt godkjennelse for den utbyggingen. Den reservasjonen inneholder vilkår. Det er ganske normalt. Jeg mener også at det er klokt å gjøre det, for da får en utnyttet kapasiteten på best mulig måte.

Ja, vi planlegger for en mer moderne infrastruktur for fornybar energi i Finnmark, for det skal komme Finnmarks befolkning og næringslivet der til gode. Å avbryte industri- og kraftløftet ville være en katastrofe for Finnmark.

Himanshu Gulati (FrP) [10:54:12]: Dagbladet har tidligere omtalt et brev fra de amerikanske kongressmedlemmene Raja Krishnamoorthi og John Moolenaar til USAs daværende utenriksminister Blinken og daværende forsvarsminister Austin, hvor det ble uttrykt sterk bekymring rundt kinesisk forskning på Svalbard. Det ble i etterkant av brevet også sendt en delegasjon fra USA til Norge. Avisen har, som jeg nevnte i stad, skrevet om byggingen av et avansert forskningsradaranlegg i Troms, hvor det er kjøpt inn tusenvis av antenner fra Kina.

Jeg ønsker å spørre statsråden om han deler bekymringene som de amerikanske kongressmedlemmene tar opp rundt sikkerhet, beredskap og etterretning med tanke på kinesisk forskningsaktivitet i Norge.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [10:54:56]: Vi passer godt på Svalbard, men dette er også spørsmål som ligger under justisministerens konstitusjonelle ansvar og knyttet til det. Vi følger godt opp. Jeg merker meg at en representant for amerikanske myndigheter nylig – for et par dager siden, i Tromsø – uttalte at de er godt fornøyd med i hvilken grad Norge tar vare på og passer på på Svalbard. Svalbard er en del av Norge. Det er en del av det militære planverket for Norge og NATO, så Svalbard inngår i alle sikkerhetsvurderinger. Vi har stor oppmerksomhet om Svalbard, men det er også sånn at vi følger Svalbardtraktaten, og det er internasjonale forskere til stede i norske forskningsbygg på Svalbard. Vi passer på på Svalbard.

Himanshu Gulati (FrP) [10:55:47]: Mitt neste oppfølgingsspørsmål går til energiministeren.

Forsvarssektoren, men også andre høyteknologiske sektorer, er helt avhengig av kritiske mineraler for produksjon av både ammunisjon og høyteknologiske systemer. Samtidig vet vi at land som Kina sitter på nesten all tilgjengelig kapasitet av flere av de mest kritiske mineralene, og at konfliktutsatte steder som Taiwan står for nesten for all foredling og produksjon av bl.a. halvledere og andre nødvendige komponenter. Norge har imidlertid store antatte forekomster av flere av de kritiske mineralene som det er store «supply chain»-bekymringer rundt, spesielt i en forhøyet sikkerhetspolitisk situasjon. Jeg ønsker derfor å spørre statsråden hva vi bør gjøre for å sørge for at vi ikke er så avhengig av enkeltland som vi er i dag, når det gjelder viktig tilgang til mineraler og komponenter til både forsvar og annen industri. Vi sitter tross alt på mulige, store forekomster av kritiske mineraler.

Statsråd Terje Aasland [10:56:51]: Ja, det stemmer. Vi har heldigvis god ressurstilgang og kan utnytte disse ressursene til det beste for samfunnet i den situasjonen vi er i. Vi har mineralressurser som kan være viktige, f.eks. på Fensfeltet i Ulefoss – det er nærings- og fiskeriministerens ansvar – men vi har også havbunnsmineraler, og jeg går ut fra at det er det representanten i utgangspunktet retter blikket mot. I regjeringen har vi ikke endret politikk selv om en har fått et vedtak i Stortinget om å stanse dette i fire år. Vi tar sikte på at vi kan utlyse leting etter og utforsking av havbunnsmineraler når den perioden er omme. Jeg mener det ligger muligheter der for at Norge kan vise at vi kan gjøre dette på en bærekraftig god måte, med kunnskap i bunnen.

Morten Kolbjørnsen (FrP) [10:57:57]: Jeg ønsker å stille et beredskapsspørsmål til forsvarsministeren. Det er jo et paradoks at et av de landene som våre sikkerhetstjenester advarer mest mot når det gjelder etterretning, også er et av de landene som vi bruker mest for teknologiske løsninger og utstyr i beredskap for beskyttelse av kritisk infrastruktur. Her kan overvåkningskameraer, busser, elbiler, droner av ulike typer og ikke minst mobiltelefoner nevnes, men forhåpentligvis ikke militært materiell. Spørsmålet blir således: Mener statsråden at vi trenger begrensninger når det gjelder bruk av f.eks. kinesisk utstyr ved kritisk militær infrastruktur, og vil statsråden ta initiativ til at man i slike sammenhenger unngår å bruke teknologiske løsninger fra land som våre sikkerhetstjenester aktivt advarer mot? Hvordan ser han for seg å koordinere dette sammen med justis- og beredskapsministeren?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [10:58:56]: Rundt norske militære installasjoner er det selvsagt stor oppmerksomhet på hvilken teknologi vi vil bruke, og om det finnes sikkerhetshull rundt det. Jeg har tillit til at Forsvaret foretar nøye vurderinger av hvilke sikkerhetshull som måtte kunne oppstå hvis man eventuelt skulle bruke teknologi fra land vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med. Jeg har tillit til at Forsvaret følger opp dette, men det er all grunn til å være oppmerksom på det. Det er også all grunn også til å understreke at veldig mye av det representanten Kolbjørnsen spør om, er justisministerens konstitusjonelle ansvarsområde, for det er politiet som har ansvar for sikkerheten i Norge. Det har vært en vekker knyttet til hvilket utstyr som finnes rundt omkring. Der pågår det prosesser, og det er viktig også å sørge for at vi ikke gjør Norge mer sårbar enn nødvendig. Vi vil fortsatt være avhengig av teknologi fra Kina, men vi må passe på at en ikke da gjør Norge mer sårbar enn vi ønsker.

Peter Frølich (H) [11:00:08]: Vi hører regjeringen holde mange taler og innlegg hvor de nevner at vi lever i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen i verden siden andre verdenskrig. Denne veldig alvorstunge retorikken er det lett å være hundre prosent enig i, men når vi får det første møtet mellom retorikken og virkeligheten, skjærer det seg. Virkeligheten, i dette tilfellet, er et kinesisk dronedeteksjonssystem på hovedflyplassen i Norge. Det er et veldig grelt eksempel, og dette blir første test for regjeringen på om man faktisk mener alvor med retorikken. Vi har nettopp hørt statsråden si at alle må ta ansvar, men det må jo også starte med regjeringen. Nå skal vi snart behandle et forslag i denne salen hvor flertallet foreslår å fjerne dette dronedeteksjonssystemet. Det burde jo være verdens mest åpenbare løsning, spesielt når regjeringens egne sikkerhetstjenester advarer sterkt mot å gjøre oss sårbare for fremmede systemer.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [11:01:14]: Det er justisministerens konstitusjonelle ansvarsområde. Det gjelder sikkerhet i Norge, der politiet har ansvaret, og det er samferdselsministeren som har ansvaret for norske flyplasser. Jeg konstaterer at det på Ørland kampflybase, som forsvarsministeren har vært på besøk hos, er innkjøpt et dronedeteksjonssystem og effektorer som håndterer droner, som er godt innenfor alle sikkerhetsbegrensninger man ønsker seg.

Peter Frølich (H) [11:01:43]: Jeg synes denne silotenkningen er litt symptomatisk og litt av problemet. Jeg forstår at det er et konstitusjonelt ansvar som ligger et annet sted, men landets forsvarsminister må jo kunne ha noen synspunkter og være involvert i de store spørsmålene om hvordan vi beskytter oss felles på tvers av sektorer mot sårbarheter fra andre land. Vi har nå lært historiens lekse i Europa, f.eks. at man ikke gjør seg avhengig av russisk olje og gass. Vi har lært i Europa at vi ikke integrerer militærteknologisk med Russland eller andre stater, og vi burde definitivt lære nå at vi ikke overlater kritisk infrastruktur, eller i dette tilfellet beskyttelse av vårt sivile luftrom, til fremmede, autoritære makter. Kan statsråden i det minste garantere Stortinget at forsvarssektoren vil skjermes for komponenter og utstyr fra fremmede, autoritære makter?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [11:02:42]: Som jeg sa i mitt svar til representanten Kolbjørnsen: Jeg gjentar at jeg har tillit til at Forsvaret tar høyde for hvilken teknologi de bruker for å beskytte kritiske militære installasjoner. Så er jo sektorprinsippet sånn at alle skal ta det ansvaret. Men forsvarsministeren skal ikke gå inn på justisministerens eller samferdselsministerens område, og det er heller ikke militære kapasiteter som brukes for å beskytte sivile, norske luftplasser mot eventuelle ting som flyr i luften. Man kan be om bistand fra militæret hvis man skal ta ut ting, da kan Forsvaret stille opp og gjøre det, men da er det på bistandsanmodning fra politiet. Det er politiet som har ansvaret for sikkerheten, og det er politiet som også da følger opp det. Rundt norske forsvarsinstallasjoner bare gjentar jeg at vi der kjøper antidroneutstyr, og det kjøpes fra leverandører som Forsvaret går god for at ivaretar sårbarheter knyttet mot statsaktører vi ikke har sikkerhetssamarbeid med.

Lars Haltbrekken (SV) [11:06:49]: Det er jo ganske sterkt å si om sine kollegaer i Europa at de ikke er realitetsorienterte i viktige miljøspørsmål som gruvedrift på havbunnen og oljeboring i arktiske strøk. Jeg tror de vet utmerket godt hva konsekvensene av disse inngrepene vil være, og at de derfor også har ytt motstand mot det.

I Europa ser vi at ytre høyre kjemper mot ethvert spor av miljøpolitikk. Når Arbeiderparti-regjeringen gjør det den gjør, gir den støtte og næring til ytre høyre i denne kampen mot miljøpolitikken. Hvorfor i all verden gjør Arbeiderpartiet det?

Statsråd Terje Aasland [11:07:48]: Den påstanden vil jeg ta sterkt avstand fra. Arbeiderparti-regjeringen legitimerer overhodet ikke ytre høyre-politikk i Europa. Det er skremmende å se hvordan disse kreftene vinner fram.

Vi mener at den forvaltningen vi har av norsk sokkel, det vi har gjort innen olje og gass, har vært viktig for Europa, det har vært viktig for Norge, og det har vært viktig for sysselsetting og verdiskaping og for framtidige generasjoner. Det mener jeg absolutt vi skal fortsette med, og det mener jeg er innenfor bærekraftige rammer. Vi gjør dette skritt for skritt, og det gjøres på en trygg måte.

Så mener jeg faktisk det jeg sa. Det er ikke noe stygt sagt om politikere i Europaparlamentet eller Kommisjonen. Norge har gjennom en lang historie vist at vi kan ha aktivitet i nord på en trygg, god og forsvarlig måte.

Lars Haltbrekken (SV) [11:08:48]: Hvis EU nå igjen advarer mot oljeboring i de nordligste områdene av våre farvann ut fra hensynet til sårbare naturverdier, fiskeriene og klimaet, vil regjeringen da lytte til disse rådene?

Statsråd Terje Aasland [11:09:15]: Regjeringen har et klart mål om å utvikle ressursene på norsk sokkel, inkludert Barentshavet. I dag har vi tre flotte satellitter i Barentshavet, Johan Castberg, Hammerfest LNG og Goliat. Det er viktig at vi også fokuserer på økt leteaktivitet i Barentshavet. Det har vi lagt til rette for gjennom de siste utvidelsene av TFO-områdene våre, også det vi nå har på høring knyttet til 26. runde. Barentshavet har vel rundt 30 av 70 blokker i den høringen som er på gang nå. Det mener jeg styrker vår posisjon i nordområdene. Det bidrar med viktige ressurser til Europa, og det bidrar til viktig verdiskaping, sysselsetting og framtidige inntekter i Norge. Som et eksempel kan jeg nevne Johan Castberg, som hver uke har inntekter på om lag 1 mrd. kr, der 840 mill. kr går direkte inn i Statens pensjonsfond utland og er bygging av framtiden og trygghet for velferdssamfunnet vårt, men samtidig sikrer det energileveransene til Europa.

Lars Haltbrekken (SV) [11:10:20]: Jeg tolker det vel slik at svaret på mitt spørsmål om statsråden og regjeringen ville lytte til et råd fra EU, er et klart nei. Da er spørsmålet mitt: Finnes det virkelig ingen grenser for Arbeiderpartiets oljehunger i sårbare, verdifulle naturområder?

Statsråd Terje Aasland [11:10:47]: Vi viser hvert fjerde år, når vi behandler forvaltningsplanene, med både de innrammingene og de åpningene som ligger der i tilknytning til olje- og gassaktiviteten, at det er en veldig god forvaltning av våre havområder som ligger i forvaltningsplanene. Det er det vi også følger opp gjennom olje- og gasspolitikken eller annen politikk knyttet til havområdene våre. Det er viktig at vi fortsetter den gode forvaltningen som vi har.

Det er klart at vi er i dialog med EU om viktige spørsmål, men det er viktig at EU også lytter til Norge. Norge er en betydelig bidragsyter på energisikkerhetssiden. 30 pst. av Europas energi leveres fra norsk sokkel, og det er av ganske stor betydning for både velferd, sysselsetting og verdiskaping i en europeisk kontekst.

Hans Edvard Askjer (KrF) [11:16:04]: Jeg takker for svaret, som bekrefter at regjeringen nå er i bevegelse, og at det er et arbeid på gang, men man velger samtidig å avvente. Det er nettopp der det politiske skillet går, for mens regjeringen venter på nye utredninger, har kraftbehovet allerede meldt seg, og våre naboland går videre med konkrete investeringsbeslutninger for kjernekraft. Finland og Sverige utreder ikke lenger om kjernekraft skal bygges, men hvordan og hvor raskt.

KrF mener at politisk lederskap i denne saken handler om mer enn å vente på konklusjoner, det handler om å legge til rette for at aktører som ønsker å investere i kjernekraft, faktisk kan gjøre det. Derfor er mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden: Mener energiministeren at Norge har råd til å innta en passiv rolle i utviklingen av kjernekraft i Norden, eller vil statsråden erkjenne at det nå trengs politiske beslutninger, ikke bare utredninger, dersom Norge ikke skal bli stående igjen?

Statsråd Terje Aasland [11:17:05]: Jeg mener ikke det er en passiv tilnærming til kjernekraftspørsmålet når vi har satt ned et offentlig utvalg for å utrede ulike problemstillinger og ulike muligheter knyttet til kjernekraft. Tvert om, det er en aktiv tilnærming til det. Det å få kunnskap på bordet er en ganske viktig forutsetning for det, og det at vi kommer til å overlevere et konsekvensutredningsprogram til Norsk Kjernekraft for det som skal foregå i Aure og Heim kommuner, er også en pragmatisk og aktiv tilnærming til det spørsmålet.

Jeg tror ikke kjernekraft løser alt, og jeg tror det blir dyrt, jeg tror det blir krevende. Jeg skal ikke forskuttere realitetene, men vi tar de debattene når de kommer og er relevante.

Det pekes på Finland og Sverige. Det er ikke noe bygging av ny kjernekraft i Sverige eller Finland for tiden, og både svenskene og finnene opplyser om ganske krevende forhold i tilknytning til det. For litt siden hadde jeg også møte med den franske energiministeren, og han påpeker at det bl.a. er et stort subsidiebehov for å etablere kjernekraft i Frankrike.

Hans Edvard Askjer (KrF) [11:18:09]: Energikommisjonen, NOU 2023: 3, Mer av alt – raskere, fikk i oppdrag å foreslå hvordan Norge kan sikre tilstrekkelig kraftproduksjon og styrke forsyningssikkerheten framover. Mandatet omfattet behovet for økt kraftproduksjon, men utelot vurderinger av kjernekraft som mulig bidrag til langsiktig energiforsyning.

Erkjenner statsråden at det kunne vært hensiktsmessig å inkludere kjernekraft i kommisjonens mandat, gitt behovet for å utrede alle realistiske alternativer for å møte framtidens kraftbehov?

Statsråd Terje Aasland [11:18:47]: Nei, jeg mener det var riktig ikke å ha det inkludert i den rapporten og den utredningen, for vi kommer til å få en egen utredning på det spørsmålet, som er relevant for de problemstillingene som reises i tilknytning til kjernekraft. Det mener jeg er kunnskap som er viktig å ha med når en skal debattere dette offentlig, men også når en skal trekke konklusjoner på dette.

Hans Edvard Askjer (KrF) [11:19:12]: Vi kjenner til at det stadig bygges sterkt forurensende kraftverk mange steder i verden, bl.a. basert på kull. Mener statsråden at kjernekraft på et tidspunkt kan komme til å utgjøre en del av løsningen både for å dekke framtidig kraftbehov i Norge og som et bidrag til den globale klimakrisen? Hvordan vurderer statsråden i så fall tidslinjen for når denne teknologien realistisk kan få større gjennomslag internasjonalt og i Norge?

Statsråd Terje Aasland [11:19:44]: Jeg opplever at det er veldig mange nasjoner som jobber med kjernekraft, har kjernekraft eller kommer til å utvikle kjernekraft. Jeg er helt overbevist om at hvis vi bare går til Europa, har de behov for en grunnlastkapasitet som er langt større enn den de har nå. De har bygd ned kullkraft, har det i reservekapasitet, men det kommer til å bli investert – f.eks. i Tyskland – i hydrogenklare gasskraftverk i tiden framover. Man velger altså der ikke å satse på kjernekraft, men kjernekraft kommer til å være en ideell løsning for veldig mange land.

I Norge har vi vannkraften, som har fleksibiliteten og kapasiteten til å være grunnlast og gi fleksibilitet når det trengs. Sånn sett trenger ikke vi isolert sett kjernekraft, men som sagt: Vi får denne utredningen, vi får diskusjonene om hvordan kjernekraft kan passe inn i det norske kraftsystemet, og den debatten ser jeg fram til.