Ida Lindtveit Røse (KrF) [11:24:51]: Det er veldig mye vi kan gjøre med føde- og barselomsorgen. Jeg vil imidlertid si at det å gjøre det godt å føde i Norge tror jeg er å strekke seg litt vel langt – godt blir det nok aldri å føde.

Statsråden viser gjerne til prosjektet «Min jordmor» i Drammen. Det er et veldig bra prosjekt, men det er bare et prosjekt. I den perioden Arbeiderpartiet har sittet i regjering, har ABC-klinikken lagt ned på Ullevål, og det er kommet nye kuttforslag om at «God start» i Førde skal legges ned. Dette er altså prosjekter som er av nettopp den typen som statsråden viser til med «Min jordmor»-prosjektet. Da er mitt spørsmål: Ser statsråden paradokset her når han viser til et godt prosjekt ett sted, samtidig som samsvarende prosjekter legges ned andre steder?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:25:49]: Det var mye bra med ABC-tilbudet i Oslo. Noe av det viktigste med det var nettopp at det var et sammenhengende tilbud gjennom svangerskap, ved fødsel og i barsel. Den metodikken er mye av det samme som en jobber med i Drammen, og det er det vi nå skal få til i hele Oslo, ikke bare for utvalgte mammaer, men forhåpentligvis for hele befolkningen og alle som skal føde. Målet vårt i arbeidet med ny helsereform, som jeg håper at også KrF har lyst til å være med og samarbeide om, er at dette kan bli den nye standarden for hvordan vi skal lage dette tilbudet framover. Jeg tror det er mulig å få til.

Erfaringene fra Drammen har vært veldig gode. Mammaene er fornøyde, pappaene er fornøyde, og de så ganske fornøyde ut, de små også. Jordmødrene er veldig fornøyde – jeg tror sykefraværet har gått ned, og arbeidsbelastningen går ned fordi det er flere som deler på de tyngre vaktene. Det er også noe faglig tilfredsstillende ved å få følge mammaene gjennom hele svangerskapet, gjennom fødsel og i barsel etterpå. Dette har altså veldig mange fordeler, og dette er en del av programmet for å modernisere helsetjenesten. Da er det viktig at vi tester det ut, og det som fungerer, mener jeg vi bør ta med videre, skalere opp og kanskje til og med gjøre til den nasjonale standarden.

Ida Lindtveit Røse (KrF) [11:26:53]: Statsråden svarte ikke på spørsmålet mitt. Statsråden fremmet alt det som er positivt med «Min jordmor» i Drammen. Det er jeg veldig enig i, og jeg er også enig i at det er sånn vi bør legge opp føde- og barselomsorgen i Norge framover. Paradokset her er nettopp at lignende tilbud blir lagt ned. Dette er altså et prosjekt som er i Drammen, og ja, kanskje med utvidelse til Oslo, men det hjelper ikke fødende kvinner i Trondheim eller på Ahus slik det er i dag.

Jeg vil egentlig spørre en gang til: Ser statsråden paradokset i at samtidig som han løfter fram veldig gode prosjekter, er det andre prosjekter som legges ned, og som er helt tilsvarende? Hvordan skal man sikre seg at ikke det skjer i utviklingen av dette prosjektet?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:27:38]: Jeg må bare ærlig si at jeg ikke er kjent med at det er helt tilsvarende prosjekter som nå er under nedleggelse. Representanten viser til Helse Førde, og der var det et opprinnelig forslag fra administrasjonen som jo ikke ble besluttet av styret, som kunne ha fått større konsekvenser for barseltilbudet. Der mener jeg at når det gjelder Nordfjordeid, har man vel funnet en løsning – med forbehold om at jeg sier det korrekt nå – med de berørte kommunene. Det er vel også ønske om å gjøre det samme i Lærdal.

ABC-klinikken svarte jeg jo på. Det var et tilbud til noen. Metodikken er jo den vi nå ønsker å gjøre tilgjengelig for flere.

Jeg er veldig opptatt av at vi må teste hva som virker, og at innovative kommuner og innovative sykehus blir sluppet litt fri og får lov til å jobbe på nye måter. Det er da vi ser hva som kan gi gode effekter for pasientene. Jeg har personlig veldig tro på disse prosjektene. Nå tester vi det ut i både mindre og mellomstore kommuner og etter hvert i en veldig stor kommune, og jeg mener at hvis det viser seg vellykket, bør dette være en sentral del av den nye helsereformen.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:32:28]: Når det gjeld habilitet, er det ein viktig føresetnad at det er til stades i alle samanhengar i samfunnet vårt. I eit brev til Helse- og omsorgsdepartementet svarar departementet at det for departementet er av avgjerande betydning at det er stor tillit til helseforvaltninga. Det er viktig. I det same brevet vert det problematisert eit forhold der ein som heiter Gunnar Bovim, er leiar i valkomiteen for Polaris Media, hvor Koch er konsernsjef. Bovim er altså den som har mest innflytelse på kven som skal sitje i styret og styre. Bovim er også styreleiar i Helseplattforma, hvor Helse Midt-Noreg er hovudeigar. Koch er den som har mest innflytelse på om Bovim vil fortsetje i dette vervet eller ikkje. Det er dette samrøret det vert vist til.

Meiner helseministeren at han og departementet ikkje har noko ansvar for å sjå til at eit slikt samrøre ikkje skjer?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:33:30]: Det er naturligvis helt legitimt å stille dette spørsmålet, men det er nå engang sånn i Norge at en del mennesker og en del av dem som har lederverv, gjerne har flere lederverv i ulike organisasjoner, i ulike virksomheter og gjerne privat og offentlig og i ulike deler av landet. Jeg tror ikke det er uvanlig at en støter borti tilfeller der en har flere verv og/eller møter andre som har flere verv. Det i seg selv er jo ikke et problem. Vi må ikke mistenkeliggjøre det. Det er viktig at vi bruker dyktige mennesker der hvor det er behov for dem, men igjen er det helt sentralt at den enkelte må vurdere sin habilitet. Jeg har ansvaret for utnevnelsen av styremedlemmene til helseforetakene. Eierne av Polaris Media må svare for hvem de setter til sine valgkomiteer og styrer. Eiere av andre virksomheter må svare for hvem de setter inn i sine styrer, og så er det til syvende og sist den enkelte som må vurdere sin habilitet. Hvis en mener at en er nær grensen for inhabilitet, bør en jo ta konsekvensene av det.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:34:34]: Eigentleg var det jo påvist samrøre mellom Helse Midt-Noreg og Polaris Media før ein fekk denne utnemninga. Vi ser ein betydeleg debatt i befolkninga i Møre og Romsdal og i Trøndelag rundt helseføretaka, og vi set eit stort spørsmålsteikn ved det som skjer. Koch sit jo som styreleiar og direktør i Polaris, men han sit også som styreleiar i Adresseavisa og i massevis av andre aviser. Ein ser at det er eit samrøre og ei binding også opp mot Helseplattforma og andre område, og det har vore eit stort debattgrunnlag i Møre og Romsdal og Trøndelag. Det er det som dannar grunnlaget for den store debatten rundt utnemninga av direktøren i Polaris som ny styreleiar i Helse Midt-Noreg.

Ser ikkje statsråden at når dette er lagt til grunn, er det eit viktig argument for at det svekkjer tilliten til heile Helse Midt-Noreg?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:35:35]: Jeg ser ikke at denne utnevnelsen av styreleder og styre svekker tilliten til Helse Midt-Norge. Snarere tvert imot mener jeg vi har fått et veldig kompetent og godt styre. Vi må være litt forsiktig og ikke blande flere diskusjoner i hverandre, for habilitet er ett spørsmål, mens pressens frihet og redaksjonelle uavhengighet til å kunne skrive akkurat det de vil – gjøre sin jobb og være kritisk og gå etter makten og tale folks sak – er en annen diskusjon. Det jeg forstår ligger bak dette spørsmålet, er at avisene som inngår i Polaris Media, da skal få innskrenket sin redaksjonelle frihet fordi en som har et ansvar der, nå også er styreleder for Helse Midt-Norge. Det mener jeg er å trekke det veldig langt. Jeg mener som sagt at dette er en vurdering de involverte må gjøre selv. Jeg kan ikke vurdere habiliteten på vegne av andre, og jeg kan heller ikke vurdere hvem som skal sitte i andre virksomheter enn dem jeg har ansvaret for.

Kristian August Eilertsen (FrP) [11:40:04]: I det svaret jeg hører fra statsråden, virker det som om han skyver alt ansvaret for dette, med de utfordringene man står i, over på Helse Midt-Norge – de utfordringene man opplever med Helseplattformen. Nå advarer ikke bare legene ved sykehuset i Namsos, men også sykepleierne om at det økonomiske og faglige presset er så stort at hele sykehuset kan rakne, og at akuttmottaket kan stå i fare. Det er beskrivelsen fra dem som jobber på Sykehuset Namsos. Det skaper en enorm utrygghet blant ansatte, pasienter og lokalbefolkningen. Mange er nå bekymret for framtiden til lokalsykehuset sitt.

Når ansatte forteller at dette kan bli starten på slutten for Sykehuset Namsos som fullverdig lokalsykehus, mener statsråden virkelig at han bare kan fraskrive seg ansvaret for konsekvensene av et system som åpenbart ikke fungerer, og vil statsråden garantere for at Namsos ikke mister akuttfunksjoner som følge av Helseplattformens kostnader og mangler?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:41:05]: Jeg tar selvfølgelig alle tilbakemeldinger på alvor, og så tror jeg jo denne saken er litt mer nyansert enn det representanten legger opp til i spørsmålsstillingen. Det er ulike erfaringer med bruk av Helseplattformen. St. Olavs hospital var først ute. Der var det store innkjøringsproblemer. Riksrevisjonen var veldig kritisk og kom med en veldig alvorlig rapport hvor de sa at innføringen ved St. Olavs hospital kunne ha truet pasientsikkerheten. Det er lært mye etter det. Når vi nå ser på erfaringene to år etterpå på St. Olavs hospital, går produksjonen opp, økonomien bedrer seg, og effektiviteten har blitt bedre. Heller ikke der er alt i orden, men dette har vært en stor omlegging, og vi må gi det litt tid til å fungere. Det er ikke sånn at det er åpenbare alternativer her og nå. Stortinget tok stilling til, for noe tid siden, om dette systemet skulle skrotes. Det er investert mange milliarder kroner i det. Det er lagt ned enormt med ressurser på opplæring av de ansatte, og dataene er overført. Nå mener jeg vi må gjøre alt det vi kan for å legge til rette for at dette systemet fungerer så godt som overhodet mulig, og ta det derifra.

Kristian August Eilertsen (FrP) [11:42:08]: Det er ikke bare i Namsos at leger og sykepleiere går ut offentlig og forteller om de alvorlige konsekvensene innføring av Helseplattformen medfører. I Levanger forteller nå legene at medisinlistene i Helseplattformen stadig er feil, at det må skrives i epikrisene at listene ikke kan stoles på, at spesialister sier opp jobben, og at helsepersonellet frykter dødelige feil. Det er kanskje dette som er de nyansene statsråden er inne på. Det er i hvert fall den virkeligheten fagfolkene rapporterer om fra den virkeligheten de står i.

Når både Namsos og Levanger beskriver et journalsystem som skaper utrygghet, feilinformasjon og i verste feil pasientfare, hvordan kan statsråden da fortsatt forsvare at sykehusene skal tvinges til å bruke betydelige ressurser på å forbedre et system de overhodet ikke har tillit til, når dette er penger som heller burde vært brukt til pasientbehandling og bemanning?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:43:00]: Ja, en skal jo høre det fra Fremskrittspartiet. Kontrakten om Helseplattformen ble inngått i 2019. Da var det Fremskrittspartiet som satt i Helse- og omsorgsdepartementet. Denne plattformen ble besluttet i 2016. Da var det Fremskrittspartiet som satt i regjering og utgjorde en hel haug av statsråder. En må gjerne snakke om alt som er galt og feil, men det kan jo av og til være greit å ta litt ansvar for de beslutningene en selv har tatt.

Denne regjeringen har lagt om hele digitaliseringsstrategien i sykehusene fordi vi ser at det er for høy risiko knyttet til innføring av så store, komplekse systemer. Vi kommer ikke til å gjøre dette flere ganger. Jeg er faktisk litt opptatt av at vi ikke skal sløse bort skattebetalernes penger og sette alt over styr etter innfallsmetoden. Vi kan ikke over natten skrote et system som det er investert milliarder av skattebetalernes penger i, som har titusenvis av brukere, og som alle sykehusene i Midt-Norge og en haug med kommuner bruker. Det er en uansvarlig måte å styre helsetjenestene på. Derfor må vi nå gjøre alt det vi kan for å få dette til å fungere, ikke ty til lettvintheter som setter pasientenes sikkerhet i fare.

Mímir Kristjánsson (R) [11:48:17]: Jeg vil gjerne takke statsråden for svaret. Det jeg hører når statsråden sier at Stavanger universitetssjukehus har hatt et for høyt kostnadsnivå og er nødt til å tilpasse seg en ny økonomisk virkelighet, er at det skal kuttes i driften ved Stavanger universitetssjukehus over tid. Det betyr at kostnadene må ned, og kostnadene på et sykehus er jo stort sett ikke annet enn folkene som jobber der.

Jeg hører det jeg opplever som en systematisk ansvarsfraskrivelse fra ikke bare denne statsråden, men fra statsråder gjennom hele foretaksmodellens historie. Man skyver ansvaret for situasjonen i vår viktigste helsetjeneste, ned til foretaksstyrene og sier at de har ansvar for å løse dette. Er det ikke sånn at når man ser den alvorlige situasjonen på flere av våre sykehus, bl.a. den som er i Stavanger nå, med de facto ansettelsesstopp, bør også statsråden engasjere seg mer enn det han hittil har gjort?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:49:23]: Jeg følger de forutsetningene Stortinget har besluttet. Det er de regionale helseforetakene som har sørge for-ansvaret i spesialisthelsetjenesten. Det ligger til ansvaret i styrene i helseforetakene og de regionale helseforetakene å vedta budsjetter, og selvfølgelig må de forholde seg til budsjettene fra landets nasjonalforsamling, i likhet med alle andre denne salen bevilger penger til.

Tenk hvis det skulle vært sånn at kommunene får tildelt en viss sum penger basert på det kommuneopplegget Stortinget ble enige om, og så kan man etterpå si at man skal ha mer og annerledes, og hvis ikke noen da bevilger noe, er det ansvarsfraskrivelse. Det er jo ikke sånn vi styrer et land. Alle må forholde seg til de rammene de har fått. Hvis representanten mener det er for lave rammer til sykehusene – vel, representanten inngår jo i det flertallet som har ansvar for det statsbudsjettet som nå er vedtatt, så da må vi gjøre noe med det. Jeg er veldig glad for at vi har klart å få til en realvekst, og den realveksten ble enda større etter forhandlingene i Stortinget, men det betyr altså ikke at det er ekstrapenger midt i et år til utvalgte helseforetak. Sånn styrer vi ikke sykehusene.

Mímir Kristjánsson (R) [11:50:27]: Jeg takker ja til invitasjonen til å samarbeide med statsråden om å styrke sykehusbudsjettene. Det tror jeg de fleste i Norge ser at kan være nødvendig i tiden som kommer.

Dette handler også om en modell for finansiering av bygg som har vist seg å ha svært uheldige utslag, kanskje spesielt for Stavanger universitetssjukehus, som bygde i en periode der byggekostnadene skøyt i været, av årsaker statsråden ikke har ansvar for, men som likevel har blitt veldig dyrt for sykehuset. Rett borti gaten her ligger det et snart innflytningsklart regjeringskvartal som begynte med en prislapp på 5 mrd. kr, og foreløpig har en sluttkostnad på 54 mrd. kr – altså tigangen. Når dette skjer, er det jo sånn at vi her inne finner nye penger og finner nye penger og finner nye penger, fram til det er bygd ferdig, selv om prosjekteringen går helt over styr, men når vi bygger sykehus og ikke kontorer til byråkrater og politikere her borte, da er det sånn at helseforetaksstyrene får ansvar for å skaffe de pengene og betjene de lånene. Henger det på greip, statsråd?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:51:33]: Alle pengene kommer jo fra det samme stedet. Dette handler også om diskusjonen om vi skal skille drift og investeringer. Regjeringen er åpen for å se på det, hvis det kan bidra til å bedre det økonomiske handlingsrommet, men ingen har så langt klart å forklare meg hvordan det nødvendigvis skal bli mer penger til sykehusene av at den potten de i dag får, som de selv fordeler mellom drift og investeringer, skal tas inn igjen for så å deles ut, bare at Stortinget da har satt «drift» på den ene sekken med penger og «investeringer» på den andre sekken med penger.

Det er noen som mener at sykehusene ikke burde betalt renter. Nei, det kan godt være. Hvis de ikke eide byggene sine selv, ville de ikke betalt renter, men da måtte de leid byggene. Det er flere universitets- og høyskolebygg som leies, f.eks. av Statsbygg, men meg bekjent er det dyrere å leie et bygg enn det er å eie det selv. En av fordelene med at Stortinget kan gi lån til sykehusene, er at de kan komme i gang med sykehusoppgraderinger og nybygg mye før, for de trenger ikke da å ha all egenkapitalen tilgjengelig.

Det kan godt hende at vi skal endre dette systemet, det er derfor vi har invitert til samarbeid om det, og jeg vil gjerne snakke mer med partiet Rødt om det, men da må vi vite hva vi gjør.

Kathy Lie (SV) [11:56:31]: Som helseministeren sier, vil han i sine oppdragsbrev kreve at det bygges pauserom og andre fasiliteter som er nødvendige for god arbeidsflyt. Samtidig ser vi at sykehusene har krav på seg til å levere nok sengeplasser og nok behandlingsareal ut fra gitte rammer. I den finansieringsmodellen hvor foretakene låner penger av staten og må betale tilbake med renter, utfordrer det driftsbudsjettene og fører til lavere bemanning og en mer stressende hverdag.

I en tid hvor vi står i en bemanningskrise, er det avgjørende at vi klarer å beholde fagfolkene våre. Hva vil helseministeren gjøre for å sikre arbeidsmiljøer med nok folk på jobb og rom for den kaffepausen som han lovet i helsetalen sin nylig?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:57:14]: Takk for et veldig godt oppfølgingsspørsmål. Det er selvfølgelig mange ting vi må gjøre. Det må være en tilstrekkelig sykehusøkonomi til å ha riktig bemanning. Vi må slutte å ta ansatte for gitt. Skal vår felles helsetjeneste være førstevalget, må vi faktisk gjøre den til førstevalget. Da er de temaene representanten her tar opp, kjempeviktige: det at det er mulig å ta seg en pause, at arbeidsbelastningen ikke er for stor, og at vi har en god ansvars- og oppgavedeling som gjør at fagfolkene får brukt fagkompetansen sin.

Jeg tar veldig på alvor at så mange som jobber i helsetjenesten, sier at en vesentlig større del av arbeidshverdagen deres nå sammenlignet med for 10–15 år siden går med til byråkrati, administrasjon, utfylling av skjemaer og rapporteringskrav. De opplever mindre tillit i hverdagen, mindre frihet i hverdagen og mindre eierskap til jobben sin. Dette er ganske alvorlige tilbakemeldinger, og dette medarbeiderløftet er det virkelig viktig at vi kommer i gang med nå på en god måte.

Det er en enorm sektor, veldig mange ansatte og veldig mange sykehus. Det er investert om lag 118 mrd. kr bare de siste årene. Da vil det alltid være noen utfordringer, og da må vi prøve å finne praktiske løsninger på dem og ikke gjenta våre gamle feil.

Kathy Lie (SV) [11:58:20]: Årsaken til at vi står her i dag og krever at helseministeren tar grep, er den sørgelige historien vi nå har, hvor det faktisk ikke finnes et eneste rom på Drammen sykehus som er avsatt kun til pause. Det handler jo om helseforetakenes stramme budsjetter som de må forholde seg til, og i tilfellet med Drammen også om det at de fikk økte byggekostnader og har utfordringer med grunnforholdene, og da måtte de nedskalere.

Når det ikke skal gå ut over pasientbehandling, ender det med å gå ut over de ansatte. Når de ansatte på sykehusene, som står i krevende emosjonelle situasjoner til daglig, ikke har et egnet pauserom hvor de kan restituere og hente seg inn, skaper det frustrasjon og uhelse, og mange snakker om å slutte.

Ser ikke helseministeren at forholdene for de ansatte unektelig henger sammen med god pasientbehandling, og hva vil han gjøre for å bidra til at nye Drammen sykehus kan få muligheten til å rette opp i mangelen på pauserom?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:59:14]: Sykehuset er nyåpnet, og nå har vi det bildet vi har. Jeg gjentar bare det jeg har sagt tidligere, og takker igjen for oppfølgingsspørsmålet: Her mener jeg at det med den infrastrukturen som er, i hvert fall langt på vei må kunne finnes praktiske løsninger på dette. Det er ikke nødvendigvis sånn at man må ha dedikerte pauserom som kun brukes til pauser og ikke noe annet, og som står tomme når det ikke er pause. Det kan hende man kan ha flerfunksjonsrom eller finne andre løsninger på dette. Det mener jeg er et viktig ansvar ledelsen der har, og da må de involvere de tillitsvalgte og de ansatte. Så må vi som sagt lære av disse erfaringene og passe på at dette er best mulig ivaretatt når nye bygg prosjekteres.

Det er helt riktig at ting skjer i verden. Byggekostnader går opp og ned. Det har vært inflasjon. Det har vært utfordringer i leverandørmarkedet. Det er virkeligheten der ute, og det er virkeligheten for kommunene, sykehusene, Forsvaret, husholdningene og næringslivet. Sånn er det, og vi må ikke skape et inntrykk av at hver gang noe endrer seg, finnes det bare en utømmelig kasse med ekstrapenger, for det gjør det altså ikke. Vi må prioritere, og det må være ansvarlig.

Kjersti Toppe (Sp) [12:04:19]: Statsråden seier at det må vera lov å gjera feil. Det er greitt, men det er ikkje greitt at ein gjer feil om igjen, om igjen og om igjen. Vi har hatt mange nye sjukehusbygg i Noreg – Kalnes, Ahus osv. – og no gjentar ein dei same feila. Det var jo ein evalueringsrapport etter bygginga på Kalnes som nettopp tok opp at det var for overfylt, og at det har vorte bygd med for liten kapasitet, med mangel på pauserom, garderobeskap og kontorlokale, og at korridorpasientar vert normalen. Om statsråden meiner dette er noko som ein politisk ikkje skal blanda seg i, at dette er ei fagleg utvikling, og at vi må stole på dei faglege råda, er eg faktisk ueinig. Det må vera eit problem òg for ein statsråd at det er dei nye sjukehusa i Noreg som har størst problem med at dei er overfylte. Sjukefråværet går opp, behandlingskapasiteten går ned, og pasientane må liggja to og to på eit einmannsrom.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:05:24]: Jeg er helt enig i at det er lærdom i alle sykehusprosjekter. De fleste bygges jo heldigvis på tid og budsjett, og de fleste blir veldig gode sykehusbygg. Jeg vet ikke om representanten har besøkt nye Stavanger universitetssykehus – det kan godt være – men jeg håper representanten er enig i at det i stort er et fantastisk nytt sykehus. Sammenlignet med veldig mye av det som bygges og finnes i Europa, er det helt i toppklasse. Det er også litt viktig at vi ikke gjør denne saken mye større enn det den er. Det at man på én enkeltavdeling på et nytt sykehus etter noen uker og måneders drift, finner ut at man vil gjøre noen bygningsmessige tilpasninger, kunne kanskje ha vært unngått, eller kanskje kunne det ikke vært unngått. Noe av dette skyldes nok at man går inn i det nye bygget, lærer seg det å kjenne og finner ut at det er behov for å gjøre tilpasninger. Vi må ikke glemme at dette i stort er et enormt løft for hele regionen, for dem som jobber der, for pasientene og for pårørende, og at det er viktig at vi fortsetter denne prosessen, sånn at vi får realisert hele SUS – et moderne, framtidsrettet sykehus.

Kjersti Toppe (Sp) [12:06:29]: Statsråden meiner at eg ikkje må gjera denne saka større enn ho er, men det er faktisk ei veldig stor og prinsipiell sak om korleis vi bruker milliardar av kroner til å byggja nye sjukehus. Når det er slik at me må begynna å riva veggene berre nokre veker etter at eit nytt sjukehus står på plass, trur eg faktisk det er fleire enn meg lurer på korleis i alle dagar dette kunne skje, og om vi ikkje skal ta grep for å hindra at andre sjukehus gjer den same feilen. No svarar statsråden at vi skal gjera den same feilen på det nye Mjøssjukehuset og på det nye sjukehuset i Oslo fordi dette er i tråd med dei faglege anbefalingane. Da meiner eg at statsråden må gå inn og sjå på Sykehusbygg HF, som koordinerer og legg fram planane for bygging og seie at vi no må læra av feila og endra, slik at ikkje sjukehus berre vert bygde med einsengsrom, men at vi har ein fleksibilitet i romma. Det vil eg utfordra statsråden på.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:07:32]: Jeg har aldri sagt at vi skal gjenta feilene våre. Jeg vil gjerne høre hva som er representantens alternative forslag for å løse denne situasjonen, annet enn her og nå å finne en praktisk løsning. Jeg vet at representanten nå kommer til å si at vi må skille drift og investeringer, og det er helseforetaksmodellen som er roten til alt vondt i verden, men det hjelper ikke de ansatte ved Stavanger universitetssykehus at vi eventuelt kanskje kan diskutere og bli enige om en reform for sykehusene langt der framme. Vi må løse denne utfordringen her og nå.

Jeg vil også ta avstand fra denne beskrivelsen av at det er noen som her tar beslutninger over hodene på dem som jobber der. Som jeg sa: Da denne avdelingen ble prosjektert i 2018, var altså fagmiljøene fornøyde med løsningen. Så erfarte man at da sykehuset sto ferdig, var det ikke så ideelt som man trodde likevel. Mener representanten at vi ikke skal involvere fagmiljøene, eller når at fagmiljøene sier at dette er en måte vi ønsker å gjøre dette på, skal vi da overprøve dem herfra og si nei? Eller skal vi da ha tillit til at de fatter beslutningene, og også gi dem tillit til å justere kursen hvis det er behov for det?

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [12:11:01]: Takk for et godt svar. Jeg legger særlig merke til at statsråden sier at man her er i ferd med å inngå en avtale med Forsvarets sanitet. Det er bra når vi, som statsråden peker på, vet at det nettopp er pasienter som kommer med tog til Narvik under øvelsen i mars, og det er helt tydelig en viktig del av å forsterke samarbeidet mellom Forsvaret og UNN. Men Forsvaret er tydelig på at UNN Narvik skal være et beredskapssykehus for Forsvaret og NATO som en del av nasjonal plan for styrket beredskap, og det krever jo at Forsvaret har egne ressurser og personer som jobber tett med helseforetaket, i helseforetaket. Hvor lang tid må vi vente på denne avtalen som nå er i ferd med å jobbes fram? Når kommer den, egentlig? Kan vi forvente at dette signeres i år?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:11:56]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Som jeg sa, er det allerede inngått en samarbeidsavtale med Hæren, og så er en i ferd med å inngå en avtale med Forsvarets sanitet. Jeg kan dessverre ikke svare eksakt nå på hvor langt unna det arbeidet er, men jeg opplever at det har høy prioritet, både i helseforetaket og i Forsvaret, og at alle forstår viktigheten og betydningen av dette.

Jeg er også veldig glad for at representanten stiller spørsmål om dette, for jeg tror vi må innstille oss på å være forberedt på både sannsynlige og usannsynlige scenarioer i tiden framover. Vi har én helsetjeneste i fredstid, men vi har også én helsetjeneste i krisetid og i krigstid, som er den samme helsetjenesten. Vi må sørge for at den helsetjenesten er dimensjonert til å være robust nok, og at vi har gode beredskapsplaner innenfor en lang rekke ulike områder – det handler om logistikk, om intensiv- og akuttkapasitet, kompetanse, struktur. At dette er på plass, og at det er et godt samarbeid mellom sivil og militær sektor her, mener jeg er avgjørende, og det arbeidet må bare fortsette.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [12:13:00]: Takk igjen for et klokt og godt svar fra statsråden. SV vil absolutt være med på å styrke dette videre.

Forsvaret er jo også tydelig på at den grunnstrukturen som bør ligge her hele tiden, som skaleres opp ved eventuelle kriser, handler om å ha folk på plass. Da forstår jeg statsrådens svar slik at han er enig i at også Forsvaret bør ha personell ved UNN Narvik, sånn at vi sørger for at det er en god grunnberedskap før krisen inntreffer, men også at vi har et godt relasjonelt samarbeid mellom de ulike, sånn at vi er klare til å stå i både de uforutsette hendelsene og de hendelsene som vi kan planlegge for.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:13:46]: Jeg skal ikke nå forskuttere hva som blir det endelige innholdet i dette, og hvordan denne samarbeidsavtalen kommer til å se ut, og akkurat hvilke konsekvenser det får for funksjonsdeling og struktur, både i fredstid og med tanke på å være forberedt på eventuelle andre scenarioer som kan skje. Men det jeg kan si, er at dette arbeidet er prioritert, og at det heldigvis har skjedd en del grep. Jeg er veldig glad for at representanten stilte spørsmålet, slik at jeg også fikk muligheten til å orientere Stortinget om det. Vi kommer til å følge tett med på dette framover. Det gjelder selvfølgelig Narvik, men jeg vil legge til at det gjelder hele landsdelen. Det gjelder for øvrig alle sykehusene våre i hele Norge, som nå framover er nødt til å tenke annerledes om sin beredskap.

Jeg kan legge til at vi i fjor ga flere andre oppdrag til sykehusene akkurat når det gjelder beredskap. Vi har jo behandlet en helseberedskapsmelding, og vi jobber nå tett med EU om deltakelse i EUs helseunion. Vi ser også at det er et europeisk engasjement blant våre allierte rundt nettopp et sivilt-militært samarbeid, og at mange ser til Norge for inspirasjon.

Bård Hoksrud (FrP) [12:26:18]: Det Klar Tale har avdekket og avslørt her, er kjempealvorlig, og jeg synes den er prisverdig, den jobben de har gjort – som Statens vegvesen egentlig burde klart å finne ut av internt.

På Dagsnytt 18 var jeg i en debatt med statsråden, og der sa statsråden at Statens vegvesen hadde politianmeldt bakmannen. Vegvesenet opplyser nå til Klar Tale at dette ikke stemmer. Hvordan kunne statsråden gi en så konkret opplysning i debatten som da viser seg å være helt feil? Og mener statsråden selv at dette bidrar til den nødvendige tilliten og tryggheten i saken og til Statens vegvesen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:27:02]: I denne saken er det veldig viktig at Statens vegvesen går grundig gjennom sine rutiner, og at man grundig undersøker påstandene knyttet til om det er internt ansatte i Vegvesenet som kan være delaktige i dette, og ikke minst at man nå forsikrer seg om at disse prøvene blir tilstrekkelig endret på, slik at man ikke kan gjøre den type grep. Så må man hele tiden være i forkant.

Jeg har blitt opplyst om at man ville anmelde denne bakmannen. Det er en opplysning jeg har fått fra Vegvesenet. Jeg kan i grunnen ikke si noe annet enn at jeg har blitt opplyst om det. Jeg kan ikke garantere for det, for jeg har ikke selv anmeldt noen person. Det må jeg ha tillit til at Vegvesenet har håndtert i denne saken.

Bård Hoksrud (FrP) [12:27:43]: Jeg skjønner det og forstår at statsråden må forholde seg til Vegvesenet. Jeg synes allikevel det er ganske alvorlig, for det er klart at mye av premisset for den debatten vi hadde, nettopp var at han sa det var anmeldt, og så sier Vegvesenet at de skal drive mer etterforskning. Jeg trodde jo det var politiet som burde drive etterforskning, og at Statens vegvesen burde anmeldt, sånn at politiet raskest mulig kunne komme i gang med dette.

Noe av argumentasjonen for at private ikke skal få lov til å drive med dette, er nettopp det man nå har avslørt hos Statens vegvesen – at man ikke skal risikere at folk som ikke har rett kunnskap til å få førerkortet, ikke skal få det.

Derfor har jeg lyst til å utfordre statsråden. Jeg synes det er litt for enkelt at statsråden bare sier han var opplyst om det. Han var veldig tydelig i debatten. Jeg har sitater, hvis han vil høre dem, av hva han faktisk sa. Så skjønner jeg at det går an å si noe feil, men jeg synes det er litt mer alvorlig enn bare å si at han var opplyst om det, når han var så tydelig på at dette var anmeldt. Og det var det altså ikke. Det er bare en ukes tid siden det kom fram igjen at dette ikke var gjort, og dette var vel før jul, hvis ikke jeg husker helt feil.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:29:00]: Det som er alvorlig i denne saken, er at noen har forsøkt å jukse og har jukset med teoriprøvene. Det er representanten Hoksrud og jeg helt enige om. Derfor er det helt avgjørende viktig at Vegvesenet gjør tiltak for å minimere risikoen for juks. Det skjer fra tid til annen at det blir avslørt, selvfølgelig også av Vegvesenet. Det skjer. Derfor er det slik at avhengig av alvorlighetsgrad gjør Vegvesenet en vurdering av anmeldelse.

Jeg kan bare gjenta at det har jeg fått opplyst i denne saken. Jeg mener ikke at spørsmålet om hvorvidt Vegvesenet på dette tidspunktet har anmeldt denne personen, er avgjørende for sakens alvorlighet. Jeg mener den er alvorlig uansett. Det er min inngang til denne saken. Derfor er jeg opptatt av at Vegvesenet nå gjør det de har sagt. Så er det selvfølgelig sånn at det man så langt ser i denne saken, er at det tyder på at man har brukt metoder for å ta bilder av skjermer osv., og det er det som er utfordringen.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [12:33:59]: Jeg takker for at vi får en avklaring og et svar. Det blir vel litt sånn at er det ikke det ene, så er det det andre.

Vi i Fremskrittspartiet har registrert at regjeringen har et ambisiøst mål om at det skal bygges 130 000 nye boliger, og at regjeringen har lovet at man skal løfte tilbudet til våre eldre. Det også å kunne sørge for lånefinansiering til sånne prosjekter med tilvisningsavtale, er et veldig godt virkemiddel for å løfte eldreomsorgen, ved at man får flere omsorgsboliger, det gjør det enklere for kommunene å kunne få på plass gode prosjekter hurtig, og det kan hjelpe en boligbyggebransje som er nærmest i knestående.

Derfor blir mitt oppfølgingsspørsmål: Vil man også se på om man kan innrette denne ordningen sånn at prosjekter som f.eks. Tømmerkaia i Skien, hadde blitt truffet av denne ordningen?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:35:03]: Jeg mener jeg har redegjort ganske godt for hva som er vår tilnærming på dette området. Ellers er det sånn at både de generelle virkemidlene og ikke minst den økonomiske politikken, med trygg og ansvarlig styring, betyr noe for at vi skal kunne nå målet vårt om 130 000 boliger innen 2030.

Jeg vil bare i den sammenhengen nevne at vi har økt Husbankens utlånsramme til 34 mrd. kr. Den var på 19 mrd. kr ved regjeringsskiftet. Det var ingen vekst under forrige regjering – kanskje heller tvert imot noen av årene. Vi har også fått på plass et tilskudd til privatpersoner som ønsker å oppgradere egen bolig, til eldre som ønsker å få det til. Det kan dekke inntil 25 pst. av kostnadene, maksimalt 75 000 kr. Vi har en låneordning som går parallelt med det. Det er Helse- og omsorgsdepartementet som bestyrer den. Den er på 89 mill. kr i 2026-budsjettet.

Bildet av at vi ikke gjør noe, slutter jeg meg ikke til. Jeg mener tvert imot at vi viser at vi har stor framdrift på flere områder.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [12:36:14]: Ja, vi har registrert at det er blitt et så stort behov for Husbanken-lån fordi det har blitt så veldig, veldig mange flere som sliter med å komme inn på boligmarkedet under denne regjeringen, på grunn av den store inflasjonen som har vært. Vi skylder ikke på regjeringen for de økonomiske rammene som har truffet oss i de krisene som har vært i verden, men vi synes det har blitt for lite handling for å ta ned den inflasjonen.

Dette var i og for seg et enkelt spørsmål knyttet til lånetildeling fra Husbanken til denne typen tilvisningsprosjekt. Jeg kan informere statsråden om at dette ble oversendt til meg fra Utvalg for teknikk og miljø i Askøy kommune, der også Arbeiderpartiets representanter ville ha dette over. Når vi ser gode ordninger som kan gi gode prosjekt, er det ikke sånn at vi heller må endre på våre regler enn at de bare går hen?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:37:18]: Min inngang er at selv om vi har økt lånerammen til Husbanken historisk mye, fra 19 til 34 mrd. kr på de årene som har gått, er det ikke sånn at vi ikke må prioritere pengene. Jeg ønsker å gjøre dette på en måte som gjør at vi får flest mulig boliger ut av ordningen, og at de som kan finansiere på andre måter, gjør det. Den typen store prosjekter som det vises til her, kan sørge for finansiering på andre måter enn å bruke av den rammen. Selv om vi har økt lånerammen til Husbanken, er den begrenset.

Jeg jobber også videre langs andre spor. Vi er i gang med store forenklingsprosjekter for å sørge for at plan- og byggesaksbehandling kan bli enklere. Det er et arbeid jeg har store forventninger til, og som jeg også tror kan bety mye.

Nyboligbyggingen viser at vi kom opp i 22 000 boliger i 2025. Det er litt under det vi trenger for å nå målsettingen, men veksten er såpass høy at jeg er optimist for de årene som kommer.

Hege Bae Nyholt (R) [12:48:20]: Takk for svaret. Nok ansatte på jobb, med tid til forberedelser, evaluering og mulighet til å følge opp både rammeplaner og IOP-er – altså individuelle opplæringsplaner – er nøkkelen til gode dager i barnehagen. Vi har, som statsråden viser til, snakket mange ganger før i denne salen om at det gjøres mye godt arbeid i landets barnehager, og veldig mange er godt fornøyd med hverdagen sin. Samtidig vet vi også at f.eks. trange kommunebudsjetter ofte fører til at det ikke settes inn vikar ved sykdom, noe som øker belastningen på dem som er igjen, og at det blir færre ansatte til å hjelpe til med votten, trøste, støtte i leken osv.

Deler statsråden min bekymring? Er det noen mekanismer vi kan benytte som sikrer at det faktisk settes inn vikar på dag én i landets barnehager?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:49:07]: Jeg vil bare begynne med å berømme Rødts engasjement på dette feltet, et engasjement jeg deler. Vi har laget en veileder som er tydelig på at krav om tilstrekkelig bemanning gjelder til enhver tid. Det er også utrolig viktig at kommunene som barnehageeier og de private eierne jobber godt med sykefraværssituasjonen. Vi er nødt til å få til et bedre arbeidsmiljø. Det kan handle om mye, men jeg ser at det er enkelte barnehager som gjør gode tiltak og har gode resultater å vise til der.

Det å vise fram hvilket meningsfullt yrke det er å jobbe i, mener jeg er en felles innsats også vi politikere må være med og bidra til, for da vil vi også kunne øke rekrutteringen til yrket. Jeg er også spent på hvordan den budsjettenigheten som kom nå i desember, om toppet bemanning, faktisk virker ute i sektoren. Jeg har møtt en del av de barnehagene som har toppet bemanning fra før. De skrøt enormt av det, og det har stor betydning for deres arbeidsmiljø og kvalitet i hverdagen.

Hege Bae Nyholt (R) [12:50:10]: Jeg tror alle som har jobbet i barnehage, elsker toppede bemanninger, og jeg er veldig glad for at vi klarte å få i havn den enigheten. Jeg er også glad for at statsråden var tydelig på at det er ønskelig at det meldes avvik på bemanning, men når jeg snakker med ansatte, er tilbakemeldingen at det ikke er tid til det i hverdagen, og at mange heller ikke har fått opplæring i hvordan det gjøres. Når jeg snakker med Fagforbundet, forteller de om en utbredt fryktkultur blant ansatte, hvor terskelen er høy for å melde avvik. Fra mitt eget arbeidsliv i barnehage kan jeg fortelle at det var sånn at jeg måtte inn på sjefens kontor, sitte i sjefens stol og skrive inn avviket på sjefens pc. Heldigvis hadde jeg en god sjef som var åpen for at vi skulle skrive avvik, men det vanskeliggjør selvfølgelig avviksprosessen ganske mye for ansatte.

Vil statsråden sikre at man får en bedre oversikt over avvik gjennom å sikre opplæring i avvikssystem blant ansatte, og et hyppigere tilsyn med bemanning?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:51:04]: Det som beskrives her, er ekstremt viktig å ta tak i hvis det er tilfelle. Det har ikke jeg fått meldinger om. Her vil jeg også si at en stor del av nøkkelen ligger i det gode partssamarbeidet som skal ligge til grunn. Jeg opplever at det på mitt nivå nå er et godt samarbeid med partene, og dette er aktuelt å ta opp også sammen med dem. Her sitter Fagforbundet, Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet osv. med mye av nøkkelen for å til de gode, trygge rammene gjennom å si fra at ting faktisk ikke virker.

Guri Melby (V) [12:54:35]: Takk for svaret, men jeg opplever vel egentlig ikke at statsråden svarer på det som er spørsmålet mitt, nemlig hva kapasiteten for elevene som mister IB-tilbudet sitt ved Manglerud skole, er i Oslo-området for engelskspråklige skoler.

Jeg opplever at dette egentlig handler om to ting. Det ene er den prinsipielle holdningen, om vi synes det er riktig at IB har en plass i den offentlige skolen eller ikke. Det er i så fall et spørsmål vi må diskutere i forbindelse med opplæringsloven. Det andre er det konkrete: Hva skjer med disse elevene akkurat nå? Hva slags prosesser har departementet hatt, både overfor Oslo kommune og ellers, i forkant av beslutningen om å fjerne dette tilbudet, for å sikre at disse elevene får en god skolegang? Det blir store brudd. Jeg tror alle kan tenke seg at for en elev som har gått på en skole i kanskje faktisk ti år, er det ganske voldsomt å miste den skoleplassen.

Jeg gjentar spørsmålet mitt: Har det vært en prosess knyttet til å se på hva slags alternativer disse elevene har? Finnes det kapasitet i tilsvarende engelskspråklige tilbud i Oslo-området?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:55:41]: Det er noen private IB-tilbud rundt omkring i hele landet vårt. Noen av disse ligger i Oslo-området, bl.a. Oslo International School i Bærum, Asker International School i Asker og Norlights International School Oslo AS, som ligger i Oslo. Det er også flere andre tilbud rundt omkring i nabofylker til Oslo.

Jeg forstår at det må være en god overgang for de elevene som benytter seg av tilbudet i dag. Nettopp derfor har jeg bedt Utdanningsdirektoratet om å legge til rette for det med en overgangsordning.

Guri Melby (V) [12:56:27]: Min forståelse av det er at kapasiteten ved de eksisterende tilbudene allerede er sprengt, at man må søke gjerne mange år i forveien for å få plass. I tillegg er noen av disse tilbudene også svært kostbare, som Oslo International School, som koster opp mot 300 000 kr i året. Det Oslo kommune har ønsket med å ha et offentlig tilbud, er å sikre at også folk fra helt vanlige familier, som ikke nødvendigvis har veldig mye penger, har den samme valgfriheten som dem som har mye penger. Dette ville jeg tenkt var veldig god sosialdemokratisk politikk. Det er ikke bare folk med penger som kan ha litt spesielle livssituasjoner, med f.eks. foreldre som står på terskelen til å ta en jobb i utlandet, eller familier som vet man skal bo her en midlertidig periode, og ønsker en kontinuitet i skolegangen til elevene.

Spørsmålet mitt er: Er Arbeiderpartiet i det hele tatt åpent for å diskutere hvordan man kan sikre at dette er et tilbud som er tilgjengelig for alle, uavhengig av lommebokens tykkelse?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:57:26]: Oslo kommune har veldig mange gode skoler. Det er veldig, veldig bra. Jeg vil også igjen vise til at det er et grunnleggende prinsipp i opplæringsloven at den offentlige fellesskolen skal ha undervisning på norsk, og at den nasjonale fag- og timefordelingen og norske læreplaner skal ligge til grunn for opplæringen. Vi har ingen planer om å endre loven på alle disse områdene, som så klart går fram av opplæringsloven kapittel 2 og 3. Det er det vi vil si om den saken.

Even H. Eriksen (A) [13:16:57]: Jeg takker statsråden for svaret på det innsendte spørsmålet. Foranledningen til spørsmålet er at Stortingets justiskomité har til behandling en proposisjon der det bl.a. er foreslått endringer i tvisteloven og straffeprosessloven som gir alle lagmannsrettene adgang til å spille av lyd- og bildeopptak.

Hvordan påvirker utrullingen av opptaksutstyr innholdet i lovforslaget, og kan loven tre i kraft dersom opptaksutstyr ikke er på plass på ikrafttredelsestidspunktet?

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:17:29]: Det konkrete tidspunktet for utrulling av utstyr har betydning først og fremst for ikrafttredelsestidspunktet for eventuelle etterfølgende forskriftsendringer og til dels for ikrafttredelsestidspunktet for lovendringene. Dette vil vi selvfølgelig ta hensyn til i den videre oppfølgingen.

Tidspunktet for utrulling påvirker ikke det materielle innholdet i eller vurderingene som ligger til grunn for lovforslaget som det her vises til.

I dag er det bare utpekt domstoler som kan spille av opptak fra tingrettene i lagmannsrettene. Gjennom forslagene til regelendringer i den nevnte lovproposisjonen har regjeringen lagt til rette for forskriftshjemler som vil gi alle lagmannsrettene anledning til å spille av opptak fra tingretten i ankebehandlingen når det foreligger slike opptak og vilkårene for dette for øvrig er oppfylt.

Dette er viktige endringer som sammen med utrulling av opptaksutstyr kan bidra til både større rettssikkerhet og på sikt også en mer effektiv ressursbruk i saker for domstolen. Jeg er glad for at vi nå er godt på vei til å få opptaksmuligheter over hele landet.

Even H. Eriksen (A) [13:18:36]: Jeg har fått svar på de spørsmålene jeg stilte statsråden, og takker for en informativ redegjørelse i saken. Dette er en viktig sak for domstolene og for rettsikkerheten vår.