Erlend Svardal Bøe (H) [16:12:36] (ordfører for saken): Først vil jeg som saksordfører takke komiteen for samarbeidet i saken. Det er en krevende sak, men jeg regner med at alle partiene i løpet av debatten selv vil gjøre rede for sitt standpunkt i saken.

I Norge har vi et godt tilbud for behandling av hjerteinfarkt. Det må det ikke skapes tvil om. Forekomsten av hjerteinfarkt er betydelig redusert de siste årene, og vi har gode resultater når det gjelder overlevelse etter hjerteinfarkt. Vi ser også at antallet PCI-behandlinger reduseres og er forventet å fortsette å gå ned i årene framover. Et eksempel er Helse nord, der foreløpige tall for 2025 viser at nedgangen var på 10 pst. i fjor sammenlignet med året før.

Høyre er opptatt av å sikre trygghet for pasienten gjennom hele behandlingskjeden for hjerteinfarkt, fra første symptom på hjerteinfarkt til behandling iverksettes og til oppfølging etter overlevelse. Vi må ikke glemme at trygg hjerteinfarktsbehandling ikke bare er avgrenset til PCI-behandling. Det inkluderer også utviklingen av prehospitale tjenester og rehabilitering.

Det har over tid pågått politiske og faglige diskusjoner om utvidelse av PCI-tilbudet i Norge, bl.a. i Helse nord og i Helse Midt-Norge. Det kan godt være at vi skal gjøre endringer i PCI-strukturen i Norge, men det må baseres på grundige medisinskfaglige vurderinger og ikke bare vedtas gjennom et Dokument 8-forslag som er kastet over bordet i Stortinget. Det gjelder særlig når det er snakk om akuttmedisinske tilbud, som vi prater om her. Stortinget kan ikke bare vedta mer helsepersonell, eller bare vedta flere pasienter, og velge å ikke ta innover seg den utviklingen som er på hjertemedisinområdet. Det har vi sett flere eksempler på fra Stortinget tidligere, uten at det har gått særlig bra. God PCI-behandling er avhengig av tilstrekkelig volum, riktig fordeling og tilgang på helsepersonell og faglig forsvarlige helsetjenester. Er ikke det på plass, øker faktisk risikoen for å svekke kvaliteten, og det vil gå utover på pasienten.

Selv om Høyre stemmer mot forslagene i Dokument 8-forslaget i dag, mener Høyre likevel at det er grunn til å se nærmere på hvordan behandling av hjerteinfarkt i Norge skjer, og jeg er glad for at Høyre og andres partiers forslag om det kommer til å få flertall. Da får vi en faglig gjennomgang av hele behandlingskjeden for hjerteinfarktsbehandling i Norge, og det setter oss i bedre stand til å si noe om hvordan og eventuelt hvor det er riktig å gjøre framtidige endringer i PCI-tilbudet.

Mona Nilsen (A) [16:15:51]: Denne saken har skapt stort engasjement, og det er det gode grunner til. Den handler om liv og helse, om pasientsikkerhet og om hvordan vi organiserer et av de mest høyspesialiserte tilbudene vi har i norsk helsetjeneste. Heldigvis har et flertall i komiteen vært tydelig på én ting: Dette er ikke et spørsmål som bør avgjøres gjennom enkeltstående politiske vedtak om lokalisering.

PCI-behandling er, som sagt, et høyspesialisert fagområde. Organiseringen må først og fremst bygges på faglige vurderinger av kvalitet, pasientsikkerhet, behandlingsvolum, kompetanse og robuste vaktordninger. Det er hensynet til pasienten som må ligge i bunnen – alltid. Vi har derfor understreket at den faglige utredningen også bør vurdere om det er grunnlag for felles vaktordninger, noe som kan gi et utvidet PCI-tilbud. Samtidig må forutsetningen være klar: Et sånt tilbud må være minst like godt som i dag, og det må ikke føre til redusert erfaring eller kompetanse for operatører.

Det er viktig å si at flertallet også har fremmet et forslag som ber regjeringen gjennomføre en helhetlig faglig utredning av hele behandlingskjeden for hjerteinfarkt i Norge. Regjeringen må få på plass en nasjonal plan som er bedre tilpasset norske forhold, og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte. Det har ikke vært gjort tidligere.

Arbeiderpartiet er veldig fornøyd med at helseministeren har bedt Helsedirektoratet om å ta ansvaret for denne utredningen. Det betyr at vurderingene flyttes ut av helseforetakene og inn i et nasjonalt faglig uavhengig system. Det er viktig for kvaliteten, og det er viktig for tilliten.

Jeg må avslutte med å si at diskusjonen om åpningstider og organisering av PCI-tilbudet i Bodø har vært krevende og preget av faglig uenighet. Nettopp derfor er en nasjonal plan så viktig, og den må gjelde for hele landet, også for Helse nord, og sikre at beslutninger tas på et helhetlig og kunnskapsbasert grunnlag. For å skape ro og tillit til prosessene forventer jeg at styret i Helse nord og de andre foretakene legger den kommende planen til grunn og avventer ytterligere behandling av PCI-saken til vi har en nasjonal plan som er tilpasset norske forhold.

Til syvende og sist handler det om trygghet for pasientene, om likeverdige helsetjenester og om å sørge for at livsviktig behandling organiseres på den beste mulige måten, basert på fag og ikke symbolpolitikk.

Kristian August Eilertsen (FrP) [16:18:42]: Tid er en helt avgjørende faktor når et menneske får et alvorlig hjerteinfarkt. For optimal behandling må en pasient få PCI-behandling innen 90–120 minutter. For mange mennesker i Norge, særlig i Nord-Norge og i Møre og Romsdal, er det dessverre en avstand og et tilbud som gjør dette vanskelig i dag. I Nord-Norge har vi bare ett døgnåpent PCI-senter, i Tromsø. I Bodø stenger PCI-laben på ettermiddagstid, og i helgene er det helt stengt.

Konsekvensene av dette kjenner vi altfor godt. Statsforvalteren i Nordland har to ganger konkludert med lovbrudd fordi pasienter ikke fikk hjelp innen rimelig tid. I ett tilfelle førte det til et tragisk dødsfall, da en kvinne mistet livet på vei fra Bodø til Tromsø. Det skal ikke være sånn at postnummer og klokkeslett avgjør om du overlever et hjerteinfarkt i Norge. De samme utfordringene finnes også i Møre og Romsdal. Mange steder i fylket er det rett og slett vanskelig å nå fram til St. Olavs hospital i tide. Det er ikke rart det er et stort folkelig engasjement for et PCI-tilbud i Ålesund. For folk som bor i distriktene, handler dette bokstavelig talt om liv og helse.

Et argument som ofte brukes mot et utvidet PCI-tilbud, er at flere sentre vil redusere faglig kvalitet på grunn av et lavere volum. Men her er det viktig å lytte til fagfolkene. Fem overleger ved hjertemedisinsk avdeling på Akershus universitetssykehus, et av landets fremste hjertemiljøer, viser tydelig til ESC, European Society of Cardiology, sine anbefalinger: 400 prosedyrer i året per senter og 75 per operatør – mer enn det gir ikke bedre resultater. I Nord-Norge ligger volumet på 1 400–1 600 PCI-prosedyrer årlig. Med et døgnåpent tilbud i Bodø ville ca. 600 prosedyrer blitt gjort der, og rundt 900 i Tromsø. Begge sentrene ville ha ligget langt over ESCs volumkrav med svært god margin. Bekymringene om lav kvalitet faller på sin egen urimelighet. Overlegene sier også noe annet: 40 til 50 pasienter i Nord-Norge ville hvert år fått et bedre tilbud og unngått kronisk hjertesvikt dersom Bodø hadde et døgnåpent PCI-senter. Dette er mennesker, ikke statistikk.

Norge har ni PCI-sentre. Sverige har 29, og Finland har 22. I Norge har vi en enda mer utfordrende geografi, med like store utfordringer med avstander. Fremskrittspartiet mener at det er ingen grunn til at Norge skal ligge bak våre naboland når det gjelder å redde liv. Derfor fremmer Fremskrittspartiet tre konkrete forslag – sammen med andre, og som jeg nå tar opp – om døgnkontinuerlig PCI-tilbud i Bodø, styrking av fagmiljøet og PCI-tilbudet ved UNN i Tromsø og etablering av et PCI-senter i Ålesund. For Fremskrittspartiet handler dette om å redde liv, og det handler om at mennesker som får hjerteinfarkt, skal ha samme sjanse til å overleve uansett hvor i landet de bor. Nå må vi levere et PCI-tilbud som redder flere liv.

Carl-Henrik Myrseth Moltumyr (H) [16:21:57]: La meg være helt tydelig: Et hjerte i Møre og Romsdal er like mye verdt som et hjerte i Trøndelag og i resten av landet. Likeverdig helsehjelp er et grunnleggende prinsipp i norsk helsevesen. Når hjerteinfarktet rammer og hvert minutt teller, skal ikke bostedsadresse avgjøre kvaliteten på behandlingen en får.

Vi har kjempet lenge for å styrke det avanserte behandlingstilbudet på Sunnmøre. Engasjementet for et PCI-senter i Ålesund handler ikke om lokal prestisje, men om trygghet, rettferdighet og likeverd for pasienter i en region med store avstander og krevende geografi.

Jeg, som veldig mange andre fra Møre og Romsdal, skulle svært gjerne sett at et PCI-senter i Ålesund kunne blitt etablert raskere – og det ønsket står fast. De første timene med et hjerteinfarkt kan være forskjellen på å komme hjem til familien sin og å aldri gjøre det. Nettopp fordi dette er så viktig, må vi ta de avgjørelsene som er faglig sett riktige, og som gir varig trygghet for pasientene.

Likeverdig helsehjelp handler ikke bare om hvor et senter skal ligge; det handler også om kvalitet, beredskap og en helhetlig behandlingskjede, fra ambulansen rykker ut, til pasienten får rett behandling og videre oppfølging. Jeg er derfor glad for at vi samler oss om et vedtak som ber regjeringen gjennomføre en faglig utredning av hele behandlingskjeden for hjerteinfarkt i Norge og komme tilbake til Stortinget med en nasjonal plan som er bedre tilpasset norske forhold.

For oss i Møre og Romsdal er dette et viktig steg videre. Utredningen vil gi oss mulighet til å se på responstid, transport, prehospital behandling og samhandling mellom Ålesund sjukehus og St. Olavs hospital i sammenheng, ikke stykkevis og delt.

Dette handler ikke om en utredning som skal vare og vare uten noen ende. I saksgrunnlaget er det klart at saken skal tas opp igjen i forbindelse med ny nasjonal helse- og samhandlingsplan her i Stortinget, og jeg forventer at regjeringen kommer tilbake med dette tidlig neste år. Det gir god framdrift, det gir et tempo, og det vil gi raskere svar på de spørsmålene som pasienter og fagmiljøet har ventet lenge på å få svar på.

Vi i Høyre mener at kampen for likeverdig helsehjelp ikke kan vinnes gjennom symbolvedtak, men gjennom faglig forankrede avgjørelser som styrker tilbudet i hele landet, men også for oss i Møre og Romsdal

Kathy Lie (SV) [16:24:45]: Norge har et godt tilbud for behandling av hjerteinfarkt, men det er helt klart geografiske forskjeller på hvor fort man får hjelp. Det er faglig stadfestet at den beste behandlingen ved akutt hjerteinfarkt er PCI, og at man bør komme til behandling innen 90–120 minutter. Norge er et langstrakt land, med mye fjell og kyst og rufsete vær. Det kan mange ganger være en utfordring for ambulansen å rekke fram i tide, og noen steder er man avhengig av at det er godt nok flyvær. Dette er bakgrunnen for at flere utkanter og distriktsområder ønsker at deres lokale sykehus skal kunne tilby PCI-behandling. Særlig gjelder dette i de tre nordligste fylkene. I nord er det i dag som kjent bare Tromsø som har døgnåpent PCI-tilbud. I Bodø har de PCI-tilbud på dagtid i ukedagene.

I hele Helse-Norge pågår det nå en kamp mot at ulike behandlingstilbud blir lagt ned. Den kampen står vi gjerne sammen med lokalbefolkningen i. Det er imidlertid en forskjell på å prøve å redde noe som eksisterer, og det å fra Stortinget bestemme at et nytt, avansert behandlingstilbud skal opprettes eller utvides på bestemte plasser.

SV mener at vi her trenger et bedre kunnskapsgrunnlag og faglige råd om hvor i landet vi skal etablere PCI-sentre. Derfor vil vi i dag ikke gå inn for å støtte forslagene om å sikre døgnåpent PCI-tilbud i Bodø og opprette PCI-tilbud i Ålesund. Det er ikke fordi vi er imot at det opprettes, og vi mener at å utvide tilbudet i Bodø er en relativt lavthengende frukt. SV mener vi må få et fullverdig PCI-tilbud i hele landet, og at faglige vurderinger må ligge til grunn for lokalisering og dimensjonering. Vi mener at en helhetsvurdering må ta høyde for prioriteringskriteriene om nytte, ressurstilgang og alvorlighet. Vi må få en faglig vurdering av tilgangen på kvalifisert personell, pasientgrunnlag, geografiske avstander og utfordringene knyttet til kapasiteten i prehospitale tjenester.

Vi ber derfor regjeringen gjennomføre en faglig utredning av hele behandlingskjeden for hjerteinfarkt i Norge og få på plass en nasjonal plan som er tilpasset norske forhold. Vi ber også regjeringen sikre at PCI-tilbudet og fagmiljøet ved Universitetssykehuset Nord-Norge ivaretas og styrkes.

I tillegg fremmer vi, sammen med Senterpartiet, forslag om at det etablerte PCI-tilbudet ved Nordlandssykehuset i Bodø videreføres, og at det arbeides for en utviding til døgntilbud, samtidig som man ivaretar det helhetlige fagmiljøet og kvaliteten i tilbudet. Vi mener dette er det nærmeste stedet og få til et døgnåpent tilbud da de allerede har et etablert senter, og vi synes det er viktig at man i det videre arbeidet med å sikre et fullverdig PCI-tilbud i hele landet starter med å vurdere dette.

Vi ser fram til å få på bordet en god faglig vurdering og en nasjonal plan for hvor nye PCI-tilbud bør etableres. Målet er å sørge for best mulig behandling for hjerteinfarkt, uavhengig av hvor man bor i vårt langstrakte land.

Jeg tar opp forslaget vi er med på.

Kjersti Toppe (Sp) [16:28:13]: Det er ein viktig premiss i utforminga av våre helsetenester at det skal vera likeverdig tilgang til helsetenester, uavhengig av bakgrunn og kvar i landet ein bur. Det betyr ikkje at alt skal vera heilt likt, men ein skal streva etter å få mest mogleg likeverdige helsetenester. Det gjeld ikkje minst når vi snakkar om det akuttmedisinske tilbodet.

Over tid har det vore ein fagleg, politisk og folkeleg diskusjon om utviding av PCI-tilboda, bl.a. i Helse nord og i Helse Midt-Noreg. Eg har respekt for at det er faglege vurderingar som må liggja til grunn, men desse vurderingane må òg ha tillit i befolkninga og vera forankra i fagmiljøa. Det må òg sjåast i samanheng med den akuttmedisinske beredskapen elles og nasjonale faglege tilrådingar. Det er vel kjent at vi har mykje færre PCI-tilbod enn våre naboland, f.eks. Finland. Det er òg vel kjent at fagmiljøa i denne saka til dels står mot kvarandre, og det var på høg tid at helseministeren – etter år med lokale utgreiingar – gav Helsedirektoratet i oppdrag å starta eit arbeid med å laga nasjonale faglege retningslinjer for behandling av hjarteinfarkt i Noreg.

For Senterpartiet er det viktig at ei utviding av PCI-tilbodet i Bodø vert basert på å få eit heilskaplege fagmiljø – ta vare på det – og å sikra den faglege kvaliteten. Evalueringa av tilbodet i Bodø tilrår ei vidareføring, og vi føreslår i dag å be regjeringa sikra at det etablerte PCI-tilbodet i Bodø vert vidareført, og at det vert arbeidd for ei utviding til døgntilbod. Eg håpar at dette er eit forslag som kan få fleirtal her i dag.

Vi føreslår òg at dei faglege retningslinjene for hjarteinfarktbehandling for norske forhold kjem på plass innan utgangen av dette året, slik at det ikkje går mange år før dette kjem, og at etablering av nye PCI-tilbod elles i landet – vi nemner Ålesund spesielt – vert vurdert i dette arbeidet.

Eg vil ta opp forslaget frå Senterpartiet.

Så vil eg varsla at vi subsidiært vil støtta I og II i innstillinga. Vi kjem òg til å støtta forslaget til Miljøpartiet Dei Grøne i saka.

Geir Jørgensen (R) [16:31:30]: Vi nordlendinger, og for så vidt også folk på Vestlandet, er vant til å planlegge for det uforutsette. Lange avstander, vanskelig geografi, dårlig samferdsel – sånne ting har over generasjoner gjort oss gode til å improvisere. Men hjerteinfarktet kan vi ikke planlegge for innenfor kontortiden. Slik var det også for Alf Willy Johansen fra Lurøy, som vi kunne lese om i dag i NRK Nordland. Han var i skogen i forrige uke, og kl. 12 inntraff hjerteinfarktet. Han kom seg til Bodø for PCI-behandling, før porten gikk igjen kl. 16. Det reddet Alf Willys liv.

Vi har en helseforetaksmodell som er sånn at akuttpasienter er pluss eller minus på bunnlinjen til akuttberedskapen. Sånn kan vi ikke ha det. Vi har et skakkjørt system, som er sånn at fagfolk og spesialister, som egentlig har all interesse av å stå sammen, blir satt opp mot hverandre på grunn av helseforetakssystemet. Vi ser at det preger denne debatten i altfor stor grad.

Vi har et PCI-tilbud, en PCI-lab, i Bodø. Dette er ikke et lokaliseringsspørsmål. I Nordland har vi det vi trenger for å behandle akuttpasienter som har behov for PCI døgnet rundt. Nei, dette er et folkekrav. Statsråden sitter her. Han har hørt bodøværingene, og han har sett de mange underskriftene – 10 000 – om denne saken.

Så er spørsmålet: Skal vi ha et likeverdig akuttilbud for alle i hele Norge, eller skal ikke nordlendingene og vestlendingene være med i den gode beredskapen som vi har ellers? Hvis noen av oss som er her, eller folk utenfor denne salen, har behov for et PCI-tilbud – får et hjerteinfarkt og må av gårde – er det i denne regionen ikke mindre enn tre døgnåpne PCI-tilbud som kan hjelpe folk. Det har man bygd ut her. Men Nord-Norge og Vestlandet skal altså ikke få lov til å ta del i dette, på grunn av en meningsløs profesjonskamp som er drevet fram av helseforetaksmodellen, hvor alle sitter og passer på sitt og ikke kan jobbe for en bedre og større helhet. Det er svært trist å være vitne til at vi ikke klarer å få til dette denne gangen, men vi i Rødt kommer ikke til å gi oss.

Marius Langballe Dalin (MDG) [16:34:44]: Eit hjarteinfarkt kan vere noko av det mest dramatiske ein kan oppleve. Eg har sjølv følgt ein dårleg pasient frå Dovre, kor eg var i turnus, og ned til Lillehammer – ein ganske tvilsam ambulansetur. Det er tøft for både lege og pasient, for å seie det slik.

Heldigvis har det skjedd veldig mykje i hjarteinfarktbehandlinga sidan den gongen, og PCI-tilboda har revolusjonert resultata av behandlinga. Heldigvis får dei aller fleste sin PCI ikkje heilakutt, men anten i løpet av nokre dagar eller heilt planlagt, rett og slett fordi ein har angina, og då førebyggjer ein hjarteinfarkta.

Ein del kan også få trombolyse og kan då utsetje behovet for PCI eller kanskje sleppe det heilt. Eg seier ikkje at det løyser alle problem. Eg bur sjølv i ein region – eg er mest i Nordfjord når eg er heime – der det også er ganske langt unna. Eg lever veldig godt med at vi, for vår region, ventar på å få utgreidd kor vi skal ha eit PCI-tilbod. Eg har som kirurg drive med liknande prosedyrar sjølv, og eg veit at volum betyr noko, og eg veit at det å byggje opp eit fagmiljø over tid betyr noko. Å forhaste seg er ikkje det luraste ein kan gjere. Så eg kan ikkje gå inn for eit slikt «dirigere regjeringa til å gjere noko med ein gong-opplegg». Det synest eg er heilt feil retning.

Eg har snakka med fleire kollegaer, både på UNN og i Bodø, i tillegg til mange andre kollegaer, om denne saka. Ein er utvilsamt fagleg ueinige. Den trur eg vil bli løyst dårlegast frå denne salen, for å seie det som det er. Det er eit veldig godt samarbeid mellom legene i UNN, og legane i Bodø er òg tilsette ved UNN, sjølv om nokre av dei bur i Bodø. Det er eit godt samarbeid her, og det er eit stort rom her for å sjå om ein kan få til noko ganske raskt, utan å tilsetje fleire. Der er det eit rom for moglegheiter, og regjeringa har moglegheit til å vise handlekraft for å sjå om dette er mogleg. Difor fremjar vi følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre en prøveordning i Bodø med døgnvakt deler av uka for PCI med eksisterende overlegebemanning høsten 2026, eventuelt med felles vaktordning mellom kardiologer og intervensjonsradiologer.»

Dette er noko ein kan sjå på. Vi instruerer ikkje regjeringa; vi oppfordrar berre til å vurdere denne moglegheita, som gjer at vi kan kome i gang på ein klok måte, i staden for å prøve å innføre noko på litt ubestemt tid. Dette vil ta tid viss ein skal ha heile pakken. Her kan ein få noko raskt. Vi vil kome mykje lenger på kort tid, med ein avgrensa kostnad, utan nye legar, og ein får satsa på kvalitet. Dette trur eg kan vere klokt, så eg håpar regjeringa vil vurdere dette.

Ida Lindtveit Røse (KrF) [16:37:48]: Det mest grunnleggende for å opprettholde tilliten i et langstrakt land som vårt, er nemlig at alle har likeverdige helsetjenester, uavhengig av hvor i landet man bor. Det er altså ikke sånn at pasienter blør saktere jo lenger nord man kommer.

Alle forstår at sykehusene våre har ulike tilbud. Ikke alle har alle funksjoner, alle funksjoner kan ikke ligge til ethvert sykehus. KrF er enig i at det i utgangspunktet må være et faglig spørsmål hvilken behandling pasientene skal få, og hvor den skal skje. Samtidig er det Stortinget som er ansvarlig for helheten.

Det argumenteres ofte med at behandling bør sentraliseres på bakgrunn av antall prosedyrer eller mangel på personell, men i dette tilfellet vil antallet prosedyrer være langt over det som er anbefalt, også med utvidelse av tilbudet i Bodø. Sammenlignet med våre naboland har vi langt færre sykehus med PCI-behandling. I Bodø er det allerede et dagåpent tilbud. Pasienter må altså sendes videre til Tromsø dersom infarktet kommer på feil tid av døgnet. Dette har allerede fått konsekvenser.

Jeg har virkelig merket meg det sterke lokale engasjementet i denne saken. Et enstemmig fylkesting i Nordland har vært tydelig i flere høringsuttalelser. Det er også verdt å henvise til legene som jobber direkte med hjerteinfarktpasienter som flys fra Nordland og Møre og Romsdal. Alle beskriver at det å basere seg på trombolyse, ikke er godt nok, og at et bedre PCI-tilbud vil redde liv og unngå hjerteskader. Derfor er det også behov for å utarbeide en nasjonal strategi for PCI-tilbudet som sikrer nettopp likeverdig behandling uavhengig av bosted gjennom en både faglig robust og mer desentralisert struktur.

Vi hadde faktisk et av våre egne medlemmer i KrF som hadde flaks. Han fikk hjerteinfarkt 15 minutter før stengetid i Bodø. Jeg vil avslutte med å si at jeg mener det er trist at de som bor i Nordland, skal fortsette med et tilbud der flaks er det som kan avgjøre liv og død, når man har alt på plass.

Statsråd Jan Christian Vestre [16:40:31]: La meg begynne med å si at Norge har et godt tilbud for behandling av hjerteinfarkt. Forekomsten av hjerteinfarkt er betydelig redusert de siste 10–15 årene, og i internasjonal sammenheng har vi gode resultater for overlevelse etter hjerteinfarkt. Det er bra, det viser at dette helsesystemet vårt er ganske bra.

Jeg har stor forståelse for det store engasjementet om behandlingstilbudet for hjerteinfarkt. Jeg har vært mange ganger i Bodø og møtt folk i tog, snakket med aksjonister, dyktige fagfolk, innbyggere og andre som brenner for sitt sykehus, og jeg forstår det veldig godt. Jeg har også vært i Ålesund og har stor forståelse for den diskusjonen som går der. Det er fordi dette handler om tryggheten vår, det at vi får best mulig behandling når det haster.

Jeg mener fremdeles at det må være et faglig spørsmål hvilken behandling pasientene skal ha, og også hvor tilbudene skal ligge. Jeg ser at det er behov for å utvikle en retningslinje for behandling av hjerteinfarkt med anbefalinger som er tilpasset norske forhold. Derfor har jeg allerede gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide en slik retningslinje. Jeg tror at en sånn retningslinje vil kunne gi et godt faglig grunnlag som kan anvendes i hele landet. Her skal selvfølgelig også pasientorganisasjonene involveres i arbeidet.

Styret i Helse nord har vedtatt at invasiv kardiologi skal være faglig, organisatorisk og administrativt samlet i ett senter ved UNN. Dette senteret har to driftssteder: et døgnkontinuerlig senter lokalisert ved UNN i Tromsø og et dagtilbud lokalisert ved Nordlandssykehuset HF i Bodø. Vi skal selvfølgelig nå følge opp de retningslinjene som kommer, og legge til rette for at vi også i framtiden vil ha et godt tilbud innenfor behandling av hjerteinfarkt i Norge.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [16:56:20]: Når et menneske får akutt hjerteinfarkt, er det ikke rom for systemtenkning, maktkamp eller regionale hensyn. Da handler det om minutter, om kompetanse og om tilgjengelighet. Likevel er det akkurat dette hjertepasientene i Nordland blir møtt med i dag: et system som svikter, og en regjering som ser en annen vei.

I Bodø finnes det PCI-kompetanse og moderne utstyr. Det finnes fagmiljøer, det finnes pasientgrunnlag – ja, det finnes faktisk behov. Det som mangler, er politisk vilje og en ledelse i Helse nord som ser hele landsdelen og ikke bare deler av landsdelen. Det er rett og slett uakseptabelt og respektløst overfor nordlendingene.

Helse nord og regjeringen har i årevis argumentert med struktur, økonomi og organisering. Dette er ikke gode nok argumenter når konsekvensene er at pasienter i akutt livsfare etter kontortid må flys over lange avstander til Tromsø fordi man nekter å etablere heldøgns PCI-behandling i Bodø. Ja, er man riktig uheldig og får hjerteinfarkt på en dag hvor været er dårlig, er kanskje flyplassen stengt, noe vi har sett ganske ofte den senere tid. Da kan man bare be til høyere makter. Det er i hvert fall ikke faglig forsvarlig eller pasientsentrert, og det i hvert fall ikke likeverdige helsetjenester. Helsepersonell har advart, fagmiljøet har vært tydelig, og pasientorganisasjonene har ropt varsku, men dette neglisjeres.

Regjeringen sier at de vil styrke distriktene. De sier at de vil ha trygghet nær folk, men i praksis lar de Helse nord opptre som en sentraliseringsmotor i nord. Resultatet er et a- og et b-lag i hjertebehandlingen, der folk i Nordland, spesielt i den sørlige delen av Nordland, bokstavelig talt må ta risikoen for at systemet skal fungere på papiret, og for å tilfredsstille noen få leger i dette landet som påberoper seg sannhetsgehalten i hjertebehandlingen.

Dette handler også om beredskap. Nordområdene løftes fram som strategisk viktige i festtaler og langtidsplaner, men beredskap er mer enn militær tilstedeværelse. Det er også evnen til å gi akutt, livreddende helsehjelp hele døgnet. Når heldøgns PCI ikke finnes i Bodø, svikter også den sivile beredskapen og tilliten til helsetilbudet.

Fremskrittspartiet mener det er fullstendig uforståelig at Helse nord og regjeringen ikke ser dette – eller verre, at de faktisk ser det, men lar være å handle. Det er ikke pasienten som skal tilpasse seg systemet, det er systemet som skal være der for pasienten.

Et hjerteinfarkt tar ikke pause om natten. Det tar ikke hensyn til helger, budsjettrammer eller regional maktfordeling. Derfor må heldøgns PCI-behandling i Bodø på plass nå – ikke i neste utredning, ikke i neste stortingsperiode, men som en konkret prioritering i norsk helsepolitikk. Det handler om trygghet for pasienten og om tilliten til at staten faktisk stiller opp når det virkelig gjelder. Hjertepasientene i Nordland fortjener samme sjanse til å overleve som resten av Norges befolkning.

Siv Mossleth (Sp) [16:59:41]: Når vi sitter i denne salen, har vi tilgang til i hvert fall tre døgnåpne PCI-behandlingssteder. Det som er lengst unna, er Ahus, og det er under 20 km dit. Ahus fikk døgnåpen PCI-behandling i fjor, for å kunne ha et godt tilbud.

Når jeg er hjemme i Nordland, er situasjonen en helt annen. Jeg bor i en av nabokommunene til Bodø. Det gjør også Marthe, som er fra Meløy, som er nabokommunen til Bodø. Hun fikk sterke hjertesmerter i åttetiden på kvelden. Hun er 45 år, og hun skjønte ikke først hva det var, men det viste seg at hun hadde fått et stort hjerteinfarkt, STEMI. Marthe er egentlig en 20 minutters helikoptertur unna Bodø, og det var dit hun trodde hun skulle, men hun kom ikke dit, siden det ikke var åpent der. Hun kom til Tromsø og PCI-laben der seks timer etter at hun fikk STEMI.

All faglighet sier at man skal ha behandling innen en og en halv til to timer. Det er det som er anbefalt. Når man kommer opp i fire, fem og seks timer, har man kanskje overlevd, men da er all hjertemuskulatur ødelagt. Så om man kommer til Bodø eller blir sendt til Tromsø, kan utgjøre forskjellen på om man kan gå tilbake til arbeidet sitt og ha et normalt liv etterpå, eller om man vil bli sterkt redusert på grunn av at tiden ødelegger hjertemuskelen. Dette er det ikke faglig uenighet om. Det som det er mer faglig uenighet om, er hvor mye trombolyse kan endre situasjonen. Og, som sagt: To tredjedeler har ikke nytte av denne trombolysen.

Naboen til Marthe, Jøran, fikk hjerteinfarkt i arbeidstiden. Han kunne ta ambulanse, dra innom legevakten og komme seg til Bodø – og få behandling innen det var gått to timer. Det er den forskjellen vi snakker om, og det er det vi må endre nå.

Frank Edvard Sve (FrP) [17:02:58]: Når systemet sviktar, er det politikarane sitt ansvar å reagere, og det hastar. Når nokon får eit tungt og stort hjarteinfarkt, må det vere likeverdige krav til at ein får den same pasientbehandlinga uansett kvar ein bur i landet, og uansett flyvêr, reisetid osv. Det må vere eit krav.

Sånn er det også i Møre og Romsdal. Om eg får hjarteinfarkt heime, der eg bur, langt ut i hutaheiti, kan rullegardina sikkert berre gå ned. Det å kome seg til St. Olavs hospital er ikkje noka enkel sak. Då har ikkje eg det same tilbodet som når eg f.eks. reiser til Sverige og besøkjer dottera mi. Sverige har 29 PCI-senter, vi har 11 i Noreg. Det er heilt ufatteleg at Sverige, i område etter område, har det vi aldri klarer å få til. I landet vårt, med høge fjell, fjordar og dårleg vêr, klarer vi altså ikkje å få det til. Det er byråkratiet som skal styre.

Når eg høyrer på statsråden, verkar det som vi politikarar er ein klamp om foten som ein på ein måte må få vekk, for ein må jo forstå at vi kan ikkje gjere vedtak i denne salen som overstyrer ikkje-folkevalde system i helseføretaka. Når systemet sviktar, er det vårt ansvar som politikarar å handle. Det må vi aldri gløyme.

Det er openbert behov for eit PCI- senter i Møre og Romsdal og i Ålesund. Avstandane er enorme. Det er i Møre og Romsdal og nordpå ein har dei store utfordringane med avstand, og det må ein ta på alvor. Og eg må seie at eg ikkje er imponert. Det skal utgreiast, og det skal planleggjast. Framdrifta og effekten i denne salen er omtrent som å sjå måling tørke. Det skjer ikkje, det er ikkje framdrift, det skjer jo ingenting. Eg er van med at heime, i Møre og Romsdal, i næringslivet og andre stader, der eg har jobba tidlegare, får vi ting gjort når det er behov for det. Det kan ikkje vere tvil om at det er behov for eit PCI-senter i Ålesund.

Når det er sagt, er det kanskje størst fare for å få hjarteinfarkt på denne talarstolen. Når ein høyrer på debattar og engasjerer seg, som i alle fall underteikna gjer, er det kanskje størst fare for at ein får det her. Og då er det mange alternativ for å kome seg raskt av garde. Eg kan for min del ta med meg det som positivt, men det hjelper altså ikkje dei som bur i Møre og Romsdal, som er bekymra for denne tenesta. Difor kjempar vi for PCI-senter i Ålesund, og difor håpar eg at Høgre og andre no tek til vitet og blir med og får dette på plass. Vi treng ikkje fleire utgreiingar, vi treng ikkje fleire planar, vi treng ikkje meir somling – det er det same som å sjå måling tørke, det må folk hugse på.

Bjørn Larsen (FrP) [17:06:12]: Denne saken handler om noe av det mest grunnleggende vi kan gi folk: trygghet for at man får riktig behandling når minuttene teller. Ved akutt hjerteinfarkt er tiden bokstavelig talt hjertemuskelen, og for mange handler det om liv eller død, eller om man blir varig skadet.

Vi i Fremskrittspartiet ber Stortinget om to helt konkrete tiltak for Nord-Norge: å sikre et døgnkontinuerlig PCI-tilbud ved Nordlandssykehuset i Bodø, og samtidig styrke og ivareta PCI-tilbudet ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø. Dette er ikke et enten-eller. Det er et både-og. Realiteten i dag er at PCI-laben i Bodø er et dagtilbud, mandag til fredag kl. 8-16. På kveld, natt og i helg sendes akuttpasienter videre – ofte til Tromsø. For pasientene fra Helgeland betyr det i verste fall at man må flyges forbi Bodø, eller via Bodø, midt i den mest kritiske fasen av et stort hjerteinfarkt. Det betyr lengre transport, mer venting og høyere risiko. For å sette dette i perspektiv: I luftlinje ville det vært det samme som at pasientene i Oslo måtte reise til Brønnøysund, eller at man – om man reiste vestover fra Oslo – ville havnet på Ekofisk-feltet, altså 30 mil ut i havet fra Bergen.

Mangel på døgnåpen PCI har gitt svært tragiske hendelser. En pasient kom ti minutter for sent til PCI-laben i Bodø. Den var stengt, og pasienten måtte flyges videre. Helsetilsynet har varslet at behandlingen ikke var optimal for at tiden med blokkert blodåre ble forlenget. I representantforslaget vises det også til en dame som døde under transport til Tromsø, en lørdag da Bodø var stengt. I tillegg har Statsforvalteren i Nordland konkludert med lovbrudd i PCI-saken, altså at pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp ikke får nødvendig behandling innen forsvarlig tid.

Flertallets svar er i praksis å sende befolkningen ut i uvisshet: Vi skal utrede mer, vi skal ha nye prosesser, og vi skal komme tilbake senere. Flertallet velger dermed å sende pasientene ut i en ørkesløs venting og nye prosesser, selv om vi vet at venting i denne saken betyr at flere vil få varige men. I verste fall vil flere dø.

Joakim Myklebost Tangen (FrP) [17:08:51]: Når nokon får eit hjarteinfarkt, er tid forskjellen på liv og død. Kvart minutt utan behandling aukar risikoen for alvorlege skadar, eller at livet kan gå tapt. Likevel meiner både Arbeidarpartiet og Høgre det er greitt at innbyggjarar i Møre og Romsdal ikkje har same tilgangen på livreddande behandling som i resten av landet. Eg lurar verkeleg på om Høgre og Arbeidarpartiet meiner folk i Møre og Romsdal er mindre verde enn folk i resten av landet. Framstegspartiet meiner dette er heilt uakseptabelt, og vi meiner postnummeret ikkje skal avgjere kva tilbod ein får.

I dag har ikkje Møre og Romsdal eit PCI-senter, og ved alvorlege hjerteinfarkt blir pasientar i hovudsak sende til St. Olavs hospital i Trondheim. For mange er det i praksis klin umogleg å nå fram innanfor de 120 minutta som er avgjerande for effektiv behandling for å redde liv. Det er ikkje teori. Det er realitetar. Vêrforhold, tekniske problem og samtidige oppdrag gjer at opptil ein fjerdedel av ambulanseflygingane ikkje kan gjennomførast. Konsekvensane er at pasientane ikkje kjem fram i tide, som igjen kan koste liv.

Når Arbeidarpartiet og Høgre, med fleire, vel å stemme imot å etablere eit PCI-senter i Ålesund, stemmer dei samtidig for at folk i Møre og Romsdal skal leve med ein større risiko enn andre. Dei aksepterer ei helseteneste der postnummeret avgjer kor raskt ein får behandling.

Det er ikkje mangel på fagleg grunnlag som er problemet. Møre og Romsdal har stort nok pasientgrunnlag til å drifte eit PCI-senter med høg kvalitet. Ålesund sjukehus har allereie eit sterkt kardiologisk fagmiljø, moderne infrastruktur og ei naturleg plassering i fylket som godt dekkjer regionane både på Sunnmøre og i Nordfjord. Likevel vel Høgre og Arbeidarpartiet å seie nei.

Dette handlar ikkje om prestisje eller struktur. Det handlar om tryggleiken til folk flest. Det handlar om at ei mor, ein far eller ein besteforelder skal ha same sjansen til å overleve eit hjarteinfarkt, uavhengig av kvar dei bur hen i landet. For Framstegspartiet er det enkelt. Retten til rask og trygg akuttbehandling er ein del av retten til eit trygt og verdig liv. Når andre parti snakkar om likeverdige helsetenester, men stemmer imot når det verkeleg gjeld, vel Framstegspartiet å stå på lag med innbyggjarane og pasientane i Møre og Romsdal.

Erlend Svardal Bøe (H) [17:11:50]: Jeg vil begynne med forrige taler, som jeg synes bidrar til å fordumme debatten, når en bruker uttrykk om andre partier som om noen mener at noen pasienter er mindre verdt, og at en vil ha dårligere behandling. La oss nå ikke bruke tiden på den typen polemikk, men faktisk ta disse sakene på alvor, for det gjelder pasienter og akuttmedisinske tjenester.

Hvis en var opptatt av å vite hva Høyre faktisk mente, må en høre på det som blir sagt i salen. Vi er helt tydelig på at vi er villig til å se på endringer i PCI-tilbudet, men da må det ligge klare medisinskfaglige vurderinger til grunn, og det gjør det ikke i dag. Vi må ikke komme i en situasjon der en er så opptatt av handlekraft at en svekker kvaliteten for pasientene. Jeg skjønner godt engasjementet i en sak som dette, men vi kan ikke bygge norsk helsetjeneste bare basert på følelsen av opplevd trygghet. Vi må også basere det på god kvalitet i helsetjenesten og ha det som utgangspunkt.

Jeg tok egentlig ordet for å svare ut noen av de påstandene som har kommet så langt. Det første er at en sier at intensjonen med forslaget er at flere skal overleve. Jeg er helt enig i at vi skal ha god hjerteinfarktbehandling, men sannheten er at det i Norge er blitt flere folk og færre hjerteinfarkt. Ser en på dødeligheten ved hjerteinfarktbehandling i Norge i dag, er den lavest i verden, med 2,5 pst. Det er blitt flere folk, men færre hjerteinfarkt. Det er ikke, som representanten fra KrF sier, basert på flaks.

Det andre som blir sagt i debatten, gjelder rapporten fra Statsforvalteren i Nordland. Jeg er helt enig i at en er nødt til å ta den grundig på alvor, men jeg vil også minne om at det ikke er konkludert i den saken. Hvis det er noen som har konklusjonene i den rapporten, må en gjerne legge det fram på talerstolen. Jeg er interessert i å vite hva en har konkludert med i de tilfellene som har vært, for dette må en ta på alvor.

Det er ingen tvil om at reisetid er viktig når vi snakker om hjerteinfarkt, men en må også huske hva PCI er for noe. PCI er en behandling som benyttes hvis en ikke har effekt av trombolyse. Grunnen til at andelen PCI-inngrep har gått ned med f.eks. 10 pst., er at en ser at det i dag er effekt av annen type behandling.

Det er viktig når vi snakker om fagmiljø, å sørge for at en ikke bare plukker et fagmiljø her og et fagmiljø der. Grunnen til at Høyre har tatt til orde for å ha en nasjonalfaglig gjennomgang av dette, er for at en enklere skulle kunne ha en samlet vurdering av fagmiljøene. Det mener jeg er viktig at vi bidrar til.

Så er jo spørsmålet om en egentlig er opptatt av fagligheten, eller om det handler om noe helt annet. I Helse nord gjorde en f.eks. en evaluering i april 2024 som konkluderte med at det på nåværende tidspunkt ikke var grunnlag for f.eks. å ha døgndrift. Det er imidlertid ingen som i det hele tatt har løftet fram den rapporten, selv om det var eksterne fagfolk som laget den.

Høyre vil se på endringer i PCI-tilbudet, men vi mener ting må gjøres i riktig rekkefølge. En må sørge for at en framover får bedre hjerteinfarktbehandling i Norge.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [17:15:11]: PCI-tilbudet kom på plass i Bodø i februar i 2020 etter en langvarig kamp mot UNN-miljøet, som var mest opptatt av egen fortreffelighet, framfor pasientene i Nordlands ve og vel.

Debatten som vi har hatt i Norge over tid, har man også hatt i våre naboland, slik som Sverige, som har vesentlig flere tilbud enn vi har i Norge, som det ble redegjort for tidligere i dag. Sverige og Finland har gått i en helt annen retning enn Norge. I Sverige har man i dag konsentrert seg om at det faktisk er bedre med flere PCI-sentre enn færre, men det var ikke uten protester fra de store universitetssykehusene der heller. Man mente at PCI var en høyspesialisert behandling, som dermed hadde behov for de beste legene og et høyt antall pasienter. Der sier de i dag at dette er blitt hverdagskost, det er blitt «kött och potatis». Det er ikke lenger en høyspesialisert behandling. Den har blitt helt vanlig.

Dette er ikke teori, det er ikke tall, det er ikke regneark, men dette er mennesker som faktisk dør i påvente av god behandling, mennesker som kunne ha levd dersom døgnåpen PCI i Bodø hadde vært på plass. Vi har flere eksempler på at folk faktisk har dødd på tur til Tromsø, og at de kunne ha overlevd. Det er ikke sikkert de hadde gjort det, men de kunne.

Det er bred faglig enighet om at rask PCI redder liv. Likevel sitter regjeringen og støttepartiene og utsetter og trenerer og skyver ansvaret foran seg. Hvor mange liv skal gå tapt før flertallet mener at nok en nok? Vi har hatt flere saker, og vi har sett at Statsforvalteren i Nordland har vært inne. Og det ble etterspurt her: Hva var konklusjonen? Konklusjonen var at det var et brudd på lovverket. Så enkelt var det.

Det snakkes varmt om fellesskap, trygghet og likeverdige helsetjenester, men det som er mest provoserende, er at de samme partiene som nå nekter å prioritere døgnåpen PCI i Bodø, for kort tid siden ba om velgernes stemme ved valg. Men realitetene er brutale. Denne saken viser at de i realiteten gir katten i hvor mange som faktisk er i live når det skal stemmes neste gang. Dette bør velgerne legge seg på minne, for når man vet at manglende døgnberedskap koster liv, og likevel lar være å handle, da har man gjort et aktivt valg. Da sier jeg: Tilgi dem ei, de vet hva de gjør.

Jeg har sett mange pårørende rundt omkring i Nordland som er veldig opptatt av denne debatten, fordi de nettopp har mistet noen som kanskje kunne ha berget livet hvis behandlingen hadde vært bedre. Fremskrittspartiet sier klart og tydelig at det er uakseptabelt at mennesker i Nordland skal dø fordi Stortinget ikke tør å ta en beslutning. Døgnåpen PCI i Bodø må på plass, og det må vi tørre å gjøre, når Helse nord ikke er sitt ansvar bevisst. Alt annet er en ansvarsfraskrivelse. Alt annet er et svik – mot pasientene, mot fagfolk og mot befolkningen i Nordland.

Siv Mossleth (Sp) [17:18:42]: Jeg vil gjerne stå i front for nordlendingenes hjertekamp, men jeg vil understreke at denne kampen baserer jeg på fakta. Jeg har hjertet med meg, men det som jeg snakket om, og det som jeg bruker som argumentasjon, er fakta. Det er ikke bare følelser.

Jeg har lyst til å understreke at Senterpartiet ønsker et godt universitetssykehus i landsdelen. Derfor bør både UNN og Helse nord absolutt se hva som nå skjer. I stad snakket jeg om Salten og Bodø og Bodøs nabokommuner, men det er jo Helgeland som er den virkelig store taperen når det er stengt i Bodø, kanskje en enda større taper enn Marthe fra Meløy. Når det gjelder Helgeland, er det kortest for alle å reise til Bodø. Men når man skal reise fra Brønnøysund, fra Mosjøen eller fra Rana – først ned til Bodø, og så bytte transportmiddel og flys til Tromsø, er det faktisk kortere fra Helgeland til St. Olavs hospital. Ordføreren i Brønnøysund, fra Arbeiderpartiet, har vært veldig tydelig på at vi ikke kan fortsette med dette. Får vi ikke kommet til døgnåpent PCI-senter i Bodø, må vi få reise til St. Olavs hospital. Så det som skjer, er jo at vi ødelegger og undergraver Universitetssykehuset i Tromsø ved å ikke få på plass døgnåpent PCI-senter i Bodø så snart som mulig.

Jeg tenker at ministeren absolutt må kjenne sitt ansvar. Retningslinjene – og dette er fakta – er bestemt av UNN og Helse nord, og dette er jo de retningslinjene som fører til at Nordlandssykehuset bryter helselovgivningen, ifølge statens forlengede arm, statsforvalteren. Så vi har retningslinjer i dag som legger til rette for lovbrudd, og avviket er ikke lukket. Dette er utrolig viktig.

Her er det jo snakk om hjertekirurgi: Fra Stavanger til Haukeland er det 160 km i luftlinje. Det er ingen som sier at de skal sendes fra Stavanger til Haukeland, men fra Mosjøen til Tromsø er det 488 km i luftlinje, og der kan mange si at de skal sendes fra Mosjøen til Tromsø. Sånn kan vi ikke ha det.

Bjørn Larsen (FrP) [17:22:07]: «Nordland trenger ikke mer utredning. Nordland trenger handling. For hjertet skal slå – også etter kl. 16.»

Dette er ikke mine ord. I valgkampen var det bred politisk støtte for et døgnåpent PCI-tilbud i Bodø, særlig fra Senterpartiet i Nordland, som i august 2025 skrev disse flotte ordene:

«Nordland trenger ikke mer utredning. Nordland trenger handling. For hjertet skal slå – også etter kl. 16.»

De krevde samtidig umiddelbar etablering av døgnåpent PCI-tilbud i Bodø.

Det var tydelige ord, og de ga håp til folk på Helgeland, Salten og hele Nordland, men hva gjør så Senterpartiet? I stedet for et krav om døgnåpent tilbud nå, lander de på en formulering om nasjonale faglige retningslinjer og videre vurderinger i 2026. Det er ikke handling, det er utsettelse. Det er mer utredning, mens pasientene sendes videre i ambulansefly til Tromsø når Bodø-tilbudet er stengt. Det er et svik mot løftene i valgkampen og et svik mot innbyggerne, som allerede har fått to lovbrudd påpekt av Statsforvalteren i Nordland, fordi dagens ordning ikke gir forsvarlig tid til behandling.

Vi ser at det samme skjer med Høyre. Høyres lokale valgkamp i Nordland har markert seg med slagord om PCI 24/7 i Bodø og «Ingen slagord, bare handling», men nå vil heller ikke Høyre forplikte seg til et døgnåpent tilbud umiddelbart, som det sto.

Vi står i dag overfor en merkelig reprise av valgkampens løfter. Et parti sa at lederne ikke styrer lenger, at hjertet må slå etter klokka 16, og så stemmer man for mer utredning. Et annet parti promoterte døgnåpent tilbud i sosiale medier, men følger ikke opp med et entydig krav i denne salen. Det er som å kaste stein i et glasshus. Det er det samme mønsteret: store ord på kampanjeplakater, mindre vilje til handling når det virkelig gjelder.

Fremskrittspartiet har gått motsatt vei. Vi fremmer et representantforslag som krever handling, for hjertet kjenner verken klokke eller kalender når minuttene teller.

La oss være helt tydelige: Det handler ikke om å bygge noe nytt tilbud. PCI-tilbudet i Bodø ble etablert i 2019. Infrastrukturen finnes, kompetansen finnes. Spørsmålet handler om beredskap og tilgjengelighet døgnet rundt, men det er bare åpent fra 8–16. Bor man på Helgeland, skal man ikke ha en dårligere sjanse for å overleve et stort hjerteinfarkt fordi det er kveld, helg eller fordi Stortinget ikke vil ta en beslutning. Derfor ber Fremskrittspartiet Stortinget om å støtte forslaget om døgnkontinuerlig PCI i Bodø, samtidig som PCI-miljøet i Tromsø styrkes. Da gir vi pasientene trygghet, ikke bare nye prosesser. Min oppfordring til Stortinget er: Hold valgkampløftene!

Statsråd Jan Christian Vestre (A) [17:25:12]: Dette er en viktig debatt, og jeg skal være den første til å si at jeg skjønner veldig godt at det er et sterkt folkelig engasjement for dette, spesielt i Nordland, og vi hører det delvis i Møre og Romsdal. Representantene som er innvalgt fra disse fylkene og valgdistriktene, er selvfølgelig opptatt av å tale denne saken i Stortinget. Det skulle også bare mangle, det er jo det som er det fine med demokratiet.

Jeg har bare behov for å nyansere noen av de uttalelsene som er gitt, for det viktigste vi alle må ta ansvar for, er jo at vi kan redde flest mulig liv, at flest mulig får god behandling av høy kvalitet. Det er riktig, som representanten Svardal Bøe sier, at historien om behandling av akutt hjerteinfarkt i Norge egentlig har vært en sensasjon. Det er stadig flere som overlever, og jeg gjentar igjen: Det er altså høyere overlevelse i Norge enn alle de andre nordiske landene. Det er helt riktig at Sverige har flere PCI-sentre, men hva er det som er viktigst for innbyggerne våre – er det at de overlever, eller er det antall behandlingssentre som betyr noe? Jeg sier ikke at flere behandlingssentre ikke nødvendigvis hadde gitt høy kvalitet, jeg sier bare at denne debatten flytter oppmerksomheten litt bort fra det vi egentlig bør snakke om, og det er: Hva gjør vi for at flest mulig pasienter skal overleve, at flest mulig pasienter skal få god behandling?

Det er flott at mange representanter har satt seg inn i de ulike fagterminologiene, lest rapporter og satt seg inn det, men denne debatten viser også at det er ganske store faglige uenigheter om hva som er best. Hvilke pasienter som vil ha størst utbytte av trombolyse-behandling, er et tungt medisinskfaglig spørsmål. Hvilke pasienter som skal ha tilgang til PCI, er et tungt medisinskfaglig spørsmål. Noen ganger er det sånn at kort reisevei til behandling er bra, men hvis det er til et tilbud som ikke har best kvalitet, kan kort reisevei andre ganger faktisk svekke sjansene for gode prognoser, heller enn å reise litt lenger for å få det beste tilbudet.

Dette handler også om hvordan vi skal sikre nok fagfolk. Jeg tror det er mange regioner som kunne ønske seg ulike typer behandlingssentre. Jeg sa i stad at vi har store avstander i Finnmark. I Finnmark har vi ikke noe PCI-senter, men vi har satset beinhardt på trygg akuttmedisin, trombolyse og fremragende akuttmedisinske tjenester, og vi har høy overlevelse. Innlandet er også en stor region – det er et fylke som er på størrelse med Danmark, tror jeg – men vi har ikke PCI-senter der heller. De pasientene sender vi altså andre steder.

Jeg mener fortsatt at det viktigste her må være hva som gir best kvalitet for pasientene. Derfor har vi nå satt i gang arbeidet med ny nasjonal faglig retningslinje. Jeg er glad for at Stortinget ber oss ta den til Stortinget. Hvis det etter den faglige gjennomgangen er behov for å gjøre endringer i tilbudet som også inkluderer Bodø, Ålesund og kanskje andre steder, er jeg sikker på at sykehusene kommer til å følge opp det.

Kathy Lie (SV) [17:28:33]: Jeg vil gjerne presisere at SV ikke er imot at Bodø eller Ålesund skal få døgnåpent PCI-tilbud. Hvis retningslinjen som er under utarbeiding, og den faglige utredningen vi nå ber om, viser at dette er steder som bør prioriteres, skal vi være de første til å stemme for det, men det er også andre steder i landet – som helseministeren sa – som gir uttrykk for det samme behovet. Da trenger vi en nasjonal plan for prioritering. Vi må vite at vi har nok spesialisert personell og nok ressurser til å drifte tjenesten. Som representanten Svardal Bøe sa i sitt første innlegg, er det ikke bare selve PCI-tilbudet som må på plass. Vi må ha tilstrekkelig kapasitet i ambulansetjenesten både på vei og i luft.

Jeg har som sykepleier jobbet med hjerteinfarktpasienter, og erfarer at det stemmer at stadig flere overlever. De fleste som dør i dag, dør faktisk fordi de ikke kommer i kontakt med helsevesenet i det hele tatt. Derfor er den prehospitale beredskapen av avgjørende betydning. Jeg vet ikke om presidenten eller noen her i salen har hørt om MONA. Det er kanskje å gå litt langt ned i grøten, men MONA står for morfin, oksygen, nitroglyserin og acetylsalisylsyre og er den behandlingen som først gis akutt av ambulansepersonell når de kommer på stedet. Det redder faktisk veldig mange liv.

Jeg er svært bekymret for helseforetak som kutter i prehospitale tjenester, legger ned ambulansestasjoner og reduserer antall biler. Derfor er jeg svært opptatt av at vi skal styrke denne tjenesten, slik at vi når akseptable responstider i hele landet. Dette må vi også sikre at er på plass, sånn at vi får en helhetlig behandlingskjede hvor vi ikke bare åpner PCI-sentre, men også sørger for at vi har det personalet som skal ut og hente pasienten, gi akuttbehandling på stedet og bringe pasienten tilbake. Hvis vi ikke har hele behandlingskjeden på plass, hjelper det ikke med PCI-sentre i hele landet, så det må på plass.

Mona Nilsen (A) [17:31:00]: Representanten Olsen står på denne talerstolen og beskylder enkelte partier eller representanter for å gi katten i befolkningen i Nordland. Det synes jeg faktisk representanten skal holde seg for god til. Et dødsfall vil alltid være et dødsfall for mye, og det gjelder også å gjenspeile engasjementet i denne saken.

Det har vært påpekt at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder dødelighet ved behandling av hjerteinfarkt. Noen snakker også om Sverige og Finland, og vi vet at det der er høyere dødelighet blant pasienter som får hjerteinfarkt, enn det faktisk er i Norge. La oss derfor i hvert fall ikke se til dem når vi skal utarbeide de faglige nasjonale retningslinjene som skal gjelde for Norge.

Det er også blitt hevdet at pasientene i nord får et dårligere behandlingstilbud. Da vil jeg minne om at dødelighet etter hjerteinfarkt i nord er lavere enn i resten av landet. Også ved dødelighet etter ett år kommer pasientene i nord best ut. På indikatorer for hjertefunksjon og livskvalitet etter hjerteinfarkt ligger tallene også like høyt som i resten av landet, så la oss nå i hvert fall holde oss til tall, statistikk og fakta når vi skal diskutere dette.

Når det er sagt, er det stor faglig uenighet blant de fremste ekspertene, også innad i Helse nord og i resten av landet. Derfor har det vært kjempeviktig for oss i Arbeiderpartiet, når vi nå skal se på hvordan vi skal rigge et høyspesialisert fagområde, at vi faktisk må få fagmiljøet til å samle seg og jobbe tett og godt, også sammen med pasientgruppene, for å se på hva som er det faglig beste og mest forsvarlige.

Når det gjelder PCI-tilbudet i Bodø, som er det eneste PCI-senteret som ikke er døgnåpent, har vi også sagt: La oss gjøre den vurderingen – er det mulighet for å se på felles vaktordning for å kunne utvide tilbudet noe? Det er noe regjeringen også er villig til å se på, og det vil bli en naturlig del av den jobben vi skal gjøre, men la oss bygge en sånn sak på faglighet og ikke populisme.

Siv Mossleth (Sp) [17:34:16]: Det er ingen tvil om at Senterpartiet arbeider for og foreslår en utviding av PCI-tilbudet i Bodø. Senterpartiet synes også at MDG har fremmet et godt forslag som kan gi en rask utvidelse av døgnåpen PCI. La oss starte med fem dager i uka – det kan komme på plass veldig fort.

Det blir sagt at flere overlever. Ja, det er veldig flott, og når flere overlever med en livskvalitet som er bra fordi de har fått behandling innenfor anbefalt tid, da er det det aller beste. Tida kan være det som avgjør om man kan knapt kan stå opp rulletrappa på kjøpesenteret, eller om man være ute i naturen og gå turer slik man gjorde før et hjerteinfarkt.

Trombolyse og rehabilitering er ikke alternativer til fullverdig PCI-behandling i Bodø.

Erlend Svardal Bøe (H) [17:35:41]: Det er kommet veldig mange påstander i løpet av denne debatten som jeg håper noen i ettertid sjekker. Det er alvorlig å skape et inntrykk av at vi ikke har god hjerteinfarktbehandling i Norge i dag. Jeg vil sterkt advare mot at vi skaper et sånt inntrykk for pasientene når det ikke er riktig, og når vi ser at Norsk hjerteinfarktregister viser at antallet hjerteinfarkt går ned, og at antallet PCI-inngrep går ned. Vi kan ikke begynne å ha en debatt om hva som er fakta eller ikke fakta, vi må forholde oss til det.

Det høres, bl.a. fra representanten Olsen, ut til at det er kjempedårlig behandling i dag, at folk dør i hopetall i Norge på grunn av hjerteinfarkt. Det er rett og slett ikke riktig. Den måten å drive politikk og retorikk på vil jeg advare mot. Vi kan godt være uenig i de politiske premissene og hva en ønsker og ikke ønsker. Det har jeg full respekt for. Jeg har full respekt for at en ønsker f.eks. å ha et PCI-tilbud nærmere sin region, men la oss ha en debatt som er fundert på et faglig faktagrunnlag når vi har disse diskusjonene.

Nabolandene våre Sverige, Finland og Danmark blir nevnt som et hovedargument fra flere. Det kan godt være at vi skal se til hva som gjøres i nabolandene våre. Det står også i merknadene at det skal være en del av den faglige gjennomgangen, så da må man i hvert fall sette seg inn i det komiteen faktisk har gått inn for, og ikke skape et annet inntrykk her. Det er litt avslørende at en er mer opptatt av å komme med påstander på overskriftsnivå enn faktisk å sette seg inn i saken og det som står i den. Likevel: Selv om vi skal se til nabolandene våre, betyr ikke det nødvendigvis at vi skal kopiere akkurat det de gjør andre plasser, for det er forskjeller i topografi og demografi, men også i måten vi organiserer helsetjenestene våre på.

Jeg skjønner at en del har skrevet innleggene sitt på forhånd og er veldig opptatt av å skulle ta Høyre i denne debatten, men hør på det vi sier. Vi sier at vi skal ha en medisinsk-faglig gjennomgang av hele tilbudet fordi vi ikke skal drive og kaste stein fram og tilbake mellom byer og regioner. Hele poenget er jo at vi må ha en faglig gjennomgang, og hvis den faglige gjennomgangen – nå skal jeg prøve meg for tredje gang – viser at vi er nødt til å gjøre endringer i PCI-tilbudet, forventer jeg at man gjør det, for vi er nødt til å bygge disse tjenestene, og spesielt de akuttmedisinske tjenestene, på et faglig grunnlag. Men først må man ha denne gjennomgangen, for å spørre hvorfor vi skal gjøre endringer, og hvor vi skal gjøre dem. Vi må sørge for at vi har en plan for dette, og hvordan vi skal gjøre det med både fagfolk og kvalitet framover.

Vær så snill, unngå disse polemikk- og retorikkdiskusjonene. La oss forholde oss til fakta, og la oss være enige om at vi kanskje har noen andre synspunkter, men jeg tviler på at én person i denne salen vil ha dårligere hjerteinfarktbehandling. Det er det ingen som vil. Det handler om hvordan vi skal gjøre det på en god måte, og da må vi faktisk også lytte til fagfolk.

Bjørn Larsen (FrP) [17:38:57]: Flere representanter har vært på talerstolen her og pratet om prehospitale tjenester, ambulanse osv. som en viktig del av behandlingen. Det har også ministeren gjort, og ministeren er veldig glad i å peke på at ansvaret ligger hos fagfolkene og foretakene, og at det er de som skal ta avgjørelsene.

I Mosjøen har ministeren vedtatt nedleggelse av alle akuttilbudene, i en tosykehusmodell som ingen fagfolk har anbefalt. De skal erstattes av to ambulanser. Media har hatt tett oppfølging av dette. Tilbudet ble lagt ned 1. oktober, og ambulansene er ennå ikke på plass. Det prehospitale tilbudet som skulle være erstatningen fra 1. oktober, er ikke på plass, og nedleggelsen er gjort. En ambulanse mangler, og den andre står ihjelfrosset under en presenning. Dette er det prehospitale tilbudet som innbyggerne får. Da må man la være å snakke om det prehospitale tilbudet som det som skal være redningen, når man velger å ikke få det på plass.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [17:40:14]: Jeg skal svare ut noen av de utfallene som kom til mitt innlegg. Ett dødsfall er ett dødsfall for meget – ja, det er jeg helt enig i. Ett dødsfall i enhver sammenheng er ett dødsfall for meget. Dødeligheten i nord er lavest, men sannelig kunne den ha vært bedre. Det ser vi eksempler på i media.

Når det da blir dratt fram ord som at det er populisme å fremme et døgnåpent tilbud – det trengs ingen utredning for å vise til at det faktisk er bedre for innbyggerne i Nordland – da må jeg si jeg blir overrasket. Det er ikke noe verre å si det enn å si at man gir katten i pasientene, når man ikke velger å rette seg etter det folk ber om.

Det er faktisk sånn at det var brudd på loven, spesialisthelsetjenesteloven, da Statsforvalteren gikk inn. Da er det slik at undertegnede ikke har et hårstrå på kroppen som har tillit til Helse nord, når de velger å ikke svare på det engang. De sender det videre til statsråden, som sender det tilbake.

Kristian August Eilertsen (FrP) [17:41:28]: Gjennom denne debatten har vi fått etablert et ganske tydelig skille i denne salen. Du har dem som ønsker handlekraft og gjennomføringsevne for et bedre tilbud og bedre trygghet for pasientene i Norge, og dem som ikke vil ha det. Det går et tydelig skille mellom dem som vil gjennomføre konkrete forslag, og dem som vil utrede. Det går et tydelig skille mellom dem som bare vil ha retningslinjer, og dem som vil ha et bedre tilbud for innbyggerne i Nord-Norge og i Møre og Romsdal. Det har denne debatten vist med all tydelighet. Derfor er Fremskrittspartiet veldig stolt over de forslagene vi har fremmet, og vi mener det er bra for innbyggerne og bra for pasientene, og det kommer vi til å stå ved.

Jeg tegnet meg også for å redegjøre for hvordan vi stiller oss til noen av de øvrige forslagene som er fremmet i saken. Det er fremmet to forslag, forslag nr. 4, fra SV og Senterpartiet, og forslag nr. 5, fra Senterpartiet, som vi kommer til å støtte subsidiært i voteringen på tirsdag. Det samme gjelder forslag nr. 6, som er framsatt av Miljøpartiet De Grønne. Det forslaget vil vi også støtte subsidiært i voteringen.

Når det gjelder tilrådingen fra komiteen, vil vi fram mot voteringen på tirsdag vurdere å støtte det første punktet subsidiært, men vi kommer til å kjempe med nebb og klør for vårt primære syn, som er at det må på plass et døgnåpent tilbud for PCI i Bodø. Det samme må etableres i Ålesund, og vi må samtidig ivareta og styrke fagmiljøet ved UNN i Tromsø, som jeg har hatt gleden av å besøke. Det er ingen tvil om at vi har et veldig høykompetent fagmiljø på UNN i Tromsø, som er langt framme når det gjelder kvalitet på tilbudet som leveres. Det er vi veldig stolt over å ha på Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø.

Truls Vasvik (A) [17:43:39]: I forrige sak, om rehabilitering, var det mye diskusjon om resultater og det faglige grunnlaget. Innenfor rehabilitering er det diskusjon knyttet til det faglige grunnlaget, mens her er det ganske beinharde fakta – i Norsk hjerteinfarktregister, som kommer med årsrapporter. De siste tallene er for 2024.

Jeg tror mange av oss har opplevd hjerteinfarkt i nær familie, noen sikkert flere ganger. Det vi prater om, er liv eller død. Det er det mest grunnleggende vi kan prate om. Da er det viktig at vi som politikere faktisk prater om fakta, når vi prater om liv eller død. Fakta er at det dør færre av hjerteinfarkt i Norge enn i Sverige. Fakta er at det er aller lavest dødelighet etter hjerteinfarkt i Helse nord. Fakta er at det også gjelder ved 1-års dødelighet etter infarkt – også der kommer Helse nord best ut. På indikatoren hjertefunksjon etter hjerteinfarkt kom pasientene i Helse nord like godt ut som resten av Norge. Opplevd livskvalitet etter hjerteinfarkt er like høy som i resten av landet.

Hadde jeg soknet til Helse nord, ville jeg også hatt et bedre tilbud. Jeg vil også ha et bedre tilbud i Helse sør-øst. Jeg vil overleve hvis det går gærent med meg. Det tror jeg alle skjønner. Men vi kan ikke her lage et inntrykk av at det er livsfarlig å bo i Norge. Realiteten er at det er et av verdens beste land å bo i hvis du er så uheldig at du får hjerteinfarkt.

Jeg tror det er viktig å ta meg seg om vi i det hele tatt skal kunne ha gode helsefaglige diskusjoner – med trykk på helsefaglige. Jeg er økonom, og jeg kan sitte her og mene mye rart. Ja, det er faglig uenighet, men det er en faglig uenighet – ikke om jeg kommer fra Vestfold eller Nordland, for det er ingen faglighet i det.

Norge har et av verdens beste hjerteinfarktmiljøer. Mest sannsynlig overlever du i Norge i forhold til alle andre land i verden. Vi skal være uendelig stolt av fagfolkene våre, og vi må legge det til grunn når vi diskuterer. Jeg skjønner at alle vil ha det bedre.

Erlend Svardal Bøe (H) [17:46:12]: Jeg ble gjort oppmerksom på II i tilrådingen, som Høyre også skal inn i. Det var egentlig derfor jeg tok ordet. Når jeg først har ordet, er det et par andre ting jeg gjerne vil kommentere.

Jeg vil først si at jeg deler noe av bekymringen til representanten Larsen fra FrP. Det er derfor det er viktig at man ser på hele behandlingskjeden av PCI. Det hjelper, som sagt, ikke hvis ikke ambulansen kommer fram og du ikke får den behandlingen du skal ha, i tide. Det er derfor man ikke bare kan se isolert på én del av hjerteinfarktsbehandlingen i Norge; man må også se på hvordan man sørger for en god behandlingskjede gjennom det hele.

Til representanten Eilertsen som også var oppe her, må jeg si at man gjerne kan snakke om handlekraft, men man må ikke snakke om så mye handlekraft at det går på bekostning av kvaliteten. Man skal også ha operatører som skal håndtere det på en god måte, og det må vi ha med oss. Det handler ikke om skillelinjer og hvem som har bedre og dårligere behandling. Jeg sa det i salen her i stad: Jeg tror alle her ønsker å ha bedre hjerteinfarktsbehandling i Norge. Vi må ikke mistro hverandres intensjoner knyttet til det – da synes jeg vi er på feil vei i et land som Norge.

Spørsmålet blir da: Hvis en skal ha handlekraft, hvorfor er det ingen som har tatt ordet for at vi skal ha PCI-behandling i Kirkenes, hvis avstand er viktig? Hvorfor er det ingen som snakker om PCI-behandling i Lærdal, hvis det er viktig? Det må være noen kriterier knyttet til høyspesialiserte tjenester i landet vårt, for det handler også om ressurser, om forsvarlige tjenester, og om hvordan vi skal rigge det på en god måte.

Jeg mener faglighet er viktig, og jeg vil komme med et eksempel, et intervju med representanten Eilertsen i Nordlys i november 2025. Da fikk representanten Eilertsen spørsmål fra journalisten om at antall hjerteinfarkt går ned, og at andelen PCI-inngrep går ned. Representanten Eilertsen svarer at FrP har en intensjon om å øke antallet innbyggere i Nord-Norge. Kjempefint – det er Høyre helt enig i, men så får han et oppfølgingsspørsmål: Vil antallet hjerteinfarkt også øke? Da var svaret fra FrP følgende: «Hvis man dobler befolkningen, skulle man tro at man doblet antallet hjerteinfarkt». Hvis en ser på statistikken, ser en at vi har blitt flere innbyggere, men færre med hjerteinfarkt og færre PCI-inngrep i landet vårt. Så den fagligheten henger ikke sammen.

Jeg er derfor helt tydelig på at skal jeg lytte til faglige råd om hvordan vi skal utvikle dette, vil jeg ha det medisinskfaglige grunnlaget – hvis det er dette som er kunnskapsnivået knyttet til hvordan vi skal utvikle helsetjenestene framover, hvis en tror det blir flere hjerteinfarkt hvis det blir flere innbyggere, når tallene historisk sett viser at det blir flere innbyggere, men færre hjerteinfarkt. Det handler om at vi på en god måte har bygd en helsetjeneste i Norge basert på kvalitet til pasientene og forsvarlige helsetjenester. Det er derfor Høyre sier at hvis gjennomgangen viser at vi skal gjøre endringer i PCI-tilbudet, skal vi være med på å gjøre det, men vi må legge noe av fagligheten til grunn for å sørge for gode tjenester til pasientene på en god måte.

Kristian August Eilertsen (FrP) [17:49:22]: Hvis innbyggertallet i Nord-Norge hadde blitt doblet over natten med alle andre faktorer ellers like, er det ikke usannsynlig rent statistisk at en da også hadde fått doblet antallet hjerteinfarkttilfeller – hvis alt annet er likt. Men det er ikke det som er poenget.

Grunnen til at jeg tok ordet til en kort merknad, var innlegget fra representanten Vasvik fra Arbeiderpartiet. Fremskrittspartiet er helt enig i at vi har et veldig bra tilbud i Norge når det gjelder behandling av hjerteinfarkt, men hele grunnen til at vi tok opp denne saken, er at det kan bli enda bedre. Noen plasser i landet er det åpenbart behov for at det kan bli enda bedre, som vi har redegjort for i dette forslaget. Det gjelder bl.a. store deler av Nordland og Møre og Romsdal. Vi kan også snakke om andre plasser, men i dette forslaget har vi pekt på de to plassene. Det er åpenbart et grunnlag for at det kan bli enda bedre enn det er i dag.

Selv om vi har veldig mange veldig kompetente fagfolk og veldig mange gode PCI-sentre, kan tilbudet vi har i dag, bli enda bedre i framtiden. Det nettopp det Fremskrittspartiet tar til orde for i dette forslaget, og vi håper Stortinget slutter seg til forslagene.