Truls Vasvik (A) [14:29:56]: På morgenen i dag spurte jeg vår KI-partner Copilot om den norske staten kan regnes som en trygg og solid avtalepart. Svaret var ikke overraskende ja. Men etter dagen i dag er det en overhengende fare for at både Copilot og oss andre må vurdere sannhetsgehalten i det svaret. Ved to anledninger bare i dag er statens omdømme som kontraktspart og samarbeidspartner satt i spill. Melkøya-saken har fått stort fokus, naturlig nok, for det gjelder både store beløp og klimakonsekvenser. Denne saken har mindre skalaer, men prinsippet er klin likt. I denne saken kan det gå utover helt vanlige, ekte folk som trenger pasientbehandling. Det er alvorlig, både for pasientene og for de ansatte rundt om i store deler av landet vårt, som er avhengig av disse tjenestene.

Usikkerhet burde vi som politikere søke å unngå, men det Fremskrittspartiet ligger an til å gjøre her nå, vil føre til stor usikkerhet for veldig mange folk rundt om, og det vil føre til stor usikkerhet for norsk næringsliv.

Det er inngått lovlige avtaler etter å ha gjennomført en lovlig anbudsprosess basert på Stortingets bestillinger gjennom Nasjonal helse- og samhandlingsplan og de krystallklare tilbakemeldingene fra Riksrevisjonen, som statsråden redegjorde for. For Helse sør-øst er det inngått avtaler på over 1 mrd. kr. Rundt halvparten er allerede signerte avtaler. De øvrige har fått tilsagn og har selvfølgelig begynt å rigge sine virksomheter for å følge opp de lovlig inngåtte og tildelte avtalene. Det samme er tilfellet i Helse Midt-Norge, om enn i noe mindre økonomisk skala.

Det Fremskrittspartiet nå legger opp til, er at helseforetakene, altså staten, skal bryte avtalene. Det kreves ikke spesielt stor kreativitet for å forstå at dette er svært krevende for både ideelle, private og våre offentlige sykehus når det kommer til planlegging og gjennomføring. Fremskrittspartiet er gjengangere på denne talerstolen med prat om å redusere byråkrati, administrasjon og ansatte som ikke jobber med direkte pasientkontakt. Vel, dette fører til det motsatte av det partiet til vanlig prater så varmt om.

Det som Fremskrittspartiet legger opp til i dag, vil ha alvorlige juridiske og økonomiske konsekvenser. Det er rimelig åpenbart at faren for et utall søksmål og erstatningskrav er overhengende. Det Fremskrittspartiet i dag legger opp til, er å pålegge helseregionene en ulovlig forlengelse av kontrakter. Det kan jeg synes er leit og trist, men for en del ideelle og private aktører er det alvor.

Jeg må få lov til å gjenta at det kan gå mot at Stortinget pålegger helseregionene en ulovlig forlengelse av kontrakter. Det er nesten så jeg ikke tror det går an, men det gjør det tydeligvis. Og det vil koste et tresifret antall millioner kroner. Jeg har 14 år i et kommunestyre bak meg, og dette hadde aldri gått igjennom i et kommunestyre.

Jeg tror mange av oss kan mene ganske mye om anbud. Det får vi rikelig anledning til å diskutere i både helsereformarbeidet og andre saker. Det vi prater om her, er egentlig ganske enkelt: Kan ideelle og kommersielle aktører stole på staten? Akkurat nå ser det ut som at svaret er nei. Det synes jeg er veldig, veldig trist, også på vegne av norske pasienter.

Erlend Wiborg (FrP) [14:33:14]: Sjelden har jeg hørt en mer arrogant statsråd enn det vi hørte her i dag – en statsråd som ikke tar pasientene på alvor, som ikke tar fagfolkene på alvor, men velger å si at byråkratene hans vet bedre enn dem med skoene på. Det er en holdning jeg synes er arrogant. Det er trist – også det at statsråden sier at noen tar litt enkelt på det, at man lytter til enkelte aktører og tar det de sier, for god fisk. Vi skal jo lytte til dem med skoene på, lytte til fagfolkene, lytte til pasientene. Det er vår jobb som politikere, ikke å være byråkratenes forsvarer, som Arbeiderpartiet er her i dag.

Statsråden snakker også om sløsing med skattebetalernes penger. Ja, det sløses mye med skattebetalernes penger, men det Arbeiderpartiet og Høyre ønsker her i dag, er jo i høyeste grad å sløse med skattebetalernes penger, for det å nedprioritere rehabilitering kan gi en kortsiktig budsjettgevinst, men på sikt skaper det større kostnader. Heldigvis velger stortingsflertallet i dag å overkjøre ønsket til regjeringen og Høyre om å nedprioritere rehabilitering.

I min egen hjemkommune, Moss, har vi Unicare Jeløy, tidligere Jeløy Kurbad, som siden 1938 har levert gode tjenester til mange pasienter – og så kommer statsråden her og snakker om at man ikke skal lytte til slike aktører. Det synes jeg er urimelig, og jeg synes det er trist at man omtaler viktige aktører som har bidratt med så mye bra for samfunnet i så mange år, på denne måten.

At regjeringen og deres helseforetak ønsker å rasere godt drevne fagtilbud som er bygget opp gjennom mange år, ja mange tiår, er trist, for det er ikke slik at man bare kan bygge opp og ned tilbud hele tiden når regjeringen ønsker å vekte pris høyere enn kvalitet.

Det viktigste i dag er at regjeringen og Høyre går på et tap ved at Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti, Venstre og MDG overprøver regjeringen og nå prøver å få ryddet opp. Jeg forventer også at regjeringen da aksepterer og forstår flertallet, aksepterer at disse kuttene ikke er akseptable, og sørger for en god rehabilitering der kvaliteten og pasientene er det viktigste.

Bengt Fasteraune (Sp) [14:36:36]: Hver femte person i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet, hovedsakelig av helserelaterte årsaker. Om lag 100 000 unge voksne står utenfor arbeid eller utdanning, og rundt 70 000 får helserelaterte ytelser. Det er et mål om å se helse og arbeid mer i sammenheng – det er et mål mer enn noen gang. Sykefraværet er høyt, og muskel- og skjelettlidelser er en hovedårsak til at mange står utenfor arbeid. Et styrket arbeidsrettet rehabiliteringstilbud er derfor nødvendig for å redusere fravær og utenforskap.

Dette er et samfunnsoppdrag. Sykefravær og frafall øker, særlig blant unge, til tross for store offentlige ressurser til ulike tiltak. Dagens anbudsregime skaper uforutsigbarhet og svekker muligheten for langsiktig kompetansebygging og -utvikling. Anbudssystemet gjør fagmiljøene utsatt for nedbygging ved hvert utløp av kontrakt. Vi trenger flere døgnplasser innen rehabilitering generelt og arbeidsrettet rehabilitering spesielt.

Rehabilitering er ikke et innkjøp som tåler en ren prislogikk. Når anbud blir innrettet slik at pris veier tyngst, står vi i fare for å få et dårligere tilbud til pasientene og en nedbygging av sterke lokale fagmiljøer, som Unicare Steffensrud i Vestre Toten. Steffensrud er et rehabiliteringsmiljø i Oppland med nærhet til både Gjøvik og hele Mjøsregionen. For meg har det vært viktig å høre direkte fra dem som står i dette hver dag, fagfolkene og miljøet som bygger opp pasienter etter sykdom og skade. Det vi fikk høre på Steffensrud, gjør inntrykk, og det forplikter. Anbudsprosessen har skapt uro for dem som er ansvarlig for tjenestene, ansatte, de som er opptatt av fagmiljøet, pasientene og lokalmiljøet – men ikke ministeren og byråkratiet. Det er spesielt.

Derfor har vi i Senterpartiet løftet saken inn i Stortinget og krever at anskaffelsen stanses der kontrakter ikke er inngått. Dette er det et flertall for. Dette er det et flertall for i Stortinget. Det betyr at rehabiliteringsanskaffelser i Helse sør-øst og i Helse Midt-Norge blir satt på vent. Dermed videreføres dagens avtaler inntil nye, faglig forankrede kvalitetskrav og en langsiktig plan for rehabiliteringsfeltet er lagt fram.

Rehabiliteringstilbudet har i flere år fått sterk kritikk av Riksrevisjonen. Dagens anbudsprosess fører til en nedbygging av spesialisert rehabilitering. Steffensrud er et eksempel på det. Vi må tenke nytt. At det er mangel på kunnskapsgrunnlag, er jo helt åpenbart når vi hører debatten i denne salen. Derfor ønsker vi at regjeringen innen 2027 legger fram en forpliktende handlingsplan for et likeverdig rehabiliterings- og habiliteringstilbud i hele landet.

Siv Mossleth (Sp) [14:39:59]: Senterpartiets representantforslag om en offensiv satsing på rehabilitering og arbeidsrettet rehabilitering er en viktig milepæl for å gi mennesker bedre mulighet for mestring og for å spare samfunnet for store kostnader. Forslaget som i dag har flertall, er en klar styringsinstruks til regjeringen, og målet er at alle pasienter som har behov for et likeverdig rehabiliteringstilbud, får det, over hele landet.

Jeg må her peke på en vesentlig nasjonal ulikhet. Helse nord har i dag ikke et døgnbasert tilbud for arbeidsrettet rehabilitering, mens sånne tilbud finnes i de andre helseregionene. Døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering ble tatt ut av anbudet på somatisk rehabilitering underveis i anbudsprosessen, som ble avsluttet i 2023. Så det finnes ikke tilbud om døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering til befolkningen i Nordland, Troms og Finnmark. Dette svekker muligheten for likeverdige tjenester og forsterker utenforskapet i Nord-Norge.

Det er også dokumentert at arbeidsrettet rehabilitering virker. I Nordland har vi f.eks. Valnesfjord Helsesportsenter, som er et spesialisert rehabiliteringssenter. De har levert gode tjenester i over 40 år. Gjennom avtaler med Helse nord hadde de mellom 2006 og 2023 arbeidsrettet rehabilitering.

Andelen unge uføretrygdede er rekordhøy nasjonalt, og Nordland er dessverre blant fylkene som har en høy andel. I Nord-Norge har vi store avstander og spredt bosetting. Regionens størrelse gjør dagtilbud lite tilgjengelig. Døgnbaserte tilbud er nødvendig for å sikre likeverdig tilgang. Regionen har en høy andel unge med sammensatte helseutfordringer, som krever helhetlige tiltak der helse og arbeid ses i sammenheng. Her må jeg også peke på RIBO og Vev-Al-Plast, som har tilbud til unge som trenger hjelp til bedre helse og bedre inkludering i arbeids- og samfunnsliv.

Forslagene som har flertall i dag, er en klar marsjordre om å reetablere døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering også for befolkningen i Nord-Norge. Det er klokt å skjerme arbeidsrettet rehabilitering fra stadige anbudsprosesser og sikre finansiering basert på kvalitet og dokumenterte resultater over tid.

Finn Krokeide (FrP) [14:43:18]: På Toten ligger rehabiliteringssenteret Unicare Steffensrud, blant lokalbefolkningen bare omtalt som Steffensrud, et kunnskapsbasert og bredt spesialisert rehabiliteringstilbud som er høyt verdsatt av pasienter, pårørende, ansatte og lokalmiljøet. Det har blitt veldig tydelig de siste månedene, for etter den rotete anbudsprosessen i Helse sør-øst, hvor pris var langt viktigere enn kvaliteten på rehabiliteringstilbudet, fikk ikke Unicare Steffensrud forlenget sin kontrakt. Konsekvensene av det ville blitt at snaut hundre ansatte hadde mistet jobben, og at det høyt verdsatte rehabiliteringstilbudet på Toten ville forsvinne nå til sommeren.

Den 19. november i fjor stilte jeg spørsmål til helse- og omsorgsministeren i Stortingets spørretime om nedbyggingen av rehabiliteringskapasiteten og svekkelsen av kompetansen og forskningen i spesialisthelsetjenesten, som ville bli konsekvensen ved en avvikling av Steffensrud. Svaret fra statsråden var at med denne anbudsprosessen og nedleggelsen av Steffensrud ville rehabiliteringstilbudet i Helse sør-øst faktisk øke. Statsråden var heller ikke bekymret for at avviklingen av Steffensrud ville føre til tap av kompetanse og forskning i spesialisthelsetjenesten. Det ble ganske raskt klart at Arbeiderparti-regjeringen hegnet om anbudsprosessen til Helse sør-øst, og med det nedleggelsen av rehabiliteringstilbudet på Steffensrud.

Det er derfor svært gledelig at flertallet i denne sal er av en annen oppfatning enn statsråden og Arbeiderpartiet, og at Stortinget nå fatter et vedtak som stanser nedleggelsen av rehabiliteringstilbudet på Steffensrud – et vedtak som også sikrer at prosessen for anskaffelse av det framtidige rehabiliteringstilbudet i Helse sør-øst i tilstrekkelig grad vektlegger kvaliteten på det rehabiliteringstilbudet pasientene får.

Som jeg sa innledningsvis, har det blitt veldig tydelig de siste månedene hvor høyt verdsatt rehabiliteringstilbudet på Steffensrud er blant pasienter, pårørende, ansatte og ikke minst lokalmiljøet. Det engasjementet vi har sett siden nyheten om nedleggelsen sprakk, har vært enormt, og budskapet unisont. Pasienter, pårørende, ansatte og lokalbefolkningen var beredt til å kjempe for Steffensrud. Det ble godt illustrert den 8. januar i år. Da deltok jeg i en fakkelmarkering på Steffensrud. Alle de som hadde tatt turen en torsdag ettermiddag i bitende januarkulde på Toten, viste med det store oppmøtet klart og tydelig hva Steffensrud betyr, og hvor viktig dette rehabiliteringstilbudet er, både for dem som ble berørt av den varslede nedleggelsen, og for lokalsamfunnet.

Avslutningsvis vil jeg framheve den jobben de ansatte ved Steffensrud har gjort for å opplyse om hvordan anbudsprosessen i Helse sør-øst har foregått. Den 10. november var jeg på Steffensrud for å møte ledelsen og representanter for de ansatte. Der ble sakens faktiske forhold formidlet på en imponerende presis måte. Det var av stor betydning for å forstå hva som hadde skjedd i anskaffelsesprosessen, som Stortinget nå fatter vedtak om – et vedtak som har stor betydning for alle som har engasjert seg i kampen for Steffensrud.

Kristian August Eilertsen (FrP) [14:46:23]: Dagen i dag har vært en interessant dag for å følge debattene i stortingssalen. Sjelden har jeg hørt Arbeiderpartiet snakke så mye om Fremskrittspartiet som de har gjort i dag. Det har vært veldig, veldig interessant. Det som har vært gjennomgangsmelodien, egentlig i samtlige innlegg fra start til slutt – og vi har sikkert ikke hørt de siste innleggene ennå – har vært skremselspropaganda. Det er ikke måte på hvor farlig dette er i ferd med å bli, det som det nå er et flertall for i Stortinget.

Det som særlig statsråden og hovedtalspersonen fra Arbeiderpartiet egentlig blottlegger med sine innlegg, er den manglende styringsdyktigheten som dagens mindretallsregjering her utviser. Det er ikke måte på hvor mange advarsler og innspill man har fått – både fra brukere, fra ansatte som jobber i disse veletablerte fagmiljøene, og ikke minst fra de tilbudene som er i ferd med å forsvinne – om at dette er noe som man burde stoppe og ikke gjennomføre. Likevel har statsråden vendt det døve øret til. Man har altså valgt ikke å gripe inn og gjøre noe med det, og på grunn av det må Fremskrittspartiet og stortingsflertallet gripe inn og gjøre noe med det.

Man snakker om sløsing med penger. Det er altså sånn at mange av de aktørene som har drevet disse veletablerte rehabiliteringstilbudene, har gjort det til en lavere kostnad og med høyere kvalitet enn det det offentlige selv kan levere. Da synes jeg det er sterkt kritikkverdig at man skal spenne bein under disse tilbudene.

Det er også viktig å trekke fram at det her er snakk om en del fagmiljøer som man har brukt lang, lang tid på å bygge opp, men det er utrolig hvor fort man kan rive ned disse fagmiljøene med den prosessen som man nå har gjennomført i Helse sør-øst og Helse Midt-Norge. Her kunne statsråden ha valgt en annen vei. Det har han dessverre ikke gjort, og derfor griper Stortinget inn.

Fremskrittspartiet er veldig positive til å bruke anbud for å få inn gode tilbud til en god pris og med god kvalitet, men det handler om hva man legger inn i disse anbudene. Det er det som avgjør kvaliteten på det man får ut igjen. Når man f.eks. har tatt ned rammen fra 1,7 mrd. kr til 1,2 mrd. kr, sier det seg selv at det også er vanskelig å vektlegge kvalitet høyere enn pris. Da er det åpenbart at det her er et ønske om å spare penger og bruke mindre ressurser i stedet for å satse på gode, etablerte rehabiliteringstilbud som er bra for pasientene, for de fagfolkene som jobber der, og for lokalsamfunnene der disse er etablert.

Jeg ber også statsråden merke seg formuleringen i det forslaget som det nå er flertall for, som ble framsatt av representanten Dalin. Der var han tydelig på at dette gjelder for kontrakter som ennå ikke er signert, der man ennå ikke har inngått kontrakten – der ber man om å avlyse anskaffelsen. Der man ennå ikke har signert, må man altså stoppe opp. Det mener vi er fullt mulig, forsvarlig og lovlig, og det er skremselspropaganda, det vi har fått høre hittil.

Bård Hoksrud (FrP) [14:49:42]: Jeg tror det er viktig å stoppe litt opp i denne debatten og ikke glemme at Nasjonal helse- og samhandlingsplan fra denne regjeringen var omtrent blottet for attføring og rehabilitering. Det var knapt noen ting som var nevnt der. Det var Stortinget som sørget for det med attføring.

Jeg ble så provosert etter å ha hørt på statsråden, for maken til arroganse. Når statsråden står og blir utfordret på om han har tenkt å følge opp stortingsflertallet i denne saken eller ikke, klarer han ikke å svare tydelig på det. Det er ganske overraskende. Jeg hadde forventet at statsråden skulle være tydelig – og det burde han være med det lille mandatet han har i denne salen – på at han kom til å følge opp det stortingsflertallet på tirsdag sannsynligvis kommer til å fatte beslutning om.

Statsråden sier også at en av ti døgnplasser innenfor arbeidsrettet rehabilitering i Helse sør-øst står ledig. Ja, er det fordi fagmiljøene på sykehusene mener at man ikke har pasienter som trenger behandlingen, eller er det økonomien som gjør dette? Min opplevelse og min tilbakemelding er at det er økonomi, og jeg har utfordret statsråden flere ganger til å dokumentere hvor fagmiljøene sier at dagrehabilitering er bedre enn døgnrehabilitering, og vi får aldri noe svar, heller ikke på de spørsmålene som ble stilt av representanten Abrahamsen i dag.

Det jeg får vite, er at økonomi også ofte er det som gjør at fagfolkene i det offentlige helsevesenet ikke velger å bruke private rehabiliteringstjenester og døgnbehandling. Det er alvorlig. Statsråden sier at det er flere som kommer til å få behandling, men kommer de til å få den gode behandlingen som gjør at de blir friske? Eller skal det fortsette å være sånn at i Helse sør-øst teller pris 60 pst. og kvalitet 40 pst.? I Helse Midt-Norge teller pris 70 pst. og kvalitet 30 pst.

På veisiden er det stikk motsatt, der er tallene 60 pst. for kvalitet og 40 pst. for pris. Det betyr altså at denne regjeringen mener at det er viktigere med kvalitet for vei enn med kvalitet for mennesker som trenger behandling og hjelp.

Fremskrittspartiet mener at det er viktig at vi skal ha konkurranse, og vi skal ha rett pris. Samtidig må vi sørge for kvalitet og for at man får den beste behandlingen med en gang, for det er sannsynligvis det aller beste, både for den enkelte – som er det aller viktigste – og for samfunnet totalt sett.