Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Stortinget - Møte torsdag den 5. februar 2026 (under arbeid)

Dato:
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: 

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 3 [12:47:28]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Amalie Gunnufsen, Erlend Svardal Bøe, Ove Trellevik, Margret Hagerup og Kari Sofie Bjørnsen om en ny petroleumsmelding om utvikling og forutsigbarhet for Norges største næring (Innst. 99 S (2025–2026), jf. Dokument 8:25 S (2025–2026))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Maren Grøthe (Sp) [] (ordfører for saken): Saken vi behandler nå, omhandler behovet for at regjeringen utarbeider en ny petroleumsmelding, og at den må legges fram innen vårsesjonen 2027. Et bredt flertall i energi- og miljøkomiteen støtter forslaget, og jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken. Jeg vil så gå over til å kommentere Senterpartiets standpunkt.

I år er det 60 år siden den første letebrønnen ble boret på norsk sokkel. Det markerte starten på det som skulle bli Norges viktigste industrieventyr. Regjeringen Borten og senere regjeringen Bratteli var tydelige på én ting: Petroleum var en nasjonal ressurs som skulle forvaltes politisk, under norsk kontroll, og til det beste for hele landet.

«De ti oljebud», som ble vedtatt av Stortinget på starten av 1970-tallet, ble en avgjørende rettesnor for petroleumsforvaltningen og sikret prinsipper om nasjonal kontroll, statens aktive deltagelse og langsiktig verdiskaping gjennom industribygging. Det har sørget for at vi i dag har en verdensledende leverandørindustri, og at inntektene fra olje og gass har kommet fellesskapet til gode.

Gjennom disse 60 årene har norsk petroleumspolitikk lagt til rette for å skape arbeidsplasser langs kysten og sikret enorme inntekter, som har gått til velferd og utvikling i hele Norge. Nettopp derfor har vi også et ansvar for å videreutvikle denne næringen. Over 200 000 jobber i olje- og gassnæringen, og skal Norge fortsatt være en langsiktig og ansvarlig energileverandør, trenger vi rammebetingelser for næringen som sikrer leting og aktivitet. Uten nye investeringer, leting og videreutvikling av sokkelen risikerer vi et bratt produksjonsfall, med alvorlige konsekvenser for både arbeidsplasser, statlige inntekter og energisikkerhet.

Samtidig er norsk sokkel blitt mer moden. De store utbyggingene er færre, aktørbildet er endret, og mye av den framtidige produksjonen vil komme fra mindre funn som knyttes til eksisterende infrastruktur. Det stiller også nye krav til politikken. Slike veivalg bør ikke tas stykkevis og delt, men bør sees i sammenheng.

Den forrige petroleumsmeldingen ble lagt fram i 2011. Siden den gang har verden, Europa og norsk sokkel endret seg betydelig. Senterpartiet er derfor fornøyd med å bidra til et bredt flertall som sikrer at det utarbeides en ny petroleumsmelding om dagens situasjon og framtidens utfordringer på norsk sokkel. En melding som sikrer høy aktivitet, god ressursutnyttelse og rammevilkår, og som gir Stortinget muligheten til å ta stilling til utviklingen på norsk sokkel, vil tjene hele Norge.

Solveig Vik (A) []: Petroleumsmeldingen handler om én ting framfor alt: Forutsigbarhet for Norges største næring – en næring som gir arbeid til over 200 000 mennesker, som skaper verdier i hele landet, og som fortsatt er helt avgjørende for norsk økonomi og for Europas energisikkerhet. Nettopp derfor er det spesielt å stå og snakke om dette her i dag, om forutsigbarhet.

Den 12. januar sto jeg sammen med representanter fra både Senterpartiet og Fremskrittspartiet med et samlet budskap: Olje- og gassnæringen skal fortsette å være en bærebjelke i det norske samfunnet. Vi må stå samlet, med et bredt flertall, for å dempe fallet i produksjonen og gi næringen den tryggheten den trenger for at vi skal fortsette å investere på norsk sokkel.

Derfor trodde jeg at omkampenes tid var forbi, slik som vi sa for noen uker siden. Jeg trodde vi var ferdige med å skape unødvendig usikkerhet rundt rammevilkårene for Norges viktigste næring. Derfor er det helt absurd å stå her i dag og diskutere forutsigbarhet, samtidig som det største opposisjonspartiet bidrar til det stikk motsatte i en av de viktigste enkeltsakene for norsk energipolitikk.

Vi står ved et veiskille. Det gjør Europa også. De faser ut russisk olje og gass, samtidig som de skal gjennomføre en omfattende grønn omstilling. I dette bildet er og vil norsk gass være en helt avgjørende faktor. Det er ikke et hinder for omstilling, men en forutsetning for at de faktisk skal kunne lykkes.

Norge skal fortsatt være Europas energisikkerhet, men det skjer ikke av seg selv. Det krever stabile, langsiktige og forutsigbare rammer for næringen som leverer energien. Det krever politisk ansvarlighet, og det krever at staten står ved sine vedtak.

I dag behandler Stortinget et forslag om en petroleumsmelding. Samme dag behandler vi Melkøya-saken. De to sakene kan ikke sees uavhengig av hverandre, for signalene vi sender i dag, vil bli lest nøye – av arbeidstakere, av leverandørindustrien og av investorer, både i Norge og internasjonalt.

Forutsigbarhet bygges gjennom handling, ikke festtaler. Hvis vi mener alvor med at olje- og gassnæringen fortsatt skal være en bærebjelke i samfunnet vårt, må vi også opptre deretter når beslutningene faktisk skal tas. Det håper jeg det er andre enn bare Arbeiderpartiet som har tenkt å gjøre i dag.

Kristoffer Sivertsen (FrP) []: I bestillingen til regjeringen står det ikke et ord om CCS, havvind eller symbolske klimatiltak som elektrifisering. Det forventer vi i Fremskrittspartiet at regjeringen forholder seg til. Det er en petroleumsmelding vi vil ha, ikke en melding om alt mulig annet.

Norges viktigste næring fortjener bedre enn den usikkerheten de 200 000 menneskene som jobber i tilknytning til oljen, har opplevd med statsbudsjettene når Gahr Støre har vært statsminister. Fremskrittspartiet støtter en ny petroleumsmelding, selv om det er nye letemåter vi trenger, ikke mer papirarbeid. Vi er bekymret for hva som kommer i etterkant av regjeringens usikkerhetskommisjon, og har ikke nødvendigvis tillit til at Arbeiderpartiet alene klarer å stanse klimapartienes stormløp for å ødelegge mest mulig for oljenæringen.

I Storbritannia har vi sett skrekkeksempelet på hvordan det er mulig å rote til en næring fullstendig. Aberdeen ser i dag ut som en spøkelsesby, og Storbritannia importerer gass fra Norge. Forstå det den som kan. Noen vil kanskje beskrive Storbritannias oljepolitikk som fullstendig galimatias. Det er ikke mange år siden noen klimapartier sa at oljen hørte hjemme på museum. Visst er oljemuseet i Stavanger flott, men når en fant Johan Sverdrup-feltet, som ingen trodde en skulle finne, revitaliserte det hele oljenæringen. Der skal vi forhåpentligvis igjen.

Vi har en ambisjon om å gjøre alt vi kan for å legge til rette for å gjøre Sokkeldirektoratets mulighetsbilder til skamme, for det som er avgjørende, er å åpne nye områder for leting, få gang på eksisterende funn som ikke er utviklet, og tilpasse rammevilkårene til næringen på en forutsigbar måte, som gjør at de med tiltro kan planlegge prosjekter fram i tid, og ikke minst utvikle de funnene en har gjort, på en lønnsom måte. Nå er det rundt 90 funn som ikke er utviklet, og som tilsvarer omtrent størrelsen på Sverdrup. Vi må gjøre det vi kan for å utnytte de ressursene som allerede er funnet.

Petroleumsmeldingen må handle om hva vi skal gjøre på lang sikt for å motvirke fall i produksjonen på sokkelen med de ressursene vi har igjen, som vi er litt over halvveis på. Det er etterspørselen som bør være styrende. Norge bør være det siste landet som slukker lyset på sin sokkel. I tiden framover vil det handle om arbeidsplasser i oljen direkte – i leverandørindustrien og i verftsindustrien. Vi må sende signaler om at vi er klare til å støtte utbygging av nye funn, og at vi ikke ønsker at den kompetansen norske verft har, forvitrer, slik at alle oppdragene må sendes til utenlandske verft når vi en gang i framtiden – hvis vi er heldige – gjør et stort funn.

Arbeiderpartiet sa at oljepolitikken ikke har noe i statsbudsjettet å gjøre, men allikevel kunne Nettavisen avsløre hvor lite det egentlig betydde, når en for å smøre MDG, SV og Rødt tilbydde en stor oljeseier, med begrensninger i arealet som er tilgjengelig i TFO-utdelingene. Hvis det er noe som er hellig for oljenæringen, er det TFO-rundene. Det gjør at Fremskrittspartiet er sterkt bekymret for rammevilkårene for næringen når vi kommer til neste års statsbudsjett – eller enda tidligere, til revidert. Ser en på usikkerhetsmerittene til Arbeiderpartiet, som har gjort knefall for klimapartiene tidligere, er det grunn til å være bekymret.

Aleksander Stokkebø (H) []: Et stort flertall i befolkningen og på Stortinget vil utvikle, ikke avvikle, olje- og gassnæringen. Det må reflekteres i vedtakene våre. Derfor la Høyre i fjor fram forslaget om en petroleumsmelding, som vi nå er glad for at de fire største partiene stiller seg bak. Hovedformålet er klart: fortsatt høy aktivitet, høye ressursutnytting og stabile rammevilkår.

Av dette følger to veldig tydelige signaler. Til alle som vil investere på norsk sokkel: velkommen. Og når støvet fra forrige sak har lagt seg: omkampenes tid må nå være forbi. Vi må vekk fra at hver eneste budsjettforhandling på venstresiden blir russisk rulett med Norges største og viktigste næring. Vi må bort fra endeløse runder i denne salen om hva vi er mot, og starte å diskutere hva vi er for.

Hvordan skal vi så opprettholde og øke letingen, sånn at vi faktisk får flere funn og utbygginger? Først og fremst må det skje med politisk og regulatorisk stabilitet. Forutsigbarhet er nøkkelen for investeringer i Norge generelt og på sokkelen spesielt. I tillegg må vi tilby attraktive letearealer feltnært der infrastruktur finnes, men også i nye og mindre utforskede områder der potensialet er stort.

Petroleumsmeldingen blir arenaen for å samle kunnskap og stake ut kursen. Vi ønsker bransjens innspill velkommen for å løfte beste tilgjengelige teknologi og en høy utvinningsgrad. Skal vi gjøre de neste store funnene, må myndighetene og selskapene tørre å tenke nytt.

Når vi møter det britiske energidepartementet og kollegaer i Europaparlamentet, er de tydelige på behovet for mer norsk naturgass. Vi skal derfor opprettholde et høyt leteaktivitetsnivå på norsk sokkel og bidra til verdiskaping, kompetansebygging og europeisk omstilling bort fra skitten kullkraft og russisk energi. Nettopp derfor er jeg veldig glad for at vi får gjennomslag for en sånn petroleumsmelding, og nettopp derfor vil Høyre alltid stå opp for jobbene i vår største og viktigste næring og være garantisten for stabiliteten og forutsigbarheten i dette stortinget.

Balder Alvær Olafsen (SV) []: Det er mulig. Det er mulig å skape et Norge med en sterk velferdsstat, med lave utslipp og med arbeid til alle. Fremskrittspartiet, Høyre og Arbeiderpartiet prøver å fortelle oss at vi ikke har råd til velferd uten olje. Men sannheten er at vi bygget velferdsstaten rett etter krigen, lenge før Norge ble et rikt land, og lenge før oljen.

I Norden har bare Norge olje, men Sverige, Danmark og Norge er alle blant verdens beste land å bo i. Det er fordi vi har turt å satse på fellesskapet og et sterkt velferdssamfunn som skaper verdier for alle. Naboene våre tar ansvar for at utslippene skal gå ned. Sverige har kuttet utslippene med 38 pst, Danmark har kuttet 47 pst., og Storbritannia har kuttet 54 pst siden 1990. Norge? Vi har kuttet 13 pst.

Heldigvis har SV presset regjeringen til å gjennomføre et taktskifte i klimapolitikken de siste fire årene. Takket være det har vi doblet kuttene i utslipp på fire år. Men vi er nødt til å gjøre mer, og det raskere. Det finnes ingen bærekraftig framtid hvor vi fortsetter å lete etter mer olje.

Mange av oss har en kompis eller tre som jobber i oljen, og vi blir bekymret når vi hører dette. Men jeg kommer med gode nyheter. Verdiene i Norge ligger ikke oljen; den ligger i folk. Skal vi tro Finansdepartementet, er den største verdien i Norge humankapitalen, som utgjør 65 pst. av nasjonalformuen. Bare 3 pst. av Norges verdier kommer fra olje og gass. Altså er arbeidskraften vår 20 ganger så verdifull.

Det finnes en framtid uten olje hvor vi fortsatt har en sterk velferdsstat og en konkurransedyktig industri. Den framtiden krever at dagens politikere tar ansvar. Nå må Stortinget vise mot og bygge et Norge som styrker velferden, som kutter utslipp, og som sørger for at alle har en jobb å gå til.

Sofie Marhaug (R) []: En petroleumsmelding i seg selv er ikke nødvendigvis en dårlig idé. Det kan være lurt å planlegge for framtiden og for hvordan vi skal balansere ulike næringer i Norge framover, men jeg opplever nok dessverre at motivasjonen fra forslagsstillerne og de partiene som støtter forslaget, er å utvinne mest mulig. Det er nærmest en konkurranse mellom partier om å utvinne mest mulig olje og gass raskest mulig. Det mener jeg er uklokt.

Det blokkerer også egentlig for ganske viktige debatter, som handler om den balansegangen vi skal ha framover mellom ulike næringer, men også mellom f.eks. oljefelt og gassfelt – helt nødvendige diskusjoner å ta, som handler om de sårbare områdene. Det hadde vært mulig og ønskelig å skåne noen områder, totalfrede f.eks. Lofoten, Vesterålen og Senja og større deler av Barentshavet, fordi vi beveger oss til mer og mer sårbare områder når – eller hvis – vi skal utvinne de siste restene av norsk olje og gass. De diskusjonene forsvinner i konkurransen om å utvinne mest mulig, raskest mulig.

Jeg skulle også ønske at vi kunne sett denne meldingen og denne diskusjonen i sammenheng med den omstillingskommisjonen som skal komme, for disse tingene henger veldig tett sammen. Jeg håper det vil skje likevel, men jeg frykter at det heller vil være slalåmkjøring i Stortinget. Det er forklaringen på hvorfor Rødt ikke støtter forslagsstillerne.

Så vil jeg bare oppfordre våre budsjettpartnere til å ta en del av de diskusjonene om olje og gass med oss også, for vi har noen felles interesser – interesser vi ikke har sammen med Høyre og FrP – knyttet til f.eks. Lofoten, Vesterålen og Senja, knyttet til Mørebankene, knyttet til sårbare fiskeriressurser, altså der vi må sette en grense for utvinningen.

Frøya Skjold Sjursæther (MDG) []: Den siste tiden har Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet argumentert for en petroleumsmelding med at vi går inn i en ny situasjon på norsk sokkel. Konklusjonene til partiene – som de også ser ut til å ha ønsket seg – er jo eldgamle, og de er en videreføring av den oljepolitikken som Norge har ført i mange år: høy aktivitet, mer leting, nye investeringer og fortsatt tung avhengighet av en næring som verden skal og må fase ut.

Det som faktisk er nytt, er at karbonbudsjettet vårt nesten er tomt. Verden har allerede funnet mye mer olje og gass enn klimaet vårt tåler. Mer leting og nye funn kan bare bli lønnsomt dersom klimapolitikken i verden mislykkes. Uttalelsene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet viser at stortingsflertallet går inn i en ny tid uten å ta høyde for den langsiktige risikoen med å binde arbeidskraft, kapital og politisk oppmerksomhet til en næring som overhodet ikke er forenlig med en verden der vi har nådd klimamålene våre.

Europas etterspørsel etter gass er forbigående. EUs gassforbruk har allerede falt med omtrent 20 pst. siden 2021. Som følge av EUs vedtatte mål om 90 pst. utslippskutt innen 2040, er det sannsynlig at gassetterspørselen kan falle opp mot 70 pst. innen 2040. Det er vesentlig mer enn det forventede tallet i norsk gassproduksjon, på 45 pst.

En av anbefalingene til det regjeringsnedsatte Klimautvalget 2050 er at det skal utarbeides en strategi for sluttfasen av norsk petroleumsvirksomhet, og at den skal legges fram for Stortinget så raskt som mulig. I høst ble venstresideflertallet enige om en omstillingskommisjon der mandatet er å vurdere tiltak for omstillingsevne, verdiskaping, næringsutvikling og konkurransekraft når sokkelen går inn i en ny fase, med avtakende produksjon og økt fornybarandel i Europa, på bekostning av fossil energibruk.

Mandatet i omstillingskommisjonen peker ut en ny retning i norsk petroleumspolitikk, og jeg vil advare stortingsflertallet mot å fortsette å føre politikk på autopilot i denne saken. Det er uansvarlig både for klimaet og for framtidens arbeidsplasser og velstand. Det er blitt sagt flere ganger at omkampenes tid i oljepolitikken må være over, og det kan jeg love at den absolutt ikke kommer til å være når MDG skal forhandle om syv budsjetter til.

Hans Edvard Askjer (KrF) []: Det er ikke på autopilot når KrF støtter forslaget om å utarbeide en ny petroleumsmelding. Det er ikke fordi alt er som før, men fordi mye har endret seg. Den sikkerhetspolitiske situasjonen rundt oss er mer alvorlig enn på lenge. Europas behov for stabil og pålitelig energiforsyning er tydeligere, og norsk sokkel spiller fortsatt en viktig rolle, både for energisikkerhet, verdiskaping og arbeidsplasser. Samtidig vet vi at sokkelen er mer moden, at aktørbildet er i endring, og at framtidig aktivitet i større grad vil bestå av mindre funn nær eksisterende infrastruktur.

I en slik situasjon er det avgjørende at Stortinget har et oppdatert og helhetlig kunnskapsgrunnlag. En ny petroleumsmelding handler derfor først og fremst om å få en samlet oversikt: Hvor står vi? Hvilke valg står vi overfor? Hvordan kan ressursene forvaltes på en ansvarlig, langsiktig og forutsigbar måte?

For KrF er det viktig å understreke at støtte til en ny petroleumsmelding ikke rokker ved våre grunnleggende prinsipper. Vernede områder ligger fast, og klimahensyn skal fortsatt veie tungt.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Grunde Almeland (V) []: Det er ikke helt rett fram å følge flertallets mange ulike utredninger og meldinger knyttet til klima, omstilling, olje og gass, særlig ikke Arbeiderpartiets. Dersom vi spoler litt over ett år tilbake, vedtok Stortinget, med Arbeiderpartiets støtte, at regjeringen i løpet av vårsesjonen 2025 skulle «sette ned et offentlig utvalg som skal utarbeide en strategi for å bedre økonomiens omstillingsevne, industriell utvikling og næringslivets konkurransekraft, særlig i lys av at produksjonen av olje og gass på sikt vil avta». Dette utvalget så, som kjent, aldri dagens lys.

Om vi så går tilbake til våren i fjor, vedtok Stortinget, med Arbeiderpartiets støtte, at regjeringen skal legge fram en stortingsmelding i første halvdel av fireårsperioden som skal «redegjøre for statusen på Norges klimamål og fremheve nødvendige prioriteringer i klima- og energipolitikken». I denne sammenheng vil jeg understreke «nødvendige prioriteringer» i energipolitikken.

I forbindelse med årets budsjettavtale gjentok på sett og vis Arbeiderpartiet øvelsen fra ett år tilbake og var med på et vedtak om at det skal settes ned en omstillingskommisjon som skal vurdere ulike scenarioer, osv.

Alle disse vedtakene er for så vidt vedtak som også Venstre har støttet. Poenget mitt er at Stortinget, med Arbeiderpartiets støtte, gjennom tre ulike vedtak har besluttet å utrede sammenhengen mellom klima og energi, avtakende produksjon av olje og gass og behov for omstilling.

Det er nødvendig, og det er bra, men før noe av dette har kommet i gang, varslet regjeringen at de vil lage en ny petroleumsmelding. Regjeringen står helt fritt til å legge fram de meldingene de selv ønsker og selv vil, men det er noe spesielt når Arbeiderpartiet tre ganger har stemt for utredninger eller stortingsmeldinger som for alle praktiske formål legger føringer for en tid med mindre petroleumsaktivitet, at de altså varsler å legge fram en melding om petroleumsaktivitet, før de andre er klare.

Særlig blir det rart når hovedhensynet i den nye petroleumsmeldingen tilsynelatende skal være å sikre videre høy aktivitet, høy ressursutnyttelse og stabile rammevilkår for petroleumsnæringen. Dersom det hadde vært noen logikk i de vedtakene Arbeiderpartiet har vært med på, burde hovedhensynet i en ny petroleumsmelding vært at petroleumsvirksomheten skal trappes ned, i tråd med Norges klimaforpliktelser. Man vil da bare kunne vente og være spent på hvilken betydning den omstillingskommisjonen skal ha, når den ikke skal virke inn på de politiske prioriteringene vi skal gjøre for den sektoren den i stor grad også skal omtale.

Dette blir en helt merkelig praksis. Derfor har Venstre i dag fremmet et løst forslag der vi ber om noe så basalt som å endre på rekkefølgen i hvordan dette gjøres. Med det tar jeg opp Venstres forslag.

Presidenten []: Da har representanten Grunde Almeland tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Terje Aasland []: La meg starte med å si at jeg er veldig glad for at det er bred tilslutning i Stortinget til å utarbeide en petroleumsmelding. Det er helt avgjørende å prøve å samle trådene, ikke minst etter den forrige saken vi diskuterte. Forutsigbarhet, stabilitet og langsiktighet er det viktig å ha bred enighet om i Stortinget når vi snakker om Norges viktigste næring.

Jeg har lyst til å understreke at det ikke er noen motsetning mellom det å legge fram en petroleumsmelding og det å nedsette en omstillingskommisjon og gjennomgå dette med omstilling. Omstillingen er i gang, omstillingen pågår hele tiden, og det å ha retninger på politikken er ganske vesentlig.

Det som er viktig for å videreutvikle norsk sokkel og betydningen av norsk sokkel i en ny tid, er selvfølgelig at vi skal opprettholde vår rolle som en stabil, langsiktig leverandør av energi til Europa. Det vi ser veldig tydelig, er at produksjonsfallet på norsk sokkel kommer til å bli større enn forbruksfallet i Europa de neste tiårene. Det å legge til rette for at vi har en petroleumsaktivitet, er viktig. Det er en petroleumsaktivitet som aldri har hatt større betydning for så mange mennesker som det den har akkurat nå.

Arbeiderpartiets politikk er ufravikelig. Det handler om å utvikle og ikke avvikle aktiviteten på norsk sokkel. Jeg er veldig glad for at flere representanter nå bruker mantraet om å utvikle, ikke avvikle olje- og gassindustrien – som jeg har brukt i fire år – for det har stor betydning. Det handler om mennesker, det handler om arbeidsplasser, og det handler om trygghet for framtiden. Det handler også om teknologiutvikling, kompetanseutvikling og nye muligheter, eksempelvis havvind. Leverandørindustrien til olje- og gassindustrien har med havvind i dag fått et nytt ben å stå på, som nå representerer en omsetning på over 60 mrd. kr og over 7 000 sysselsatte. Det er omstilling i praksis.

Jeg er veldig glad for at vi har så bred tilslutning til en petroleumsmelding i Stortinget, og at Stortinget kommer til å stemme for det. De beslutningene vi tar i dag, er kanskje de aller viktigste for hvordan Norge skal være i 2040 og 2050. Det er viktig for Norge at vi får til en gradvis omstilling, og at vi kan fortsette å bidra med energi til Europa. Det er viktig at vi får til en forutsigbar politikk i tiden framover, og at vi ikke får en brå og uforutsigbar avvikling av Norges viktigste næring. Det er et veivalg med stor betydning for det norske folk, norsk økonomi og Europas energisikkerhet. Jeg er derfor veldig glad for at vi får en så bred tilslutning til dette. Vi vil følge opp Stortingets vedtak og legge fram en stortingsmelding tidlig i 2027.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

K ristoffer Sivertsen (FrP) []: Statsråden er vel den eneste energiministeren som jeg kan komme på, som noen gang har trukket tilbake oljeblokker, og det at det i siste statsbudsjett ble tilbudt å redusere TFO-arealet, som Nettavisen avslører, er en ustabilitet jeg håper vi ikke ser igjen.

FrP vil gi rødt kort til klimapartiene i oljepolitikken. Spørsmålet mitt til statsråden er om han vil love at han ikke vil tillate at klimapartiene får gjennomslag i oljepolitikken når statsbudsjettene skal behandles framover?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg tror ikke det er noen energiminister som har utvidet TFO-områdene mer enn undertegnede. I min tid som olje- og energiminister og energiminister har vi utvidet TFO-områdene betydelig. Vi har lagt til rette for 26. konsesjonsrunde, men de nominerte blokkene som ble foreslått av selskapene, var det naturlig å ta inn nå, i forbindelse med utlysningen og høringen av TFO 2026. Det har vel heller aldri vært noen som har godkjent flere PUD-er enn det vi har gjort de siste fire årene.

Det er høy aktivitet på norsk sokkel, det er god aktivitet på norsk sokkel, og det er forutsigbarhet på norsk sokkel. Det kunne også vært forutsigbarhet helt til mål, til vi skulle diskutere petroleumsmeldingen, men representantens eget parti har dessverre klart å oppnå den største uforutsigbarheten som kan oppnås for norsk olje- og gassindustri, gjennom den diskusjonen vi hadde omkring Melkøya.

Kristoffer Sivertsen (FrP) []: Fremskrittspartiet ønsker å gjøre mulighetsbildene til Sokkeldirektoratet til skamme. Da er vi avhengig av at de store ressursene er utvinnbare på en lønnsom måte. Vi trenger også å åpne nye områder. Sokkeldirektoratet sier at det er store ressurser i områder som i dag er stengt for oljeselskaper. Spørsmålet mitt er om statsråden vil ta imot en invitasjon fra FrP om å stå sammen om å åpne de mest ressursrike områdene som i dag er stengt.

Statsråd Terje Aasland []: En av hovedretningene i regjeringens olje- og gasspolitikk er å legge til rette for at man hele tiden har attraktivt leteareal tilgjengelig for olje- og gassindustrien, og det har aldri vært mer leteareal tilgjengelig for norsk olje- og gassindustri enn det det er i dag. Det er jeg veldig glad for, for det er viktig, og det kommer vi til å fortsette med.

Kristoffer Sivertsen (FrP) []: Jeg opplever egentlig ikke at statsråden svarer på spørsmålet. FrP har en invitasjon til statsråden om å stå sammen om å åpne de mest ressursrike områdene som i dag er stengt. De kunne representert store muligheter for norsk oljenæring og bidratt til energisikkerheten i Europa, også i den tiden vi er i.

Selv om oljeselskapene er hindret fra å gå inn i områder som er stengt for oljeselskaper, er det likevel mulig å gjøre seismiske undersøkelser ved å bruke eksempelvis Sokkeldirektoratet. Vil statsråden åpne for at også i særlig sårbare, stengte, områder kan Sokkeldirektoratet få lov til å gjennomføre seismiske undersøkelser, og med det skru opp tempoet, så vi kan posisjonere oss langsiktig – altså at det kan være mulig for oljeselskapene å få tilgang på store ressurser og fortsette å skape verdier så lenge som mulig?

Statsråd Terje Aasland []: Representanten kan være helt trygg på at vi skal utvikle, ikke avvikle, norsk olje- og gassindustri. Det innebærer at vi må gjøre tilgjengelig attraktive leteområder, og vi skal være en stabil og langsiktig leverandør av energi til det europeiske markedet. Vi skal være den forutsigbarheten Europa trenger; det skal være stabilt og forutsigbart.

En kan ikke forhåndskonkludere med tanke på hva som skal lyses ut av areal de kommende årene, men vi kan garantere at vi skal gjøre attraktive leteområder tilgjengelige. En kan faktisk stole på regjeringens olje- og gasspolitikk, det kan en ikke på Fremskrittspartiets. Så det å motta en invitasjon fra Fremskrittspartiet i denne saken tør jeg ikke å gjøre, for jeg vet ikke helt hva Fremskrittspartiet mener i morgen.

Grunde Almeland (V) []: Jeg har et enkelt spørsmål, og jeg lover å ikke bli fornærmet om statsråden bare ønsker å svare ja eller nei på det. Det er om noen av konklusjonene fra den varslede stortingsmeldingen om nødvendige prioriteringer i klima- og energipolitikken for å nå Norges klimamål i 2035 vil være førende for noe av innholdet som kommer i den nye stortingsmeldingen om petroleumspolitikk.

Statsråd Terje Aasland []: Regjeringen har til hensikt å ha en helhetlig og forutsigbar politikk på alle områder, inkludert klimaområdet og omstillingsområdet, også for hvordan vi skal stille mer kraft tilgjengelig for gode klimatiltak i Norge. Så representanten kan regne med at vi ser ting i sammenheng i regjering.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

K ari Sofie Bjørnsen (H) []: Vi trenger en ny petroleumsmelding. Det er lenge siden 2011. Verden og Norge har forandret seg enormt de siste årene, men det faktum at petroleumsnæringen i mange år har vært og fortsatt er Norges største næring, har ikke forandret seg.

Ifølge Menon Economics er det om lag 210 000 sysselsatte enten direkte eller indirekte i petroleumsnæringen i Norge, og det er over 23 000 ansatte i denne næringen bare i mitt fylke, Akershus. Næringen er viktig for arbeidsplasser, industribygging og verdiskaping over hele landet. Størstedelen av verdiskapingen i næringen tilfaller fellesskapet gjennom skatt og direkte statlig deltakelse. Kompetanse i verdensklasse fra denne næringen kommer nye næringer til gode.

Nå har vi fått en tilleggsdimensjon. På grunn av krigen i Ukraina skal Europa gjøre seg uavhengig av russisk gass i 2027. Det er helt avgjørende for Europa at Norge er en stabil og pålitelig leverandør til europeiske hjem og europeisk næringsliv. Derfor ber europeiske myndigheter Norge om å fortsette å lete etter mer olje og gass for å opprettholde leveransene.

Høyre mener at norsk sokkel fortsatt skal utvikles og fortsette å opprettholde leveranser med lave utslipp, lav kostnad og høy pålitelighet. For at Norge skal kunne bidra til Europas sikkerhet og omstilling framover, kreves det betydelige investeringer i leting og videreutvikling av norsk sokkel. Norsk naturgass er viktig for Europas energi- og klimaomstilling. Andre energikilder, som skittent kull og russisk olje og gass, kan erstattes av norsk gass. Vi vil også bidra til stabil grunnproduksjon som utfyller vind og sol.

Gjennom årtier har Norge tjent på at vi har stabile rammevilkår og forutsigbarhet for norsk næringsliv. Da må vi selvfølgelig forholde oss til gitte konsesjoner og inngåtte avtaler, men vi må også se framover, og da trenger vi en melding for Norges største næring. Vi vet at det blir endringer i næringen, men vi må sikre at vi gjennom målrettet politikk og tett og godt samarbeid mellom næringsaktører, myndigheter og samfunn får til en ansvarlig og helhetlig forvaltning av petroleumsressursene og kompetansen i næringen. Dette skal vi bygge framtid og framtidens næringer på. Jeg er glad for at det er så stor oppslutning til Høyres initiativ om en ny petroleumsmelding.

Amalie Gunnufsen (H) []: Europa er i en ny sikkerhetspolitisk virkelighet. Russlands brutale invasjon av Ukraina har endret Europa, og Norge er helt avgjørende for Europas energisikkerhet. Det forplikter. I en sånn situasjon er det én ting vi ikke har råd til: politisk usikkerhet om Norges viktigste næring. Jeg er veldig glad for at Høyre får flertall for at regjeringen skal legge fram en ny petroleumsmelding tilpasset den virkeligheten vi faktisk lever i i dag.

Petroleumsmeldingen som kom i 2011, kom for 15 år siden, og det er mye som har endret seg siden da. Rammevilkårene på norsk sokkel er annerledes, sokkelen er mer moden, produksjonen er på vei ned, aktørbildet er endret, de store utbyggingene er i stor grad erstattet av mindre funn, som ofte er tett knyttet til eksisterende infrastruktur. Det stiller krav til tempo, prioriteringer og forutsigbare politiske rammer samtidig som det sikkerhetspolitiske bildet har blitt mye mer alvorlig. Det er viktig at Norge fortsetter å levere og leter mer, for norsk gass er avgjørende for å gjøre Europa uavhengig av Russland.

Dette handler også om arbeidsplasser og kompetanse. Langs hele sørlandskysten har det vokst fram et miljø i leverandørindustrien i verdensklasse. Sørlandet vinner VM i miljøer innen boring, pumping, prosessutstyr og subsea. Disse bedriftene konkurrerer globalt, men de er også avhengig av aktivitet på norsk sokkel for å videreutvikle teknologi, kompetanse og arbeidsplasser. Når investeringene stopper opp, stopper ikke bare produksjonen; da stopper også innovasjonen. Erfaringer fra de midlertidige endringene i petroleumsskatteloven viser at tydelige og forutsigbare rammevilkår utløser investeringer og sikrer aktivitet, også i leverandørindustrien. For Agder handler ikke dette om olje eller omstilling; det handler om olje og omstilling.

Jeg er veldig glad for at dette forslaget får flertall, men et sånt vedtak forplikter. Det forplikter åpenbart regjeringen til å legge fram en oppdatert petroleumsmelding, men det forplikter også Stortinget til å ta ansvar for gode og langsiktige rammer.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.