Oda Indgaard (MDG) [20:15:24] (ordfører for saken): Jeg vil takke for godt samarbeid i komiteen.

Bruk av miljøfartsgrenser er begrunnet ut fra målet om å redusere produksjon og utslipp av svevestøv fra veiene. Statsrådens svarbrev viser at Norge følger EUs grenseverdier for lokal luftkvalitet, og det kommer kanskje også nye luftkvalitetsdirektiver som vil skjerpe disse grenseverdiene.

Vi har snakket om viktigheten av trygg og god luft tidligere i dag, og jeg skal ikke gjenta alle argumentene, men langvarig eksponering for høye konsentrasjoner av svevestøv er altså forbundet med helserisiko. Generelt har lokal luftkvalitet blitt bedre med årene. Samtidig viser måledata fra de to siste årene at grenseverdiene i forurensningsforskriften for svevestøv fortsatt blir overskredet i enkelte kommuner. Statens vegvesen tar i bruk en kombinasjon av ulike virkemidler for å redusere svevestøv, inkludert miljøfartsgrenser og piggdekkgebyr – som også er blitt forsøkt avviklet fra denne sal tidligere i dag.

Forslagsstillerne mener at det er tvilsomt om ordningen med miljøfartsgrenser gir merkbar effekt på luftkvaliteten, og at mer effektiv vinterdrift og vasking av veiene ville ha bedre effekt. Det kan virke som om FrP nå er på krigsstien mot alle tiltak som bedrer helsen eller reduserer dødeligheten til folk som bor langs trafikkerte veier. Først var det altså piggdekkgebyr, så miljøfartsgrenser. Hva blir det neste? Blir det et forslag om å oppheve påbudet om setebelte?

I områder med tett trafikk gir lave fartsgrenser mindre mikroplast, mindre støy, mindre svevestøv og bedre trafikksikkerhet. Miljøfartsgrensen er et viktig verktøy for å bedre levekårene og luftkvaliteten i byene. Samtidig er det en utfordring at fartsgrenser ikke overholdes. Det at den enkelte bryter reglene, reduserer imidlertid ikke behovet for disse reglene. Heller enn å fjerne dem mener jeg vi bør se på flere verktøy, som automatisk trafikkontroll, for å håndheve fartsgrensene. Lavere fartsgrenser om vinteren reduserer svevestøv og bidrar til bedre luft, til glede for alle som bor og oppholder seg i byen.

Det er imidlertid en annen helseeffekt som også kommer med lavere fartsgrenser: lavere dødelighet ved bilulykker, både for sjåfører og for myke trafikanter. I sum er det mange gode grunner til ikke alltid å legge opp til raskest mulig fart.

Med FrPs forslag fra i dag lurer jeg på om de har tatt et nytt slagord: Frihet til å volde andre skade. Jeg ønsker meg heller et samfunn der vi kan bevege oss litt saktere av hensyn til andre. Miljøfartsgrenser er ikke tullete ekstraregulering, det er å ta hensyn til hverandre i et samfunn der vi har glede av at andre har det bra. Det er derfor det er så viktig å kunne regulere atferd som skader andre.

Når det gjelder setebelter: Det har vært et utrolig godt trafikksikkerhetstiltak, selv om man kunne ha argumentert for at manglende bruk gjør at man bare skader seg selv. Sånn sett er faktisk tiltak mot luftforurensning og høy fart viktigere, men alle dødsfall påvirker flere enn de som dør. Tapet av en nabo og venn er også viktig, og derfor har vi et bredt forankret mål om nullvisjon for tap i trafikken. Det håper jeg alle sammen tar med seg, også i denne saken.

Bård Hoksrud (FrP) [20:18:50]: Politikk må ta utgangspunkt i hvordan folk faktisk lever livet sitt. For de fleste nordmenn er bilen ikke et problem som skal bekjempes. Den er hverdagen, den er jobb, den er levering i barnehage, den er fritidsaktiviteter, handel og familielogistikk. Den er frihet. Da blir det helt feil når politikken først og fremst handler om å gjøre det vanskeligere å kunne bruke bilen. Det er nettopp det miljøfartsgrenser er. Fremskrittspartiet er tydelige: Vi sier nei til miljøfartsgrenser. Det er ikke fordi vi er imot miljø eller trafikksikkerhet – tvert imot – men fordi dette er helt feil virkemiddel.

Å sette ned fartsgrensen noen kilometer i timen på møtefrie veier med god standard gir minimale utslippskutt, det gir knapt målbar effekt på luftkvaliteten, og det gir liten effekt på trafikksikkerheten. Det det faktisk gir, er mer kø, mer irritasjon, dårligere framkommelighet og svekket respekt for fartsgrensene vi har. Det er ren symbolpolitikk.

For mange framstår dette rett og slett meningsløst og tullete. Se bare på strekningen inn og ut av Oslo, på både E18 og ikke minst E6. Det er moderne firefeltsveier med god standard, god sikt og høy sikkerhet, men likevel stadig lavere fartsgrenser. Folk opplever ikke det som miljøpolitikk. De opplever det som at politikere aktivt prøver å gjøre bilbruk vanskeligere for folk. Det er grunnleggende feil tilnærming. Hvis målet faktisk er bedre miljø og tryggere veier, finnes det mye mer målrettede tiltak: mer vedlikehold, bedre asfalt, færre hull, mindre slitasje, mer soping og støvdemping, bedre framkommelighet og trafikkflyt. Dette reduserer svevestøv. Dette reduserer utslipp fra kø. Dette øker trafikksikkerheten. Dette virker.

Symbolpolitikk må vike. La oss heller bruke ressursene på det som virker. Forskjellen er enkel: Venstresiden setter ned farten. Fremskrittspartiet fikser veiene. Vi prioriterer konkrete løsninger framfor symbolpolitikk. For oss handler samferdsel om trygghet, frihet, sunn fornuft, trygge veier, frihet å komme seg fram og tiltak som faktisk gir resultater. Derfor stemmer Fremskrittspartiet nei til miljøfartsgrenser, og derfor ønsker jeg å ta opp de forslag som Fremskrittspartiet står bak.

Anne Kristine Linnestad (H) [20:21:17]: Denne saken er egentlig nok en sak om trafikksikkerhet og ren luft. Det forundrer meg at FrP er så imot trafikksikkerhet og renere luft når det egentlig ikke skal koste bilistene noe, i hvert fall ikke i form av gebyr, men kanskje i form av litt saktere fart. Man kommer litt senere fram, men kanskje blir det også litt tryggere. Det er egentlig ikke noen motsetning, så jeg synes det er litt merkelig at FrP ønsker å fjerne miljøfartsgrensene helt.

Jeg er enig i at ordningen kan gjøres mye mer fleksibel. Vi har digitalisering, vi har teknologi som gjør at skiltene kan skiftes oftere, slik at vi kan ha miljøfartsgrenser de dagene det er mye svevestøv eller det er andre grunner, og så kan vi la farten være høy når det er tørt og fint å kjøre.

Vi har lagt inn våre merknader og begrunnet dem relativt godt, synes jeg. Jeg vil ta opp det forslaget som Høyre er en del av.

Geir Inge Lien (Sp) [20:22:43]: Miljøfartsgrenser er eit verktøy for å sikre betre luftkvalitet i norske byar og tettstader. Som både statsrådens vurdering og gjennomgangen frå komiteen viser, er miljøfartsgrenser eit godt dokumentert og effektivt tiltak for å redusere svevestøv frå vegane. Erfaringa frå Statens vegvesen viser at slike periodiske og målretta reduksjonar i fartsgrensene kan redusere svevestøvnivået med rundt 20 til 25 pst., spesielt i periodar der luftkvaliteten elles ville ha vore helseskadeleg for folk.

Det er viktig at folk har rein luft rundt seg, uansett kvar i landet ein bur. Difor er det etter Senterpartiet si meining heilt nødvendig å ha eit breitt sett av verkemiddel slik at ein kan førebyggje heilskapleg.

Miljøfartsgrenser verkar, og vasking er eit supplement som vert brukt i dag. Det er ikkje anten/eller, men her vert det som Ole Brumm seier: Ja, takk, begge delar. Vi må faktisk bruke dei tiltaka som verkar, i kombinasjon. Det er Statens vegvesen som har det faglege ansvaret for å vurdere kva som skal takast i bruk, og når.

Senterpartiet er einig med Høgre. Ordninga bør vere fleksibel og bør kunne takast i bruk raskare og meir presist dei dagane svevestøvnivået faktisk er høgt. Automatisk skilting dei dagane det er store utfordringar, vil òg gje større legitimitet og støtte blant bilistane.

Miljøfartsgrenser er ikkje eit dramatisk inngrep i kvardagen for folk flest, men det har stor betydning for folk med astma og andre luftvegslidingar og for kvaliteten på lufta vi alle pustar inn. Senterpartiet støttar difor ikkje forslaget frå Framstegspartiet, men i lag med Høgre fremjar vi i staden eit forslag som gjer ordninga meir treffsikker, og som sikrar legitimitet for ordninga, betre luftkvalitet og betre trafikktryggleik.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [20:25:18]: Vi har jo vært innom lignende temaer i dag, men det er altså slik at formålet med miljøfartsgrenser er å redusere produksjon og reduksjon av svevestøv fra veier i Norge. Ifølge Folkehelseinstituttet viser en rekke befolkningsundersøkelser fra hele verden en sammenheng mellom korttids- og langtidseksponering for svevestøv og sykelighet og dødelighet som følge av hjerte- og karsykdommer samt andre luftveislidelser.

Luftkvaliteten i Norge har generelt blitt bedre de siste årene. Det skyldes ikke noen naturlig utvikling, det skyldes faktisk at man har gjennomført en rekke vellykkede tiltak, og man har brukt flere tiltak samtidig. Miljøfartsgrenser er nettopp et eksempel på et slik tiltak. Likevel er det fortsatt utfordringer med høye nivåer av svevestøv i enkelte kommuner. Måledata viser overskridelser i tre kommuner i 2023 og to kommuner i 2024.

Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å følge EUs grenseverdier for lokal luftkvalitet. Dersom det nye luftkvalitetsdirektivet med skjerpede grenseverdier tas inn i EØS-avtalen, vil behovet for virkemidler mot svevestøv bli større. Med EUs nye grenseverdier ville det være ni kommuner som ville hatt et brudd i 2024.

Forslagsstillerne trekker i tvil om miljøfartsgrenser har ønsket effekt, og beskriver tiltaket som kontroversielt. Til det vil jeg si at dette er slettes ikke faglig kontroversielt. Statens vegvesen har god dokumentasjon på at tiltaket har effekt. Etter min vurdering er miljøfartsgrense et lite inngripende, men effektivt virkemiddel, og jeg er glad for at komiteen er enig i at miljøfartsgrenser bortsatt burde være et lokalt bestemt tiltak mot svevestøv.

Så er det jo ikke noe oppsiktsvekkende at Fremskrittspartiet som et liberalistisk parti tar den inngangen, men denne friheten for noe er ufrihet for mange, fordi det går ut over livskvaliteten til mange mennesker. Bare for å ta en parallell: Hvis man hadde løpt linen ut her, ville den samme argumentasjonen kunne være gyldig mot å oppheve 50-soner i befolkede områder hvor det er trafikksikkerhetsperspektiver. Det er egentlig akkurat den samme argumentasjonen som Fremskrittspartiet fører.

I Nasjonal transportplan 2025–2036 er det lagt til grunn at drift og vedlikehold av riksveinettet bl.a. skal bidra til bedre miljø. Veirenhold er et av flere viktige virkemidler som benyttes i dag. Regjeringen vil selvfølgelig fortsette å prioritere effektiv vinterdrift av veiene, der bruk av vasking for å redusere svevestøv er et av flere viktige virkemidler.