Presidenten [14:31:20]: Etter ønske frå finanskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Maria Aasen-Svensrud (A) [14:31:52] (ordfører for saken): Finanskomiteen har behandlet et representantforslag fra Venstre om å gjennomføre forenklingstiltak for næringslivet. Forslaget inneholder tolv konkrete tiltak rettet mot skatte-, avgifts- og rapporteringsregelverket.

Komiteen merker seg at flere av forslagene tar sikte på å redusere administrative byrder og forenkle regelverk som i dag oppleves som komplisert og ressurskrevende for mange virksomheter.

Et flertall i komiteen understreker betydningen av at næringslivet ikke pålegges å rapportere de samme opplysningene flere ganger. Flertallet viser til at rapportering til ulike offentlige instanser kan være tidkrevende og kostbar, særlig for små og mellomstore virksomheter. På denne bakgrunn fremmer flertallet forslag om at de samme opplysningene bare skal rapporteres inn én gang til offentlige myndigheter, og at opplysningsplikt ikke skal kunne pålegges når de samme opplysningene allerede er innrapportert til andre offentlige registre.

Komiteen har også vurdert forslaget om å heve terskelverdiene for revisjonsplikt for små foretak. Komiteen peker på at revisjon spiller en viktig rolle for tillit, kontroll og bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Revisor har en sentral funksjon i å avdekke feil, misligheter og skatteunndragelser. Komiteen mener det ikke er tilstrekkelig dokumentert at å øke terskelverdiene vil gi samfunnsøkonomiske gevinster, og uttrykker bekymring for at redusert kontroll kan føre til økt økonomisk kriminalitet.

Når det gjelder forslaget om å heve omsetningsgrensen for rett til å levere årlig merverdiavgiftsmelding, viser komiteen til at ordningen allerede er forbundet med risiko for svindel. Komiteen støtter derfor ikke en utvidelse av ordningen, og viser til at forenklingsgevinsten vurderes som begrenset sett opp mot risikoen.

Tilsvarende støtter ikke komiteen forslaget om å redusere antall merverdiavgiftsterminer fra seks til to årlig. Komiteen viser til at dette kan medføre økt risiko for betalingsmislighold og svindel, samt tapte renteinntekter for staten og uheldige konkurransevirkninger.

Jeg vil gjøre oppmerksom på at Arbeiderpartiet sammen med Senterpartiet har fremmet et forslag der Stortinget ber regjeringen, som del av den planlagte gjennomgangen av aktivitets- og redegjørelsesplikten i forbindelse med oppfølging av strategi for likestilling mellom kvinner og menn og i gjennomføringen av likelønnsdirektivet, også vurdere å heve grensene for hvor mange ansatte private virksomheter må ha før de omfattes av aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven.

Avslutningsvis har et flertall i komiteen fremmet forslag om å be regjeringen heve dagens grenser for rapporteringsplikten etter åpenhetsloven.

Jeg takker komiteen for et grundig arbeid med dette representantforslaget, og jeg tar opp forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Tom Staahle (FrP) [14:35:03]: Norsk næringsliv skaper verdiene vi lever av, og som denne salen vedtar å bruke for å gjennomføre politikk. Det er bedriftene, små og store, som hver dag tar risiko, investerer, ansetter og utvikler nye løsninger. Da er det et politisk ansvar å sikre at vi kan bruke tiden på verdiskaping, ikke på byråkrati.

I dag vet vi at rapporteringskrav og kompliserte regelverk koster næringslivet titalls milliarder kroner årlig. Bare myndighetenes rapporteringskrav er anslått til å koste opp mot 20 mrd. kr i året. Det er altså penger som kunne gått til nye arbeidsplasser, nye investeringer og høyere lønn, men som i stedet brukes på skjemaer, dobbeltarbeid og unødvendig administrasjon.

For Fremskrittspartiet handler dette om et grunnleggende prinsipp. Staten skal være en tilrettelegger, ikke en belastning. Vi skal ha regler, men de skal være forståelige, forutsigbare og så enkle som mulig. Derfor støtter vi en rekke konkrete forenklingstiltak som kan gi betydelige lettelser for næringslivet, og vi skulle ønske det også kom flere.

For det første må vi sørge for at samme opplysninger bare rapporteres én gang. Det er rett og slett ikke rimelig at bedrifter skal sende de samme tallene til flere ulike offentlige etater i ulike formater. Én gang er nok. For det andre må vi samordne regnskaps- og skatterapporteringen. I dag er det mange små selskaper som må forholde seg til regnskapsloven, bokføringsloven, skatteloven, merverdiavgiftsloven – med ulike definisjoner og ulike prinsipper. Dette skaper unødvendig kompleksitet og langt høyere kostnader. FrP mener vi må gjennomføre en reell samordning, slik at små foretak kan levere samlet rapportering der det er mulig.

Vi må også forenkle regelverket for skattefri kilometergodtgjørelse og rydde opp i kompliserte satser og tillegg som gjør helt ordinære reiseregninger til et byråkratisk prosjekt. Vi mener det må være større frihet for de enkelte næringsdrivende. Det handler om konkurransekraft: I en tid med økende internasjonal konkurranse, høy kostnadsvekst og usikkerhet må vi gjøre det mer attraktivt å drive virksomhet i Norge, ikke vanskeligere. Hver time brukt på unødvendig rapportering er en time mindre til innovasjon. Hver krone brukt på unødvendig revisjon, skjemaer og dobbeltarbeid er en krone mindre til investering og nye jobber.

Derfor vil Fremskrittspartiet ha et taktskifte i forenklingsarbeidet. Enklere regler betyr sterkere verdiskaping, sterkere verdiskaping betyr flere arbeidsplasser, og flere arbeidsplasser er selve grunnlaget for vår felles velferd. Det er på tide å sette næringslivet først og byråkratiet i baksetet.

Jeg tar opp forslaget Fremskrittspartiet har alene og forslagene vi har sammen med andre.

Henrik Asheim (H) [14:37:57]: La meg begynne med å berømme Venstre for å fremme et viktig representantforslag.

Både Norge og Europa må nå gjøre store endringer for å bedre vilkårene for næringslivet. Vi er nødt til å øke vår konkurransekraft og vår produktivitet. Det handler om mange viktige saker: om skatt, om utdanning, om å bygge landet sammen med infrastruktur og – som jo er tema i dette forslaget – om at vi må redusere skjemaveldet og byråkratiet som møter næringslivet.

Verdiene som skal brukes på velferden, på Forsvaret og på investeringer for fremtiden, må først skapes. Derfor trenger vi en bedre politikk som gjør det lettere for små og mellomstore bedrifter, som gjør det lettere for gründeren som våger å satse, og som skaper jobber.

Høyre er en del av en rekke forslag i denne innstillingen som gjør det enklere, mer forutsigbart og gir bedre rammevilkår for de som driver eller ønsker å starte bedrift i Norge. Altfor ofte opplever næringsdrivende at regelverk, rapporteringskrav og kompliserte skatteregler er en altfor stor kostnad for dem, ikke bare i kroner og øre, men også i verdifull tid.

Representantforslaget som ligger til behandling i dag, handler nettopp om det: forenkling for næringslivet. Det handler om å fjerne unødvendige byrder, unødvendig rapportering og tidkrevende krav, slik at norske bedrifter kan bruke sin tid på det de er best til: å skape verdier og arbeidsplasser.

Derfor er Høyre med på å fremme en rekke praktiske, gjennomførbare forslag som gir konkret effekt:

• Vi vil innføre sjablongregler for fordelsbeskatning av reise og diett og tydeligere definisjoner for pendler- og yrkesreise, noe som særlig vil hjelpe mindre virksomheter.

• Vi vil samordne rapportering mellom skatt, avgift og offentlige registre, slik at opplysninger bare må leveres én gang – og ikke til flere ulike offentlige myndigheter.

• Vi vil øke terskelen for revisjonsplikt og forenkle kravene til små foretak, slik at mer tid og ressurser kan brukes på verdiskaping fremfor på byråkrati.

• Vi vil fjerne kravet om at næringsdrivende må ta imot kontant betaling i alle tilfeller, med fornuftige unntak, slik at bedriftene selv kan velge betalingsløsninger ut fra behov og kostnadseffektivitet.

Dette er ikke generelle formuleringer i festtaler; dette er praktiske grep som kan gi betydelige lettelser for næringslivet, redusere kostnader og stimulere til økt aktivitet og vekst.

Høyre vil at Norge skal være Europas beste land å starte bedrift i. Vi vil at arbeid skal lønne seg, at flere skal komme i jobb, og at norske bedrifter skal kunne konkurrere internasjonalt. Forenklingstiltakene i dette forslaget er konkrete steg i den retningen.

Så vil jeg ta opp de forslagene som Høyre er en del av.

Bjørn Arild Gram (Sp) [14:41:06]: Bedre rammevilkår, forenklingstiltak og styrket konkurransekraft for bedriftene våre bør bestandig stå høyt oppe på den politiske dagsordenen. Det er all grunn til å være utålmodig i å få til framdrift i forenklingsarbeidet. Derfor er også dette Dokument 8-forslaget et positivt initiativ som har gode intensjoner i seg.

Samtidig ser man, når man går inn i de konkrete forslagene, at dette heller ikke bare er et enkelt arbeid. Det er ulike hensyn som må vektes opp mot hverandre når man tar stilling til det enkelte forslag. Det er f.eks. særdeles viktig at arbeidet mot svindel og annen økonomisk kriminalitet eller arbeidslivskriminalitet ikke svekkes. Det handler om statens inntekter, men også om konkurransevilkårene bedriftene imellom. Derfor har det ikke vært naturlig å støtte forslag om å heve omsetningsgrensen for å ha rett til årlige momsterminer, eller det å ha to momsterminer ved mindre enn 50 mill. kr i årlig omsetning.

Andre forslag gir avveininger mellom forenkling og treffsikkerhet, eller avveininger mellom ressursinnsats og effekt. Et forslag som Senterpartiet slutter seg til, er imidlertid forslag om at samme opplysninger bare skal rapporteres inn én gang. Dette er en gjenganger i tilbakemeldingene fra bedriftene, og det oppleves frustrerende og unødvendig at man må bruke av knappe ressurser til å svare staten med den samme informasjonen flere ganger. Nå får regjeringen en tydelig bestilling om å sikre at opplysningsplikt ikke kan pålegges når de samme opplysningene allerede er rapportert inn til andre offentlige registre.

I arbeidet med Dokument 8-forslaget har det også kommet opp andre forslag til forenklinger overfor næringslivet. Senterpartiet er med på å danne flertall for å be regjeringen om å heve dagens grenser for rapporteringsplikten etter åpenhetsloven. En betydelig heving av grensene for å publisere en offentlig redegjørelse etter åpenhetsloven vil gi forenkling. Så har vi valgt å akseptere at vurdering av spørsmålet om å heve grensene for antallet ansatte for aktivitets- og redegjørelsesplikt i likestillingsloven, tas inn i regjeringens planlagte oppfølging av strategi for likestilling mellom kvinner og menn. Jeg vil likevel framheve at vi har forventninger om at regjeringen faktisk kommer tilbake med forenklinger også på dette området.

Forenklingsarbeidet overfor både kommuner, næringsliv og privatpersoner må være et kontinuerlig arbeid med stort trykk, og vi må hilse velkomment ulike initiativ som bidrar til avbyråkratisering og forenkling. Senterpartiet har selv tatt noen slike initiativ den siste tiden, f.eks. å fjerne revisjonsplikten for små stiftelser, som har fått positiv respons i finansministerens svar. Vi vil følge opp med flere forenklingsinitiativ framover.

Jørgen H. Kristiansen (KrF) [14:44:05]: Et sterkt og bærekraftig næringsliv er en forutsetning for verdiskaping i hele landet. Enten det er små familiedrevne bedrifter, håndverkere, gründere eller større virksomheter, trenger de forutsigbarhet, enkle regler og tillit fra myndighetene.

KrF mener vi må forenkle der vi kan, og vi må sørge for at regler og rapportering ikke stjeler tid og ressurser fra det som skaper arbeidsplasser. I dag ser vi dessverre at mange opplever det motsatte. Regelverket har vokst, rapporteringskravene øker, og de digitale løsningene henger ikke godt nok sammen.

En undersøkelse fra Regnskap Norge, NHO og Revisorforeningen viser at rapporteringskravene alene koster næringslivet 20 mrd. kr hvert år. Det er et enormt beløp, og det er små og mellomstore bedrifter som rammes hardest.

Vi kan ikke si at vi ønsker å forenkle og så lage stadig mer kompliserte regler. Derfor støtter KrF mange av forslagene som reduserer byrden for næringslivet og gir mer rom for verdiskaping. Vi er spesielt opptatt av tre ting:

For det første samordning av lover og rapportering. I dag må små foretak forholde seg til regnskapsloven, bokføringsloven, skatteloven og merverdiavgiftsloven, og det er ikke alltid de lovene spiller på lag. Mange av oss har møtt bedrifter som må betale for ekstern hjelp bare for å få vite hvilke regler som gjelder. Derfor støtter KrF forslaget om et offentlig utvalg som kan rydde opp, samordne og forenkle, og her ligger det et potensial.

For det andre forenkling av bilgodtgjørelse, reise og diett. Det tar tid for arbeidsgivere, det skaper feil, og det oppleves unødvendig og komplisert. Sjablongregler vil gjøre hverdagen lettere, særlig for små virksomheter med få administrative ressurser. Det er en god forenkling.

For det tredje heving av momsgrensen til 100 000 kr. Dette er et konkret tiltak som hjelper de aller minste virksomhetene, og som ligger på nivå med øvrige nordiske land. Det er en enkel og målrettet forenkling som særlig hjelper gründere og små foretak.

KrF kommer alltid til å være opptatt av å skape muligheter i hele landet. Men skal vi lykkes med det, må vi ha et regelverk som legger til rette for verdiskaping, ikke forhindrer den. Det krever politisk vilje, det krever handling, og det krever at vi sammen løfter blikket og spør: Hvordan kan vi gjøre dette enklere, smartere og bedre for dem som faktisk skaper arbeidsplassene våre? KrF er klar til å være med og bidra i det arbeidet.

Vi er medforslagsstiller på forslagene, nr. 1, 2, 3, 6, 7 og 8.

Abid Raja (V) [14:47:02]: Et komplisert regelverk, stor rapporteringsbyrde og mangel på velfungerende digitale løsninger koster norske næringsdrivende og norske virksomheter mange milliarder hvert år. En undersøkelse utført av Regnskap Norge, NHO og Revisorforeningen i 2024 viser at myndighetenes rapporteringskrav alene koster 20 mrd. kr. Det er særlig rapportering til Skatteetaten og Brønnøysundregistrene som er kostnadsdrivende.

Selv om det tilsynelatende er et tverrpolitisk mål å redusere rapporteringsbyrden og forenkle for næringslivet, skorter det på gjennomføringskraften. Der hvor den forrige regjeringen overoppfylte sitt forenklingsløfte, er dagens regjering langt fra like handlekraftig. I Hurdalsplattformen ble det slått fast at regjeringen ville

«redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer med 11 milliarder kroner innen 2025. Ved nye reguleringer skal det som hovedregel vurderes om små selskaper kan få spesielle tilpasninger eller unntak.»

Ifølge regjeringens egen statusrapport, som ble publisert 28. august 2025, er ikke regjeringen i nærheten av å nå sitt eget mål og løfte. Vi i Venstre har derfor fremmet forslag. Vi mener det er behov for taktskifte i forenklingsarbeidet for næringslivet, og lanserte derfor ti konkrete forslag til endringer i skatte- og avgiftsregler som kan spare næringslivet for minst 12 mrd. kr, og som samtidig har minimale kostnader for statskassen. Disse forslagene burde ha dannet grunnlaget for en helt nødvendig ny gjennomføringskraft i forenklingsarbeidet de neste fire årene, men slik blir det ikke.

Vi i Venstre er selvfølgelig glad for at enkelte av forslagene får flertall, men finner det besynderlig at regjeringen og finansministeren er mest opptatt av å advare mot tiltak som har en faktisk forenklingsgevinst. En skulle ønske finansministeren i stedet hadde bidratt til et felles løft for forenkling eller fremmet konstruktive forslag til hvordan enkelte av forslagene som fremmes i representantforslaget, alternativt kan endres for å kunne gjennomføres eller starte en prosess for gjennomføring.

Selv om partiene snakker om behovet for taktskifte og forenklinger, blir det med ordene. Vi har fremmet ti konkrete forslag, vært åpne for å justere og endre forslagene, og etter innspill fra f.eks. Revisorforeningen også trukket ett forslag. Poenget er at selv om partiene uttrykker med store ord at de er enige i intensjonene og målene i forslagene, stemmes forslagene likevel ned uten at egne virksomme forslag lanseres i stedet. Det blir det ikke forenklinger av for næringslivet.

Med det tar jeg opp Venstres forslag.

Statsråd Jens Stoltenberg [14:50:17]: Å styrke næringslivets konkurransekraft er en hovedsak for denne regjeringen. Forenklinger er en sentral del av dette arbeidet. Gjennom forenklinger i regelverk og digitale rapporteringsløsninger oppnår vi økt produktivitet og konkurransekraft i næringslivet og økt verdiskaping i Norge.

I regjeringens plan for Norge er reduksjon av regelverksbyrden og lavere administrative kostnader for næringslivet en viktig prioritering. Vi vil identifisere forenklingstiltak som styrker konkurransekraften og verdiskapingen. Det handler om enklere regler, mer effektiv rapportering og moderniseringsprosjekter med stort forenklingspotensial. Siden 2021 har regjeringen innført flere tiltak som gjør hverdagen enklere for næringslivet. Dette fortsetter vi med i denne stortingsperioden.

Ambisjonene våre er høye. På mitt område kan jeg nevne pliktig digital bokføring, e-fakturering mellom virksomheter og modernisering av den statlige innkrevingen som tiltak som vil gi betydelige gevinster for næringslivet.

Regelverk og rapportering ivaretar samtidig viktige samfunnshensyn. Vi må balansere forenklinger mot hensynet til kvalitet, kontroll og rettssikkerhet. Målet er å sikre at rapporteringspliktene er forholdsmessige og minst mulig ressurskrevende for virksomhetene. Dette innebærer å redusere manuelt arbeid og legge til rette for digitale løsninger. Samtidig, dersom næringslivet skal hente ut gevinster, kreves det også omstillingsevne både hos bedriftene og i etatene som gjennomfører endringene.

EU-kommisjonen har gjort forenkling til en hovedprioritet. Endringer som vedtas i EU vil også berøre Norge.

I representantforslaget berøres flere tiltak på andre departementers ansvarsområder. På mitt område har jeg frarådet å nedsette et offentlig utvalg for å samordne regnskapsloven, bokføringsloven, skatteloven og merverdiavgiftsloven knyttet til regnskapsførsel. Det er allerede vurdert at samordning kan gi et mindre presist skatte- og regnskapsgrunnlag. Dette er en for stor risiko, når forenklingsgevinsten vurderes som begrenset.

Et annet forslag gjelder valgfrihet for næringsdrivende til å ta imot kontanter som oppgjørsform. Regjeringen er positiv til hensikten, men en eventuell avgrensning av kontantplikten må utredes. Justis- og beredskapsdepartementet følger opp dette forslaget.

Tuva Moflag (A) [15:04:44] (komiteens leder): Arbeiderpartiet vil gjøre det enklere å være næringsdrivende og vanskeligere å være kriminell. Derfor har vi allerede tatt flere grep knyttet til kontanthåndtering. Regjeringen har sendt på høring at beløpsgrensene i finansavtaleloven og hvitvaskingsregelverket senkes fra henholdsvis 20 000 kr og 40 000 kr til 10 000 kr. Det bes også om innspill om hvorvidt grensen bør være enda lavere. Finansdepartementet har også bedt Norges Bank om å gjøre en ny vurdering av hensiktsmessigheten av å beholde de høyeste seddelvalørene, og da særlig tusenlappen.

I dette representantforslaget er det fremmet et forslag om å oppheve kravet om at næringsdrivende plikter å ta imot kontant betaling, med unntak for enkelte grunnleggende tjenester. Arbeiderpartiet vil ikke støtte forslaget som konkluderer på dette nå. Jeg vil likevel signalisere at vi mener det er riktig å vurdere dette på nytt. Her er det naturlig å se til Sverige, som forslagsstillerne også foreslår. En avgrensning av kontantplikten kan potensielt gi store besparelser for næringslivet og samtidig være et kraftfullt bidrag til kriminalitetsbekjempelse. Det er det verdt å se nærmere på.

Martin Virkesdal Jonsterhaug (FrP) [15:06:22]: Fremskrittspartiet ble, som de fleste her i salen trolig vet, grunnlagt som et parti som ønsker færre skatter, avgifter og offentlige inngrep. FrP tror på at folk og næringsdrivende selv er i stand til å ta gode valg for seg og sine omgivelser. Jeg vil derfor rose representantene fra Venstre som har fremmet forslaget, men samtidig minne om at en viktig forutsetning for at forslaget skal ha effekt for næringslivet, er at de samlede forenklingene for næringslivet gir redusering. Det har nemlig veldig liten effekt hvis vi isolert sett forenkler for et antall milliarder kroner i denne saken, mens vi i alle de andre sakene i resten av perioden vedtar nye byrder, krav og føringer for næringslivet, som skaper mer byråkrati og færre muligheter.

Jeg er glad for at komiteens flertall går inn for forenklinger, og jeg håper vi i tiden framover vil være ekstra observante på om vi i andre saker i denne salen vedtar økte krav og byråkratiske byrder. Er vi det, kan det være at vi slipper å forenkle i framtiden.