Torbjørn Vereide (A) [12:45:49] (ordførar for saka): Som saksordførar ønskjer eg å begynne med å takke komiteen for eit godt og konstruktivt samarbeid i denne saka. Sjølv om det heilt objektivt er eit klart behov for meir fornybar kraft, er det berre å vere ærleg på at dette er eit tema som vekkjer mykje engasjement, og som har veldig mange sider ved seg.

I forslaget i saka ligg det eit ønske om meir økonomisk bistand til behandling av søknader om kraftutbyggingsprosjekt. Det kan høyrast veldig flott ut, men sjølv om det kan vere gode intensjonar for framlegget, vurderer likevel Arbeidarpartiet – saman med eit fleirtal i komiteen – at det ikkje er behov for den føreslegne endringa. Det er eigentleg ganske positivt, for dagens regelverk har allereie ordningar som gjev klare prosessar og fleire moglegheiter til å få støtte for dei partane det vedkjem i energiutbyggingssakene.

Den største kostnaden i konsesjonsprosessen er det som tek tid – meldingar, konsekvensutgreiingane, søknad, detaljplan. Dei tinga blir i dag dekte av tiltakshavarane, i både vindkraft- og andre energisaker. Det er viktig å merke seg. Fleire av dei gruppene som er nemnde i vassdragsreguleringslova § 13, har i dag rett til utgiftsdekking gjennom andre regelverk, f.eks. i oreigningslova eller i ekspropriasjonssaker der tiltakshavarane må dekkje motparten sine nødvendige kostnader til juridisk og sakkunnig bistand.

Det som òg kan vere greitt å vite, og som kanskje ikkje er så godt kjent, er at kommunane kan ta gebyr for planbehandling etter plan- og bygningslova, slik at dei kan hente inn igjen dei pengane dei måtte trenge til å få sine eigne initiativ dekte på utgreiing ved planforslag for f.eks. vindkraft.

Eg ønskjer berre å leggje til at reindriftsavtalen nettopp er styrkt for å betre kapasiteten i desse arealsakene. Det kan handle om driftstilskot, og det kan handle om rådgjevingstenester.

I sum er politikken som ligg til grunn no, til stades for å lette arbeidsbyrda og for å sørgje for at ein får gode og grundige – og for den saks skuld òg demokratiske og involverande – prosessar utan at det blir økonomisk belastande. Det at det systemet er på plass i dag allereie, meiner Arbeidarpartiet er viktig, fordi vi treng meir kraft i tida som kjem. Då må systema fungere.

Kari Sofie Bjørnsen (H) [12:49:03]: Jeg må starte med å takke saksordføreren for et veldig ryddig og godt saksframlegg som belyste saken på en god måte.

Høyre har i denne saken lagt vekt på at mesteparten av kostnadene i forbindelse med søknader og konsesjonsbehandling i vindkraftsaker dekkes av tiltakshaver. Reindriften er tilført midler gjennom reindriftsavtalen, som er tiltenkt å styrke både rådgivningstjenesten og utredningskapasiteten for reindriften i forbindelse med arealsaker. Vindkraftsøknader hvor det er inngått avtale med reindriften om kompenserende eller avbøtende tiltak, vil bli prioritert fra myndighetenes side. Det er betryggende. Reindriften har allerede gode ordninger for økonomisk kompensasjon både før og under konsesjonsbehandling og ved eventuell realisering av vindkraft som påvirker reindriftsutøvelsen.

Høyre har således, sammen med flertallet i komiteen, kommet til at vi tilrår at representantforslaget om manglende ressurser ved energiutbyggingssaker ikke vedtas.

Lars Haltbrekken (SV) [12:50:20]: En skulle tro at representanter i denne sal var opptatt av en form for likhet for loven, i hvert fall en form for likhet for de som berøres av kraftutbyggingssaker, uavhengig av om det er en vannkraftutbygging eller vindkraftutbygging som planlegges. I dag er det sånn at dersom det planlegges en større vannkraftutbygging, kan berørte parter få økonomisk bistand til den jobben de pålegges med å skrive høringsuttalelser og jobbe med disse sakene fram mot at vedtaket fattes.

Når det planlegges et vindkraftverk, har man ikke de samme rettighetene. Jeg har veldig vanskelig for å se den store forskjellen på jobben som pålegges berørte parter, enten det er en vannkraftutbygging eller en vindkraftutbygging.

I denne saken har vi også trukket fram situasjonen for et reinbeitedistrikt i Finnmark, Čorgaš reinbeitedistrikt, som nå står foran behandlingen av hele sju vindkraftsøknader som de skal ta stilling til. Dette er selvfølgelig en kjempestor jobb for dem, dersom de skal få muligheten til å gjøre den på en skikkelig måte. Hadde det vært sju større vannkraftutbygginger som var planlagt, ville de ha fått økonomisk bistand til den jobben.

Så hører jeg at saksordfører trekker fram at mesteparten av kostnadene i forbindelse med disse sakene er utarbeidelse av søknader om konsesjonsbehandling og konsesjonssøknad, og at det er noe som dekkes av tiltakshaver. Selvsagt er det det, og det er ikke det man foreslår å gjøre noe med heller. Det man foreslår å gjøre, er å gi dem som er berørt av disse søknadene, muligheten til å gjøre en grundig jobb.

Jeg ser at tre av partiene i komiteen – Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet – uttrykker bekymring for om regjeringens annonserte kraft- og industriløft vil bli innfridd. Jeg synes det er rart at man ikke kommer med en tilsvarende bekymring for involveringen av dem som berøres av disse utbyggingene.

Jeg tar med det opp SVs forslag.

Ole Herman Sveian (Sp) [12:53:43]: Det er avgjørende at vi finner en god balanse mellom energibehovet vårt og hensynet til natur og lokalsamfunn. Bærekraft og det å sørge for å gi tilbake til lokalsamfunnene er viktige deler av den framtidige kraftpolitikken. Senterpartiet har de siste årene sørget for at mer av verdiskapingen fra vindkraften tilfaller kommunene, for disse lokalsamfunnene har gitt opp natur for å produsere kraft.

Konsesjon skal ikke gis i strid med kommunestyrevedtak, og vi har gitt kommunene mulighet gjennom plan- og bygningsloven til å sørge for at vindkraft ikke bygges i strid med deres ønsker. Vi anerkjenner at det kan være krevende for berørte aktører, som reindriftsutøvere, å involvere seg i beslutningsprosessene. Det er derfor viktig at det legges til rette for gode konsesjonsprosesser der berørte parter høres. Her har utbyggerne, Norges vassdrags- og energidirektorat og Energidepartementet et viktig ansvar. Der det er inngått avtale med reindriften om kompenserende eller avbøtende tiltak, blir prosjektene prioritert av NVE.

Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen la i desember 2023 fram en tiltakspakke for reindrift og energi for å sørge for at reindriften ble bedre ivaretatt ved planlegging og utbygging av energi. Videre er distriktstilskuddet i reindriftsavtalen økt for at reindriften skal få mer kapasitet til å medvirke, og det har blitt bevilget penger for å styrke Norges Reindriftsamers Landsforbunds rådgivningstjeneste i arealsaker.

Vi må jobbe for en kraftpolitikk som bygger tillit i befolkningen. For Senterpartiet står respekten for lokal selvbestemmelse sterkt. Gjennom å styrke den lokale medbestemmelsen kommer ikke utbyggerne noen vei uten å involvere reindriftsutøvere, berørte grunneiere og kommuner. Dersom vindkraftprosjektene ikke har lokal aksept, skal de heller ikke gjennomføres. Vi mener at dagens ordninger sikrer kompensasjon til berørte grupper, og vi støtter derfor ikke representantforslaget.

Statsråd Terje Aasland [12:58:37]: La meg understreke innledningsvis at det er viktig at vi legger til rette for gode konsesjonsprosesser for kraft- og strømnettet over hele landet. Der tiltaket kan påvirke samiske interesser, som reindrift, er medvirkning spesielt viktig.

Jeg har full forståelse for at konsesjonsprosessene kan oppleves ressurskrevende, og overfor reindriften har regjeringen derfor iverksatt flere tiltak som skal forenkle og forbedre arbeidet med oppfølgingen av konsesjonssaker.

Jeg mener det er positivt dersom tiltakshavere legger til rette for aktiv deltakelse fra dem som berøres av kraftprosjekter, det være seg økonomisk eller på annen måte. Og jeg understreker – det er også en forutsetning at de faktisk gjør det. Det er i tiltakshavers interesse å samarbeide godt med alle involverte og berørte parter, herunder reindriften. Et godt samarbeid legger til rette for en god konsekvensutredning og gode søknader. Jeg håper og tror at tiltakshavere er seg sitt ansvar bevisst, og at det legges til rette for at berørte får mulighet til å bidra inn i prosessen. Det er alle tjent med.

Tiltakspakken for reindrift og energi som regjeringen la fram i desember 2023, har som formål at reindriften skal bli bedre ivaretatt ved planlegging og utbygging av energi. Pakken inneholder tiltak som ikke krever endringer av energiloven og følges opp av flere departement.

I reindriftsavtalen 2026–2027 er ivaretakelse av reindriftens arealer en av hovedprioriteringene. Regjeringen har også igangsatt tiltak som vil bedre oversikten over reindriftens arealbruk gjennom oppdaterte arealbrukskart og distriktsplaner og tiltak for å heve kommunenes planleggingskapasitet og reindriftskompetanse. Det er også tydeliggjort i de statlige planretningslinjene for arealbruk og mobilitet at reindrift skal ivaretas på en god måte samtidig med hensynet til øvrig utvikling av samfunnet.

Jeg mener det ikke er hensiktsmessig at det innføres en egen bestemmelse om utgiftsdekning for energiprosjekter. Energiloven har et annet og mye større spenn i typen saker enn vassdragsreguleringsloven, og en tilsvarende bestemmelse i energiloven om utgiftsdekning ville derfor fått et svært stort omfang. Dersom formålet er å avhjelpe reindriften generelt i energisaker, mener jeg at andre tiltak treffer bedre. Det er først og fremst konsesjonsmyndigheten ved NVE og Energidepartementet som har ansvaret for å legge til rette for en prosess som både er forsvarlig, effektiv, og som også sikrer nødvendig medvirkning. Dette er et ansvar jeg tar på alvor.

Lars Haltbrekken (SV) [13:07:55]: Det vi diskuterer her i dag, er et forslag om å få en likebehandling av dem som berøres av en vannkraftutbygging, og dem som berøres av en vindkraftutbygging. Det er sånn i dag at det er et stort antall vindkraftsøknader som berører en del reinbeitedistrikt, og som pålegger dem en enorm arbeidsoppgave som de ikke har bedt om. Vi har Čorgaš reinbeitedistrikt som får hele sju utbyggingssøknader på sitt bord, uten noen form for støtte til det.

Vi hørte at bl.a. Senterpartiet, men også Arbeiderpartiet, viser til reindriftsavtalen, og at man gjennom den har fått mer penger, og at Norske Reindriftssamers Landsforening har fått mer penger til å jobbe med også vindkraftsaken. Da har jeg lyst til å rette det spørsmålet som jeg tok opp med statsråden, til Senterpartiet: Hvis det nå er sånn at en grunneier, en bonde, blir berørt av en større vannkraftutbygging, vil Senterpartiet da gå inn for at den økonomiske kompensasjonen til bondens pålagte arbeid med vannkraftsøknaden skal finansieres over jordbruksavtalen? For det er jo det Senterpartiet sier skal skje for reindriften, at kostnadene skal dekkes bl.a. over reindriftsavtalen. Skal det samme da også gjelde for den aktuelle bonden som berøres av en vannkraftutbygging?