Geir Jørgensen (R) [10:50:52] (ordfører for saken): Jeg vil først benytte anledningen til å takke næringskomiteen for samarbeidet om denne saken, som altså har sitt utgangspunkt i et representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum og Bengt Fasteraune om en kompensasjonsordning for grønnsaksprodusenter som rammes av nye grenseverdier for kadmium.

Det er fremmet et mindretallsforslag i denne saken, og jeg regner med at forslagsstillerne selv kommer opp og redegjør for det.

Komiteen åpnet for en skriftlig høring i denne saken. Det har kommet to innspill. Komiteen har også fått flere brev fra statsråden, som er landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen, som har uttalt seg i saken.

Komiteen merker seg EU-direktiv 2021/1323, hvor det er vedtatt nye og lavere grenseverdier for tungmetaller i matvarer. For løkprodusenter som dyrker løk i jordsmonn rikt på alunskifer, anslått til mer enn 40 pst. av den totale norske produksjonen av løk, medfører direktivet en betydelig usikkerhet foran vekstsesongen 2026. Denne saken handler altså om en kompensasjonsordning for de som blir rammet av dette direktivet.

Jeg vil på vegne av Rødt si noen ord om saken. Vi er veldig glade for at vi endelig får laget et flertall for en anstendig kompensasjonsordning for de produsentene som har blitt rammet av dette, men det politiske arbeidet som er gjort i forkant, får strykkarakter.

Først sitter regjeringen i år etter år på et EU-direktiv, som de så tar opp av skuffen og innfører uten at denne næringen, som produserer mat – løk – har fått nødvendig tid til å omstille seg. I Stortinget klarte vi så å gi disse produsentene ett års utsettelse, slik at de skulle få rimelig med tid til å kunne jobbe med sin produksjon. Men så, to måneder etter det flertallsvedtaket, snur Høyre, og Arbeiderpartiet hopper på et løst forslag – og dette direktivet blir da likevel tvangsinnført, hasteinnført, egentlig uten den politiske behandlingen det skulle hatt. Vi har et mål om økt nasjonal selvforsyning av mat, spesielt av plantevekster. Det som har skjedd i denne saken, har vært helt i strid med vedtatt politikk på området. Jeg må ærlig talt si at Stortinget, spesielt partiene Høyre og Arbeiderpartiet, ikke tar seg bra ut overfor denne næringen, som de selv mente skulle ha forutsigbarhet.

Ruth Mariann Hop (A) [10:54:07]: Stortinget vedtok den 29. januar å be regjeringen innføre EU-kommisjonsforordningen som setter nye og lavere grenseverdier for kadmium i løk, og komme tilbake til Stortinget med midlertidige tiltak i revidert budsjett for å avhjelpe løkprodusenter som eventuelt får inntektsbortfall på grunn av de nye reglene.

Regjeringen kom raskt kom på banen og varslet allerede 18. februar at de i RNB, revidert nasjonalbudsjett, vil komme med en kompensasjonsordning. For Arbeiderpartiet er det viktig å gi løkbøndene denne sikringen, dersom de til høsten opplever at løken ikke kan selges på grunn av for høye verdier av tungmetaller. Vi håper jo alle at ordningen blir overflødig og at produksjonen i disse områdene går bra, og at det derfor ikke blir behov for kompensasjon.

Næringskomiteen er enig om mye her. Blant annet slutter alle opp om behovet for denne midlertidige kompensasjonen. Uenigheten ligger i hvor stor den skal være. Arbeiderpartiet går inn for en dekningsgrad på 70 pst., for vi er opptatt av å balansere behovet for økonomisk trygghet for bonden med prinsippet om at bonden, som selvstendig næringsdrivende, må bære en del av risikoen selv. For det er flere tiltak som kan innføres av bonden for å redusere risiko både på kort og lengre sikt, f.eks. kalking.

Det er heller ikke sånn at dette nye regelverket plutselig dukket opp. Næringen vet, som ble presisert av forrige taler, at EU varslet innstrammingen av grenseverdien for kadmium i 2021, og høsten 2025 ble det kjent at de nye reglene skulle tre i kraft i Norge fra 1. juli 2026, noe som allerede da var en utsettelse på ett år. Dette var også et tema i budsjetthøringen i næringskomiteen i oktober.

Selv om vi er uenige om dekningsgraden for kompensasjonen for løk, som faller mellom den nye og den gamle grenseverdien, er vi alle enige om at vi tar den usikkerheten løkprodusentene har, på høyeste alvor. Produsentene skal ikke måtte bære kostnadene helt selv. Her skal staten stille opp.

Regjeringen har også varslet at de i forbindelse med RNB vil bevilge penger til mer kartlegging, noe som også vil gi kunnskap som kan påvirke mulighetene for å tilpasse produksjonen, for å unngå at løken som produseres, inneholder høyere verdier av kadmium enn det som er anbefalt.

Vi vet at tungmetaller ikke er bra for helsa vår. Derfor mener Arbeiderpartiet at det er helt riktig å sette strenge grenseverdier for giftige tungmetaller i matvarer. Det er også verdt å minne om at regelverket ikke bare gjelder grenseverdier for løk, men også for ulike næringsmidler som barnemat og frokostblandinger. Vi mener at hverken norske forbrukere eller norsk landbruk vil være tjent med at vi skulle tillate et høyere nivå av kadmium i norske matvarer enn det som er anbefalt. Det kan til sjuende og sist også skade tilliten til norsk mat.

Stig Even Lillestøl (FrP) [10:57:26]: Meir enn 40 pst. av norsk løkproduksjon blir ramma av det nye, strenge EU-kravet om å senke grenseverdien for kadmiuminnhold i løk, som trer i kraft frå 1. juli i år, etter at ei utsetting av kravet til 2027, som Stortinget først gjekk inn for, likevel ikkje skal gjelde. All den tid det er politisk bestemt at innstramminga ikkje kan vente eitt år, og bønder som slit med å oppfylle det nye EU-kravet, blir utsett for potensielt store økonomiske tap, er det på sin plass at Stortinget ber regjeringa kome tilbake til oss med forslag til ei god og rettferdig kompensasjonsordning.

Norske løkbønder er sette i en svært vanskeleg situasjon på grunn av eit firkanta og unødvendig politisk inngrep. Når Stortinget først går inn for å utsetje kravet med eitt år, er det useriøst å snu igjen med ein gang, berre for å skape utryggleik ved å sende blanda signal til bøndene.

Norske løkprodusentar klarer seg i stor grad utan omfattande statlege overføringar. Difor er det svært uheldig at staten skaper unødvendige politiske svingingar som undergrev grunnlaget for ordinær drift. Matproduksjon krev langsiktig planlegging, og det blir det vanskeleg å gjennomføre når politikarane på Stortinget endrar mening frå uke til uke.

No ber vi staten ta økonomisk ansvar, etter sjølv å ha skapt eit økonomisk tapspotensial for næringa. Det skal skje i form av ei midlertidig kompensasjonsordning, og utan å skape nye, langvarige subsidie- eller kompensasjonsordningar i landbruket.

Mathias Willassen Hanssen (H) [10:59:03]: Høyre har hele veien ønsket at direktivet skulle innføres. Det er bra for folkehelsen og det er bra for norske forbrukere at vi får strengere grenseverdier, ikke bare for kadmium i løk, men også i barnemat, i frokostblandinger og i en rekke andre næringsmidler.

EU varslet innstrammingen av grenseverdier for kadmium allerede i 2021. Regjeringen – med to tidligere statsråder fra Senterpartiet og én fra Arbeiderpartiet – har hatt fire år på seg til å forberede norske bønder, gjennomføre nødvendig kartlegging og ha dialog med næringen og Stortinget. I stedet lot de forordningen ligge i en skuff. Det er fire år norske produsenter har levd i uvisshet, fire år med lite kartlegging, fire år uten å forberede næringen på de nye grenseverdiene. Det er ikke godt nok, og det har gjort situasjonen vanskeligere enn den hadde trengt å være.

Høyre støtter opprettelsen av en midlertidig, risikoreduserende ordning på 70 pst. for løkprodusenter som har avlinger som eventuelt overstiger de nye grenseverdiene i inneværende år. Vi har også sikret at regjeringen skal komme tilbake med midler til ytterligere kartlegging av kadmium i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Vi merker oss også at andre partier i denne salen ønsker at ordningen skal være på hele 95 pst. Det mener Høyre er feil. Å sette kompensasjonsnivået på inntil 70 pst. balanserer hensynet til økonomisk trygghet for bonden mot prinsippet om at næringsdrivende må bære noe av risikoen. Et høyere kompensasjonsnivå kan svekke insentivene til tilpasning, og erfaringsmessig har også enkeltordninger en tendens til å skape presedens, som kan være uheldig.

Det finnes tiltak produsentene selv kan gjøre. Norsk Landbruksrådgiving Innlandet har vist til at kalking er det viktigste, enkleste og billigste tiltaket for å redusere plantenes opptak av kadmium. Det har effekt samme år som det tilføres.

En ordning på 70 pst. gir den tryggheten og forutsigbarheten for bøndene som potensielt blir berørt, samtidig som den gir insentiver til å gjøre nødvendige tiltak i forkant.

Jeg tar med dette opp forslaget fra Arbeiderpartiet og Høyre.

Ingrid Fiskaa (SV) [11:01:47]: Denne saka skulle me eigentleg ha sloppe å behandla her i dag. Det enklaste og beste var om Stortinget stod fast på det gode vedtaket frå desember i fjor, der me altså vedtok å utsetja innføring av dei nye grenseverdiane for kadmium i løk med eitt år, noko som ville ha gjeve løkprodusentane tid til å områ seg.

Sånn gjekk det dessverre ikkje, for stortingsfleirtalet snudde og ville innføra dette EU-regelverket i år likevel. Det skapte stor usikkerheit, ikkje berre for løkbøndene rundt Mjøsa, som jo risikerer å vera uheldige med kadmiuminnhaldet, men for alle norske matprodusentar. For det signalet Arbeidarpartiet, Høgre, Venstre og MDG då sendte, var at Stortinget utan forvarsel kan koma til å endra rammevilkåra for matprodusentar og dytta risikoen over på bøndene. Det er ikkje haldbart, særleg ikkje i ei tid då me må produsera meir mat på norske ressursar og gjere Noreg meir sjølvforsynt.

Regjeringas forslag til kompensasjonsordning var på ingen måte god nok den heller, og eg er glad for at stortingsfleirtalet no ordnar opp og sørgjer for at staten stiller opp med den nødvendige risikoavlastinga. Me har jobba godt i lag for å stilla opp med ein høgare kompensasjonsgrad – og samtidig ramma inn i ordninga sånn at det er den faktiske produsentprisen som skal leggjast til grunn, og at det ikkje er eit maksimaltak per produsent.

Så vil eg kommentera eit par ting som er blitt sagt i debatten så langt: Dette er altså ikkje eit spørsmål om det skal tillatast store mengder tungmetall i norsk mat eller ikkje. Me snakkar her om eitt års utsetjing, fordi regjeringa i lang tid har late vera å arbeida for nødvendige tilpassingar som kunne ha løyst denne saka i utgangspunktet. Det er altså ikkje mogleg for løkprodusentane å berre snu seg rundt rett før løken skal setjast i jorda, og motverka det som kan vera tilfeldige og uføreseielege utslag av at grunnen inneheld alunskifer.

Så ja, me er veldig for kalking og alt det der, men det er altså ikkje nødvendigvis mogleg å unngå dei litt uføreseielege utslaga som dette kan gje, på så kort varsel. Her er det regjeringa og stortingsfleirtalet som må ta ansvar, og heldigvis har me eit stortingsfleirtal som gjer akkurat det.

Geir Pollestad (Sp) [11:05:03]: Dette er ingen gladsak. Det er eit krevjande direktiv som norske bønder må forhalda seg til.

Det gjekk jo galt då regjeringa føreslo å gjennomføra dette nokså hastig – iallfall plutseleg – utan å leggje fram noko som helst form for risikoavlasting eller kompensasjon. Då tok Stortinget ansvar og utsette gjennomføringa med eitt år, fordi me ønskte å gje bøndene tid til å omstilla seg. Det fekk me eit ganske stort fleirtal for på Stortinget, men plutseleg gjekk Høgre og MDG saman med Arbeidarpartiet og gjorde eit vedtak om at direktivet likevel skulle innførast i år. Senterpartiet reagerte på det med å leggja fram eit representantforslag, som er det me behandlar i dag. Der var tanken at me ønskjer å gje bøndene den risikoavlastinga, ikkje berre fordi det er viktig for bøndene, men fordi det er viktig for den norske sjølvforsyninga at løkbøndene vel å setja løk òg dette året.

I mellomtida har statsråden lagt fram og presentert sitt forslag. Det er det eit dårleg forslag, for det har ein for låg kompensasjon, og det gjer at bøndene må bera ein for stor del av risikoen. Men det som eg er glad for i det forslaget, er at statsråden sender eit klart signal om at dette skal finansierast i revidert nasjonalbudsjett, og at det òg kjem eit arbeid med kartlegging i revidert nasjonalbudsjett. Då er me iallfall trygge for at me ikkje skal bruke energi i mai og juni med å forhandla inn ei ordning på dette.

I dette forslaget har eit fleirtal på Stortinget sett skapet på plass, gjort eit veldig detaljert forslag som er lett for statsråden å følgja opp, fordi dei spørsmåla som er, er langt på veg fullført.

Så har eg lyst til å kommentera noko som òg er sagt i debatten i dag, at ein må gje bøndene eit insentiv til å få ned kadmiumnivået. Det er sagt både frå Arbeidarpartiet og Høgre. Eg meiner det er å ha ein grunnleggjande mistillit til norske bønder, for viss norske bønder kan velja om dei vil produsera mat for søppelplassen, eller mat til norske forbrukarar, er eg heilt trygg på at norske bønder ønskjer å produsera mat, dei ønskjer å få betalt for varene sine, ikkje erstatning for det som er søppel. Dei ønskjer sjølvsagt å gjera det, og no håpar me – og forventar – at landbruksministeren raskt følgjer opp med eit vedtak og ei ordning i tråd med det Stortinget legg opp til.

Une Bastholm (MDG) [11:08:19]: I dag gir vi en viktig avklaring for løkbøndene og deres familier, og vi viser at Stortinget er dedikert til å gi norsk matproduksjon og våre bønder forutsigbarhet når det blir pålagt nye krav til maten de produserer i Norge. Vi gjør det i grevens tid – i fjor ble det satt løk på Stange i slutten av mars – så jeg vil begynne med å takke kolleger i komiteen og statsråden for samarbeid, diskusjoner og raske avklaringer. Jeg vil også takke representanter fra næringen i Stange, Gartnerhallen, Innlandet Bondelag og andre i faglagene for informasjon, dialog, diskusjoner og tålmodighet.

Grøntnæringen er vant til risiko, men det bør ikke brukes mot dem. Siden setteløken allerede er kjøpt inn for i år og en mangler en del vesentlig kunnskap om jordsmonnet og hvordan man kan tilpasse, har ikke bøndene noen reell mulighet nå til å tilpasse seg og redusere risikoen for inneværende produksjonssesong. Da blir det urimelig av regjeringen kun å tilby 70 pst. kompensasjon. Dette har en klar menneskelig side, men det er også feil matpolitikk. Miljøpartiet De Grønne vil øke norsk selvforsyning, og grønnsaker er der Norge er minst selvforsynt. Grøntnæringen bør ha mer forutsigbarhet, ikke mindre, slik at vi beholder de erfarne bøndene vi har, og kan få flere store og små produsenter inn for å bidra til ren, lokal mat og nasjonal matberedskap. Vi har derfor valgt å bruke vår vippeposisjon i saken til å denne et flertall for prinsippet om full kompensasjon, minst 95 pst., uten et øvre tak, som en midlertidig ordning i årets sesong.

Denne saken har mildt sagt hatt en humpete behandling i Stortinget og før det i regjering, og det håper jeg vi alle lærer av. En EU-forordning forsvinner ikke selv om en legger den i en skuff, så for framtiden bør en være tidlig ute med å gå i dialog med næringer som berøres, og bidra til kunnskapsinnhenting, hjelpe dem med omstilling og gi riktige og nødvendige avklaringer. Ved at Miljøpartiet De Grønne snudde i saken i Stortinget, ble ikke nye grenser for tungmetaller i løk og annen mat utsatt. Det mener jeg er bra. Vi fikk også en forpliktelse fra regjeringen, som ikke var der fra før, til å bidra med penger og innsats for bedre kartlegging og forskning på tilpassing for de bøndene som dyrker i områdene med høy risiko, noe som også NIBIO har uttalt tydelig at trengs, en rekke ganger. Dette er viktig, for bøndene har egentlig ikke manglet tid, dette har vært varslet i flere år, men de har manglet at myndighetene stiller opp og forplikter seg til å bidra med kunnskapsinnhenting, med måleinstrumenter og med forskere som kan hjelpe dem med å tilpasse.

Nå får vi på plass en viktig risikoavlastning for i år, men det er fortsatt like viktig at pengene til kartlegging og forskning kommer som lovet. Målet må være fortsatt å kunne produsere like mye norsk kvalitetsløk på Stange.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [11:11:33]: Et flertall på Stortinget vedtok 29. januar å innføre kommisjonsforordningen fra EU som innebærer lavere tillatte grenseverdier for flere næringsmidler, bl.a. for kadmium i løk. Som det har vært sagt fra talerstolen her, handler denne regelverkspakken også om regler for frokostblandinger og hvor mye klorert alkohol det bl.a. kan være i prosessert barnemat som en rest.

Den nye grenseverdien for løk innføres 1. juli 2026. Den innebærer at tillatt nivå for kadmium i løk senkes fra 0,05 mg/kg til 0,03 mg/kg. Det er viktig å påpeke og presisere, for det er i det intervallet at den nye kompensasjonsordningen vil være gjeldende.

Kadmium er et tungmetall som finnes naturlig i jorda. Det akkumuleres i kroppen over tid og skilles langsomt ut. Det kan gi nyreskader, beinskjørhet og økt risiko for kreft.

Arbeiderparti-regjeringen er opptatt av trygg mat til norske forbrukere, og matsikkerhet er et av de fire hovedmålene for landbrukspolitikken. Det er ingen grunn, mener vi, til at vi skal ha lavere standard for mattrygghet i Norge enn det er i land rundt oss, og nettopp det å produsere nok, trygg og variert mat av god kvalitet er den viktige oppgaven som jordbruket løser for oss. Bonden har en helt sentral rolle på vegne av hele det norske samfunnet for å kunne gjøre dette mulig for oss som forbrukere.

Jeg har stor forståelse for at det er krevende for de produsentene som blir berørt. I vedtaket som et flertall på Stortinget da stilte seg bak, ble det bestemt at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med en vurdering av en kompensasjonsordning senest innen revidert nasjonalbudsjett. Det har vi gjort. Allerede den 18. februar varslet vi at vi hadde vurdert saken, ikke bare vurdert det, men vi foreslår å finansiere både kartlegging i jorda og kompensasjon, slik det ble riktig referert. Det er veldig bra at det ser ut til å være støtte til kompensasjonsordning.

Det er viktig å påpeke at i utkastet til ordning er det ikke lagt opp til at det er Mattilsynet som må ta prøver av løken, men at prøvetaking og analyse må gjennomføres etter reglene som ligger til EU-forordning 2022/932. Dette sikrer likebehandling av alle produsenter.