Ruth Mariann Hop (A) [21:18:56] (ordfører for saken): Først og fremst vil jeg takke Høyre for å ha fremmet dette forslaget og komiteen for et veldig godt samarbeid i saken.

Produksjon av lokal mat og drikke handler om at mange små produsenter i hele landet skaper verdier, arbeidsplasser, framtidstro og stolthet i sine egne lokalsamfunn.

Komiteen har de siste ukene samlet seg om et forslag om at regjeringen så snart som mulig skal komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som gjør det mulig å selge alkoholholdige drikkevarer over 4,7 pst. fra produksjonssted – dette sånn at produsentene skal kunne selge et begrenset volum av sin egen produksjon direkte til besøkende. Dette er noe regjeringen allerede jobber med, og nå blir de utfordret av Stortinget om å komme raskt tilbake med et lovforslag.

Endringen vil, sånn som jeg ser det, bidra til utviklingen av Norge som reiselivsdestinasjon og gi bøndene nye muligheter for verdiskaping gjennom kortreiste produkter.

Det vi vedtar i dag, eller det som blir banket gjennom etter hvert, har vi sett fungere i praksis. I 2016 åpnet vi for salg av sider over 4,7 pst. direkte fra gård. Det har vært en suksess, spesielt i Hardanger, der lovendringen har bidratt til nye virksomheter, helårs arbeidsplasser og økt reiselivsaktivitet. Forslaget er en videreutvikling av den samme tankegangen, og dette er god næringspolitikk for distriktene og en håndsrekning til produsenter som trenger flere bein å stå på.

Noen er med dette forslaget bekymret for Vinmonopolets rolle og for økt tilgjengelighet av alkohol. Til dem har jeg lyst å si at hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk skal ligge fast. Vinmonopolet skal fortsatt være bærebjelken i norsk alkoholpolitikk. Andre peker på utfordringer knyttet til EØS-regelverket. Her er det viktig å understreke at arbeidet ikke stopper med dette vedtaket.

Regjeringen har tidligere varslet at de vil sende utformingen av ordningen på høring før sommeren. Det står fortsatt ved lag. Det gjør at vi kan sørge for at ordningen blir trygg, treffsikker og godt forankret.

For Arbeiderpartiet handler dette om et levende lokalsamfunn, sterkere reiseliv, mer lokal verdiskaping og en politikk som tar hele landet i bruk. Derfor støtter vi dette forslaget.

Høyre fremmer også i saken et forslag om å legge fram en egen stortingsmelding om økt produksjon og eksport av lokal- og spesialmat. Her mener vi i Arbeiderpartiet at det allerede ligger gode strategier for dette i Matnasjonen Norge, Oppskrift for mer lokal mat og drikke, strategi for økt selvforsyning og Veikart for reiselivsnæringen, der mat og matopplevelser omtales som en ressurs inn i utviklingen av reiselivet. Alle disse har kommet på plass mellom 2021 og 2025. Vi mener at disse planene dekker området, og derfor støtter vi ikke det forslaget.

Tor André Johnsen (FrP) [21:22:12]: Dette er en fantastisk gladsak, som vi i FrP ikke bare har jobbet for i veldig mange år, men jeg vil si i alle år, til og med før FrP eksisterte. Vi hadde jo en partistifter, Anders Lange, som var veldig glad i eggelikør, som de fleste vet.

Jeg vil takke Høyre for å ha løftet fram saken og for å ha løftet fram temaet. Jeg vil også takke alle, i hvert fall nesten alle, partier i denne sal, som har støttet FrPs forslag, og nå blir med på å sikre et bredt og tverrpolitisk flertall for å gi lokale produsenter mulighet til å selge egenprodusert alkohol fra eget produksjonssted. Det er viktig for distriktene, det er viktig for bønder og andre gründere og ikke minst viktig for norsk reiseliv og norsk gardsturisme. Det er vel bare KrF – kanskje Rødt, jeg vet ikke helt hva de ender på – som ikke støtter forslaget. Jeg tviler vel på om KrF hadde blitt med selv om vi hadde fristet med lokalprodusert altervin.

Egentlig burde denne saken være en selvfølge, og det burde vært innført for lenge siden. Jeg har f.eks. vært flere somre på Samsø i Danmark. Jeg glemmer aldri første gangen jeg fikk kjøpt kremlikør der, lokalt produsert og lokalt solgt kremlikør, og på etiketten sto det: Likør produsert med melk fra kuene på Nordby gård. Da snakker vi ordentlig stuttreist likør. Jeg husker jeg syntes det var litt kult og tenkte at dette må vi også få til i Norge – og hurra, nå blir det endelig snart en realitet.

I dag får man kjøpt mye god og stuttreist mat i Norge, men muligheten for å kjøpe stuttreist drikke er begrenset, i hvert fall hvis det skal være alkoholholdig drikke. Jeg pleier å kjøpe egg fra en nabogård, nydelige egg som jeg kjøper i Ringsaker, men hvorfor skal ikke den bonden også få produsere og selge egenprodusert eggelikør av de nydelige eggene? Nå blir det heldigvis snart mulig.

Tidligere i vinter var komiteen på Grüne Woche i Berlin, og da ble jeg som er fra Innlandet ekstra stolt, for der fikk vi smake akevitten til ordfører Harald Sve Bjørndal fra Vågå og fantastisk god eggelikør fra ministerens hjemmeområde, Galåvolden gård på Røros. Så fort regjeringen sørger for nødvendige lovendringer og kommer tilbake til Stortinget for behandling av det, kan begge disse aktørene starte med lokalt utsalg. Det gleder jeg meg til.

Ikke minst ser jeg fram til endelig å kunne få kjøpe akevitt på Atlungstad. Lokalt i Stange har vi noe som heter Atlungstad Brenneri. Det er i min kommune, hvor jeg er vokst opp. Atlungstad er et historisk museumsbrenneri. Det er Norges eldste potetbrenneri som ble etablert av lokale bønder på Stange i 1855, og hvor målet bl.a. var å utnytte og bruke landbrukets råvarer på best mulig måte. Nå kan bønder og andre gründere igjen videreforedle egne råvarer produsert av alkohol og selge det lokalt. Det blir viktig for Distrikts-Norge og viktig for sysselsetting og bosetting.

Erlend Larsen (H) [21:25:33]: Alle medieoppslagene mine kolleger fra andre partier har fått, tyder på at vi som står bak dette representantforslaget, traff godt. Vi setter stor pris på at en nær samlet komite støtter det ene av våre tre forslag – selv etter at Fremskrittspartiet spritet opp forslaget vårt til også å inkludere alkoholholdige drikkevarer med mer enn 4,7 pst.

I Norge har vi en lang og rik tradisjon med produksjon av lokal mat og drikke. Denne tradisjonen får større muligheter til å blomstre dersom gårdene som driver med tradisjonsmat, får selge sine produkter direkte fra gården. Det kan høres ut som en selvfølge, men salg av alkoholholdig sider ble tillatt først under Solberg-regjeringen i 2016. Det blir regnet som det viktigste veiskillet for næringen. Antall produsenter av sider økte kraftig, og norsk siderproduksjon gikk fra å være en liten nisje til å bli en vekstnæring.

Norge har gode forutsetninger for å produsere flere kvalitets- og spesialprodukter som det er marked for både i Norge og internasjonalt. Solberg-regjeringen la i sin tid fram en egen strategi for å bygge matnasjonen Norge, og salget av lokalmat fikk en betydelig vekst. Vi skulle veldig gjerne sett at strategien hadde blitt oppdatert gjennom en stortingsmelding slik at lokal- og spesialmat kunne fått enda et løft. Så langt ser det ikke ut til at noen partier støtter det forslaget.

Vi foreslår også at regjeringen skal legge til rette for at norsk mat og drikke kan gis en større plass i det eksportrettede virkemiddelapparatets arbeid. Her ser det heller ikke ut til at vi får støtte fra andre partier. Det er synd for gårdssalg og turisme. Lokal mat og drikke er en turistmagnet som betyr mye i distriktene.

Vi får heller glede oss over at endringen i alkoholloven fra 2016 oppdateres og utvides slik at gårdene som produserer tradisjonsdrikke som sider, øl, kveik og vin, kan få en gunstig vekst. Når det nå ligger an til at et flertall på Stortinget åpner for salg av alkoholholdige drikkevarer over 4,7 pst., blir det også enklere å produsere øl og kveik for salg, siden produksjonsprosessen gjør det vanskelig å alltid ligge under 4,7 pst.

Enkelte spør om dette utfordrer Vinmonopolet, men vi mener at forslaget ikke utfordrer hovedregelen om at salg av alkohol over 4,7 pst. skal skje gjennom Vinmonopolet. Dette handler om fysisk salg på selve produksjonsstedet, og skal bare omfatte egenproduserte varer. Det bør også knyttes en øvre grense til volumet som kan kjøpes av de besøkende. I Sverige er grensene på 0,7 liter brennevin, 3 liter vin, 3 liter sterkøl og 3 liter annen gjæret drikk, slik som sider. Vi får håpe at oppmykingen av denne loven øker salg av gårdsmat.

Jeg tar opp Høyres forslag i saken.

Ingrid Fiskaa (SV) [21:28:19]: Norske råvarer og norsk mat er ikkje berre godt – det er avgjerande for sjølvforsyninga og matberedskapen vår, og i ytterste fall vår evne til å overleva. I tillegg er det opphav til verdiskaping, levande lokalsamfunn og gode opplevingar. Det er veldig kjekt å sjå og oppleva både den aukande produksjonen av lokal mat og drikke og den aukande entusiasmen og stoltheita for lokale tradisjonar og lokale nyvinningar.

Dei siste tiåra har me bl.a. fått meir småskalaproduksjon av vin, sider, øl og brennevin. I f.eks. Ryfylke blir det til og med produsert raudvin, og rundt omkring på bygdene er det no mogleg å koma på besøk og oppleva både produksjonen og dei flotte omgjevnadene.

SV meiner det skal vera mogleg å kjøpa med seg mindre mengder av den lokalproduserte drikka, òg når ho inneheld over 4,7 pst. alkohol. Kanskje vil denne representanten riktignok gjera eit mogleg unntak akkurat for eggelikør og kremlikør.

Ei slik ordning må rammast godt inn, for dette skal ikkje utfordra den utmerkte ordninga me har som heiter Vinmonopolet. Bakom lurer EØS-spøkelset, som me må passa oss vel for. Problemet med EØS er jo at det er ein dynamisk avtale, og at EU-reglane er overordna våre eigne. Difor må eit fornuftig tiltak for distrikta, matproduksjonen og lokalt næringsliv, som me no går inn for, målast opp mot det me trur at EU-reglane vil tillata. SV legg til grunn at dette vedtaket er innafor handlingsrommet i EØS-avtalen, og at me bør bruka det handlingsrommet.

Geir Pollestad (Sp) [21:30:51]: La meg starta med uttrykka glede over alkoholforslaget som får fleirtal i dag. Det er veldig bra. La meg òg få lov til å formidla ei forventning til landbruksministeren om ei tett oppfølging av strategien «Oppskrift for mer lokalmat og mer lokal drikke» og dei tiltaka som ligg i den.

Eg har tenkt å bruka mitt innlegg til det som openbert er ei svær misforståing i representantforslaget frå Høgre. La meg først ta historia: Det vert vist til Solberg-regjeringa, men det er ikkje Høgre som skal ha æra for lokalmatsatsinga i Noreg. Det er tungt for meg å seia det, men det var Venstre og Lars Sponheim som sette i gang det.

Det er ei grunnleggjande misforståing eg vil påpeika: Høgre, eit parti som ikkje respekterer jordbruksoppgjeret, som ønskjer å svekkja tollvernet, og som i dette representantforslaget skriv negativt om marknadsreguleringa, har ikkje forstått at den fantastiske historia me har klart å utvikla rundt lokalmat i Noreg, faktisk byggjer på den landbrukspolitikken som ligg i botnen. Trua på at norsk landbruk aleine kan leva på lokalmat og spesialitetar, heng ikkje saman.

Eg vil sitera frå representantforslaget til Høgre: «Dessverre legger jordbrukspolitikken føringer som primært insentiverer generisk volumproduksjon». Det skal ifølgje Høgre openbert vera ein styggedom. Kva er det snakk om her? Jo, det handlar om å produsera mjølk, egg, kjøt og poteter til folk. Det klarer Høgre altså å framstilla som nærmast noko negativt. Er det sånn ein tenkjer når ein vil svekkja tollvernet og ikkje vil gå inn for jordbruksoppgjeret – at det kan ein heller importera? Det er ei veldig elitistisk tilnærming til heile problemstillinga, som manglar ei grunnleggjande forståing av kva det er som er viktig i norsk landbruk.

For eksempel ville ikkje den fantastiske satsinga på norsk ost vore mogleg viss me ikkje hadde hatt Tine, marknadsregulering og tollvernet. Det er det som har gjeve folk rundt omkring i heile landet den tryggleiken som har vore nødvendig for å utvikla fantastiske ostar. Dei har visst at viss dei ikkje klarer å bruka heile mjølka, stiller Tine opp. Dei veit òg at viss dei treng meir mjølk, vil Tine stilla opp og levera ho. Høgre klarer altså å laga dette til eit problem. Høgre ha null truverd i landbrukspolitikken.

La meg leggja til at det òg gjeld for Framstegspartiet. Representanten Tor André Johnsen held gode innlegg, men før han får med seg sitt eige parti på å respektera jordbruksforhandlingane, sikra tollvernet og stå opp for marknadsreguleringa, kan han eigentleg seia kva han vil – det har null truverd. Lokalmatsatsinga som Høgre etterspør her, er ikkje mogleg viss ein ikkje har ein skikkeleg jordbrukspolitikk i botnen, som gjer at norske bønder kan tena pengar på å produsera generiske volumvarer. Det er viktig, og det må landbruksministeren følgja opp i jordbruksforhandlingane som no finn stad.

Eg tek opp forslag nr. 3.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [21:34:15]: Norsk lokalmat og -drikke er et tema som det er stor enighet om i denne salen. Det bidrar på så mange positive vis for landet vårt, både for landbrukspolitiske mål, reiselivet vårt og når det gjelder ivaretakelse av både kultur og tradisjoner.

Det er lokale håndverkstradisjoner som holdes i hevd med denne flotte formen for matproduksjon, og vi som er glad i norsk mat, får et økt mangfold å velge i. Det er også veldig gledelig å se at man ved mange gårdsbruk får svært mye ut av ganske små naturressurser. Bare tenk på siderprodusentene på Vestlandet som nå skaper store verdier og gode produkter på ganske små gårdsbruk. Det er viktig å understreke nettopp det, for både lokalt og nasjonalt hevdes det noen ganger at den typen gårdsbruk ikke er drivverdige, med tanke på at det er lite arealgrunnlag. Det vi imidlertid ser i mange lokalmatsammenhenger, når det gjelder både drikke og ost, er at dette er dyktige folk som skaper store verdier ut av små ressurser.

Det opprinnelige målet for omsetting av lokalmat og -drikke var 10 mrd. kr i 2025. I 2025 ble det omsatt lokalmat og -drikke for 13,5 mrd. kr. Den nye ambisjonen er å nå 25 mrd. kr innen 2035. En undersøkelse fra OsloMet viser at det er stor oppslutning om norsk tradisjonsmat og lokale produkter.

Landbruks- og matdepartementet har over mange år og under mange forskjellige regjeringer – helt tilbake til Lars Sponheims tid, som representanten Pollestad helt riktig sa – i samspill med jordbrukets faglag organisasjoner, bidratt til å understøtte lokalmatsatsingen. Det er viktig, for forhandlingsinstituttet spiller også en viktig rolle i denne satsingen.

Det er referert korrekt her fra talerstolen, bl.a. av representanten fra SV, at målet er å finne en ordning som både ivaretar Vinmonopolet og er tillatt innenfor EØS-regelverket. Det vil være viktig for regjeringen, samlet sett, i oppfølgingen av den utredningen som allerede er ute.

Jeg synes dette er et godt stykke arbeid som vi kan stå sammen om, men det er også viktig å påpeke det representanten Pollestad sa: Uten en grunnleggende og god råvareproduksjon blir det ingen muligheter til å bygge lokalmat i Norge. Dette henger tett sammen med en god jordbrukspolitikk, som må ligge i bunnen.

Kari Sofie Bjørnsen (H) [21:51:40]: Jeg tillater meg å gå tilbake til det saken egentlig dreide seg om. Jeg håper det er i orden for den fullsatte salen, som nå skal høre på et engasjert og begeistret innlegg, rett og slett fordi et så å si samlet storting – med noen unntak kanskje – støtter opp om Høyres gode representantforslag. Jeg kommer heller ikke til å kommentere noe særlig på jordbruksinnlegget til representanten fra Senterpartiet.

Norge har sterke tradisjoner for lokal mat- og drikkeproduksjon. De siste tiårene har en rekke bønder og gründere etablert småskalaproduksjon av vin, sider, øl og brennevin. Dette har skapt nye reiselivsopplevelser i distriktene, der besøk på vingårder, bryggerier og destillerier inngår som en naturlig del av en blomstrende opplevelsesnæring. Disse virksomhetene skaper lokale arbeidsplasser i hele verdikjeden, fra jordbruk og produksjon til reiseliv, transport og handel.

Selv er jeg en entusiastisk turist og konsument i eget land og besøker gårdsutsalg og lokale produsenter så mye jeg kan. Kombinasjonen norsk storslått natur, levedyktige lokalsamfunn, urbane attraksjoner, god mat og drikke og hyggelige overnattingsmuligheter er uslåelig. Dette kan imidlertid Norge utvikle enda bedre. Det bør være enkelt å selge sitt eget produkt til besøkende på utsalgsstedet. Norge har høyt anerkjente alkoholprodusenter som bør ikke bare heies på, men også kunne kjøpes fra.

Norsk siderproduksjon har vært et eventyr. Basert på hardt arbeid fra dyktige fruktdyrkere og en vellykket lovendring fra regjeringen Solberg i 2016 kan siderbransjen vise til en imponerende økning i salgstall. Siderprodusenter i Norge kan nemlig selge sider under 22 pst. alkohol fra egen gård, noe som rett og slett har ført til at det er mer attraktivt å være siderbonde. Det er verdt å merke seg at ordningen for salg av sider ikke har ført til økt alkoholkonsum, men styrket posisjonen til norskprodusert drikke.

At et stort flertall i Stortinget samler seg om å be regjeringen om å få fart i lovendringer som kan bidra til økt verdiskaping for de som driver produksjon av alkoholholdige drikkevarer, er svært gledelig. Dette gir grunnlag for ny og bærekraftig verdiskaping og besøks- og bolyst mange steder i det veldig flotte landet vårt.

Rune Støstad (A) [21:54:42]: Det har vært en god debatt. Denne saken handler jo om noe større enn bare alkoholpolitikk. Den handler om verdiskaping og nye næringsmuligheter i hele landet, om å gi norske produsenter mulighet til å utvikle produkter, opplevelser og arbeidsplasser med utgangspunkt i ressursene på egen gård.

Arbeiderpartiet har vært tydelig på dette lenge. I vårt partiprogram slås det fast at vi vil åpne for salg av lokalprodusert øl, vin og brennevin uten at det skal utfordre Vinmonopolets stilling og funksjon. Det er en viktig balansegang. For Arbeiderpartiet står Vinmonopolet fast, og hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk ligger fast, men innenfor de rammene må vi også evne å utvikle nye næringer og nye muligheter i hele landet.

Norsk mat- og drikkekultur er i sterk utvikling. Vi har sett det med siderproduksjonen på Vestlandet, vi ser det innen lokalmat over hele landet, og vi ser det nå på framveksten av norske vin- og ølprodusenter som lager produkter av høy kvalitet, og som tiltrekker seg både turister og lokalbefolkning. Jeg skal innrømme at i helgen drakk jeg sevjeøl av sevje fra fjellbjørk i Espedalen, og det var veldig godt.

Dette handler ikke om massemarked eller store volum. Det handler om små produsenter, lokal identitet og opplevelsesbasert reiseliv. Lokalprodusert øl, vin og brennevin er utvilsomt en ny næringsmulighet for norske gårdbrukere. Det er nettopp det dette handler om: å gi flere gårdbrukere og andre produsenter flere føtter å stå på.

For mange gårder kan dette bidra til økt lønnsomhet, flere besøkende og en større del av verdiskapingen. Det betyr mer aktivitet i distriktene, det betyr arbeidsplasser, og det betyr levende lokalsamfunn. Derfor er det nå positivt at et bredt flertall slutter opp om regjeringens linje i saken, og det gir et godt grunnlag for den videre behandlingen, når regjeringen etter hvert legger fram lovforslaget.

For Arbeiderpartiet handler dette om noe grunnleggende: Vi skal utvikle hele Norge, ikke avvikle muligheter. Vi skal ta hele landet i bruk, også lokalsamfunn, og vi skal gi folk som skaper noe nytt med norske råvarer, bedre muligheter for å lykkes.