Truls Vasvik (A) [16:44:47] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg først takke komiteen for samarbeidet i behandlingen av saken. Jeg vil også takke dem som har gitt skriftlige innspill til komiteens arbeid.

Saken gjelder et representantforslag om utvikling av mindre sykehus, desentralisering av polikliniske tjenester og kortere reisevei for å få helsehjelp. Forslagsstillerne ber bl.a. om en plan for mindre sykehus, en utredning av en ny kategori sykehus, «nærsykehus», en gjennomgang av ambulansetjenesten i distriktene og endringer i fordelingsnøkkelen.

Komiteen har merket seg at dette er viktige, men også komplekse spørsmål. De handler om hvordan vi skal sikre trygge, gode og tilgjengelige helsetjenester i hele landet samtidig som vi ivaretar kvalitet, pasientsikkerhet, tilgang på personell og bærekraftige fagmiljøer – saker som jeg er sikker på at hele denne salen er opptatt av.

Jeg forutsetter at de ulike partiene redegjør for sine standpunkt, men jeg kan jo si at en samlet komté innstiller på at forslaget ikke vedtas.

For Arbeiderpartiet er det et grunnleggende mål at folk skal ha tilgang til gode helsetjenester uansett hvor de bor. Mindre sykehus, lokalsykehus, desentraliserte tilbud og en sterk akuttmedisinsk kjede er helt avgjørende for tryggheten til folk i hele landet.

Samtidig mener vi at slike spørsmål må vurderes helhetlig. Det er ikke nok å se på ett sykehus, én tjeneste eller én modell isolert. Funksjonsfordeling mellom sykehus, polikliniske tjenester, akuttberedskap, ambulansetjeneste og finansiering henger unektelig sammen. Det handler om nærhet, men også om kvalitet. Det handler om trygghet, men også om at fagmiljøene må være sterke nok, og det handler om å bruke fellesskapets ressurser klokt, slik at pasientene får best mulig behandling.

Flere av disse temaene er allerede en del av regjeringens arbeid, bl.a. gjennom en nasjonal helse- og samhandlingsplan og meldingen «Fornye, forsterke, forbedre». Regjeringen har også satt ned helsereformutvalget, som skal se på hvordan framtidens helse- og omsorgstjenester bør organiseres, styres og finansieres. Arbeiderpartiet mener derfor det er riktig å avvente dette arbeidet før Stortinget trekker konklusjoner om struktur, oppgavefordeling og finansiering i vår felles helsetjeneste.

Det betyr ikke at vi skal lene oss tilbake – tvert imot. Vi må utvikle de mindre sykehusene videre, vi må flytte tjenester nærmere folk der det er faglig riktig, og vi må styrke samhandlingen mellom sykehus og kommuner. Og så må vi sørge for at den akuttmedisinske kjeden fungerer godt i hele landet. Men vi vet, også etter å ha reist land og strand rundt, at løsningene ikke kan være like overalt. Norge er et langstrakt land med ulike lokale behov, ulik geografi og ulike forutsetninger. Derfor må utviklingen bygge på grundige faglige vurderinger og lokale forhold og unektelig en helhet.

Arbeiderpartiet vil ha sterke offentlige sykehus, inkludert gode lokalsykehus og trygge tjenester nær folk. Men vi vil gjøre dette på en måte som vi faktisk vet gir bedre pasientbehandling – ikke gjennom enkeltstående vedtak som kan gripe inn i et større arbeid uten at vi ser fullverdige konsekvenser og vurderer helheten.

Kristian August Eilertsen (FrP) [16:48:01]: Fremskrittspartiet er enig i at lokalsykehusene våre lider under denne regjeringen, men vi er ikke nødvendigvis tilhengere av nye utredninger om modeller og nye sykehuskategorier. Vi ser ikke nødvendigvis at det er løsningen på problemet.

Fremskrittspartiet løser disse utfordringene med å endre sykehusøkonomien – først og fremst ved å innføre et skille mellom drift og investering og ikke minst å plassere finansieringsansvaret for nye sykehusbygg hos Stortinget i statsbudsjettet.

Så ønsker vi å sikre gode lokale tilbud gjennom en tydelig nasjonal sykehusplan som ser hele tilbudet i sammenheng. Fremskrittspartiet er også opptatt av at vi må opprettholde målet om utrykningstider for ambulanser i distriktene, og at det løses ved en reell prioritering av midlene, men ikke nødvendigvis forlengelse av kompetansen og tilbudet til ambulansetjenesten, sånn som forslaget legger opp til.

Det er ganske vesentlig, sett med Fremskrittspartiets øyne, at man ikke overfører stadig flere oppgaver til kommunene ved å flytte helseoppdrag til det kommunale brannvesenet rundt om i Distrikts-Norge. Det er en reell problemstilling mange steder i dette landet at de første som kommer fram til et ulykkessted, er det lokale brannvesenet. De forventes å skulle løse både helseoppdrag og politioppdrag, rett og slett fordi det er den eneste blålysetaten som er til stede i området. Vi er skeptiske til å påføre dem enda flere oppgaver framover.

Så er Fremskrittspartiet positive til et forslag om å få ned ventetider med tanke på situasjonen i Sogn og Fjordane og Lærdal, og derfor vil vi komme tilbake til forslag nr. 3 og vurdere det nærmere fram mot votering i Stortinget. Jeg vil også bare bemerke at dette forslaget kanskje har kommet på bakgrunn av dårlig samvittighet med bakgrunn i voteringen i en annen sak, men jeg skal ikke åpne opp for mer spekulasjon knyttet til det. Det med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Nina Dons-Hansen (H) [16:50:12]: Lokalsykehusene er grunnmuren i helsetjenesten mange steder i landet. De gir trygghet, beredskap og nærhet til helsehjelp, og de er avgjørende for at folk skal kunne føle seg trygg, uansett hvor man bor.

Derfor er Høyre opptatt av at en desentralisert sykehusstruktur utvikles. Denne saken viser også hvor komplekse disse spørsmålene er. Det handler ikke bare om geografi, men om kvalitet, pasientsikkerhet, tilgang på personell, fagmiljø og bærekraft over tid. Derfor må vi se hele helsetjenesten i sammenheng.

Høyre merker seg at flere av problemstillingene allerede inngår i arbeidet med Nasjonal helse- og samhandlingsplan og i helsereformutvalgets arbeid. Vi mener det er klokt å bygge videre på dette kunnskapsgrunnlaget før man gjør noen store, strukturelle endringer. Samtidig mener vi at Stortinget må ha en tydeligere rolle i utviklingen av sykehusstrukturen framover. Det var nettopp derfor regjeringen Solberg innførte Nasjonal helse- og sykehusplan for å sikre demokratisk forankring og langsiktighet i utviklingen av spesialisthelsetjenesten. Vi mener fortsatt at Norge trenger en sånn plan hvert fjerde år.

For Høyre er det viktig at mindre sykehus har en tydeligere rolle i framtidens helsetjeneste. De store sykehusene skal være spesialisert, men de skal også bygge opp under aktiviteten ved lokalsykehusene. Samtidig må vi styrke samarbeidet mellom sykehusene og kommunene gjennom helsefellesskapene, sånn at pasientene opplever bedre sammenheng i tjenestene. Vi er også opptatt av beredskap, og helseberedskap og sykehusstruktur kan ikke ses isolert fra totalberedskapen i samfunnet. Derfor er vi glad for at Stortinget nylig vedtok Høyres forslag om at forsvars- og beredskapsevne skal inngå i bedre i vurderingen av sykehusstruktur og helseberedskap.

Når det gjelder ambulansetjenesten, er Høyre tydelig på at responstidene må ned, og at kapasiteten må styrkes. I distriktene er ambulansetjenesten en helt sentral del av akuttberedskapen, og vi mener det er viktig å beholde medisinsk kompetanse i ambulansene framfor å skyve flere oppgaver over på brannvesenet uten at det følger ressurser med.

Høyre mener også at sykehusenes finansiering må forbedres. Derfor foreslår vi i vårt alternative statsbudsjett å styrke sykehusene betydelig og gjøre endringer i finansieringssystemet som i større grad premierer aktivitet der sykehusene faktisk kan behandle flere pasienter og få ned ventetiden. Målet må være klart: gode, trygge og tilgjengelige helsetjenester i hele landet – med sterkere lokalsykehus, bedre samhandling og en helsetjeneste som er rustet for framtidens behov.

Kathy Lie (SV) [16:53:19]: Vi har en mangfoldig og variert helsetjeneste i dette landet, men stadig flere er bekymret for at deres lokale helsetilbud skal bli borte, særlig i distriktene, hvor det ofte er lang reisevei. Mange er bekymret for om de får hjelp i tide, om ambulansen når fram, om legen er på vakt, om det er flyvær. Mange pasienter gruer seg for lang reisevei til behandling og undersøkelser som kunne vært utført av det lokale sykehuset eller poliklinikken – hvis den var åpen.

Senest forrige uke behandlet vi et forslag om å gjøre forbedringer i pasientreiser, nettopp fordi lange avstander er så krevende og påfører pasientene økte kostnader. Hittil i denne stortingsperioden har vi behandlet utallige forslag som handler om å redde lokale sykehus, poliklinikker og behandlingstilbud i distriktene. Den stramme sykehusøkonomien har vært et gjennomgangstema, og særlig utfordringene med finansieringsmodellen, hvor sykehusene må låne penger av staten til investering i nye bygg og senere betale tilbake med renter, noe som går på bekostning av driften.

I slutten av forrige uke var jeg på folkemøte i Ålesund, hvor temaet var Helse Møre og Romsdals store innsparingskrav, som foreslås dekket gjennom betydelige kutt i helsetilbudet – alt fra bemanning på sengeposter og kutt i ambulante psykisk helsetilbud til alvorlige kutt i ambulansetjenesten.

Vi har en nasjonal helse- og samhandlingsplan som sier at det er et mål å utvikle og styrke det desentraliserte sykehustilbudet i Norge og flytte mer av den planlagte behandlingen til lokalsykehus. Vi har en plan som sier at vi skal styrke den lokale akuttberedskapen. Vi legger til grunn at regjeringen følger opp Nasjonal helse- og samhandlingsplan, og at det jobbes aktivt med hvilke oppgaver som kan utføres av lokalsykehusene. Vi støtter intensjonen i dette representantforslaget. I tillegg vil vi hjelpe regjeringen med en god idé: Å få ned ventetidene er et viktig mål for denne regjeringen, så hvorfor ikke sikre at lokalsykehusene blir benyttet mer aktivt for å få ned ventetidene? Det fremmer vi i hvert fall forslag om.

Selv om vi støtter intensjonen i forslagene, mener vi at mange av forslagene griper direkte inn i det arbeidet helsereformutvalget jobber med, og som vi venter i spenning på å få begynne å jobbe med. Derfor stemmer vi ikke for forslagene, men vi gjør et unntak. Vi mener en kritisk faktor i helseberedskapen er kapasiteten i ambulansetjenesten. Vi mener også at veien til å nå målene for responstid går gjennom en styrking av denne kapasiteten. Vi er bekymret for at ambulansetjenesten stadig blir utsatt for sparetiltak som heller svekker enn styrker beredskapen. Derfor støtter vi forslag nr. 1, om å be regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan responstidsmålene for ambulansetjenesten kan nås i alle kommuner. Vi vet at det koster penger, men det vi ber om her, er forslag til hvordan – ikke at målene skal nås i dag. Hvis man vet hvordan, kan man jobbe systematisk mot målet for å sikre beredskapen for akutt syke i landet vårt.

Jeg tar til slutt opp forslag nr. 3.

Kjersti Toppe (Sp) [16:56:34]: Miljøpartiet Dei Grøne føreslår i dokumentet ein plan for lokalsjukehusa. Dei vil ha vurdert ein ny kategori sjukehus, nærsjukehus, med ein avgrensa akuttberedskap. I tillegg føreslår dei å greia ut ein ny organisering av ambulansetenesta i distrikta, som møteordningar og heimevakt. Til slutt føreslår dei å greia ut endringar i fordelingsnøkkelen for helseføretaka.

For Senterpartiet er det ikkje aktuelt å støtta desse forslaga, med unntak av det siste, som går på fordelingsnøkkelen for helseføretak, slik at denne i større grad tar omsyn til lokalsjukehusa og ambulansetenesta sine behov. Vi fremjar difor forslag om dette i innstillinga.

Vi meiner at dei andre forslaga går langt i å avvikla dagens fullverdige lokalsjukehus, med breiddekompetanse, og gjera dei om til lokalmedisinske senter med noko akutt beredskap og polikliniske tilbod. Det er Senterpartiet kritisk til. Dei fleste pasientane vert i dag ferdigbehandla på lokalsjukehusnivå, mens eit mindretal av pasientane treng meir spesialisert helsehjelp som ein kan få ved eit større og meir spesialisert sjukehus. Lokalsjukehus med breiddekompetanse er difor grunnmuren i helsetenesta i Noreg, og er òg viktige utdanningsinstitusjonar og sikrar helseberedskapen. Senterpartiet er i dag bekymra for ein bit for bit nedlegging og svekking av lokalsjukehusa i landet, og vi etterlyser politisk vilje til å sikra desentralisering og sjå verdien av lokalsjukehus, som nettopp grunnmuren i helsetenesta vår.

I Nasjonal helse- og samhandlingsplan står det at meir av den elektive verksemda skal flyttast ut til lokalsjukehus, og vi kan ikkje sjå at dette er fylgt opp på ein fullgod måte. Senterpartiet føreslår no å be regjeringa koma tilbake til Stortinget med korleis dei nasjonale, faglege responstidsmåla for ambulanse kan nåast i alle kommunar. Men Arbeidarpartiet og Høgre meiner visstnok at desse faglege måla ikkje skal gjelda alle stader i landet. Vi føreslår òg at regjeringa må sikra at lokalsjukehus vert nytta aktivt i arbeidet med å få ned ventelistene i spesialisthelsetenesta. Vi meiner at Lærdal sjukehus må nyttast i arbeidet med å få ned ventelister og fristbrot, og at det kan vera ei billegare løysing innanfor det offentlege helsevesenet enn f.eks. å gi dobbeltakst til kommersielle tilbydarar i Bergen, slik det no vert lagt opp til. Da kunne ein utnytta tre velutstyrte og fullt operative operasjonsstover ved Lærdal i ei tid der det er stort behov for slike fasilitetar.

Med det tar eg opp Senterpartiets forslag til saka.

Marius Langballe Dalin (MDG) [16:59:57]: Som sjukehuslege i 35 år ser eg at utviklinga i helsevesenet over tid har vore prega av behova til dei største sjukehusa. Sjølv om spesialisering er nødvendig for visse typar behandling, har det ført til at ressursar og fagleg merksemd har blitt trekt bort frå lokalsjukehusa. Dette representantforslaget handlar om å snu denne utviklinga ved å gje mindre sjukehus ei tydelegare definert rolle og ei tryggare finansiering.

Så registrerer eg at nokre les forslaget som fanden les Bibelen. Det får eg berre ta til etterretning.

For det første må vi sikre føreseielege rammar for drifta ved dei mindre sjukehusa. Dagens finansieringsmodell stimulerer til sentralisering, noko som rammar sjukehusa i distrikta. Miljøpartiet Dei Grøne meiner vi treng ein gjennomgang av fordelingsnøkkelen mellom helseføretaka. Vi må sikre at beredskapen ved mindre sjukehus og i ambulansetenesta er fullfinansiert, slik at tilbodet ikkje vert svekt, sjølv om pasientar må overførast til større einingar for spesialisert behandling.

Vi støttar difor forslag nr. 4, om å greie ut ei endring i fordelingsnøkkelen, så mindre sjukehus og ambulansetenesta skal ha ressursar nok til å løyse oppgåvene sine. Det er i tråd med det opphavlege forslaget, og vi tolkar det slik at det bør vere tilstrekkeleg å gjere dette i forbindelse med utgreiinga som no er i gang. Dette arbeidet er det naturleg å gjere i forbindelse med arbeidet til helsereformutvalet.

For det andre føreslår vi å vidareutvikle samarbeidet mellom kommunane og spesialisthelsetenestene og sjå på ulike modellar for vaktordninga ved mindre sjukehus. Dette skal vere einingar med eit breitt poliklinisk tilbod, der pasientane kan få utgreiing og oppfølging i nærleiken av der dei bur. Ved å flytte fleire tenester ut frå dei store sjukehusa reduserer vi reisebelastninga for pasientane og sparer samfunnet for unødvendige kostnader.

Der ein ikkje har full kirurgisk akuttberedskap, må vi kompensere med andre tiltak, som f.eks. styrkt tilgang på blodprodukt for å trygge pasientar under transport. Dette er noko vi har erfaring med frå mitt eige distrikt, der eg har jobba som lege i mange år, og som har fungert godt der.

MDG vil gje folk ein enklare kvardag i eit sterkare fellesskap – ved å bevege oss bort frå ein modell der helse blir styrt etter reine marknadskalkylar, og heller prioritere tryggleik og nærleik. Ved å styrkje lokalsjukehusa gjer vi helsevesenet meir robust for framtida og sikrar likeverdige tenester over heile landet. Vi skal vere motkrafta til dei som berre vil sentralisere, og vise at det er mogleg å skape eit helsevesen som setter tryggleiken til menneske framfor effektivitetskrava til systemet.

Statsråd Jan Christian Vestre [17:02:57]: La meg aller først få takke forslagsstillerne for å reise en viktig debatt. Dette handler om et helt grunnleggende prinsipp, nemlig trygghet for helsen uansett hvor i landet man bor, og at folk får hjelp når de trenger det, også utenfor byene våre.

La meg først si at jeg mener representantforslaget er velformulert. Jeg synes det er velbegrunnet. Jeg er 100 pst. sikker på at forslagsstillernes intensjon faktisk er å styrke det desentraliserte helsetilbudet vårt. Og jeg er enig med forslagsstillerne i at skal vi opprettholde, videreutvikle og styrke gode, desentraliserte tjenester, må vi også tørre å tenke nytt om dem, for befolkningen endrer seg, teknologien endrer seg, medisinen endrer seg, og forutsetningene endrer seg. Det å holde fast i alt som det var, er ikke alltid den beste framgangsmåten hvis vi vil sikre noe for framtiden, og det synes jeg forslagsstillerne fortjener honnør for å ha tatt opp.

Lokalsykehusene er allerede i dag en veldig viktig del av vår felles helsetjeneste. Jeg mener vi bør desentralisere mer enn vi har gjort så langt, for det er et viktig prinsipp at de tjenestene innbyggerne våre kan få nært, uten å reise så langt, bør leveres nært, uten lang reisevei. Så vi er helt enig i ambisjonen om å utvikle helsetilbudet vårt over hele landet. Jeg mener også det er viktig at vi klarer å få til en mer sammenhengende og integrert helsetjeneste, der kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten henger sammen. Det gjelder de kravene vi stiller til pasientforløp, til frister, til kvalitet, til ventetider, til å følge pasienten, og at vi ikke får de situasjonene vi nå har, som Riksrevisjonen senest denne uken påpekte, og som jeg brukte mye tid på å gjennomgå i helsetalen i januar, nemlig at mange innbyggere i vårt land blir svingdørspasienter, kasteballer mellom ulike forvaltningsnivåer. Sånn skal vi ikke ha det. Derfor mener jeg at vi må tenke nytt, og vi må tenke annerledes.

Det representantene foreslår i dette forslaget, mener jeg at vi skal ta med oss inn i det videre arbeidet med helsereform. Jeg synes det er mye fornuftig med det som her ligger på bordet. Så er det selvfølgelig også sånn at det er vanskelig å se for seg at alle våre utfordringer kan løses med én modell for alle. Nærhet er selvfølgelig viktig, men det er også kvalitet, pasientsikkerhet, tilgang på nok personell framover og bærekraftige fagmiljøer. Derfor må det også i framtiden være slik at løsninger kan tilpasses lokale og regionale forhold. Det mener jeg er et viktig prinsipp, både for lokalsykehusstrukturen vår, funksjonsfordelingen mellom de større og de mindre sykehusene, ambulansetjenesten vår, fordi Norge varierer, og det må vi også ta høyde for, og også når det gjelder finansieringen.

Dette er innspill vi tar med oss inn i arbeidet med ny helsereform.