Erik Hager (A) [12:51:03] (ordfører for saken): Jeg vil først takke komiteen for et godt samarbeid i behandlingen av saken.

Saken gjelder oppdatering av lovverket med kjønnsnøytrale betegnelser i politiet og i tilknyttet regelverk, i tråd med Stortingets tidligere vedtak. Forslaget innebærer i hovedsak språklige og tekniske endringer uten realitetsendringer i politiets oppgaver eller organisering. Flertallet støtter regjeringens forslag og viser til at mange av endringene allerede er gjennomført i etaten i praksis. Lovendringene bidrar derfor først og fremst til et mer oppdatert og konsistent regelverk.

Med det anbefaler flertallet innstillingen. Jeg vil så gå over til Arbeiderpartiets mening om saken.

Forslaget følger Stortingets vedtak fra 2019 om kjønnsnøytrale titler i statlig virksomhet. Flertallet i komiteen – bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti – støtter regjeringens forslag. Endringene er i hovedsak språklige og tekniske og innebærer ingen endringer i politiets oppgaver, organisering eller myndighet.

Forslaget innebærer bl.a. at en betegnelse som «lensmann» blir endret til «politistasjonssjef». I tillegg erstattes «namsmann» med «namsfogd» i relevant lovverk. Flertallet viser til at tilsvarende endringer i stor grad allerede er gjennomført i praksis i politi- og lensmannsetaten siden 2021, og at lovendringene derfor i hovedsak innebærer en oppdatering og forenkling av eksisterende lovverk.

Arbeiderpartiet legger videre til grunn at endringene gjennomføres innenfor ordinære administrative rammer, og at det ikke går på bekostning av arbeidet med politiets bemanning, kapasitet eller operative evne.

Finn Krokeide (FrP) [12:53:08]: Det Stortinget nå har til behandling, er altså en innføring av kjønnsnøytrale betegnelser. Blant annet skal uttrykkene «politimann» og «polititjenestemann» fjernes.

Fremskrittspartiet mener det er helt feil fokus å ha nå. I en tid hvor den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er svært krevende og den alvorlige voldskriminaliteten eskalerer, er det dette som burde vært i fokus. Hvis en ser på utfordringene justissektoren og særlig politiet opplever i vår samtid, er det et annet anmodningsvedtak fra Stortinget som burde hatt høy prioritet. Det er anmodningsvedtak nr. 755, fra den 12. juni 2024. Vedtaket går ut på å legge til rette for flerårige planer for politiet, noe som ville ha sikret mer forutsigbare rammevilkår for politietaten. En styrking av forutsigbarheten for politiet burde vært høyt prioritert i dagens situasjonsbilde.

Fremskrittspartiet vil derfor benytte anledningen til å etterlyse gjennomføringen av det anmodningsvedtaket. Vi vil oppfordre regjeringen til å få på plass dette planverket så raskt som overhodet mulig, da det vil sette politiet i bedre stand til å løse sitt samfunnsoppdrag. Det er riktig fokus å ha i dagens situasjon.

Det er en lang rekke av anmodningsvedtak fra Stortinget som burde ha langt høyere prioritet enn de forslagene regjeringen framlegger i denne saken, men disse skal jeg ikke gå nærmere inn på her. Jeg har allerede nevnt et veldig nærliggende og godt eksempel.

Som jeg nevnte i innledningen av mitt innlegg, mener Fremskrittspartiet at det forslaget vi har til behandling nå, har helt feil fokus. Vi vil derfor stemme imot.

Mirell Høyer-Berntsen (SV) [12:55:14]: Lovverket skal beskrive samfunnet slik det er. Det høres kanskje ut som et beskjedent mål, men det er faktisk det denne saken handler om. I dag står det fortsatt ord som «politimann» og «lensmann» i norsk lov. Samtidig vet alle i denne sal at politiet består av både menn og kvinner, og at «lensmannsetaten» for lengst er historie. Forslaget vi behandler i dag, er derfor ikke radikalt. Det er ikke kontroversielt. Det er egentlig bare en opprydning.

Likevel har Fremskrittspartiet valgt å gjøre motstand. I innstillingen skriver FrP at denne prioriteringen er «helt feilslått», og at det er viktigere å få tre politifolk per tusen innbyggere enn å vedta dette lovforslaget.

Men det er jo ingen som har foreslått et valg mellom de to. Ingen politibetjent blir tatt ut av tjeneste fordi Stortinget moderniserer lovspråket. Ingen patruljebil vil bli stående. Ingen etterforskning stopper opp. Tvert imot står det svart på hvitt i innstillingen at dette i all hovedsak er språklige og tekniske endringer uten nevneverdige konsekvenser, og at den eneste konkrete kostnaden som er omtalt i proposisjonen, er en mindre, teknisk tilpasning. Det er beskjedne summer.

Derfor blir FrPs argumentasjon ganske avslørende, for når de snakker om beredskap, oppklaringsprosent og bemanning i politiet, er vi mange som er enig i at dette er viktige utfordringer. Når de skal stemme i denne saken, velger de altså å gå til kamp mot kjønnsnøytrale betegnelser i lovverket. Jeg må innrømme at jeg synes det er en underlig prioritering. Språk løser ikke kriminalitet, men lovverket bør være presist, oppdatert og i takt med det samfunnet det regulerer. Det er det dette forslaget gjør – intet mindre.

Hvis den største trusselen Fremskrittspartiet ser mot norsk politi i 2026 er at lovverket slutter å bruke ordet «politimann», er det kanskje ikke regjeringens prioriteringer vi bør diskutere, men Fremskrittspartiets. SV støtter helhjertet opp om dette forslaget.

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:58:23]: I denne lovsaken er det tale om kjønnsnøytralisering av en del benevnelser i lovverket under Justisdepartementet samt enkelte andre mindre endringer.

Bakgrunnen for arbeidet med kjønnsnøytralisering er Stortingets anmodningsvedtak 30. april 2019 der Stortinget enstemmig ba «regjeringen å sørge for kjønnsnøytrale titler i alle av statens virksomheter».

For justissektoren spesielt nevner jeg at ved en endring i Svalbardloven i 2021 ble «sysselmannen» endret til «sysselmesteren». For politiet ble kjønnsnøytraliseringen gjennomført i praksis samme år ved at uttrykket «lensmann» ble erstattet av alternativet «politistasjonssjef» der lensmannsuttrykket fortsatt var i bruk.

For øvrig er lagmannsrettsterminologien under vurdering. Vi hadde en høring om det i fjor.

Lovsaken dreier seg om å gjennomføre praksisendringen i politiet også i lovverket. Det vil si at en fjerner lensmannsterminologien fra lovverket og går over til politistasjonsterminologi i samsvar med praksis. I den sammenheng er det naturlig også å erstatte ordet «namsmann» med et kjønnsnøytralt uttrykk, selv om «namsmann» ikke er en stillingstittel.

Justiskomiteens innstilling inneholder ingen dissenser eller kritiske synspunkter når det gjelder de enkelte forslagene i proposisjonen. Derimot varsler FrP, som de også har gjort fra talerstolen, at de vil gå imot forslaget, fordi det etter FrPs mening er en feilprioritering i dagens situasjon.

Som Ap og Sp peker på i innstillingen, er det ingen motsetning mellom det foreliggende lovforslaget og arbeidet med å styrke politiets bemanning, kapasitet og operative evne. Det gjelder både ressursmessig og på annen måte.

Anette Carnarius Elseth (FrP) [13:00:36]: Som kvinne og med bakgrunn fra politiet må jeg si at dette ikke er en sak jeg eller mine kollegaer har etterspurt. Gjennom årene har jeg aldri opplevd at tittelen min har vært et problem som krevde lovendring. Det som derimot har vært en utfordring, er mangel på ressurser, for få kollegaer på jobb og stadig større krav til politiets innsats. Derfor framstår det svært underlig at regjeringen velger å bruke tid og ressurser på dette forslaget, når politiet står overfor langt mer alvorlige utfordringer.

Dette handler ikke først og fremst om de konkrete begrepene som foreslås endret. Det handler om politiske prioriteringer – eller mangel på slike. Norge står i dag overfor betydelige utfordringer innen politi- og beredskapssektoren, hvor det er langt viktigere å prioritere flere politifolk i gatene og styrke politiets operative kapasitet.

Fremskrittspartiet har mål om tre politifolk per tusen innbyggere. Det ville bidratt til økt trygghet, raskere respons og bedre kriminalitetsbekjempelse. Hva regjeringen har mål om, er jeg mer usikker på. Regjeringen velger å bruke tid og ressurser på en 26 sider lang proposisjon om kjønnsnøytrale yrkestitler – et forslag som vil kreve noen flere endringer i f.eks. politiets uniformsreglement, men som ikke vil påvirke hverdagen til folk flest. Dette illustrerer godt hvor regjeringens oppmerksomhet ligger, og hvor den mangler.

For to år siden anmodet Stortinget regjeringen om å legge til rette for flerårige planer for politiet og komme tilbake til Stortinget med forslag til gjennomføring. En slik langtidsplan er fortsatt ikke lagt fram.

For Fremskrittspartiet er prioriteringen klar: Innbyggernes trygghet, politiets operative evne og et sterkere beredskapssystem må komme før symbolske lovendringer om titler og betegnelser.

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:02:55]: Jeg benytter anledningen til å forsikre representanten Elseth om at det ikke er brukt nevneverdige ressurser på denne lovgivningsprosessen. Ressursmessig er det ingen sammenheng eller noen konkurranse mellom denne saken og de utfordringene som FrP peker på i innstillingen, og som det bli vist til her fra talerstolen. Lovforslaget er for øvrig på seks og en halv side og ikke 26. Det er nå bare en liten bagatell, men FrP skriver 26 i innstillingen. Lovforslag om terminologiendringer blir dessuten ofte ganske voluminøse av rent tekniske grunner, selv om det ikke ligger veldig mye arbeid og ressursinnsats bak det.

Denne saken har sitt utspring i at Stortinget i 2019 gjorde et anmodningsvedtak om kjønnsnøytrale stillingstitler i staten. Det var et enstemmig vedtak, som FrP støttet, og den praktiske gjennomføringen av det, som vi nå kodifiserer, fant sted før regjeringsskiftet i 2021. Så benytter vi også sjansen her: Ved siden av en opprydding i lovverket inneholder lovforslaget også en mindre forenkling for politiet når det gjelder oppgaver etter landslottloven, dvs. loven fra 1930 om fiskernes plikt til å betale vederlag til grunneier når de bruker fremmed grunn til å bringe fangsten i land. Videre ajourføres enkelte lovhenvisninger på bakgrunn av lovendringer i forbindelse med den nye innkrevingsloven fra 2025. Jeg kan ikke se at det skulle være noen grunn til ikke å støtte disse forslagene, selv om en skulle være motstander av forslaget om kjønnsnøytrale betegnelser.

Jeg vil også bare legge til, siden jeg nå allikevel står her og bruker representantenes tid, at jeg mener faktisk at vi med dette lovforslaget, på nynorsk, får futen tilbake. Men der må jeg ta et lite forbehold om at jeg husker riktig.