Ole Herman Sveian (Sp) [13:10:58] (ordfører for saken): Innledningsvis vil jeg takke komiteen for samarbeidet i denne saken. Saken dreier seg om å gjøre tiltak for å styrke forsyningssikkerheten i det norske kraftmarkedet ved å ta større kontroll over krafteksporten. Komiteen har i brev til Energidepartementet ved statsråd Aasland bedt om en vurdering av forslaget, og statsrådens uttalelse følger vedlagt i saken. Komiteen inviterte til skriftlig høring i saken og mottok fire høringsinnspill innen høringsfristen. De ulike partiene vil i debatten redegjøre for sine meninger, regner jeg med, så jeg går over til å snakke om Senterpartiets holdninger i denne saken.

Norge har i dag et rekordstort kraftoverskudd. I 2025 eksporterte vi netto 22,8 TWh strøm, det høyeste nivået som noen gang er registrert. Samtidig har norske husholdninger og bedrifter de siste årene opplevd historisk høye og ustabile strømpriser. Rikelig tilgang på ren, regulerbar og rimelig fornybar kraft har vært en forutsetning for utvikling av industri og det norske velferdssamfunnet. I årene framover forventes det et stort behov for ny kraft. På samme tid henger utbygging av ny kraftnettinfrastruktur etter.

Senterpartiet vil at hele Norge skal oppleve vekst, utvikling og omstilling. Da må det sikres fortsatt kraftoverskudd, prissmitten fra Europa må reduseres mest mulig, og den nasjonale kontrollen over energipolitikken må styrkes. EUs regler for energimarkedet og forbudet mot eksportrestriksjoner på strøm for å redusere strømprisene resulterer i for høy etterspørsel sammenlignet med tilbudet av kraft.

Energipolitikken skal styres av norske folkevalgte. Senterpartiet vil alltid arbeide for suverenitet og nasjonal kontroll i energipolitikken. For husholdningene har Norgespris gitt en viss trygghet. For næringslivet er situasjonen en annen. Mange bedrifter opplever at det som i generasjoner har vært Norges viktigste konkurransefortrinn, tilgang på rimelig og fornybar kraft, gradvis er blitt svekket. Vi ser at dagens markedsmodell innebærer en risiko for at vannmagasinene tappes ned når eksportetterspørselen er høy. Erfaringene fra 2021 viste hvor sårbart dette kan være.

Forsyningssikkerheten må alltid komme først. Norske vannmagasiner er ikke bare energilagre, de er selve grunnlaget for vår regulerbare kraftproduksjon. Derfor trenger vi sterkere nasjonal kontroll med krafteksporten. Statnett bør få fullmakt til å redusere eksportkapasiteten når fyllingsgraden i de viktigste vannmagasinene faller under normale nivåer. Det vil sikre at vi ikke eksporterer kraft på bekostning av norsk forsyningssikkerhet.

Vi mener også at avtalene om kabler til Tyskland og Storbritannia må reforhandles. Konsesjonen må åpne for endringer når allmenne hensyn gjør det nødvendig. At norske strømpriser i perioder ikke lenger reflekterer kostnaden ved norsk vannkraft, eller at forsyningssikkerheten utfordres, er eksempler på allmenne hensyn som må gjøres gjeldende. Tiden er inne for å ta tilbake styringen over norsk kraftpolitikk og sette forsyningssikkerheten først. Jeg tar opp de forslagene Senterpartiet er med på.

Mani Hussaini (A) [13:14:17] (komiteens leder): Forsyningssikkerhet er kanskje det aller viktigste ansvaret vi har i energipolitikken. Folk skal være trygge på at strømmen er der når de trenger den, og norsk industri skal kunne stole på at energisystemet fungerer, også i krevende tider. Erfaringene fra energikrisen i 2022 viste oss hvor viktig dette er. Derfor tok regjeringen grep for å styrke den norske forsyningssikkerheten. I 2024 ble det vedtatt en ny styringsmekanisme som gir energimyndighetene flere og bedre verktøy enn tidligere. Kraftprodusentene må nå ha strategier for hvordan vannmagasinene skal disponeres for å ivareta forsyningssikkerheten, og myndighetene kan gripe inn tidligere dersom det oppstår risiko for energiknapphet.

Arbeiderpartiet mener dette er en mer treffsikker og ansvarlig løsning enn forslaget om automatiske begrensninger i strømeksporten, basert på fyllingsgraden i enkelte magasiner. Kraftsystemet vårt er komplekst, og det krever helhetlige vurderinger. Derfor trenger vi virkemidler som gir myndighetene kontroll, samtidig som vi bevarer den fleksibiliteten som har vært en styrke i det norske kraftsystemet gjennom mange tiår. Det er også viktig å huske at kraftutveksling går begge veier. Dersom Norge ensidig reduserer eller stopper eksportkapasiteten, kan det også påvirke vår tilgang på import når vi har behov for det. I år med lite nedbør eller svakt tilsig kan import være viktig for å sikre strømforsyningen. Derfor må vi være varsomme med tiltak som kan svekke den langsiktige forsyningssikkerheten.

Samtidig er Arbeiderpartiet opptatt av at hensynet til norske strømpriser og norske interesser skal veie tungt. Derfor har vi vært tydelige på at vi ikke ønsker å legge til rette for nye utenlandskabler. Når Skagerrak 1 og 2 nærmer seg slutten av sin tekniske levetid, vil spørsmålet om framtidige løsninger måtte vurderes. Arbeiderpartiet er skeptisk til en fornyelse av disse forbindelsene. Eventuelle beslutninger må bygge på solid grunnlag. Det er viktig å ha god kunnskap om hvilke konsekvenser ulike alternativer kan få for strømpriser, forsyningssikkerhet og kraftsystemet som helhet.

Til syvende og sist handler dette om å sikre norske interesser, og som jeg var inne på i saken om ACER, er det for oss i Arbeiderpartiet nødvendig å gjenta at Norge har nasjonal kontroll over egne naturressurser, at det er norske myndigheter som avgjør om det skal bygges kraftverk, og at det er norske myndigheter som avgjør om det gis konsesjon til strømnettet eller etableres utenlandskabler, og disse beslutningene tas i dette rommet.

Kristoffer Sivertsen (FrP) [13:17:27]: Fremskrittspartiet er sterkt bekymret for økt integrasjon med det europeiske kraftmarkedet. I praksis har det flyttet prisdannelsen i det norske kraftsystemet nærmere et system som er preget av knapphet og høye kostnader. Dessverre mener vi at vi står overfor en systematisk prissmitte som ikke står i forhold til den norske kraftbalansen, og at dagens regime i for liten grad tar høyde for variasjoner i hydrologi og magasinfylling.

Det er en svakhet ved dagens modell at eksportkapasiteten i liten grad justeres i takt med den faktiske forsyningssituasjonen. Det er det på tide å gjøre noe med. Fremskrittspartiet mener det er nødvendig å etablere en tydelig styringsmekanisme hvor Statnett pålegges å gjøre kontinuerlige vurderinger og får fullmakt til å redusere eksportkapasiteten når fyllingsgraden i sentrale vannmagasiner er under historisk mediannivå, slik at nasjonal forsyningssikkerhet gis reell prioritet i perioder med økt risiko.

For det handler om beredskap. Det handler om næringsliv, og det handler om innbyggerne våre og at de skal tilgang på rimelig kraft, slik som arvesølvet har gitt oss gjennom vannkraften i mange år.

Dagens avtaler og markedsdesign knyttet til utenlandskablene ivaretar i begrenset grad norske hensyn. De ivaretar ikke prisstabilitet og industriell konkurransekraft. Det er derfor nødvendig å ta initiativ til reforhandling av avtalene knyttet til kablene til Tyskland og Storbritannia, så vi får stanset en ufordelaktig kraftflyt og stanset prissmitten. Derfor trenger vi en enda tydeligere energipolitisk kurs, hvor hensynet til forsyningssikkerhet, prisstabilitet og nasjonal verdiskaping gis forrang, og at vi i Norge ikke står igjen som EUs grønne batteri. Nå må vi tenke på norske interesser.

Så må vi få en slutt på snikfornyingen av utenlandskabler som NVE holder på med, og som energiministeren er vel kjent med. Derfor foreslår vi å instruere NVE til å avslutte arbeidet med Skagerrak 1 og 2.

Jeg viser til forslagene Fremskrittspartiet er en del av.

Sofie Marhaug (R) [13:19:37]: Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, varslet i forrige uke følgende i en pressemelding:

«De neste månedene forventer NVE at fyllingsgraden i flere norske vannkraftmagasiner blir lavere enn den har vært de siste 30 årene.»

Nivåene i vannmagasinene er lave og langt under medianen i Sør-Norge. Også den hydrologiske balansen – hvor mye strøm vi har på lager – er kritisk. Når det er lav snømengde i fjellet, er tilsiget begrenset også utover det som vi kan måle i magasinene fra uke til uke-

I høst og vinter ble det dessuten eksportert veldig mye. Det har også selvfølgelig betydning for den situasjonen vi nå befinner oss i. Fremdeles eksporteres det. På tross av at regjeringen i sin tid innførte det de kalte for en styringsmekanisme for krafteksport, later det til at kraftprodusentene kan tillate seg nesten hva som helst. De tjener penger på massiv eksport om vinteren og tomme magasiner om sommeren. Begge deler er bedriftsøkonomisk lønnsomt for dem. Spørsmålet er om det gagner samfunnet i samme grad.

Rødt mener at vi må iverksette en rekke tiltak for å begrense krafteksporten. Dette handler om flere ting samtidig. Det handler om Norges egen forsyningssikkerhet, det handler om miljøet i vassdragene våre knyttet til kraftproduksjonen, og det handler selvfølgelig også om konkurransefortrinnet med lave, forutsigbare strømpriser.

Derfor fremmer Rødt i denne saken flere forslag som handler om å begrense nedtappingen av magasinene, om å reforhandle avtalene for utenlandskablene og om å ikke bygge enda flere. Verken såkalte hybridkabler, som i virkeligheten bare er et fint ord for utenlandskabler, eller danmarkskabler bør bygges. Det siste gikk regjeringen til valg på at de ikke skulle bygge. Likevel utredes byggingen av disse kablene. Rødt mener dessuten at en slik beslutning ikke skal tas av departementet alene, men forelegges Stortinget. Det er et politisk problem at det har blitt bygget utenlandskabler, med store konsekvenser for norsk næringsliv og folk flest, uten at dette engang har vært oppe til politisk behandling i det norske storting.

Rødt er skuffet over at Norge stiller seg i denne situasjonen, der smale interesser, altså kraftprodusentenes interesser, får forrang for samfunnsinteresser, foran hensynet til konkurransekraften til industri og annet næringsliv, foran hensynet til naturen i vassdragene våre og foran hensynet til den urørte naturen. Den legges det et ekstra press på når proppen ikke er satt i badekaret – når det ikke finnes grenser for hvor mye det kan produseres og eksporteres på det europeiske markedet.

Jeg viser til de forslagene Rødt er med på.

Statsråd Terje Aasland [13:22:52]: Regjeringens mål er veldig klart: Vi må sikre trygg tilgang på kraft for norske bedrifter og husholdninger. Siden vi tiltrådte har vi tatt flere grep for å sørge for mer kraft, økt energieffektivisering og økt kapasitet i strømnettet. Vi har også fått på plass den omtalte styringsmekanismen, som er en trappetrinnsmodell, for å unngå rasjonering og sikre energisikkerheten i landet.

Jeg vil understreke at vi i Norge har full kontroll over kraftressursene våre. Det er også vi som høster fordelene av at vi har kraftoverskudd, effektoverskudd, ren produksjon og ikke minst en høy andel offentlig eierskap. Vi har i flere tiår har kraftutveksling med våre naboland, og dette er til gjensidig nytte og utnytter de ulike egenskapene i våre lands kraftsystemer. Dette styrker forsyningssikkerheten. Også i tiden framover må kraftutveksling med andre land være til nytte for Norge og bidra til å sikre forsyningssikkerheten vår.

I Norge har vi lagt bak oss en tørr og uvanlig kald vinter som krevde mer strøm enn normalt. Både januar og februar i år var de kaldeste på 16 år. Dette har bidratt til økt forbruk og dermed høyere produksjon, men også større import. Per uke 21 har det vært nettoimport til Norge i 12 av 21 uker så langt i år. Dette er et eksempel på situasjoner hvor tilgang på importmuligheter også er viktig for det norske kraftsystemet.

Siden 2021 har vi sett en helt spesiell situasjon i det europeiske energi- og kraftmarkedet. Det er en situasjon som gradvis og heldigvis har bedret seg, men nå ser vi igjen usikkerheter i energimarkedene som følge av krigen i Iran og usikkerheten om når Hormuzstredet vil åpne igjen.

Samtidig har kraftsystemene i Europa gjennomgått store endringer. Nedlegging av regulerbar kraftproduksjon og økt utbygging av væravhengig produksjon har gjort det europeiske kraftsystemet mer sårbart for endringer i værforhold og for uforutsette hendelser som kan gi knapphet på kraft. Derfor har vi også tatt opp dette spørsmålet med EU og vært tydelige på at det er nødvendig at man får styrket grunnlastkapasitet i det europeiske kraftsystemet.

Som en del av strømpakken regjeringen la fram i slutten av januar i fjor, slo vi også fast at Statnett ikke skal starte planlegging av flere nye undersjøiske utenlandsforbindelser fram mot 2029. Dette gir forutsigbarhet om regjeringens politikk, samtidig som vi må være åpne for at situasjonen i kraftsystemet i Norge og landene omkring oss kan se annerledes ut noen år fram i tid.

Representantene foreslår at vi skal reforhandle avtalen med Storbritannia og Tyskland, og at vi skal stanse utredningen av Skagerrak-forbindelsene. Jeg mener at vi som ansvarlig handelspartner og alliert ikke er tjent med uten videre å be om reforhandling av enkelte inngåtte avtaler eller stanse pågående utredninger, samtidig som vi på andre deler av energiområdet argumenterer for stabilitet og forutsigbare rammer, noe som vil være svært uheldig hvis vi får motreaksjoner mot oss.

Mani Hussaini (A) [13:38:05]: Med fare for å forlenge debatten, kunne jeg ikke dy meg når jeg i andre sak på rad nå hørte et fremskrittsparti som ikke tar noe ansvar for sine vedtak og beslutninger i kraftpolitikken da de satt med regjeringsmakt og hadde energiministeren – fire, fem eller seks av dem.

Det er viktig at velgerne husker på at det var Fremskrittspartiet som fikk oss med i ACER. Riktignok ble det ikke så ille som advart, men likevel: Det var Terje Søviknes, nåværende nestleder i Fremskrittspartiet, som meldte Norge inn i ACER. Det er viktig å ha med seg. Sånn som jeg hører debatten, høres det ut som at FrP ikke hadde noe forhold til den beslutningen.

Den andre saken er de to utenlandskablene. De er – som energiministeren helt riktig sier – en viktig årsak til den prissmitten vi har i NO2. Det er viktig å minne velgerne på at det var Fremskrittspartiets energiministre som sto i front for at vi skulle ha disse utenlandskablene. Og ikke nok med det: De ville også åpne for muligheten for at private investorer skulle eie disse kablene. Heldigvis var det ikke flertall for det, og vi var med på å stoppe det forslaget. Det var Fremskrittspartiet som var pådriverne for disse to utenlandskablene. Det er viktig å minne velgerne på det.

Begrunnelsen for disse utenlandskablene fra Fremskrittspartiets energiminister – igjen er det viktig å minne om det, for det er viktig at vi ikke er historieløse i denne salen – var at det var for lave strømpriser i Norge. Derfor måtte vi få mer kraftutveksling og disse private utenlandskablene. Heldigvis fikk de ikke fullt gjennomslag.

Det er viktig å huske på det, for når jeg hører Fremskrittspartiet nå, høres det ut som at de ikke har vært med på noe av dette. Det er viktig at velgerne får med seg hvordan Fremskrittspartiet opptrer når de er i posisjon, og hvordan de opptrer når de er i opposisjon. Når de er i posisjon, gjør de en del, men idet de forlater makten og regjeringskontorene, har de null ansvar for det. Jeg mener det ikke kler et parti som nå ruver på meningsmålingene, å løpe fra ansvaret når det blir for tøft. Nå er det på tide at Fremskrittspartiet tar ansvar for de beslutningene de tok da de satt med makten, med sine fire, fem eller seks energiministre.

Rikard Spets (FrP) [13:41:09]: Hvis man ser at man er i ferd med å kjøre på et isfjell, er det kanskje lurt å legge om kursen noen hakk, slik at man ikke pådrar seg enda større skade.

Når det gjelder utenlandskabler, var det et arbeid som var godt påbegynt under den forrige Stoltenberg-regjeringen, og som vi riktignok fullførte. Det har vi faktisk sagt at var en dum – unnskyld, uklok – beslutning. Vi har faktisk sagt til velgerne hva vi mener. Det er kanskje noe flere politiske partier kan ta til seg. Det er kanskje derfor vi er så høyt på meningsmålingene nå: fordi vi faktisk tar ansvar og legger om kursen der vi ser at det er nødvendig å gjøre det – for landets beste.

Terje Aasland (A) [13:42:18]: Noen ganger er det greit å snu seg rundt og angre på det en har gjort tidligere, og noen ganger er det også klokt i historiens lys å erkjenne hva en har gjort. Hadde det vært Fremskrittspartiets stemme som hadde fått flertall i Stortinget – bare i den perioden jeg har vært her, i de 20 årene – hadde norsk vannkraft vært åpnet for privatisering, helt og holdent, for det var det Fremskrittspartiet ønsket. De mente det var fornuftig at privat kapital eide norske vannkraftverk. De hadde lagt til rette for en endring i energiloven der utenlandsforbindelsene kunne eies av private investorer, og det ville vært svært ille. Så er det noen som har brutt med noen av de kvalitetene som ligger i norsk kraftsystem i dag, er det Fremskrittspartiet. Det er greit og det er flott at man har besinnet seg på noen områder. Det gjelder nok i ulike typer saker vi har behandlet i dag, at kanskje Fremskrittspartiet i historiens lys kommer til å si at det vi gjorde den gangen, det var feil. Det tror jeg kommer til å skje.