Amalie Gunnufsen (H) [12:33:29] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å gratulere alle som har jobbet for disse lovendringene – ikke minst mine gode kollegaer i komiteen – med det som tross alt er en historisk dag.

Når vi i dag fjerner kravet om en konkret arbeidsulykke for å få dekket en yrkesskade, gjør vi de største endringene i yrkesskaderegelverket på 30 år. Hele komiteen er enig i at dette er en helt nødvendig modernisering av yrkesskaderegelverket. I dag styrker vi rettssikkerheten til dem som blir skadet på jobb, og sørger for at regelverket i større grad gjenspeiler den risikoen mange møter hver eneste dag.

Jeg vil gjerne takke komiteen for det jeg synes har vært et spesielt godt samarbeid. Jeg har opplevd en komité som har lagt prestisje og blanke seiere til side for å få en så bred enighet som overhodet mulig. Det har hele veien vært et mål for komiteen å skrive seg sammen. Det er fordi merknadene vil være en del av lovens forarbeider. Da har det vært viktig for komiteen å gi så tydelige og samstemte signaler om Stortingets intensjoner.

Dagens vedtak markerer slutten på en veldig viktig etappe i det som tross alt er et resultat av mange år med utålmodighet for et bedre regelverk, og en oppfølging av mange av vedtakene Stortinget gjorde i juni i fjor. Men vi er heller ikke helt i mål. Flere av Stortingets tydelige bestillinger står fortsatt uoppfylt. Stortinget ba om et hurtigspor for å sikre at de sju kreftformene som er knyttet til brann- og feieyrket, blir godkjent som yrkessykdommer i tråd med IARCs klassifisering. Det var en klar forutsetning at dette skulle skje raskt. Det er ennå ikke på plass.

Stortinget ba også om å fjerne unntaket for psykiske og fysiske belastningslidelser i folketrygdloven, nettopp for å tette kjente hull i dekningen. Det følges heller ikke opp i lovforslaget.

Så er det viktig for meg å si at vedtaket i dag også er et resultat av mange vonde historier, historier om folk som har skadet seg og blitt syke mens de har reddet liv, båret på barn, pleiet eldre, øvd på utenkelige situasjoner og gått målrettet inn i brennende hus. Altfor mange har stått alene etter å ha blitt syke, og de har betalt med egen helse. Disse historiene har vist hvorfor denne lovendringen er nødvendig. Vi er takknemlige for alle som har løftet fram historiene, for det har bidratt til å skape endring.

Så til Høyres posisjoner: I dag vedtas også rebalanseringen av langtidsplanen for Forsvaret. Forsvaret er i endring og under kraftig oppbygging. Vi skal rekruttere flere til Forsvaret, men vi skal også beholde nøkkelkompetanse. Da må staten være en god arbeidsgiver.

Når det nå skal trenes og øves mer, er risikoen for skader og slitasje også til stede. Vi mener at Forsvarets personell står i en rettslig særstilling, fordi militært ansatte kan beordres til oppdrag med betydelig og uforutsigbar risiko – uten reell reservasjonsrett. Denne risikoen er ikke tilfeldig eller selvpålagt. Den er systematisk, planlagt og pålagt av staten som arbeidsgiver. Derfor har vi ønsket at regjeringen skal se på om vi i likhet med det som gjelder for politiet og ansatte i norske fengsler, kan få et yrkesskaderegelverk i forsvarsloven som håndterer det som er helt spesielt med den tjenesten.

Vi registrerer at forsvarsministeren har blitt bedt om å vurdere om det nye regelverket kan endre noe av det som har vært krevende i Forsvaret, men vi er tvilende til om den utvidelsen vi vedtar i lovverket i dag, vil fjerne noen av de viktigste juridiske gråsonene som er spesielle for Forsvaret. Vi opplever ikke at forsvarsministeren svarer på hvem som skal bære risikoen når staten pålegger den.

Vi må etter dagens regelendring forvente en periode med noen avklaringer, og det vil være rom for tolkning, særlig når det gjelder det som oppstår i komplekse operasjoner, trening og belastning over tid. Vi foreslår også sammen med Frp, SV og Rødt i dag at regjeringen sikrer at pågående og avgjorte saker etter vedtaket 2. juni 2025 blir vurdert etter intensjonene i vedtak nr. 820, om hurtigspor. Det er nå over ett år siden vi gjorde vedtaket, og det er viktig at vi forsikrer at syke arbeidstakere i brann- og feieyrket skal få sine saker behandlet og avgjort.

Agnes Nærland Viljugrein (A) [12:38:36]: Se for deg at du er sykepleier. Du skal løfte en pasient i forbindelse med påkledning, men du skader deg i ryggen og blir varig ufør av hendelsen. Likevel har du fram til i dag ikke hatt rett på yrkesskadeerstatning med begrunnelsen; dette er en risiko du må tåle å ta i jobben som sykepleier.

Eller se for deg at du er brannkonstabel. Du skal trene og øve på livsfarlige situasjoner, der man skal bære mennesker ut av brennende bygg, men du skader deg under trening og øvelse. Likevel har du fram til i dag ikke hatt rett på yrkesskadeerstatning, fordi trening og øvelse ikke har vært et område som har vært dekket av loven.

Nå gjør vi slutt på dette. Stortinget skriver historie når vi i dag vedtar de største endringene på yrkesskadeområdet på over 30 år. Og vi gjør det etter alt å dømme enstemmig.

For Arbeiderpartiet er trygghet for arbeidsfolk en grunnpilar i vårt partis historie. Forslaget vi nå har fremmet til Stortinget om et nytt arbeidsulykkebegrep og omvendt bevisbyrde, er en forlengelse av den samme historien. Men når vi vedtar dette i Stortinget i dag, er det ikke først og fremst en seier for oss. Det er en seier for alle som går på jobb hver eneste dag og som skal vite at når de bidrar til fellesskapet på jobb, stiller også fellesskapet opp hvis ulykken først er ute.

Dette er en seier for likestillingen, for alle de kvinnerike yrkene som i altfor lang tid har opplevd at typiske skader som kvinner kan få, blir bagatellisert og relativisert, der menn før har blitt tatt på alvor. Det er en seier for den brede fagbevegelsen som i år etter år har måttet stå i disse kampene i rettsvesenet uten å vinne gjennom. Jeg vet at for mange av dere som sitter på galleriet her i dag, er ikke denne saken bare ord eller lovtekst på et papir, det er ansikter og mennesker som dere har kjempet for i lang, lang tid.

Jeg har lyst til å takke dere for at dere har vært tydelige til oss, men også gitt oss tydelige høringssvar og tilbakemeldinger etter at denne saken kom til Stortinget, slik at vi kan kunne tydeliggjøre hva vi mener når vi endelig skal vedta et nytt yrkesskadebegrep og snu bevisbyrden. Jeg vil derfor bruke resten av innlegget mitt på å tydeliggjøre intensjonene som ligger bak vedtaket som Stortinget i dag skal fatte.

La det ikke være noen tvil – disse endringene må forstås utelukkende som en utvidelse av yrkesskadedekningen. Det må bety at enhver skade og situasjon som godkjennes etter dagens trygderetts- og rettspraksis også må godkjennes med lovendringene som Stortinget i dag vedtar. Over altfor lang tid har det foregått en rettspraksis der stadig færre får godkjent sine skadetilfeller. Det har vært i strid med vår intensjon, og i dag rydder vi opp.

I høringen valgte arbeiderpartiregjeringen å gå bort fra begrepet om «livets alminnelige risiko». I stedet inkluderer den nye lovformuleringen nå «risiko ved arbeidet eller arbeidsstedet som ikke er helt bagatellmessig». Det er en vesensforskjell, og det er avgjørende at ikke det tidligere foreslåtte begrepet blir brukt i vurderingene om erstatning, selv om det kan dukke opp eksempelvis i proposisjonsteksten. Tvert imot, poenget med det nye begrepet er å understreke at det må innebære et meget lavt risikonivå. En arbeidsulykke skal fortsatt være en plutselig ytre hendelse, men det er ikke lenger et krav om at den skal være uventet. Å bli skadet gjennom løft av voksne mennesker, barn som spreller eller mennesker som generelt utagerer, er alle eksempler på situasjoner som kan medføre rett til yrkesskadeerstatning.

Det er også viktig å påpeke at løft eller oppgaver som på papiret kan se enkle ut, likevel kan gi alvorlig eller varig skade. Og det skal ikke være mangelfullt HMS-arbeid på arbeidsplassen som gjør at den enkelte står ansvarlig for konsekvensene, for poenget med disse reglene er å styrke arbeidsgivernes interesse av forebygging og å hindre skader.

Når vi snur bevisbyrden i disse sakene, er det også viktig å understreke at beviskravet skal være alminnelig sannsynlighetsovervekt. Det er Arbeids- og velferdsetaten som nå må sannsynliggjøre manglende årsakssammenheng for at sykdommen ikke skal regnes som en yrkessykdom, eller at det er mer sannsynlig at annen sykdom eller annen påvirkning er årsaken.

Presumpsjonsregelen må være reell i praksis, og det må ikke utvikle seg en praksis med skjerpede eller doble krav til årsakssammenhenger. Nav er også generelt pliktig til å følge forvaltningsloven og sørge for at saker er godt opplyst, og omvendt bevisbyrde skal praktiseres slik at de reelt styrker den skadelidtes stilling.

På vegne av Arbeiderpartiet vil jeg takke alle som har gitt høringssvar i denne saken og hele komiteen for et utrolig godt arbeid. Jeg vet at ordene vi har valgt å bruke får stor betydning i yrkesskadesaker. Nå ser jeg fram til at vårt arbeid også kan gjøre en forskjell og forbedring i praksis.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [12:43:51]: I dag har Stortinget funnet sammen, fra blått til rødt og alt imellom, med et klart ønske om å sikre arbeidstakere en rettferdig yrkesskadeerstatning som står i forhold til yrkesrisikoen.

Arbeidsulykkebegrepet har lenge vært utsatt for kritikk. Grunnen er at mange arbeidstakere som har skadet seg på jobb, ikke har fått innvilget krav om erstatning fordi de har yrker hvor det er vanlig med påkjenninger. En kan langt på vei si at dagens regelverk har ført til at det er arbeidstakere i yrkene med den største risikoen som har lavest sannsynlighet for å få godkjent yrkesskade som gir rett til erstatning. Dette gjelder særlig dem som i forbindelse med pålagt øvelse og trening osv. har stor skaderisiko, men også dem som i sitt vanlige arbeid har risiko for skade, f.eks. i helse- og omsorgsyrker eller bygge- og anleggsbransjen.

Jeg vil takke alle dem som har brukt sin stemme, som har fortalt sin historie og bidratt til at loven endres i dag. Det er på høy tid å gjøre noe med denne uretten.

Komiteen har samlet seg om en rekke merknader i saken, for å presisere hvordan loven skal anvendes. Blant annet har vi presisert at oppgaver som er å forvente at utføres i et yrke, likevel kan innebære skaderisiko og skal dekkes av yrkesskadeerstatning. Et eksempel er at alle løft av mennesker, enten det er i helse og omsorg, skole og barnehage eller brann og redning, har en skaderisiko.

Noen yrkesgrupper kan vi etter loven pålegge risiko for å løse oppdrag for å sikre vår alles trygghet. Politiet og Kriminalomsorgen har i dag eget lovverk for skader som oppstår under pålagt organisert trening eller øvelse. Det har ikke Forsvaret. Tidligere i dag ble langtidsplanen for Forsvaret behandlet i denne salen – med et dystert bakteppe: Det er krig på vårt eget kontinent.

En av Fremskrittspartiets viktigste prioriteringer og krav i forbindelse med forhandlingene om ny langtidsplan, har vært at Forsvaret må øve og trene mer. Det er det enighet om. Det skal nå bevilges mer penger til trening, øving og operativ evne. Da må også forsvarsansatte være bedre beskyttet mot yrkesskade som oppstår under øvelse og trening. Jeg er derfor glad for at det ser ut til at det blir flertall i dag for at regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan forsvarsloven kan endres for å beskytte forsvarsansatte bedre i forbindelse med yrkesskade.

Fremskrittspartiet savner oppfølging av flere anmodningsvedtak som er fattet i Stortinget. Stortinget har bl.a. bedt regjeringen etablere et hurtigspor for å sikre at de syv kreftformene som IARC har funnet at har en sammenheng med brann- og feieyrket, godkjennes som yrkessykdom. Fremskrittspartiet mener at dette burde ha vært fulgt opp. Vedtaket var tydelig: Det skulle skje raskt. Nå forventer vi at regjeringen snarest følger opp. Menneskene det handler om, har allerede ventet for lenge.

Endringene vi i dag vedtar, har også en kostnad. Forsikringspremien vil bli noe høyere for arbeidstakere i både offentlig og privat sektor. Prisen er det arbeidsgiver som skal betale, og det tar vi ikke lett på. Det er rett og slett fordi vi vet at mange bransjer står i krevende omstillinger og har pressede marginer. Kommuneøkonomien er i mange kommuner svært anstrengt, kanskje den aller mest krevende på 40 år. Helseforetakene må mange steder redusere pasientbehandling fordi økonomien er stram.

Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av at vi framover må kutte kostnader for næringslivet og det offentlige, som i dag er for høyt. Det gjelder byråkrati, skatter og avgifter. Vi har et skattenivå i Norge som har gjort at kompetanse og kapital, og flere store arbeidsgivere, har flyttet ut av Norge. Det tjener ikke Norges interesser, hverken den enkelte arbeidstaker eller storsamfunnet.

Fremskrittspartiet vil gjøre det enklere å skape, utvikle og lykkes i Norge. Men prisen skal ikke betales av arbeidstakere i Norge. Derfor er det i dag helt rett og helt nødvendig å gjøre viktige endringer som Stortinget har samlet seg om. Det er ikke riktig at arbeidstakere i yrker med høyest risiko skal betale den høyeste prisen for yrkesskade.

Til slutt vil jeg takke komiteen for et svært konstruktivt arbeid. Jeg vil støtte meg til saksordfører Amalie, som beskrev dette godt. Det har vært et kjempegodt arbeid i komiteen, og det vil jeg virkelig skryte av. Jeg vil også takke organisasjoner, fagforeninger og andre interessenter som har tatt kontakt, vært tett på og jobbet fram disse endringene sammen med oss.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:49:13]: Når folk går på jobb, skal de ikke risikere å stå alene dersom jobben gjør dem syk eller skadet. Det er selve grunnideen bak yrkesskaderegelverket. Dersom samfunnet forventer at folk skal ta belastninger, risiko og eksponering på vegne av oss alle, må samfunnet også stille opp når regningen kommer. Dessverre har ikke det vært realiteten. Vi har fått flere dommer der arbeidstakere som etter all rimelighet har blitt syke på grunn av jobben sin, likevel ikke når fram fordi beviskravene er så strenge. Det var nettopp derfor SV, i tett samarbeid med fagbevegelsen, fremmet et representantforslag om et rettferdig yrkesskaderegelverk, og det er derfor gledelig at Stortinget nå behandler en lovendring som følger opp av deler av dette arbeidet.

Et av de viktigste spørsmålene handler om presumpsjonsregelen. Tanken bak regelen er enkel: Når en arbeidstaker har vært utsatt for en kjent risiko på jobb og senere utvikler en sykdom som er kjent for å kunne oppstå som følge av denne eksponeringen, skal utgangspunktet være at sykdommen skyldes arbeidet. I flere saker har arbeidstakere møtt beviskrav som i praksis har vært umulig å oppfylle, som da en arbeidstaker som gjennom store deler av arbeidslivet var eksponert for løsemidler, og senere utviklet helseplager forbundet med slik eksponering, ikke fikk godkjent erstatning. En arbeidstaker som ble smittet på jobb og utviklet en hjertelidelse som omfattes av yrkessykdomslisten, fikk ikke medhold fordi han ikke kunne bevise at nettopp denne smitten var årsaken. En kreftsyk brannmann måtte dokumentere hvilke konkrete kreftframkallende stoffer han hadde vært utsatt for gjennom et langt arbeidsliv. Det er tre ulike saker, tre ulike yrker, men samme resultat: Arbeidstakeren måtte bevise det som i praksis er umulig å bevise.

Hvordan skal en arbeidstaker bevise noe som ofte ligger flere tiår tilbake i tid? Paradokset er at jo lenger man har stått i et risikofylt yrke, desto vanskeligere kan det bli å få gjennomslag, nettopp fordi eksponeringen har skjedd over mange år, fordi dokumentasjonen ofte ikke finnes. Nettopp derfor trenger vi en presumpsjonsregel. Når beviskravene blir urimelige, blir rettighetene meningsløse.

Derfor er det viktig at Stortinget nå slår fast at bevisbyrden skal snus i favør av den syke. Dersom andre forklaringer er mer sannsynlige enn yrkeseksponering, må det være Nav eller forsikringsselskapet som dokumenterer dette. Det handler om maktforhold. På den ene siden står enkeltmennesket, på den andre står staten og forsikringsselskapene. Da er det rimelig at den sterkeste parten bærer bevisbyrden.

Det er heller ikke tilfeldig hvem som har blitt rammet av de gamle reglene. Når belastninger som anses som normale i et yrke, ikke gir yrkesskadedekning, rammer det særlig ansatte i helse- og omsorgsyrker. Et yrkesskaderegelverk skal ikke gi dårligere vern fordi man har valgt et krevende yrke. Det samme gjelder ansatte i politiet, kriminalomsorgen og andre operative yrker som pålegges risikofylt trening og risikofylte øvelser.

De generelle forbedringene vi vedtar i dag, må ikke føre til at grupper som allerede har et vern, stiller svakere enn i dag. Praktiseringen må derfor følges nøye, og før eksisterende særregler endres, må det dokumenteres at det nye regelverket gir minst like godt og forutsigbart vern som dagens ordninger. Stortingets intensjon er at ingen skal miste rettigheter som følge av denne reformen.

Dagens lovendring er viktig, men dette er ikke slutten på arbeidet. Vi vet at mange fortsatt faller utenfor yrkesskadeordningen. Altfor mange arbeidstakere opplever fortsatt at sykdommer som åpenbart har en sammenheng med jobben, ikke anerkjennes som yrkesskade. Derfor forventer SV at regjeringen følger opp de gjenstående vedtakene raskt. Dette handler ikke først og fremst om paragrafer. Det handler om mennesker – mennesker som har gjort jobben samfunnet ba dem om å gjøre, og som fortjener at samfunnet stiller opp når de blir syke eller skadet.

Målet må være et regelverk som gjenspeiler dagens arbeidsliv. Et rettferdig yrkesskaderegelverk handler om mer enn juss. Det handler i bunn og grunn om denne anerkjennelsen, om at samfunnet ser dem som har blitt syke fordi de gjorde jobben sin, og om at risikoen ved arbeidet ikke skal bæres av den enkelte alene, men av oss i fellesskap. Derfor er jeg glad for de endringene vi får på plass i dag. Det betyr mye for mange.

Geir Inge Lien (Sp) [12:54:17]: Dette er ei svært gledeleg sak. Med denne lovendringa vil vi gje eit betre økonomisk vern for dei som rammast av yrkessjukdom. Senterpartiet vil takke alle som har kjempa i årevis for rettferd, likebehandling og betre ivaretaking av arbeidstakarar i yrker med høg risiko og belasting.

For å sitere leiaren i Norsk sjukepleiarforbund:

«Det kan ikke være sånn at du får erstatning om du skader ryggen ved å løfte betong på en byggeplass, men ikke når du tar imot et menneske på en helseinstitusjon.»

For landets sjukepleiarar og helsefagarbeidarar er dette ein viktig dag. Mange kvinneyrke vil i dag få betre yrkesskadeerstatning, og det er også ei viktig likestillingssak. Lovendringa skal gje eit meir rettferdig yrkesskaderegelverk og likebehandling av arbeidstakarar i risikoyrker, som ambulansetenesta, brann- og redningsvesenet, politi, fengsel og Forsvaret, der det er påkravd med øving og trening.

Eg vil også ta fram at saka i dag er ein siger for dei mange som arbeider i brannvesenet og feievesenet, som i mange år har kjempa for å verte tekne på alvor når det gjeld kreftfaren i yrket.

Senterpartiet er glad for at ein no innfører ein presumpsjonsregel, som gjer det mogleg å få godkjent yrkessjukdom òg der årsakssamanhengen er vanskeleg å dokumentere, særleg ved sjukdom som utviklar seg over tid. No vert det forvaltninga som eventuelt må bevise manglande årsakssamanheng, ikkje den enkelte arbeidstakar. Denne regelen om omvendt bevisbyrde er svært viktig, og regelen må vere reell i praksis.

Senterpartiet meiner det er på høg tid å endre gjeldande krav om at ei arbeidsulykke skal vere ei uventa hending og at belastninga må vere usedvanleg i forhold til det som er normalt i vedkomande sitt arbeid. Å ta bort denne såkalla relativiseringa vil gje eit rettferdig og realistisk erstatningsmessig vern som står meir i forhold til yrkesrisikoen.

Senterpartiet stemmer i dag for komiteen si tilråding A og B II og III. Senterpartiet stemmer imot forslag til vedtak I under B. Dette gjer vi fordi vi merkar oss merknadar frå komiteen om at lova skal likebehandle tilsette i ulike yrke, og at forsvarsministeren i svar til representanten Agnes Nærland Viljugrein skriv:

«Forslaget vil derfor etter Forsvarsdepartementets vurdering sikre at en skade som har oppstått som følge av en risiko som er typisk for trening, øvelse eller operativ virksomhet i Forsvaret vil falle inn under arbeidsulykkebegrepet. Hensynene bak en særordning for Forsvarets personell tilsvarende de som politiet og kriminalomsorgen i dag har, er derfor ikke lenger tilstede hvis regjeringens forslag i Prop 93 L (2025-2026) vedtas.»

Dette er ein gledesdag, og vi er glade for det no vert ordna opp i det som lenge har vore etterlengta.

Marie Sneve Martinussen (R) [12:58:25]: Kjære folkevalgte, kjære statsråd og kjære arbeidsfolk og tillitsvalgte på galleriet! Gratulerer så mye med dagen!

I dag gjør Stortinget enstemmig opp for en urett som har ligget der i altfor lang tid. Jeg tror alle kan være enig i et så enkelt prinsipp som at folk skal være trygge på jobb, også når uhellet er ute. Selv om Rødt selvsagt prioriterer HMS-arbeid veldig høyt, og selv om vi må gjøre alt vi kan for at folk faktisk verken skal rammes av uhell, yrkesskader, farlige stoffer og belastning over tid, så vil det dessverre skje. Og når det skjer, må vi vite at det finnes et sikkerhetsnett der som er godt og trygt nok, som ikke krever umulige ting av oss, sånn som å bevise ting som er ubeviselige, og som tar oss på alvor og gir oss en trygghet. Det har altfor lenge ikke vært tilfellet i flere yrker.

Derfor er Rødt veldig glad for at vi får vedtatt denne loven i dag. Da regjeringen la fram sin proposisjon, var det egentlig for sent for Stortinget å behandle den før sommeren, men vi i Rødt fikk veldig tydelige tilbakemeldinger fra LO, fra Fagforbundet og andre om at her må loven på plass. Hver eneste dag som går, der folk går på jobb uten at denne loven har trådt i kraft, er én dag for mye. Det kan være at det er akkurat hun, eller akkurat han, som rammes av en ulykke, som får en yrkesskade, som får en økt belastning – og som da ikke er omfattet av disse veldig, veldig viktige forbedringene.

Derfor sikret Rødt flertall for en hastebehandling i Stortinget, og jeg er veldig glad for at det har gått bra. Det hadde jo vært litt flaut hvis det ikke hadde gjort det. Komiteen har jobbet veldig godt og grundig, og også alle organisasjonene har gitt veldig gode og konkrete innspill, som gjør at den teksten som Stortinget sender fra seg i dag, er et godt og solid grunnlag som forklarer tydelig intensjonen i loven. Det er egentlig ganske sjelden at det står så rett fram – at her er intensjonen at ingen skal få det verre. Så hvis noen i rettsinstansene får lyst til det, så står det svart på hvitt at det ikke er Stortingets intensjon. Så er vi jo ikke helt i mål heller, og derfor er jeg veldig glad for at Stortinget nå er enige om at man etter en stund skal evaluere og se hvordan dette går. Da ber jeg spesielt dere som er ute i førstelinja, om å si fra til oss om ting som ikke fungerer.

Til slutt vil jeg rette en spesiell takk til alle arbeidsfolk og pårørende som har stått fram med sterke og vanskelige saker. Det er dessverre sånn i denne verden at det ofte trengs oppmerksomhet om et problem for at det skal komme høyt nok på dagsordenen til at problemet blir løst. Og da er det noen som må gjøre det som er litt vanskelig, å snakke om ganske personlige ting. Jeg vet også at reaksjonene man kan få på det i kommentarfelt og andre steder av og til kan være ganske ubehagelige, men vi er så avhengig av at folk likevel gjør det. Så tusen takk til alle dem – og send gjerne takken videre til dem som fortjener den.

Jeg er veldig stolt over at dette skal vedtas, og siden jeg ikke kan vente til det, har jeg tenkt å ikke bruke opp taletiden min heller.

Statsråd Kjersti Stenseng [13:01:46]: Dette er en historisk dag. Jeg er veldig glad og stolt over å ha lagt fram og fått på plass den mest omfattende styrkingen av arbeidstakeres yrkesskaderettigheter siden yrkesskadeforsikringsloven ble vedtatt i 1990.

Jeg vil også si takk til alle som er enig i hvor viktig dette er, og som har bidratt – og også takk for at den behandles her i dag.

Arbeiderpartiregjeringen vil ha et moderne og rettferdig yrkesskaderegelverk. Det er viktig å ha et regelverk som speiler utviklingen i samfunnet og i arbeidslivet vårt, og som sikrer den enkelte arbeidstaker. Et godt og rettferdig yrkesskaderegelverk er sentralt i arbeidet med å sikre et godt og trygt arbeidsliv.

Gjeldende ordninger gir full erstatning, og det skal de fortsatt gjøre. Nå får vi imidlertid på plass historiske forbedringer. Blir du skadet eller syk på grunn av jobben din, skal du ha rett til erstatning, også om jobben din er risikofylt.

Formålet med yrkesskadereglene er kompensasjon for yrkesrisikoen. Med dagens arbeidsulykkebegrep vil noen arbeidstakere oppleve at skaden ikke blir godkjent som yrkesskade fordi en har et risikofylt arbeid. Jo større risiko for skader som er vanlig i arbeidet, desto større påkjenninger eller belastninger skal til for at arbeidets «alminnelige rammer» blir overskredet, og at det skjer en arbeidsulykke i lovens forstand.

Det gjør vi altså noe med nå. Vi foreslår å fjerne denne relativiseringen. Det sentrale vurderingstemaet vil nå være risikoen ved arbeidet eller arbeidsstedet. Endringen vil sikre arbeidstakerne et realistisk og rettferdig erstatningsrettslig vern som står i forhold til yrkesrisikoen. Det vil da selvfølgelig kunne ha særlig betydning i risikofylte yrker. I tillegg er dette et viktig likestillingsgrep. Endringene vil være særlig viktige for arbeidstakere i helse- og omsorgssektoren, kvinnedominerte yrker, og de vil være særs viktige i yrker med mye trening og øvelse.

Jeg vil understreke at endringen utelukkende innebærer en forbedret ordning, der flere enn i dag blir omfattet. Samtidig skal alle som i dag er omfattet, fortsatt være det. Dette er vi tydelige på i lovproposisjonen, og dette har også komiteen understreket i sin behandling.

Videre foreslår vi å justere på bestemmelsen om yrkessykdommer i folketrygdloven for å tydeliggjøre den omvendte bevisbyrden. Som i dag må skadelidte sannsynliggjøre å ha en sykdom og tilhørende eksponering på yrkessykdomslista. Men i motsetning til hva som gjelder i dag, vil nå den skadelidte slippe i tillegg å måtte sannsynliggjøre at presumsjonen i folketrygdloven § 13-4 andre ledd bokstav a til c er oppfylt. Det er Nav som eventuelt må sannsynliggjøre at disse vilkårene ikke er oppfylt for at sykdommen ikke skal kunne regnes som en yrkessykdom. Ved å snu presumsjonen til gunst for skadelidte styrker vi altså arbeidstakeres rettigheter.

Jeg er glad for å se at det er bred støtte på Stortinget for å gjennomføre disse endringene. Med forslagene i proposisjonen følger regjeringen opp Stortingets anmodningsvedtak 815 om omvendt bevisbyrde og de fire anmodningsvedtakene som omhandler arbeidsulykkebegepet, vedtakene 812, 816, 817 og 818, som alle ble fattet 2. juni 2025. Med det styrker vi altså arbeidstakernes vern, og vi sørger for et tryggere arbeidsliv.

Elise Waagen (A) [13:16:46]: I morgen er det 132 år siden Stortinget vedtok den første ulykkesforsikringen. Det var 13. juni 1894, og loven ga erstatning ved bedriftsulykker som førte til skade eller død. Det ble etablert en offentlig forsikringsordning, og det var Riksforsikringsanstalten som formelt skulle utbetale erstatningene.

I et lite dykk i Stortingets referater finner jeg ut at daværende stortingsrepresentant fra Sarpsborg – Johnsen het han – var på talerstolen. Han motsatte seg sterkt at man skulle utsette behandlingen av saken. Han beskrev at han var fra en arbeiderby og selv hadde besøkt fabrikker og ulykkessteder og sett hva dette betydde. Mye har heldigvis skjedd siden 1894, og vernet for sykdom og skade har blitt bedre. Men selv om det er gått 132 år siden det sto en stortingsrepresentant her fra Sarpsborg sist og snakket om yrkesskade, er det allikevel store svakheter ved dagens lov.

Det er en historisk dag i dag, fordi endringene vi gjør, er de største på 30 år. Målet er helt klart. Vi skal ha et tryggere arbeidsliv for arbeidstakere. Vi skal ha sterkere rettigheter. Derfor har det et historisk sus over seg når vi i dag behandler endringene i folketrygdloven, med en utvidelse av arbeidsulykkebegrepet og en tydeliggjøring av bevisbyrden.

Denne saken handler om noe helt grunnleggende. Det handler om tryggheten for mennesker på jobb, om du blir syk eller skadet. Det handler om å flytte risiko fra oss enkeltmennesker til at det er fellesskapet som stiller opp når vi trenger det som mest. Når vi nå utvider arbeidsulykkebegrepet sånn at flere kan få rett til yrkesskadeerstatning, er målet å styrke arbeidstakernes vern på jobben og sikre at vi får et tryggere arbeidsliv. Et rettferdig yrkesskaderegelverk handler om tillit. Det handler om å vite at hvis du blir syk eller skadet på jobb, skal du slippe å stå i kampen alene.

Det har vært flere innlegg her og flere spørsmål i replikkordskiftet knyttet til trening og øvelse på jobb i Forsvaret. Jeg mener at det er usedvanlig i klartekst når forsvarsministeren beskriver at trening, øvelse og operativ virksomhet i Forsvaret vil falle inn under det nye arbeidsulykkebegrepet, og at hensynet til en egen særordning derfor ikke lenger vil være til stede. Men la det ikke være noen tvil: Vi i Arbeiderpartiet er minst like opptatt av at trening og øvelse skal være dekket av arbeidsulykkebegrepet, og vi vil bidra framover til å oppklare eventuelle misforståelser.

Trine Lise Sundnes (A) [13:20:06]: Arbeiderpartiet har foreslått de største endringene i yrkesskaderegelverket på over 30 år, og jeg er glad for at Stortinget stiller seg bak. Det er viktig å utvide arbeidsulykkebegrepet sånn at flere får rett til yrkesskadeerstatning når de skader seg på jobb, og fjerne urimelige krav om at hendelser må være uventede eller usedvanlige, og at skader som følger av risikoen ved utførelsen i jobben du gjør, også skal gi rettigheter. Vernet ditt skal altså ikke være svakere fordi du jobber i et yrke med høy risiko eller i et kvinnerikt yrke.

Ting tar tid. Dette er faktisk en av de første sakene jeg fikk i fanget da jeg gikk inn i LO-ledelsen i 2001. Fagbevegelsen har i årevis vært tydelige på hva som ikke fungerer, hvilke hull i regelverket som rammer vanlige arbeidsfolk, og hvor krevende det er å stå alene mot forsikringsselskap og forvaltning. De har stått skulder ved skulder med dem som har fått livet sitt snudd på hodet etter en ulykke på jobb, og som likevel har fått beskjed om at skaden deres ikke passer inn i et altfor snevert regelverk.

Særlig viktig er denne kampen for ansatte i kvinnerike yrker, for sannheten er at mange av disse yrkene – i helse, i omsorg, i varehandel og i andre tjenester – har hatt et svakere vern. Skader som oppstår i krevende arbeid med mennesker i løft, i tunge tak og i uforutsigbare situasjoner, har i for liten grad blitt anerkjent for det de er: en del av risikoen på jobben. Dette rettes nå opp i. Når en helsefagarbeider skader seg i møte med en pasient eller en ansatt i omsorgstjenesten får en akutt belastningsskade, skal ikke svaret være at dette bare er en del av jobben og dermed ikke er dekket. Da skal svaret være at dette er arbeid, og arbeid gir vern.

Arbeiderpartiets mål er enkelt: Har du blitt skadet eller syk på grunn av jobben din, har du rett til erstatning. Ikke fordi du var uheldig på en uventet dag, men fordi du har en risiko på vegne av fellesskapet. Det handler om trygghet, det handler om verdighet, og det handler om rettferdighet i arbeidslivet.

La meg avslutte med det viktigste: Dette er en seier for arbeidsfolk, og det er en seier for fagbevegelsen. Uten det langsiktige presset, den kunnskapen og den utholdenheten fagbevegelsen har vist i denne saken, hadde vi ikke stått her i dag med de største forbedringene i yrkesskaderegelverket på over 30 år. Til alle tillitsvalgte og fagorganiserte som har stått i denne kampen, som har løftet enkeltsakene, og som har pekt på urettferdigheten: Tusen takk.

Kjell-Arve Aspaas (A) [13:23:24]: Trygghet på jobb skal ikke være avhengig av flaks. Hver eneste dag går folk på jobben med kroppen som arbeidsverktøy. De kjører fram varer til butikkene, de løfter og bærer på lager, de bygger hus og veier, de tar vare på syke og eldre, og de står i beredskap når samfunnet trenger dem. Dette er arbeidsfolk som holder Norge i gang. Likevel har altfor mange opplevd at når skaden først skjer, møter de et regelverk som ikke tar utgangspunkt i arbeidslivet sånn som det faktisk ser ut.

Dagens yrkesskaderegler bygger i stor grad på om hendelsen kan karakteriseres som uventet, eller om belastningen var usedvanlig. Det har ført til at arbeidstakere i yrker med høy risiko i enkelte tilfeller har kommet dårligere ut, nettopp fordi belastningen blir sett på som en normal del av jobben. Risikoen blir ikke mindre av at den er en del av arbeidshverdagen. Det er derfor viktig at regjeringen nå foreslår de største endringene i yrkesskaderegelverket på over 30 år. Forslaget flytter oppmerksomheten fra spørsmålet om belastningen var usedvanlig, til om skaden eller sykdommen skyldes risiko ved arbeidet eller arbeidsplassen. Det er en mer rettferdig og moderne tilnærming.

Som tidligere lagerarbeider og sjåfør med mer enn 30 år som tillitsvalgt har jeg sett hva arbeidslivet kan gjøre med kroppen. Jeg har møtt folk som har blitt skadet på jobb, og som i etterkant har måttet kjempe for å få anerkjent det som burde ha vært åpenbart. Det skaper utrygghet. Arbeidsfolk skal ikke møtes med mistillit når de blir skadet eller syke på grunn av jobben sin. De skal møtes med et regelverk som gir vern, forutsigbarhet og rettferdig behandling.

Arbeiderbevegelsen har alltid kjempet for at folk skal kunne gå trygt på jobb og komme trygt hjem igjen. Men den tryggheten må også gjelde når skaden faktisk skjer. Da må regelverket følge arbeidslivet. Det er ikke arbeidslivet som skal tilpasse seg et utdatert regelverk. Dette forslaget styrker tryggheten for arbeidsfolk. Det styrker rettssikkerheten. Det bidrar til at flere får den erstatningen de har krav på når skaden eller sykdommen skyldes jobben de utfører, og det er et viktig skritt i riktig retning.

Farukh Qureshi (A) [13:26:28]: I dag er en viktig dag. Vi tar et viktig steg for et mer rettferdig yrkesskaderegelverk, et regelverk som i større grad samsvarer med virkeligheten ute i arbeidslivet. Altfor mange har opplevd noe grunnleggende urettferdig – at de har blitt skadet i arbeid, på jobb for fellesskapet, men likevel ikke får det anerkjent som en yrkesskade. Bakgrunnen kjenner vi, reglene har vært for snevre. De har ikke fanget opp den reelle risikoen i mange yrker, særlig ikke i de mest utsatte.

Jeg tar med meg erfaringer fra kriminalomsorgen. Der vet vi hva dette har betydd i praksis, både før og etter endringene i regelverket som kom på plass i 2024. Ansatte er pålagt å trene, de skal øve på maktanvendelse og på håndtering av kritiske situasjoner. Likevel var paradokset tydelig – jo mer realistisk treningen var, jo vanskeligere var det å få godkjent skader som yrkesskade. Konsekvensene var at man ikke fikk øvd og trent slik man burde. Det skapte usikkerhet og ansatte måtte vurdere egen trygghet opp mot risikoen for å stå uten rettigheter, og det svekket beredskapen inntil man fikk på plass et nytt regelverk i 2024.

Jeg husker godt noen møter som politiker, men også møter med kollegaer fra andre nødetater. De var tydelige – dette var en av deres aller viktigste saker, for de er også avhengig av realistisk trening. Det er i treningen beredskapen skapes, og da må man også ha trygghet.

Det er nettopp dette vi gjør noe med i dag. Når vi nå legger større vekt på risikoen i arbeidet og fjerner begrensninger som ikke treffer virkeligheten, gir vi et regelverk som er mer rettferdig. Vi sier at risikoen man tar for fellesskapet, ikke skal være noe man står alene med hvis det går galt. Og vi sier at de mest utsatte yrkene ikke skal ha dårligere, men bedre vern.

Dette er en god dag, en god dag for dem som må trene mest mulig realistisk for å kunne utgjøre en forskjell når det virkelig gjelder – en god dag for de ansatte, og en god dag for beredskapen vår.

La meg være tydelig: Dette hadde ikke skjedd uten fagbevegelsen. Derfor: Tusen hjertelig takk – deres innsats har vært avgjørende.

I dag styrker vi tryggheten for dem som hver dag skaper trygghet for alle oss andre. Det er riktig, og det er på høy tid – gratulerer!

Yngve Sætre (H) [13:29:18]: Endringene i regelverket for yrkesskader som vi nå behandler, er gode og viktige. De gir økt trygghet i arbeidslivet og er på mange måter et paradigmeskifte. Når det er sagt, må jeg også trekke fram forslaget fra Høyre, FrP og SV om å utrede en egen hjemmel i forsvarsloven som sikrer erstatning for skader oppstått under pålagt trening, øving og operativ ledelse. Behovet for en slik hjemmel i forsvarsloven er svært reell. Avisen Østlendingen har i det siste hatt flere artikler om unge mennesker som har blitt skadet og drept i øvelser på norsk jord i fredstid.

Maria på 23 år ble skutt i magen under en øvelse i Tønsberg. Hun ble flydd med helikopter til Ullevål sykehus, og skadene var så store at det sto om livet. Maria kjempet og overlevde, men etterpå ventet en ny kamp for å få erstatning. Etter flere runder fikk hun til slutt en erstatning på litt over 800 000 kr. Dette skulle dekke alle helseutgifter og tapte jobbinntekter i de tre årene hun ventet på oppgjøret og hele resten av livet. Hadde hun fått samme skade i en internasjonal operasjon i utlandet, ville oppgjøret sett helt annerledes ut.

Michael på 28 år opplevde at en medsoldat ble drept rett ved siden av ham da store mengder sprengstoff gikk av for tidlig under en øvelse på Skjold. Michael overlevde, men utviklet PTSD etter den alvorlige hendelsen. Michael fikk en erstatning på 592 000 kr, som også skulle dekke eventuelle framtidige inntektstap resten av livet.

Disse historiene underbygger at det er behov for en sikkerhetsventil i forsvarsloven som sikrer erstatning for skader oppstått under trening og øvelse. Forsvaret er i en spesiell situasjon ved at de beordrer militært personell inn i oppdrag med betydelig og uforutsigbar risiko. Vi må ivareta dem som er villige til å ta risiko for seg selv på vegne av fellesskapet.

Dette handler i bunn og grunn om anstendighet og rettferdighet. Derfor er det svært gledelig at det nå ligger an til støtte til forslaget fra Høyre, FrP og SV om å utrede en egen hjemmel i forsvarsloven på dette området. Denne endringen vil bety mye for mange.

Morten Sandanger (A) [13:32:29]: Det er en gledens dag når vi står her i dag og skal vedta en ny lov om yrkesskade. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet har levert på dette. Jeg vil spesielt takke representanten Viljugrein, som har gått i bresjen for dette på Stortinget.

Å enstemmig vedta en så viktig lov viser at dette er et stort steg for arbeidstakernes rettigheter. Jeg er glad for at vi nå presiserer regelverket slik at vi ikke trenger en masse forskjellige særlover for masse forskjellige yrkesgrupper. Nå legges det fram ett yrkesskaderegelverk som omfatter alle. Dette er en stor seier for fagbevegelsen. Jeg vil spesielt gratulere Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund, som har kjempet lenge for dette regelverket.

Arbeiderpartiet er på lag med arbeidsfolk, men problemet er bare at Høyre og FrP skaper masse unødvendig tvil om hva dette nye regelverket betyr. Når de har et forslag om enkelte arbeidsgrupper som åpenbart allerede er omfattet av regelverket, er dette et forsøk på billig partipolitikk eller godhetsposering. Det har blitt gitt tydelig beskjed om – både fra fagbevegelsen og fra Forsvarsdepartementet – at det ikke er nødvendig med en ny særlov. Dette ble uttrykkelig slått fast i statsrådens svar på det skriftlige spørsmålet denne uken, og jeg vil gjøre det samme som representanten Lien gjorde, og sitere fra dette svaret. Jeg ber om at representanter fra Høyre og FrP hører godt etter.

«Regjeringens forslag til nytt arbeidsulykkesbegrep i Prop. 93 L (2025-2026) vil ta opp i seg den type skader som i dag faller utenfor arbeidsulykkesbegrepet fordi de er et utslag av en risiko som er typisk for arbeidet. Forslaget vil derfor etter Forsvarsdepartementets vurdering sikre at en skade som har oppstått som følge av en risiko som er typisk for trening, øvelse eller operativ virksomhet i Forsvaret vil falle inn under arbeidsulykkebegrepet.»

Jeg begynner å lure på om Høyre og FrP har et tillitsproblem overfor hele Forsvarsdepartementet og ikke tror på fagfolkenes vurdering, eller om dette er et kunnskapsproblem rundt hva proposisjonen som vi skal vedta i dag, inneholder. Det virker ganske enkelt og greit for min del. Svaret fra departementet sier svart på hvitt at denne proposisjonen også gjelder forsvarsfolk under øvelse. Jeg gleder meg til denne loven blir vedtatt, og til at alle arbeidsfolk får et regelverk som gjelder hele arbeidslivet.

Agnes Nærland Viljugrein (A) [13:34:58]: Det kan ikke være tilfeldig at det er korpsmusikk utenfor, for feiringen er på en måte allerede i gang, sånn som representanten Unneland spurte om. Det lover jo godt for stemningen i salen her nå.

Det jeg vil gjøre, er å takke for en veldig god debatt, for alle de innleggene som har bidratt med eksempler fra det virkelige arbeidslivet, og ikke minst for oppslutningen om endringer i yrkesskaderegelverket. Jeg er stolt over at Stortinget i saker som dette klarer å finne sammen, og at det er den enstemmigheten som får stor betydning når sakene nå skal til vurdering der ute.

I debatten har det vært løftet utålmodighet over at regjeringen må levere videre på politikk for arbeidstakere som blir skadet eller syke som følge av arbeidet sitt. Arbeiderpartiet deler selvfølgelig den utålmodigheten. Vi har allerede varslet at vi vil legge fram en ny yrkessykdomsliste og nye kriterier for å ta inn sykdommer på den listen. På den måten trenger vi ikke lenger å ta dette til Stortinget hver gang det kommer ny kunnskap på bordet, men kan kontinuerlig sørge for at listen er faglig forankret og oppdatert. Vi sørger også for en sikkerhetsventil for sykdommer som ikke blir dekket av denne sykdomslisten, og vi skal følge opp alle de utfordringene som kommer ved yrkesskade og hjemmekontor.

Jeg har forståelse for alle dem som kunne ønske seg tilbakevirkende kraft i disse sakene. Samtidig skal vi ha respekt for at det er arbeidsgiverne som i disse sakene bærer kostnadene som økt forsikringspremie medfører, og at forutsigbare lovendringer krever at det er mulig å forutsi de konsekvensene som de fører med seg. Arbeiderpartiet er utålmodige etter å sørge for at det nye regelverket trer i kraft, og vi er glade for at Stortinget har valgt å hastebehandle denne saken, sånn at det kan komme på plass så fort som mulig. Men vi har tenkt å forsvare endringene, også om de medfører økte kostnader ved at flere får rett til erstatning. På den måten er vi egentlig overbevist om at balansen gir nødvendig forankring til det nye regelverket og forståelse for de endringene som nå kommer, og samtidig ivaretar arbeidsfolk på best mulig måte. Stortingets sedvane er rett og slett at de lovene vi vedtar, skal gjelde for framtiden, og det synes jeg det er ryddig at vi fortsetter med.

Men jeg vet at det er mange som de siste årene har tatt tunge kamper uten å ha rett til yrkesskadeerstatning. Jeg vil at dere skal vite at selv om disse lovendringene ikke endrer deres saker, har de kampene dere har tatt, aldri vært forgjeves, for uten de kampene hadde vi ikke kunnet vedta så tydelige og gode regler som vi gjør i dag. De kommer nettopp takket være dere, så jeg vil takke dere stort for de kampene dere har kjempet. Jeg vil takke alle igjen som sitter på galleriet og følger denne debatten. Det har betydd utrolig mye i denne saken, og i dag er det dere som får seieren til slutt.

Kirsti Bergstø (SV) [13:38:11]: I dag er en gledens dag. Det er en historisk dag for arbeidsfolk i Norge, og de som lytter til debatten i dag, er blant annet folk som har brukt et helt liv i kamp for å bedre regelverket vi diskuterer. Det vil gi en større trygghet for alle dem som går på jobb for å trygge oss andre, dem som løper inn når andre løper ut, og dem som løfter når andre ligger.

SV hadde mistet tålmodigheten på vegne av arbeidsfolk og ville få på plass et skikkelig regelverk for yrkesskade og sykdom. Det var grunnen til at vi tok initiativ og løftet det opp i Stortinget, og heldigvis ble det flertall for det i fjor. Bare for å spole tiden litt tilbake, det tror jeg trengs i dagens debatt: Det var like før avstemning at Arbeiderpartiet faktisk snudde og stemte med, sånn at vi fikk et enstemmig storting. Og det er ingen skam å snu så lenge man snur i riktig retning. Jeg er veldig glad for at vi tok det initiativet, og at vi jobbet med forslaget sammen med fagbevegelsen, sånn at det traff, og sånn at det var så godt at det ga grunnlaget for den historiske behandlingen vi gjør på Stortinget i dag. For dette er lagarbeid.

Her får vi på plass historiske endringer som vil ha veldig stor betydning. Vi har det som gjelder omvendt bevisbyrde. Nå skal man ikke sitte alene med forsikringsselskapet og Nav. Vi får oppdaterte sykdomslister som gjelder nattarbeid, som sykepleier Ida, som har fått brystkreft, har fortalt om til NRK og i møter med oss. Og at øvelse skal sidestilles med å være på arbeid, vil trygge beredskapen, og det vil trygge mennesker som sikrer beredskapen.

Jeg har lyst til å takke særlig Sykepleierforbundet, Fagforbundet og Brannmenn Mot Kreft –alle dem som har stått fram med sterke historier og vært pådriver for det lovarbeidet som har vært helt nødvendig, og som endelig skal gi arbeidsfolk den tryggheten som trengs, enten de er sosialarbeidere med trusler og vold, helsepersonell som løfter skjevt, eller brannfolk med stor risiko for kreft. Min pappa var brannmann, og han tapte sitt liv til kreften da jeg var 15. Han ble bare 53 år. Og de historiene treffer brannfolk som står i kampen mot kreften, men som har satt kampen for et yrkesskaderegelverk enda høyere enn den kampen de selv tar. Det har gjort sterkt inntrykk, og i dag vil jeg takke dem og alle som har stått på helt fram til seier. Dette er lagarbeid.

Kjersti Toppe (Sp) [13:41:33]: Eg kjem direkte frå å ha overhøyrt ein pressekonferanse frå regjeringa om Helsepersonellplan 2040. Vi manglar 22 000 årsverk, og det som iallfall er heilt sant, er at utan helsepersonell vil ikkje helsevesenet vårt gå rundt. Nokre av forslaga som vart lanserte i dag, var at ein skulle tetta dette gapet ved at helsepersonell skulle stå lenger i jobb, at helsepersonell skulle utsetja det å gå av med pensjon, at fleire skulle jobba fulltid, og at helsepersonell i mindre grad skulle verta sjukmelde.

Dette er viktige ting, men det er òg slik at dette får vi ikkje til viss ikkje vi kan gi helsefolka våre ein garanti for at vi skal ta vare på dei om dei vert sjuke av arbeidet sitt. Vi må gi dei ein garanti for at dei skal ha tryggast mogleg arbeidsmiljø, og at dei skal ha same rett som andre til å kunna få ei god yrkesskadeerstatning. Difor er det veldig bra for arbeidet med å få nok helsefolk i framtida at ein gjer desse vedtaka i dag, med bl.a. ei oppdatert sjukdomsliste, omvend bevisbyrde og så vidare.

Eg veit at representanten Geir Inge Lien har tatt dette sitatet før i dag, men det er veldig rett på, det som Norsk Sykepleierforbund har sagt – at det er urettferdig at det til no har vore slik at om ein løftar ein pasient i helsevesenet og skadar ryggen, så får ein ikkje same erstatninga som om ein skadar ryggen ved å løfta betong på ein arbeidsplass. Dette er ei veldig, veldig viktig sak. Helsesektoren representerer ein stor kvinnearbeidsplass – det jobbar heldigvis menn der òg, men dette angår veldig mange kvinner, og vi treng at dei får den respekten som dei fortener, og at dei klarar å stå i arbeid lenger. Det er òg viktig å visa til andre yrke med risiko. Fleire har nemnt Brannmenn Mot Kreft, Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund, som har stått opp og kjempa i denne saka.

Vi i Senterpartiet er veldige glade for å ha vore med på fleirtalsforslaget både i fjor vår og i dag, når vi vedtar desse endringane.

Jonas Andersen Sayed (KrF) [13:44:41]: Jeg vil også benytte anledningen til å gratulere med dagen til norske arbeidstakere.

I altfor mange år har vi hatt et yrkesskaderegelverk som er blitt bygget rundt forestillingen om den plutselige ulykken, men sånn ser ikke arbeidslivet ut. For mange arbeidsfolk har systemet sviktet. De har stått alene mot strenge dokumentasjonskrav og et regelverk som ikke fanger opp risikoen i jobben deres.

I dag retter vi opp i dette. Vi utvider arbeidsulykkebegrepet og tydeliggjør bevisbyrden, sånn at flere får vernet som de har krav på. Det handler om rettferdighet, om likestilling og om tillit: Blir man skadet på jobb, skal man bli møtt med rettferdighet og ikke mistillit.

KrF har også vært med på å gi ansatte i politiet og kriminalomsorgen et bedre vern tidligere. Nå sikrer vi flertall for at reglene rundt forsvarsansatte blir tydeliggjort. Soldater som blir yrkesskadet, skal ikke måtte slåss for en rettferdig erstatning i etterkant. Jeg er glad for at flertallet nå i dag ber regjeringen utrede en egen hjemmel i forsvarsloven. Så hører jeg det som blir sagt i debatten, men det er fortsatt sånn at både Politiets Fellesforbund og Befalets Fellesorganisasjon er tydelige i sine tilbakemeldinger om at denne saken ikke er endelig avklart.

Dagens sikkerhetssituasjon tilsier at trenings- og øvingsaktiviteten vil øke kraftig i årene framover. Da kan vi ikke ha et regelverk som skaper usikkerhet rundt om soldater som blir skadd, skal få den erstatningen som de har krav på. De som ofrer helse og kropp for Norges sikkerhet, fortjener en erstatningsordning de kan stole på.

Vi er heller ikke i mål med andre grupper. Stortinget har bedt regjeringen etablere et hurtigspor for de sju kreftformene der IARC har funnet sammenheng med brann- og feieryrket. Der er vi kritiske til at vedtaket ennå ikke er fulgt opp, og forventer at regjeringen handler raskt.

Stortinget har også bedt regjeringen fjerne unntaket for psykiske og fysiske belastningslidelser i folketrygdloven § 13-3, tredje ledd. Det er heller ikke fulgt opp, så det må regjeringen rette opp i. Mange arbeidstakere blir utsatt for en høy samlet belastning over tid, med psykisk vold og trusler i arbeidshverdagen. Regelverket må i større grad dekke den reelle belastningen disse står i.

KrF støtter komiteens tilrådninger A og B I, II og III.

Amalie Gunnufsen (H) [13:47:26]: Nå var jeg egentlig veldig klar for å spise kake og feire det som er en viktig seier, og at vi i så stor grad har klart å bli enige. Men jeg er nesten nødt til å ta opp angrepet jeg fikk fra representanten Sandanger, som lurer på om partiene som har ønsket at man skal vurdere en egen særlovgivning i Forsvaret, ikke har tillit til det forsvarsministeren sier. Jeg tror det mest spesielle i denne saken er at Arbeiderpartiet, som ellers er så flinke til å lytte til fagbevegelsen, ikke har tillit til det Befalets Fellesorganisasjon eller Politiets Fellesforbund sier. Arbeiderpartiet spiller høyt med risikoen til personell i Forsvaret når de argumenterer så hardt for at de gode, generelle endringene vi vedtar i dag, også ivaretar de spesielle.

Det er fremdeles mye som er uavklart. Jeg mener det er en grunnleggende forskjell når man jobber i Forsvaret, der man er vernepliktig eller beordringspliktig og blir beordret inn i situasjoner man ikke kan reservere seg mot, og hvor man heller ikke har muligheten til å vite hva som venter. Jeg kan ikke snakke som tidligere ansatt i Forsvaret, men jeg kan snakke som en som har gitt gode klemmer til noen som skal reise ut på patrulje i mange uker, der vi ikke vet hva som skal skje, og der vi vet at det er skarpe situasjoner og mange uforutsette hendelser. Dette mener jeg: I den tiden vi er i, kan Stortinget be regjeringen om å få utredet en sånn type særlov.

Forsvarsministerens resonnement bygger på en forutsetning om at en utvidelse av arbeidsulykkebegrepet automatisk vil fjerne de utfordringene Forsvaret til nå har hatt. Men det er fremdeles ikke dokumentert, og det er heller ikke gode svar på hvem som har ansvaret når staten pålegger dem å ta den risikoen. Så inntil man kan dokumentere at de juridiske gråsonene Forsvarets personell står overfor nå, forsvinner, kan ikke vi gjøre noe annet enn å fremme det forslaget vi gjør i dag. Jeg er veldig glad for at det ser ut til at det forslaget nå får flertall.

Helt til slutt vil jeg takke for en god debatt. Nå gleder jeg meg veldig til å feire det som må være en av de største endringene man gjør i yrkesskaderegelverket – i hvert fall den aller største endringen man har gjort på 30 år.

Agnes Nærland Viljugrein (A) [13:50:09]: Det er nødvendig å påpeke at hele poenget med det nye regelverket er å fjerne behovet for en egen særlov i yrker som driver med mye trening og øvelse. Hele poenget med den generelle ordlyden vi nå bruker, er at ingen skal være redd for å trene eller øve i noe yrke. Det jeg er bekymret for i denne debatten, er at vi har en høyreside som nå skaper tvil om det. Vi har til og med fått Forsvarsdepartementet og forsvarsministeren til å slå fast helt klart at her er det ingen tvil: Alle skal være trygge.

Jeg har lyst til å bemerke at det er påfallende at man her løper ærend for ett, ganske mannsrikt yrke, når vi vet at det i mange kvinnedominerte yrker også foregår veldig mye trening og øvelse som de også har behov for å være sikre på at nå blir ivaretatt.

La meg bare svare helt tydelig på det: De er ivaretatt med den nye lovformuleringen, de skal være det, og det er også regjeringens intensjon. Takk for en god debatt!