Solveig Vitanza (A) [11:37:32] (ordfører for saken): Som sakens ordfører vil jeg først takke komiteen for godt samarbeid, og for at komiteen har klart å stille seg samlet bak tilrådningen.

Saken som vi behandler i dag, gjelder endringer i støtteprosessloven og regler om registrering av offentlig støtte. Lovforslaget er avgrenset, men viktig. Det handler om hvordan vi sikrer åpenhet, etterprøvbarhet og effektiv forvaltning av offentlige støtteordninger.

For Arbeiderpartiet er det viktig at staten skal være både effektiv og tillitvekkende. Da trenger vi et regelverk som gir nødvendig åpenhet, uten å påføre offentlige og private virksomheter unødvendige kostnader og belastninger. Dette lovforslaget skal bidra til nettopp det.

Når fellesskapet stiller store økonomiske ressurser til rådighet gjennom støtteordninger, må det være mulig for innbyggere, virksomheter, medier og kontrollmyndigheter å få innsyn i hvordan midlene fordeles. Åpenhet om offentlige tilskudd er ikke bare et spørsmål om informasjon, det er også et spørsmål om tillit. Det blir enklere å sikre likebehandling, og det blir enklere å dokumentere overfor skattebetalerne at fellesskapets penger brukes på en ansvarlig måte. Det er også et viktig konkurransehensyn. Seriøse aktører skal være trygge på at alle følger de samme reglene.

Denne proposisjonen kombinerer to viktige hensyn: økt åpenhet om bruken av fellesskapets midler og en mer moderne, samordnet og effektiv forvaltning. Et godt register er et verktøy for både myndighetene og brukerne. Når opplysninger samles på ett sted, blir det enklere å oppfylle rapporteringskrav, enklere å kontrollere at regelverket følges, og enklere å dokumentere at støtten er gitt i samsvar med EØS-regelverket om offentlig støtte. Dette bidrar til mer effektiv saksbehandling og mindre behov for utdaterte, manuelle prosesser.

Jeg vil også vise til at komiteen i sin tilrådning har lagt vekt på at Brønnøysundregistrene må lage en effektiv og brukervennlig løsning for å registrere informasjonen. Det er også viktig at systemer samordnes, slik at vi i størst mulig grad unngår dobbeltrapportering.

Regjeringen har satt arbeidet med forenkling høyt på dagsordenen. Gjennom digitalisering, bedre samordning av offentlige registre og målrettet regelverksforenkling skal vi redusere den administrative belastningen for både offentlige og private virksomheter.

Stig Even Lillestøl (FrP) [11:40:39]: Kvart år blir det delt ut fleire titals milliardar kroner i offentleg støtte, og trenden er aukande under Arbeidarparti-regjeringa. Eit velfungerande og opent støtteregister er viktig for å gi betre grunnlag for å kunne evaluere ordningane. Openheit vil òg gjere det enklare å vurdere om det er hensiktsmessig å gje støtte, om det bør kuttast, eller om det bør gjerast andre endringar.

Denne lovendringa vil òg ha betydning for å avverje bedrageri og bidra til å auke tilliten til det offentlege. Det er òg ein fordel at pressa kan bruke Støtteregisteret i sitt samfunnsoppdrag. Eit opent og meir komplett register vil gjere det enklare å hente ut relevant statistikk og rapportering, og kaste lys over ordningar med overlappande mål og diffuse kriterium.

Konkursen av Morrow, som fekk støtte i milliardklassa, er eit tydeleg eksempel på risikoen ved at staten forsøkjer å plukke ut vinnarar i næringslivet gjennom massive subsidiar. Når subsidiebruken blir så omfattande som regjeringa over tid har lagt opp til, er det viktig at det offentlege har innsyn i omfanget og mottakarane.

Eg ser positivt på at Støtteregisteret blir lovfesta som eit offentleg register, all den tid ein ikkje pålegg verken støttegjevarar eller støttemottakarar nye materielle plikter. Openheit om bruk av midlane til fellesskapet er ein føresetnad for demokratisk kontroll.

Eg vil òg understreke at eit av formåla med lovendringa er å harmonere norsk praksis med EØS-regelverket for like vilkår mellom landa vi handlar mest med. Eg ser òg lovendringa i samanheng med at Økokrims leiing tidlegare i år har åtvara mot eit aukande omfang av det dei kallar tilskotskriminalitet. Utnytting og direkte misbruk av offentlege støtteordningar er et utbreitt problem, òg for ordningar i næringslivet.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring har anslått at det i 2018 eksisterte rundt 600 tilskotsordningar som blei forvalta av 90 tilskotsforvaltarar. Ein gjennomgang med mål om å redusere og forenkle denne tilskotsjungelen er heilt nødvendig. Berekningar frå skatteetaten viser ifølgje Regnskap Norge at dette forslaget kan medføre ei auka rapporteringsbyrde for små og mellomstore bedrifter, under dette auka omfang av dobbelt- og trippelrapportering. Ei medlemsundersøking frå NHO viser at fire av ti bedrifter i stor eller ganske stor grad opplever dobbeltrapportering under forvaltningspraksisen av i dag.

Difor vil FrP gjennomgå alle offentlege tilskotsordningar med mål om å redusere antalet og forenkle tilskotsforvaltninga. Vi vil og be regjeringa implementere lova slik at auka rapporteringsbyrde berre blir lagd på sentralforvaltninga, og at dette må løysast gjennom smartare digitale løysingar for å unngå auka byråkrati.

Eg tar opp forslaget Framstegspartiet er med på.

Bård Ludvig Thorheim (H) [11:43:37]: Jeg tror vi alle er enige om behovet for denne loven, det registeret som skal komplementeres enda mer, og støtteordninger. Det er vel og bra, og jeg tenkte heller å bruke tiden litt på de gjennomslagene som Høyre har fått. Jeg er veldig glad for at det er så mange partier som har støttet opp om det. Det er to romertallsvedtak som særlig går på at vi ikke må legge større administrative byrder på små og mellomstore bedrifter, og at statsforvaltningen driver effektivt og bruker digitale løsninger når de skal etterleve den registreringsplikten som utvides noe.

Jeg vil bare si litt om bakgrunnen for det, for vi gjør mye lovarbeid i denne salen. Naturlig nok skal ikke lovene være for detaljerte for den videre anvendelsen, men jeg ser stadig vekk at det kanskje gjøres litt for mye i forskriftsarbeidet. Forskriftene blir for omfattende. Det er regjeringsrundskriv som presiserer, det blir en jungel av regelverk både fra statsforvaltningen og i kommunene, og dette har mange uheldige konsekvenser. Det blir rett og slett en regelbyrde som gjør det veldig vanskelig å drive politikk. Derfor er det viktig for oss å understreke de prinsippene.

Bare noen eksempler: De siste fem årene har det blitt 6 000 flere sysselsatte i sentralforvaltningen. I en tid hvor vi har fått kunstig intelligens og utrolige verktøy for digitalisering, er det altså en økning i antall ansatte i sentralforvaltningen tilsvarende en mellomstor norsk kommune. Utviklingen burde jo gått den andre veien. Det er noe med den regelverksutviklingen som går altfor raskt og blir for omfattende, og som hindrer gode løsninger. Derfor er det viktig å understreke dette i lovarbeidet.

Jeg vil også si at det er et forslag vi ikke fikk flertall for, og det er Høyres politikk om at hver gang en ny regel innføres, for eksempel en forskriftsparagraf, bør man ta ut tre gamle. Den politikken kommer vi til å føre når vi kommer i regjering. Jeg tar opp det omtalte forslaget.

Geir Pollestad (Sp) [11:46:48]: Openheit er eit gode, og Senterpartiet støttar denne lovendringa. Eg synest det er gjort godt greie for det av fleire. Eg vil likevel knyta nokre kommentarar til dette.

Når eg les proposisjonar frå regjeringa, får eg ofte den følelsen at hjartet for omsynet til det offentlege er mange gonger større enn hjartet for omsynet til private aktørar. Dette handlar jo om ei registreringsplikt. Eit anna felt der ein har registreringsplikt, er våpen. På våpen har ein digitalisert, og ein har gjort forenklingar. Kva vart konsekvensen for brukarane? Jo, ein tre–firedobbelt auke i enkelte av gebyra. No er dette riktignok noko Senterpartiet er i forhandlingar om i revidert budsjett, men viss ein skal lykkast med å gjera ting enklare, kan ikkje folk oppleva at det vert dyrare, for me har system av omsyn til folk. Me har ikkje folk av omsyn til systemet.

Eg og Senterpartiet er opptekne av at ein ikkje skal gå lenger enn det ein er forplikta til å gjera. Statsråden skriv i brev til komiteen at ein ikkje har planar om gjera noko med beløpsgrensa. Det er bra. Sjølv om regjeringa har moglegheit til å gjera noko med beløpsgrensa, vil eg på det sterkaste anbefala regjeringa å ikkje gjera det utan å ha støtte i Stortinget. Det er sånn at same kor effektivt og enkelt ein gjer det, vil alle pålegg om rapporteringar vera ei byrde for nokon.

Så ein kommentar til Høgre, som snakka om éin regel inn, éin regel ut. Ja, men når det gjeld landbruk her, har jo Høgre oppdaga at dei slepp å registrera seg. Kan me no gjera noko litt slemt mot landbruket? Kan det vera sånn at me skal begynna å laga eit regime som gjer at bøndene som får straumstøtte, i framtida må rekna ut konsekvensen av det og rapportera inn? Ein skal rapportera inn, og ein skal ha eit register over jordbruksstøtta og alt som ein får. Viss ein er oppteken av forenkling, må ein jo gjera minst mogleg byråkratisering for alle delar av samfunnet, og der sviktar Høgre grovt.

Til slutt: I ei tidleg utgåve av innstillinga låg Senterpartiet inne i forslag 1, om å gjennomgå alle støtteordningar. Det forslaget støttar me ikkje, for me veit at når FrP og Høgre skal gjennomgå alle støtteordningar, har dei til hensikt å kvitta seg med ordningar som er viktige for Senterpartiet sitt mål å byggja heile Noreg.

Statsråd Cecilie Myrseth [11:50:08]: Regjeringen er opptatt av at fellesskapets midler skal forvaltes effektivt og klokt, og vi prioriterer forenkling for næringslivet og effektivisering både i virkemiddelapparatet og knyttet til annen næringsrettet støtte. Forenkling for næringslivet er nødvendig for å styrke Norges konkurransekraft og legge til rette for arbeidsplasser i både små, mellomstore og store bedrifter i hele landet.

Regjeringen er også opptatt av åpenhet om bruken av offentlige midler, for åpenhet bidrar også til å avdekke misbruk av fellesskapets midler. For å understøtte det har regjeringen startet utviklingen av et modernisert støtteregister. Det nye registeret er på plass, og det gjør det mulig å registrere støtte mer effektivt, men dagens praksis er ikke optimal. Når støtte skal registreres, har praksisen vært at det sendes e-poster og Excel-skjemaer fram og tilbake med departementet som mellomledd mellom støttegivere og Brønnøysundregistrene og EFTAs overvåkningsorgan. Det er ganske ineffektivt, og det er sårbart.

For å forenkle, effektivisere og gjøre støtteordningene mer transparente foreslår nå regjeringen tre grep. For det første foreslår regjeringen at departementet i forskrift kan kreve at støttegiveren selv registrerer støtteordningen i støtteregisteret. Brønnøysundregistrene har allerede laget en enkel løsning og veiledning for det, og stadig flere støttegivere bruker den løsningen frivillig.

For det andre foreslår regjeringen at departementet kan pålegge støttegivere å registrere utbetalt støtte i registeret. Det vil effektivisere den årlige rapporteringen av utbetalt offentlige støtte til EFTAs overvåkningsorgan. Støttegivernes rapportering i Excel-skjemaer erstattes dermed med at departementet henter ut informasjon direkte fra dette registeret.

For det tredje foreslår regjeringen at det klart framgår at informasjonen i støtteregisteret er offentlig tilgjengelig. Det er et helt sentralt prinsipp og fastslår dagens praksis, hvor informasjon om støttebeløp er offentlig. Uten den bestemmelsen må Brønnøysundregistrene gjøre en vurdering av om mottatt informasjon inneholder taushetsbelagte opplysninger. Det kan være svært tidkrevende og innebære utfordrende vurderinger.

For å gjøre det helt klart: Bedrifter og andre støttemottakere vil ikke påføres økte administrative byrder som følge av forslagene. De vil ikke måtte rapportere noe mer enn det de gjør i dag, og jeg understreker at jeg heller ikke legger opp til en ytterligere utvidelse av registringspliktene uten at nye og gode digitale løsninger er på plass, noe som er viktig. Det er også arbeidet som vi gjør nå på tvers av flere departementer, for forenklingsarbeidet står høyt på dagsordenen for regjeringen og næringslivet, men også i forvaltningen i offentlig sektor.

Bård Ludvig Thorheim (H) [11:56:26]: Takk for en god debatt. Både debatten, innstillingen, merknader og vedtak gjør meg trygg på at det statsråden sier, er riktig. Det blir en forenkling, det blir ikke økt rapporteringsbyrde på bedriftene, og at staten kommer til å følge opp på en effektiv måte. Det er slått veldig ettertrykkelig fast, og jeg synes det er viktig at vi gjør den jobben på Stortinget, presiserer den typen ting.

Jeg hadde egentlig bare en kommentar til representanten Pollestad. Det er her snakk om at tilskudd til næringslivet og næringslivssubsidiene har økt til rundt 50 mrd. kr. En god del av det går til landbruket, og det er Høyre også enig i, at det skal være næringsstøtte til landbruket. Jeg tror det er en styrke for legitimiteten å si at all næringsstøtte kunne ha vært offentlig og transparent tilgjengelig, slik at man så at det ikke ble en tilskuddskriminalitet, som Økokrim har advart mot. Det vil styrke legitimiteten til den støtten, og det er bakgrunnen for Høyres forslag.

Så vil jeg også si at Pollestad tok feil da han refererte Høyres politikk som at man skal ta én gammel regel ut for hver nye inn. Det er altså tre ganger så mange – tre regler vi ønsker ut for hver nye inn, for å klare å rydde opp i dette monsteret av regler som har blitt skapt over tid. Det bør også interessere representanten Pollestad å gjøre dette for landbruket. For det er snakk om at bondens hverdag skal bli enklere, at ikke bonden skal sitte med excelskjema og ordninger som man må søke på og formulere, og heller kunne gjøre det man elsker å gjøre, som er å jobbe med jorden. Pollestad kan se på Clarkson's Farm, en serie fra Storbritannia, som viser den vanvittige regelbyrden som er lagt på den britiske bonden. Det samme gjelder dessverre den norske bonden, og jeg vil oppfordre til at vi sammen kommer med forslag som kan gjøre det enklere å være norsk bonde. Hadde Høyres forslag blir vedtatt, hadde det samme gjeldt for landbruket, at bonden eller de næringsdrivende ikke skal ha økt administrativ byrde ved en økt registreringsplikt.