Til Stortinget
Sommeren år 2000 henvendte stortingsrepresentant Ulf
Erik Knudsen seg til Stortingets utredningsseksjon, med en forespørsel
om å få utredet hvordan de enkelte fylker i Norge
praktiserer elevers rett til fritt skolevalg. Dette på basis
av at det er kjent at enkelte fylker gir elever ved de videregående
skolene et fritt valg over hele fylket - mens andre knytter valget til
geografisk bosted.
Undersøkelsen konkluderte med at i Aust-Agder, Oppland,
Rogaland, Vestfold og til en viss grad i Oslo (karakterer er avgjørende)
kan elever til de videregående skolene søke fritt
over hele fylket. De andre fylkene opererer med regioner som søkerne
må holde seg innenfor. I noen fylker kreves det at elevene
skal søke skole i hjemkommunen. Graden av strenghet varierer
fra fylke til fylke.
Hovedkonklusjonen er altså at norsk ungdom behandles
svært forskjellig avhengig av hvilket fylke man bor i.
Forslagsstillerne mener dette ikke er riktig. Elevene bør
ha den samme rett til fritt skolevalg uansett i hvilken del av landet
man er bosatt.
For å bli tatt inn i en videregående skole,
må en normalt ha gjennomgått tiårig grunnskole
eller tilsvarende utdanning.
Når det gjelder søkere med lovfestet rett gjelder følgende:
For å få skoleplass i videregående skole
må det sendes søknad, der tre grunnkurs settes
opp i prioritert rekkefølge. Selv om man har rett til videregående
opplæring, har man ikke rett til å komme inn på det
grunnkurset man helst ønsker å ta, men til ett
av de tre grunnkursene man har satt opp. Dersom det er flere søkere
til et kurs enn antall elevplasser i fylkeskommunen (eller den del
av fylkeskommunen man har mulighet til å søke
innenfor), vil elevplassene bli fordelt etter poengberegning av
karakterer. Etter grunnkurset har elevene rett til to års
videregående opplæring som bygger på grunnkurset.
Søkere uten lovfestet rett har ikke krav på inntak til
ett av tre valgte grunnkurs eller videre løp som bygger
på grunnkurset. Fylkeskommunen skal likevel ta hensyn til
at søkerne så langt det er mulig kan tas inn til
videregående kurs som bygger på grunnkurs eller
videregående kurs som søkeren tidligere har gjennomgått.
Dersom det er flere søkere enn elevplasser, blir inntaksrekkefølgen
regulert slik at søkere uten videregående opplæring,
og søkere som ikke har fullført videregående
opplæring, blir prioritert fremfor søkere med
tidligere fullført studie- eller yrkeskompetanse. Innenfor
begge grupper fordeles elevplassene på grunnlag av poengberegning
av karakterer.
Elevene har i utgangspunktet ikke rett til å velge hvilken
skole de vil gå på. Det er det fylkeskommunen
som bestemmer. Tidligere stod det eksplisitt uttrykt i opplæringsloven.
Det har nå kommet til uttrykk i forarbeidene til den nye
opplæringsloven, jf. Ot.prp. nr. 46 (1997-1998) Om lov
om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa
(opplæringslova) side 54 hvor det bl.a. heter: «Dessutan
sluttar departementet seg til framlegget frå utvalet om
skoleval i den vidaregåande opplæringa. Det vil
seie at fylkeskommunen framleis skal avgjere kva skole elevane i vidaregåande
opplæring skal knyttast til. På same måte
som utvalet ser departementet det som unødvendig å gi
særlege reglar i lova om dette.»
Av utredningen laget av Stortingets utredningsseksjon fremkommer
følgende opplysninger om de enkelte fylker:
Ifølge opplysninger fra Inntakskontoret opererer fylket
med regioner. Man har et fylkeskommunalt vedtak på at man
skal ha en slik ordning. Man må i utgangspunktet søke
innenfor den regionen man geografisk sogner til. Dersom det er plass,
kan man imidlertid komme inn på en skole eller et kurs
i en annen region. Det er bare i de tilfeller at det er «oversøkning» til
en skole at man må flytte på elever.
Ifølge Inntakskontoret kan elevene søke fritt innenfor
hele fylket. En samarbeider også med Vest-Agder for de
elevene som bor i grenseområdene, og som kanskje har kortere
vei til en skole i nabofylket. Dette innebærer at fylket
ikke har styrt inntak i den forstand at man plasserer elever på skoler
innenfor bestemte geografiske regioner.
Inntakskontoret opplyste at fylket er delt inn i regioner og
at man har en ganske streng praksis. Dersom elever søker
utenfor sin region, blir det rettet på av inntakskontoret.
Man skal ha en god begrunnelse for å avvike fra hovedregelen.
Eksempler på slike begrunnelser kan være at man ønsker å komme
seg bort fra et uheldig miljø eller at man er utsatt for
mobbing.
Inntakskontoret opplyste at elevene helst skal søke
nærmeste skole som har det aktuelle grunnkurs man ønsker å bli
tatt inn på, med mindre det foreligger særlige
grunner. Når det gjelder videregående kurs (VK1
og VK2) kan man søke mer fritt.
Ifølge Inntakskontoret opererer fylket med regioner.
Det er truffet politisk vedtak om dette. Dersom noen søker
utenfor sin region og det finnes tilbud innenfor, blir vedkommende
styrt tilbake til regionen, med mindre det foreligger særlige
grunner.
Inntakskontoret opplyste at hovedregelen er at elever skal søke
seg til den nærmeste skole som har det tilbudet en ønsker.
Elever fra kommuner utenfor Bergen, som søker seg inn til
Bergen, blir styrt til skoler i sine kommuner. En har prioritert å bygge
ut tilbudet i distriktskommunene, slik at i hvert fall når det
gjelder grunnkurs, så skal elevene finne tilbudet i sine
respektive kommuner. I Bergen by blir alle elevene delt inn i tre
poenggrupper. Alle skoler får deretter tildelt elever fra
samtlige tre poenggrupper. Dette for å unngå at
det får utvikle seg såkalte «gode» og «dårlige» skoler.
Det ble opplyst at en har hatt denne ordningen i ca. 10-12 år.
Hovedregelen er at en skal søke nærmeste skole som
har det kurset man ønsker å gå på.
Innenfor en kommune hvor man har flere muligheter, for eksempel Ålesund,
kan man søke mer fritt. Det har nylig vært oppe
et forslag om fritt skolevalg på fylkestinget. Saken ble
imidlertid oversendt uten vedtak til Hovedutvalget for utdanning,
og saken skal utredes nærmere. Det jobbes med dette nå.
Det kan også komme andre endringer i skolestrukturen
i fylket i den nærmeste fremtid da det jobbes med en generell
omorganisering.
Det ble opplyst at fylket er delt opp i regioner, og at hovedregelen
er at elever må søke seg til nærmeste skole.
Dersom nærmeste skole eller andre skoler i regionen ikke
har tilbudet det søkes om, står eleven fritt til å søke
skoler over hele fylket. Inntakskontoret opplyser at de har en streng
praksis. Det kan gjøres unntak fra hovedregelen dersom
særlige grunner foreligger - dvs. sosiale eller faglige
grunner.
Det blir videre opplyst at en i Nordland praktiserer den særregel
at dersom eleven skal bo utenfor regionen hos en nær slektning,
er det mulighet for å søke seg til en skole i
nærheten, selv om denne ligger utenfor elevens/foreldrenes
bosted.
Inntakskontoret opplyste at elever skal søke den nærmeste
skole i forhold til sin bostedsadresse. Det kan gjøres
unntak fra denne hovedregelen dersom det foreligger særlige
grunner, som for eksempel stor avstand mellom bosted og skole og/eller
dårlig kommunikasjon.
Ifølge Inntakskontoret kan elevene søke fritt innenfor
hele fylket. Et lite forbehold er at dersom det er vanskelig med
skyss mellom bosted og skole, har en mulighet til å overstyre.
En legger da vekt på hvilken vei transportmidlene går.
Det er imidlertid greit dersom eleven flytter på hybel
i nærheten av den skolen vedkommende ønsker å gå på.
Inntakskontoret opplyste at inntakskriteriene i Oslo baserer
seg kun på karakterer, og ikke på bosted. Videre
ble det opplyst at det var ca. 750 plasser som stod tomme i fjor.
Av den grunn ble 30 klasser lagt ned i år. Dette har medført
at det har vært veldig tøft å komme inn
på de videregående skolene dette skoleåret.
Inntakskontoret opplyste at en har hatt fritt skolevalg i fylket
siden 1995/96. En har hatt gode erfaringer med ordningen.
Det er ikke ordinær skoleskyss i fylket, med unntak for
noen elever som bor vanskelig til. Elever har tilbud om å kjøpe
et såkalt ungdomskort (ca. 250 kr) som gjelder på de
fleste transportmidler i fylket. Videre fikk vi opplyst at ca. 90% av elevene
kommer inn på det kurset de har satt opp som førstevalg.
Ca. 80% kommer inn på det kurset og den skolen
de har satt opp som førstevalg.
Ifølge opplysninger fra Inntakskontoret opererer fylket
med en delt praksis. Elever som ikke har tilbud i egen kommune,
kan søke fritt over hele fylket. De som har tilbud i egen
kommune blir styrt til nærmeste skole. Elever som bor i
skolekretser i grenseområdene til Hordaland, har etter
avtale med Hordaland fylkeskommune adgang til å søke
skoler i dette fylket.
Inntakskontoret opplyste at en i utgangspunktet har fritt skolevalg
i Trondheim og de nærmeste kommunene. I utkantkommunene
i fylket skal elever derimot i utgangspunktet søke til
nærmeste skole som har det tilbudet en ønsker.
Dersom elever i slike kommuner likevel søker til skoler
i Trondheimsområdet, blir det overstyrt av inntakskontoret
som retter søknaden til nærmeste skole.
Ifølge opplysninger fra Inntakskontoret er gjeldende
hovedregel at elever skal søke seg til nærmeste skole
i forhold til bosted. Dersom man imidlertid bor slik til at en ikke
kan komme seg til den nærmeste skole ved hjelp av offentlige
kommunikasjonsmidler, så gis man adgang til å velge
en annen skole.
Det foreligger imidlertid nå et forslag om endringer
i denne ordningen som skal behandles i fylkestinget i nær
fremtid. Forslaget går ut på at det blir åpnet for
fritt skolevalg innenfor bestemte geografiske regioner for VK1 og
VK2. Når det gjelder grunnkurs skal elever fortsatt gå på den
nærmeste skolen.
Ifølge opplysninger fra Inntakskontoret så er
hovedregelen at elever skal søke nærmeste skole
i forhold til bosted. Fylket er delt inn i fem regioner. Hovedregelen
gjelder så lenge det finnes tilbud i regionen. Vanskelige
geografiske og kommunikasjonsmessige forhold gjør at mange
elever må bo på hybel uansett om de skal gå på den
nærmeste skole. I slike tilfeller hvor elever må bo
på hybel, kan en velge hvilken skole en ønsker å gå på.
Videre ble det opplyst at en har lagt seg til en mer liberal praksis
enn tidligere etter at den nye opplæringsloven og forskrifter
til den, ble vedtatt.
Det opplyses at fylket er delt inn i fem regioner. For elever
som søker grunnkurs, så styres disse til skoler
innenfor sin region, under forutsetning av at det finnes tilbud
om det aktuelle kurset de søker. Hvis regionen ikke kan
tilby det aktuelle kurset, står eleven fritt til å søke
kurs/skoler i andre regioner. Når det gjelder
søkere til videregående kurs, så skal
elever her også fortrinnsvis søke seg til kurs/skoler innenfor
regionen dersom tilbudet finnes. Inntakskontoret opplyser at en
ikke legger en så streng vurdering til grunn her som for
søknader til grunnkurs.
Inntakskontoret opplyste at elever fritt kan velge skoler over
hele fylket. Fylket har bestandig hatt denne ordningen, og en har
positive erfaringer med den.
Inntakskontoret opplyste at en har to ulike ordninger. Elever
som skal inn på grunnkurs, kan bare søke på kurs,
ikke skole. Disse blir fordelt etter noe som kalles postnummerordningen.
Dette innebærer at de blir styrt til nærmeste
skole ut fra bostedets postnummer. Dersom denne skolen ikke har
plass, blir de styrt til nest nærmeste skole osv. Elever
som søker VK 1 eller VK 2, kan fritt velge skole innenfor hele
fylket. Dersom spesielle grunner foreligger, kan Inntakskontoret
etter en skjønnsmessig vurdering gjøre unntak
fra ordningen med fordeling etter postnummer. Det kan være
sosiale (familiære grunner, spesielle fritidstilbud) eller
faglige grunner (spesielle fag som bare finnes på ett sted).
Det blir opplyst at kontoret behandler ganske mange søknader
om unntak.
Som før nevnt er det altså slik at i Aust-Agder, Oppland,
Rogaland, Vestfold og til en viss grad i Oslo (karakterer er avgjørende)
kan elever til de videregående skolene søke fritt
over hele fylket.
I de fleste fylkene opereres det med regioner som søkerne
må holde seg innenfor. I noen fylker kreves det at elevene
skal søke skole i hjemkommunen. Forutsetningen er imidlertid
at det finnes tilbud innenfor regionen eller kommunen. Noen fylker
som opererer med regioner, som for eksempel Akershus, har en liberal
praktisering av ordningen, mens andre fylker fører en streng
praksis og styrer elever som søker seg utenfor sin region/kommune,
til den nærmeste skole innenfor regionen eller kommunen.
Selv om fylkene fører en streng praksis som hovedregel,
gjør de fleste unntak dersom det foreligger særlige
grunner. Imidlertid synes grunnlaget for slike unntak å variere
fra fylke til fylke.
Det synes også klart at de fylker som praktiserer fritt
skolevalg er fornøyd med denne ordningen. Forslagsstillerne
mener det også må være uakseptabelt at man
har en betydelig forskjellsbehandling fra fylke til fylke – og
at mange unge mennesker er fratatt retten til selv å velge
skole, som følge av sitt bosted.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om nødvendige
lovendringer for at all norsk ungdom, fra høsten 2001,
sikres rett til fritt skolevalg i den videregående skole.
1. november 2000