Til Stortinget
Stortingsflertallet vedtok i 1998 at hele selskapsskatten skulle
tilfalle staten og at kommunene og fylkeskommunene skulle miste
sine inntekter fra denne skatten. Forslaget om å gjøre
hele selskapsskatten til en statlig skatt ble fremmet av kommunal-
og regionalminister Ragnhild Queseth Haarstad fra Senterpartiet.
Ved senere stortingsbehandlinger har Senterpartiet stått
fast at selskapsskatten skal være en statsskatt.
Når Senterpartiet nå på sitt landsmøte
i mars 2001 har vedtatt at
«Senterpartiet vil overføre selskapsskatten
fra staten til kommunene og gjøre den produksjonsstedsbunden»
må det sies å ha oppstått en ny politisk
situasjon. Er de andre sentrumspartiene enige med Senterpartiet
vil det nå være et flertall for igjen å gi
kommunene en andel av selskapsskatten. Gitt den nye utviklingen i
saken vil Høyre på ny fremme forslag om at en
andel av selskapsskatten også skal være kommunal.
Konsekvensen av at selskapsskatten ble gjort til en ren statlig
skatt er at kommunene mistet viktige incitamenter for å legge
forholdene til rette for lokal næringsutvikling. Det innebærer
en trussel mot den fremtidige verdiskapningen når kommunene
får lite direkte økonomisk igjen for å legge
til rette for næringsvirksomhet. Dette sees særlig
i områder hvor flere kommuner utgjør et felles
arbeidsmarked. Det er også ulogisk at kommuner som benytter
sine naturressurser til kraftproduksjon skal sitte igjen med en
stor gevinst på denne formen for verdiskapning, mens kommuner
som tillater utnytting av andre naturressurser ikke får
noe direkte igjen av verdiskapningen.
Etter forslagsstillernes mening er det naturlig at kommuner som
har stor verdiskapning lokalt også får en mulighet
til å gjøre tjenestetilbudet attraktivt for arbeidskraft,
slik at man styrker de verdiskapende delene av vår økonomi.
Spesielt er dette viktig for de distriktene som i dag rammes av
den sterke omfordelingspolitikken mellom kommuner. Hvis ikke de
deler av distrikts-Norge som har et betydelig næringsliv og
høy aktivitet også ser at dette fører
til et godt kommunalt tjenestetilbud, undergraver vi incitamentene som
distrikts-Norge må ha for å satse på utvikling
av arbeidsplasser. Det er i tillegg unaturlig at bedriftsoverskudd
som skal gi skatteinntekter til lokalsamfunnet er avhengig av selskapsformen
slik vi i dag ser det, hvor personlige selskaper skatter til kommunene,
mens all skatteinntekt fra aksjeselskap tilfaller staten.
Forslagsstillerne mener derfor at kommunene igjen skal få en
del av selskapsskatten. Ved en gjeninnføring av kommunal
selskapsskatt vil man sikre redusert overføringsavhengighet
og høyere lokal finansiering av kommunenes inntekter. Det
vil bidra til økt opplevelse av selvstendighet i kommunene
og styrking av lokaldemokratiet.
Ved en gjeninnføring av kommunal selskapsskatt må systemet
utformes slik at hele skatten ikke bare tilfaller de kommunene som
har konsernhovedkvarteret. En vesentlig innvending mot kommunal
andel av selskapsskatten var nettopp at systemet for konsernbeskatning
ikke ga en fullgod fordeling etter skattelovens prinsipper om stedbunden
beskatning. Dette forholdet var til utredning i Finansdepartementet
da vedtaket om overføring av hele selskapsskatten til staten
ble fattet. Etter dette ble utredningen naturlig nok stoppet.
Å skape en fullt rettferdig fordeling mellom kommuner
av konserninntekter kan være vanskelig, det er samtidig
viktig å sikre at slike regler ikke blir for byråkratiske
eller øker skattetrykket for bedriftene. Tidligere var
det også klart urimelig at finansinntekter i hovedsak ble
tillagt hovedkontor, mens gjeld og andre finansutgifter ble lignet
ut på produksjonsstedene. Det er likevel ikke umulig å skape
mer rettferdige beregningsregler mellom kommunene, f.eks. av det
overskuddet et konsern totalt går med. Det er først
og fremst et spørsmål om politisk fastsatt fordeling
i forhold til gitte kriterier. Senterpartiets forslag om produksjonsstedbunden
beskatning kan derimot medføre en rekke problemer hvis
det ikke skal gjøres som beregningsregler for det konstaterte
overskuddet i et konsern som en helhet.
Arbeidet med å finne frem til mer rettferdig fordeling
av overskuddet i konserner bør gjenopptas med det siktemål å finne
frem til et sett med fordelingsberegningskriterier som gir en mer
rettferdig fordeling av selskapsskatten enn tidligere. Det må forutsettes
at reglene skal dreie seg om fordeling av overskuddet og ikke påvirke
konsernets skattemessige disposisjoner for øvrig.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre ordningen med
at deler av selskapsskatten tilfaller kommuner og fylkeskommuner.
29. mars 2001