Til Stortinget
Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. 70 pst. av Norges
nasjonalformue sitter i nordmenns hjerner og hender. I årene
framover er det mangel på arbeidskraft som vil bremse utviklingen
av velstand og velferd. Å la bortimot 100 000
voksne arbeidsføre mennesker gå arbeidsløse,
er derfor uakseptabel sløsing.
Tilknytning til arbeidslivet er en viktig forutsetning for et
godt liv for svært mange. Både økonomisk og
sosialt er arbeidslivet helt sentralt. Vi vet også at arbeidsledighet,
særlig når den blir langvarig, gir økt sannsynlighet
for mange typer problemer - fattigdom, psykiske problemer, ensomhet,
varig utstøting av arbeidslivet mv. For den enkelte er
det derfor svært viktig å komme raskt ut i arbeid.
Det er ikke mangel på uløste oppgaver i det
norske samfunnet. I dette forslaget lanseres en plan som tar for
seg viktige oppgaver som står ugjort i dag, og der det
finnes arbeidsløse med den riktige kompetansen. Ved å sørge
for at disse finner hverandre, skapes det en vinn-vinn situasjon
for den enkelte og samfunnet:
Mange arbeidsløse kommer
i jobb i stedet for å motta trygd.
Viktige samfunnsoppgaver blir gjort.
Rekruttering til uførhet og mange sosiale problemer
reduseres.
Sløsing med vår viktigste ressurs reduseres.
Punktene over viser at det er betydelige samfunnsmessige gevinster
knytta til denne satsingen.
Utfordringen er å få til dette uten å skape
nytt press på renta. Gjennom inndekningsforslag som totalt
beløper seg til 2 mrd. kroner dekkes det meste inn av de økte
utgiftene. Utover dette foreslås det å legge 1
mrd. kroner i friske penger på bordet.
Norsk økonomi har i det siste vært preget av
høy kronekurs som følge av stram pengepolitikk.
Rentedifferansen til resten av Europa er svært høy,
og det har gjort norske kroner attraktive. Bakgrunnen for dette
kan vi delvis finne i høyere kostnadsvekst i Norge enn
i landene rundt oss, men en stor del av ansvaret må også legges
på en pengepolitikk som har lagt for stor vekt på hensynet
til stabil inflasjon. Dette har gått på bekostning
av målet om lav arbeidsledighet. Konsekvensen har blitt
omfattende industridød og akselererende tap av arbeidsplasser
i konkurranseutsatt sektor. Denne pengepolitikken har vært
helt ødeleggende for norsk økonomi. Signalene
i det siste om en mindre stram pengepolitikk har da også ført
til en svekkelse av kronekursen.
Men det er også helt nødvendig å få til
et inntektspolitisk samarbeid. Alle parter må nå bidra
for å bekjempe arbeidsledigheten. Regjeringen må sammen med
partene i arbeidslivet finne fram til løsninger som gjør
at alle grupper bidrar til å holde kostnadsutviklingen
i Norge nede. Like viktig som moderasjon fra arbeidstakerne er det å hindre
skattelettelser til høytlønte og fortsatt sterk økning
i toppledernes lønninger. Denne planen er et viktig bidrag
til en slik dugnad: Gjennom klar omprioritering fra privat forbruk
til viktige fellesskapsprosjekter bidras det til å få ledige
hender i arbeid. Dette vil være deler av svaret på LOs
viktigste krav i årets lønnsforhandlinger: "Arbeid
til alle er jobb nr. 1".
Sammen med en omlegging av pengepolitikken vil dette være
en grunnleggende forutsetning både for å bevare
eksisterende arbeidsplasser og for å skape nye.
Etter- og videreutdanningsreformen kunne vært et viktig
bidrag til å sikre at arbeidstakerne er oppdatert i forhold
til næringslivets kompetansebehov. På dette området
er det først og fremst arbeidsgiverne som ikke har gjort
jobben sin.
Utviklingen i arbeidsmarkedet siden budsjettbehandlingen i høst
gjør disse tiltakene nødvendig. Det er nå åpenbart
at det finnes ledig kapasitet i økonomien, og strakstiltakene
som er foreslått er valgt spesielt med tanke på i
hvilke sektorer det finnes ledighet. Tiltakene her er derfor målrettet
med tanke på å gi økt sysselsetting uten
press for økt rente.
Disse forslagene er et ekstraordinært løft
nå, for å møte utfordringene en raskt økende
ledighet gir. Strakstiltakene bør gjennomføres
umiddelbart, utenom den ordinære budsjettbehandlingen.
Her foreslås finansiering av tiltakene i år, videre
finansiering må foretas i den ordinære budsjettbehandlingen.
Ytterligere tiltak mot arbeidsledigheten bør vurderes
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.
92 500 nordmenn var registrert som helt ledige av Aetat
ved utgangen av februar 2003. Dette er en økning på over
20 000 fra februar 2002. Økningen er særlig
sterk innen industri, bygg- og anlegg samt naturvitenskapelige yrker
og administrativt arbeid med over 30 pst. økning fra februar
2002.
Den største gruppa ledige finner vi innen industrien
med nesten 16 000 personer. Andre store grupper har vi
innenfor merkantile yrker, annet servicearbeid og bygg og anlegg.
Blant kvinner er det også en stor gruppe ledige innenfor
helse, pleie- og omsorgssektoren. Et høyt antall permitterte
og få ledige stillinger tyder på at ledigheten
vil fortsette å øke utover våren.
Utviklingen i tallene fra Aetat stemmer godt overens med tallene
fra Statistisk sentralbyrås (SSB) arbeidskraftundersøkelser.
Den viste for desember en ledighet på 4,1 pst., jevnt stigende
fra 3,7 pst. i juli.
Detaljert oversikt over hvordan de ledige fordeler seg på ulike
yrker følger som vedlegg.
Følgende tiltak foreslås satt i verk omgående
for å bekjempe den økende arbeidsledigheten:
Økt ramme fra 1 til 2 mrd.
kroner for rentetilskuddsordningen til opprustning av skolebygg. Ca.
3 000 arbeidsplasser som koster 160 mill. kroner.
Økt sosial boligbygging. Ca. 900 arbeidsplasser som
koster 100 mill. kroner.
Løse opp regler for lån i Husbanken. Sysselsettingseffekt
er usikker.
På oppdrag fra Kommunenes Sentralforbund våren
2002 beregnet Multiconsult at det ville koste 40 mrd. kroner å sette
skolebygningene i Norge i forskriftsmessig stand.
Gjennom en rentetilskuddsordning over statsbudsjettet dekker
staten renteutgiftene ved opprustning av skolebygg, mens kommuner
og fylkeskommuner sjøl må betale avdragene. Denne
ordningen har en ramme på 15 mrd. kroner over åtte år.
Dette har bidratt til å øke tempoet i opprustningen
av skolebyggene i mange kommuner.
Problemet med ordningen, i tillegg til at rammen er for liten,
er at mange kommuner ikke har råd til å benytte
seg av den. Fattige kommuner, og de er det etter hvert blitt mange
av, har ikke mulighet til å betale avdragene på en
slik investering.
Som et strakstiltak foreslås det allikevel å utvide rammene
for denne ordningen i inneværende år. En dobling
av ramma fra 1 til 2 mrd. kroner vil bringe omfanget av ordningen
opp på samme nivå som i 2002. Det vil koste 160
mill. kroner i rentetilskudd. Dette vil kreve ca. 3 000 årsverk,
ca. 1 000 i bygg- og anleggsbransjen og dobbelt så mye
hos underleverandører, mv.I rapporten ”Bygg-
og anleggsnæringens betydning” fra Asplan Viak
på oppdrag for Byggenæringens Landsforbund, kommer
det fram at en million brukt på bygging, rehabilitering
eller oppussing av bygninger i snitt medfører 3 årsverk, inkludert
effekten hos underleverandører.
Det er også stort behov for å øke
den sosiale boligbyggingen markert. 100 mill. kroner ekstra i økt tilskuddsramme
til dette formålet gir, med et snitt på 30 pst.
tilskudd (tilsvarer 290 000 kroner pr. bolig) 460 boliger.
Dette betyr investeringer i boligbygging på 311 mill. kroner.
Sysselsettingseffekten av dette blir ca. 900 arbeidsplasser i byggebransjen
og tilknyttede virksomheter.
For å unngå å gå tom til
sommeren har Husbanken strammet inn reglene for låneutmåling
på basislån til boligbygging. For å få fart
på boligbyggingen som har sunket med 11 pst. vil vi løse
opp på disse reglene. Dette kan gjøre det nødvendig å utvide
lånerammen til Husbanken, men det vil vi komme tilbake
til i behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett.
En rekke tiltak er mulig på jernbaneområdet. Økt tempo
i utbygging av dobbeltsporene Oslo - Ski (60 mill. kroner), Lysaker
- Sandvika (20 mill. kroner) og Barkåker - Tønsberg
(110 mill. kroner). Ski stasjon (50 mill. kroner) kan bygges ut
i år og den nye godsterminalen på Ganddal (50
mill. kroner) kan igangsettes. I tillegg er det store oppgaver med
prosjektplanlegging (110 mill. kroner) og økt sikkerhet
inkludert bygging av planoverganger (300 mill. kroner) på jernbanen
som kan gjøres i 2003 og 2004. Dette betyr økte
investeringer i jernbane- og kollektivtransport i 2003 med 700 mill.
kroner. Dette vil gi ca. 400 nye arbeidsplasser innen bygg og anlegg
og ingeniører.
Den nasjonale rassikringsgruppen har beregnet at det vil ta 30-40 år å rassikre
alle riks- og fylkesveger med dagens bevilgningsnivå. Dette
arbeidet kan forseres når det er ledige hender i bygg-
og anleggsbransjen. Handlingsplanen for rassikring av veger 1999 beskriver
flere store prosjekter som har blitt utsatt. For å komme à jour
med denne planen foreslås det 250 mill. kroner i ekstrabevilgning
til dette i 2003, som vil gi ca. 150 årsverk.
Skulle forholdet mellom antall tiltaksplasser og antall ledige
vært det samme nå som i 1997, hadde man trengt
10 000-15 000 flere plasser. Det er derfor helt
påkrevet med økt innsats mot arbeidsledigheten. Antallet
ledige jobber meldt til Aetat er 30 pst. lavere enn for ett år
siden. I januar 2003 var det registrert 96 100 helt ledige,
men bare 10 663 registrerte ledige stillinger.
Hovedtyngden av de ledige mangler kompetanse. Det er viktig at
tilbudet fra Aetat skreddersys etter den enkelte brukers behov.
Det er derfor ikke riktig å låse økte
bevilgninger til én type tiltak eller i jobbsøkerkurs.
Det foreslås å bevilge 250 mill. kroner mer enn
i budsjettet til tiltaksplasser for arbeidsledige, noe som er 160
mill. kroner mer enn Regjeringens forslag. Dette gir 2 200
flere nye tiltaksplasser enn i dag. Hovedtyngden av tiltakene skal
være kompetansehevende, og bedriftsintern opplæring
må vektlegges.
Statistisk sentralbyrå har dokumentert at arbeidsmarkedstiltak
virker. En arbeidsledig som deltar på tiltak har en sannsynlighet
for å være i jobb på 41 pst. seks måneder
etter deltakelse på tiltaket. For en ledig som ikke har
tiltaksplass, er jobbsannsynligheten 25 pst., 16 pst. lavere. Det
betyr at arbeidsmarkedstiltak i gjennomsnitt øker jobbsannsynligheten
med om lag 65 pst. (Kilde: SSB-rapport 2002:31.)
350 mill. kroner til ENOVA (200 mill.
kroner til vind, vannbåren varme, bioenergi, etc. og 150 mill.
kroner i støtte til husholdninger) og innføring
av grønt sertifikatmarked utløser ca. 1 750 arbeidsplasser:
For omlegging til enøk og bærekraftig energi
er ENOVAS mål 10 TWh ny energi og vannbåren varme
innen 2010. Dette vil si 20-25 mrd. kroner i investeringer og innebærer
flere tusen nye varige arbeidsplasser. Forslagsstillerne ønsker å forsere
dette arbeidet og vil øke tilskuddet til ENOVA med 200
mill. kroner i 2003. Sosialistisk Venstreparti har allerede fått
flertall for å gi støtte til husholdninger på 20
pst. av kostnaden for trepelletskamin og varmepumpe. Denne ordningen
bør bli permanent.
Norge har et stort uutløst potensial for en bioenergiindustri
og vindkraft. Forslagsstillerne mener at satsning på bioenergibransjen
vil generere 400 distriktsarbeidsplasser for hver TWh (gasskraftverk
generer 7 pr. TWh) som går igjennom en industrialisert verdikjede.
Stimuleres dette politisk, kan vi utløse et potensial på 1
TWh hvert år de neste 10 åra. Det vil skape 400
nye varige arbeidsplasser bare i 2003.
Den viktigste måten vi kan få fart på vind,
bioenergi og småskala vannkraft på, er å etablere
et pliktig grønt sertifikatmarked hvor produsenter av fornybar
energi utsteder sertifikater med den mengde energi de produserer.
Energibrukere plikter å kjøpe en viss andel grønne
sertifikater for å oppfylle nasjonale mål om produksjon
av fornybar elektrisitet og varme. En beslutning om å innføre
grønne sertifikater i år slik at bransjen får
forutsigbare rammebetingelser og øker investeringstakten
allerede i 2003.
EU har beregnet at en megawatt installert vindkraftproduksjon
skaper 15-19 arbeidsplasser. Dette omfatter produksjon, salg, installasjon,
drift og vedlikehold, og favner om både permanente og midlertidige
arbeidsplasser. Skal Norge ha 3 TWh vindkraft innen 2010, må det
bygges ut vindmøller med ca. 1 000 megawatt installert
effekt. Det innebærer over 15 000 årsverk.
Selv om en del av disse arbeidsplassene vil henge sammen med drift
av vindmøllene, vil svært mange årsverk
komme i installasjonsperioden, 2003-2008. Anslått effekt
i 2003 er ca. 750 arbeidsplasser.
Økt tempo på opprydding av forurensa grunn
og havbunn gjennom statlige bidrag og forurensningslovens tvangsmidler,
krever arbeidsinnsats. Vi ligger dårlig an i forhold til
målet om å rydde de 100 verste tomtene i Norge
innen 2005. Økte bevilgninger til dette i år med
150 mill. kroner vil få fart på prosessen.
Statens forurensningstilsyn har også ansvaret for å organisere
oppryddingen av forurensede fjorder. Det er igangsatt kartlegging
av de verste stedene i alle fylker og noen pilotprosjekter. Også dette
arbeidet kan forseres. Dette kan innebære 100 nye arbeidsplasser
i 2003. Det samlede investeringsnivået for teknologiutvikling,
opprydding og rensing vil årlig være 1 mrd. kroner
fram til 2005, deretter vil innsatsen øke til 2 mrd. kroner årlig
til 2015. Dette vil være både statlige og private
penger, der forurenser betaler.
Rundt 100 nye årsverk i 2003 vil kreves for å bruke
150 mill. kroner Dette kan trappes opp til 500 engineering/entrepenørarbeidsplasser
fram til 2005. I hele perioden 2003-2015 innebærer dette
engineering/entrepenørarbeidsplasser og oppdrag
for verftsindustrien.
Økt utvinningsgrad i Nordsjøen kan ifølge
Oljedirektoratet utløse verdiskapning på hele
473 mrd. kroner som generer lengre drift og mer verftsarbeid - og igjen
flere arbeidsplasser. 500 mill. kroner på FoU for å øke
utvinningsgraden i et spleiselag mellom staten og bransjen, med
en 50/50 fordeling, er god ressursutnyttelse og krever
ca. 250 årsverk over en 5-årsperiode. 50 mill.
statlige kroner i 2003 vil gi 50 årsverk.
Det første Samarbeidsregjeringen gjorde, var å kutte
SND-budsjetter med nesten en halv mrd. kroner. Ved å gi
SND de rammene de hadde i 2001, har SND sagt de kan demme opp den økte
ledigheten ved å gi næringslivet hjelp til omstilling
og samtidig skape eller sikre mange nye, varige og lønnsomme
arbeidsplasser.
SND bør tas på ordet, og det foreslås
derfor å sette av 550 mill. kroner ekstra til SND. I henhold
til SNDs tall vil dette tilsvare omtrent 1 000 nye, lønnsomme arbeidsplasser
i året.
Barnehageplass til alle som ønsker det med en makspris
på 1 500 kroner, krever kraftig utbygging i barnehagesektoren.
I første omgang krever det innsats fra bygg- og anleggsbransjen,
og etter hvert trenger vi også barnehagepersonale. Denne
reformen er allerede finansiert gjennom budsjettet, så utfordringen
blir å få utbyggerne til å tro på reformen.
Etter planen skal det bygges ut 12 000 barnehageplasser
i år. Staten har satt av 193 mill. kroner i stimuleringstilskudd
for å få fart på utbyggingen. Dette anslås
til å dekke ca. halvparten av utbyggingskostnadene. Totalt
vil derfor dette kreve ca. 1 200 årsverk i bygg-
og anleggsbransjen med underleverandører.
Med en gjennomsnittlig bemanningsfaktor på 5 barn pr.
voksen, samt at de nye plassene i snitt vil være i drift
i 5 måneder, vil dette bety at vi trenger 1000 nye ansatte
i barnehagene i år.
I dag spekulerer det offentlige i stillinger med lave brøker
- og bryter arbeidsmiljøloven - for å spare penger.
Arbeidstilsynets undersøkelser av norske sykehus viser
at det er en klar sammenheng mellom et stort press på de
ansatte, som fører til sykemeldinger og uføretrygding,
og en lav grunnbemanning. Samtidig er det svært mange kvinner
med erfaring fra helse- og omsorgsyrker som er ledige, - de fleste
av disse er ufaglærte.
Dette er en ufornuftig måte å drive offentlige
tjenester på. For å spare penger på sikt
vil forslagsstillerne øke grunnbemanninga på sykehus
og pleiehjem, for å få en mer fornuftig bruk av
ressurser og ikke minst mennesker. På sikt vil dette være
selvfinansierende, men i første omgang trenger vi 100 mill. kroner
for å få 250 nye stillinger.
Samtidig som mange IT-arbeidsplasser forsvinner, er det fortsatt
behov for mer IT-kompetanse i norske skoler. En studie fra STEP-gruppen
viser at det norske skoleverket på hele nittitallet var
den store taperen i kampen om IT-kompetansen: Mens flere og flere
med IT-utdanning ble uteksaminert, og mange private næringer økte
både antall og andel ansatte med IT-kompetanse, var skolen
den eneste sektoren som mistet IT-folk, både absolutt og
relativt sett.
Det er en dårlig investering for framtiden når
folk med IT-kompetanse er ledige, mens skoleelever trenger denne
kompetansen. Derfor foreslås det å ansette 200
nye IT-lærere fra høsten 2003. Dette koster 50 mill.
kroner.
Antall årsverk for lærere og undervisningspersonale
har gått ned med 4 pst. fra skoleåret 1998/1999 til
og med 2002/2003 (Grunnskolens Informasjonssystem (GSI).
I samme periode har elevtallet økt med 7 pst.
Noe av reduksjonen i antall lærerstillinger skyldes
avtalen som ble inngått mellom lærerorganisasjonene
og staten om økte lærerlønninger, mot
at lærerne fikk økt undervisningsplikt. Men i
tillegg kommer de siste årenes budsjettkutt i kommunesektoren.
Det er ofte de unge og nyutdannede lærerne som må forlate
skolen. Entusiastiske nye lærere, med oppdaterte pedagogiske
kunnskaper, forsvinner fra skoleverket.
For å få til en skole der alle elever får
en opplæring tilpasset sine forutsetninger og interesser
trenger vi flere kvalifiserte lærere i skolen. Flere lærere
gir mulighet for undervisning i mindre grupper og tettere oppfølging
av elevene. Å sikre rekruttering av nyutdannede lærere,
sikrer også skolene oppdaterte og engasjerte lærere,
noe som er en forutsetning for å skape en spennende skole
for elevene.
Det foreslås 100 mill. kroner til å ansette
400 flere lærere fra høsten 2003.
Tilskudd til flere ansatte i skolen og store deler av helse-
og omsorgssektoren går via kommunene. Forslagsstillerne ønsker
ikke å øremerke større deler av kommunenes
inntekter, men vil la disse pengene inngå i kommunenes
frie inntekter. Det overlates til den enkelte kommune å avgjøre
hvilken type arbeidskraft de har mest behov for.
Som en midlertidig ordning før behandlingen av Skauge-kommisjonens
forslag om et nytt system for utbytteskatt, foreslås det å innføre
14 pst. skatt på aksjeutbytte med bunnfradrag
på 10 000 kroner. Dette trekker inn 1,1 mrd. kroner
fra de rikeste i landet, og gir rom for målrettede tiltak
for å bekjempe arbeidsledighet.
Reduserte utgifter til arbeidsledighetstrygd som følge
av denne planen, anslås til 900 mill. kroner.
Det foreslås i tillegg å bruke om lag 1 mrd.
kroner utover dagens budsjettramme for å styrke kampen mot
arbeidsledigheten. Dette er riktig i en situasjon der arbeidsledigheten
er sterkt økende.
Oversikt over tiltakenes kostnader og effekt
Tiltak | Kostnad | Sysselsettingseffekt |
Skolebygg | 160 | 3000 |
Sosial boligbygging | 100 | 900 |
Jernbane/kolletiv | 860 | 500 |
Rassikring | 250 | 150 |
Tiltaksplasser | 250 | 2200 |
Enova | 350 | 1000 |
Vindkraft | | 750 |
Forurensa grunn og havbunn | 150 | 100 |
Økt utvinningsgrad i oljevirksomheten | 50 | 50 |
SND | 550 | 1000 |
Barnehagereformen | | 2200 |
Høyere bemanning i offentlig sektor | 100 | 250 |
IT i skolen | 50 | 200 |
Flere lærere i skolen | 100 | 400 |
Sum | 2970 | 12700 |
| | |
Inndekning | | |
Skatt på aksjeutbytte | 1100 | |
Reduserte trygdeutgifter | 900 | |
Sum | 2000 | |
| | |
Balanse | -970 | |
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber Regjeringen sette
i verk strakstiltak mot arbeidsledighet innen 1. mai. 2003.
2. Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett
legge fram en nasjonal sysselsettingsplan som systematisk kobler
uløste oppgaver i samfunnet mot ledige hender og hoder.
Naturvitenskapelige yrker |
4 654 |
Biologiske yrker |
89 |
Biologiteknikere m.fl. |
78 |
Ingeniører og teknikere |
1 422 |
Sivilingeniører, siviliarktitekter og lignende |
411 |
Systemutviklere og programmerere, dataingeniører- og teknikere |
1 959 |
Andre naturvitenskapelige yrker |
695 |
Helse, pleie og omsorg |
7 404 |
Medisinske yrker (leger, tannleger, veterinærer, farmasøyter etc.) |
100 |
Omsorgsarbeidere og hjelpepleiere |
799 |
Sosionomer, barnevernspedagoger mm. |
281 |
Sykepleiere, vernepleiere og jordmødre |
435 |
Annet pleie og omsorgspersonale |
5 789 |
Undervisningsarbeid |
2 305 |
Førskolelærere |
258 |
Grunnskolelærere |
1 102 |
Annet undervisningspersonale |
945 |
Administrativt og humanistisk arbeid |
7 957 |
Administrative ledere og politikere |
4 903 |
Saksbehandlere innen offentlig administrasjon og diverse akademiske yrker |
1 876 |
Underholdning, religion og informasjon |
1 178 |
Merkantile yrker |
12 482 |
Funksjonærer innen administrasjon og forretningsfag og kontorarbeid |
10 936 |
Kundeservicearbeid |
1 546 |
Handelsarbeid |
7 852 |
Butikkmedarbeidere (o.l.) |
5 905 |
Annet salgsarbeid |
1 947 |
Jordbruk, skogbruk og fiske |
2 097 |
Transportsarbeid |
2 972 |
Dekks- og maskinmannskap |
407 |
Førere av budbiler og kollektive tranportmidler og lignende |
2 565 |
Bygge- og anleggsarbeid |
9 346 |
Rørleggere |
463 |
Tømrere og snekkere |
2 127 |
Vei- og anleggsarbeidere |
599 |
Annet bygge- og anleggsarbeid inkludert hjelpearbeid |
6 157 |
Industriarbeid |
15 848 |
Elektrikere, elektronikere o.l. |
1 126 |
Mekanikere |
1 357 |
Næringsmiddelarbeid |
512 |
Prosess- og maskinoperatører |
6 452 |
Støpere, sveisere, platearbeidere o.l. |
2 240 |
Andre håndverkere og hjelpearbeid innenfor industrien |
4 161 |
Servicearbeid |
12 517 |
Diverse servicearbeid/hjelpearbeid uten krav til utdanning |
2 493 |
Frisører, kosmetologer o.l., mannekenger og andre modeller |
393 |
Husholdnings- og restaurantarbeid mm. |
3 248 |
Rengjøringspersonale o.l. |
4 108 |
Annet servicearbeid |
2 275 |
Andre yrker |
1 872 |
Uoppgitt/Ingen yrkesbakgrunn |
8 748 |
I alt |
96 054 |
3. mars 2003