Til Odelstinget
Norge er et lite land, og norskkontrollerte bedrifter er små både
i nordisk og i europeisk sammenheng. Dette fører bl.a.
til at norske virksomheter kjøpes opp av større
utenlandske enheter og blir mindre deler av større internasjonale
konserner eller blir fusjonert inn i disse. Dette innebærer
at norske virksomheter blir et lett bytte for større utenlandske
aktører som ser et potensial i norske virksomheter. I tillegg
til dette mangler Norge store private kapitalmiljøer
som kan sikre norsk eierskap i store selskaper som har stor betydning
for vekst og utvikling i Norge i årene som kommer.
Norske bedrifter er vanligvis en del av både et innenlandsk
marked, et nordisk marked og et europeisk marked. Norske forbrukere
kan også vanligvis kjøpe varer fra flere aktører
innen de forskjellige produktsegmenter, og da også fra
utenlandske aktører som opererer på det norske
markedet. Dersom en aktør på det norske markedet
blir så dominerende at det er fare for at denne aktøren
vil kontrollere markedet, vil dette stimulere utenlandske eller
nye innenlandske aktører til å etablere seg i
markedet for å ta del av den fortjeneste som finnes i det
konkrete markedet. Når en stor dominerende aktør
har kontroll på store deler av markedet, betyr dette også vanligvis
at denne aktøren kan ta ut en større del i avkastning
enn hva man kan gjøre i et marked hvor det fungerer en
tøff konkurranse mellom aktørene.
Norge har regulert konkurransen i det innenlandske marked i lov
om konkurranse i ervervsvirksomhet (konkurranseloven), som ivaretar
at konkurransen i det norske marked ivaretas på en god
måte. Konkurransetilsynet er tillagt denne myndigheten
etter loven.
Den norske kraftbransjen og kraftmarkedet er en bransje og et
marked som har vært i en betydelig endringsprosess i de
seneste år, og samtidig er under betydelig endring og vil
fortsette å være det i de kommende år.
Fra å være en bransje med mange små og mellomstore
aktører har det skjedd en omstrukturering i bransjen som
har ført til at noen få aktører har blitt
noe større, mens det fortsatt er svært mange aktører.
Statkraft er den største aktøren i det norske markedet
og bedriften er heleid av staten. Den er fortsatt svært
liten både i nordisk og i europeisk sammenheng, mens den
i det norske marked er betydelig, spesielt på produksjonssiden.
Det norske markedet på engros-siden er en del av et nordisk
marked hvor kraften en gros blir priset på den nordiske
el-børsen NordPool. Dette betyr at aktørene i
denne bransjen opererer på et nordisk marked hvor norske
aktører blir små. Utviklingen går mot å videreutvikle
et nordisk marked på dette området, og fusjons-
og oppkjøpsbølgen går videre over hele
Europa. Norske aktører er interessante partnere for utenlandske
selskaper fordi de rår over en betydelig andel "ren" energi, hovedsakelig
vannkraft.
Forslagsstilleren mener at Statkraft må delprivatiseres
og børsnoteres. Bedriften må videre likestilles med
andre og private aktører i bransjen og fratas forkjøpsrett,
samt likebehandles med andre aktører når det gjelder
hjemfallsretten. Ved å gjøre dette vil konkurransen
i det norske markedet økes.
Fra politisk hold må det være ønskelig å utvikle Norge
til å bli energistormakten i Europa på grunn av de
naturgitte forutsetninger som vi har innen energi. Da må vi
utvikle bedrifter som kan bli stormakter i Europa. Få norske
aktører har mulighet til å bli dette, men Statkraft
har en mulighet dersom mulighetene legges til rette for det. Statkraft
blir i dag stoppet av Konkurransetilsynet for videre oppkjøp
i Norge, og har nå blitt pålagt å selge
unna virksomheter før nyerverv godkjennes. Det norske energimarkedet
er i dag et nordisk marked, og vil på sikt utvikle seg
til å bli et europeisk marked. Det innebærer at
Statkraft ikke kan dominere det norske markedet så lenge
det finnes et velfungerende nordisk marked. At Statkraft da blir
nektet erverv av nye virksomheter, er etter forslagsstillerens oppfatning
urimelig fordi en slik politikk hindrer Statkraft i å bygge
seg opp til å bli en stor nordisk eller europeisk aktør
i energibransjen. Konkurransetilsynet kan ikke kritiseres for sin
handlemåte. Det følger kun det lovverk som har
blitt vedtatt på politisk hold. Konkurranseloven må derfor
tilpasses de situasjoner hvor det foreligger et velfungerende nordisk
eller europeisk marked, slik at norske bedrifter ikke blir hindret
i å bygge seg opp som store norskkontrollerte aktører
i disse markedene. Størrelse i hjemmemarkedet er gjerne
en forutsetning for størrelse ute. Konkurranseloven må derfor
tilpasses dette forhold.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
vedtak til lov
om endring i lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet (konkurranseloven)
I
I lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet (konkurranseloven) gjøres følgende endring:
Ny § 3-12 skal lyde:
§ 3-12 Unntak ved nordisk eller europeisk marked.
Dersom en eller flere aktører på det norske marked er så dominerende at konkurranse hindres, skal Konkurransetilsynet likevel ikke etter § 3-11 gripe inn dersom det i bransjen foreligger et velfungerende nordisk eller europeisk marked, forutsatt at dominansen ikke virker negativt for de norske kunder.
II
Loven trer i kraft straks.
7. april 2003