Til Stortinget
Det amerikanske energikonsernet Enron var ansett for å være
et bunnsolid selskap, nesten helt fram til det gikk konkurs. Sammenbruddet
kom da kritiske journalister avslørte at regnskapsinformasjonen
ikke ga et riktig bilde av konsernets reelle økonomiske
situasjon.
Enron-krisen skapte alvorlige tillitsproblemer for børsnoterte
selskaper verden over. Dette er en viktig del av forklaringen på den
kraftige nedgangen vi har sett på verdens børser
de siste par årene. Vi har også sett en rekke
eksempler på det samme i selskaper som Tyco International,
Global Crossing, WorldCom mv. Ingrediensene synes å være
mye av det samme - manipulerte regnskaper, ikke-fungerende kontrollrutiner
og korrupsjonslignende forhold mellom flere av aktørene.
Det kan dreie seg om at eierne av et selskap svindler sine långivere,
eller at administrasjonen beriker seg på eieres, långiveres
og ansattes bekostning.
Mye tyder på at vi også har fått de
første norske eksemplene på slike finansskandaler.
Det understrekes at det ikke foreligger rettskraftig dom i noen
av de norske sakene. Men allerede nå kan vi slå fast
at det er god grunn til å sette fokus på denne
typen saker også i Norge.
Det sentrale spørsmålet i tilknytning til disse skandalene
er hvordan selskapets verdi over lang tid kunne vurderes så fullstendig
galt, når loven stilte klare rapporteringskrav gjennom
regnskap og øvrig rapportering til markedet. Det er mistanke
om at selskapenes ledelse og revisor har begått lovbrudd
som kan forklare deler av dette, men det er også blitt
avdekket at lovverket ikke i tilstrekkelig grad gir beskyttelse
mot grådige ledere som ønsker å presse
aksjekursen oppover. Dette handler i tillegg om at modeller for
avlønning av toppledelsen med bonussystemer der aksjeopsjoner
er svært sentralt, gir motivasjon for denne typen manipulering.
Det springende punktet er ofte hvordan man kan sikre at toppledelsen
i et selskap har samme interesser som eiere, kreditorer og ansatte.
Mange store selskap har svært mange mindre eiere, ofte
av institusjonell karakter. Dette gir stort behov for uavhengig
kontroll med selskapets ledelse. Det viktigste i denne sammenheng
er styrets rolle. Styret skal på vegne av eierne kontrollere
at administrasjonen reelt ivaretar eiernes interesser, uavhengig av
administrasjonen. En viktig forutsetning for dette er å sikre
at styret oppnevnes uten medvirkning av ledelsen. I Norge har man
tradisjon for større grad av uavhengighet mellom styre
og administrasjon enn f.eks. i USA. Allikevel er det klart at også vi
her i landet har et stykke igjen før vi har kommet langt
nok på dette området.
På samme måte skal ekstern revisor være
en garantist for at selskapets regnskap gir et riktig bilde av selskapets økonomi.
Da er det nødvendig å sikre at revisor ikke har økonomiske
interesser knyttet til andre oppdrag for selskapets ledelse. Kredittilsynets undersøkelse
av revisjonsselskapenes rådgivningstjenester til sine revisjonsklienter,
viser at slik rolleblanding er utbredt i alle de fire største
selskapene i Norge. Dette viser at vi på dette området
trenger klarere grenser.
I svar på spørsmål fra Sosialistisk
Venstrepartis stortingsgruppe datert 9. desember 2002,
viser finansministeren til at et enstemmig Storting i behandlingen
av Ot.prp. nr. 75 (1998-1999) ikke gikk inn for å lovfeste
en plikt til å rapportere mistenkelige forhold. Eva Joly,
Regjeringens spesialrådgiver i kampen mot økonomisk
kriminalitet, har foreslått å pålegge
revisorer slik rapporteringsplikt.
Som en del av oppfølgingen av Norges internasjonale
forpliktelser, har Stortinget i vår behandlet forslaget
til ny lov om hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger.
Denne loven bidrar til å gjøre det vanskeligere å benytte
inntekter opptjent på ulovlig måte. Dette er viktig
også for å bekjempe utro tjenere internt i bedriftene.
I denne loven er det lovfestet en undersøkelses- og rapporteringsplikt
for revisorer i forbindelse med mistanke om hvitvasking.
Også for aksjeanalytikere har det vist seg at det er nødvendig å klargjøre
roller. Samme selskap skal ikke samtidig analysere et selskaps aksjeverdi
for investorer, og tjene penger på rådgivning
i forbindelse med såkalte corporate-oppdrag (fusjoner,
emisjoner, oppkjøp o.l.). Historien har vist at lysten
på denne typen svært lukrative oppdrag dramatisk
reduserer evnen til å finne negative argumenter for kjøp
av aksjene i aktuelle selskap. Den internasjonale storbanken Merill
Lynch måtte gi kundene en erstatning på 100 mill.
dollar etter å ha gitt kjøpsanbefalinger av aksjer som
var grovt overpriset.
Summen av uklarhet på disse områdene har gitt ledelsen
i selskapene mulighet til å utnytte sin maktposisjon til å skaffe
seg store verdier på bekostning av eiere, kreditorer og
ansatte. Dette er muligheter som i større og mindre grad
også finnes i Norge, og det er derfor behov for tiltak
på området.
Regjeringen varsler i kredittmeldinga tiltak på flere
områder for å redusere omfanget av denne typen problemer
i Norge. Tiltak som krav om utgiftsføring av opsjonsforpliktelser,
gjennomgang av regnskapsreglementet, vurdering av en klarere avgrensing
av revisors mulighet til å drive rådgivning for
selskapet som revideres mv. som beskrives i meldinga, har vår klare
støtte. Imidlertid er det grunn til å tvile på om tiltakene
som beskrives er tilstrekkelige. Det er også overraskende
at det tar så lang tid å få disse endringene
på plass.
Målet må være å gjøre
det vanskeligere for toppledere og andre med maktposisjoner i et
selskap, å utnytte sin maktposisjon til egen vinning. Tiltak
må dreie seg om å sikre åpenhet om viktig
informasjon, klarere roller og uavhengighet for kontrollører.
Større offentlig kontrollinnsats og økt straff
for overtredelser bør også vurderes. Aktuelle
tiltak er:
Endre regnskapsloven for å sikre
at regnskaper skal informere om påløpte opsjonsforpliktelser og
alle elementer i avlønning av toppledelsen, inkludert bonusordninger
og sluttpakker. Andre innstramminger i regnskapsreglene bør
også vurderes. Det er også mye som taler for at
straffen for overtredelser i større grad bør være
i samsvar med hvilke verdier man kan tilrane seg på denne måten.
Tiltak for å begrense veksten i lederlønninger
vil fremmes i et eget forslag.
I forhold til å unngå blanding av roller
må man se på regler som sikrer at styret i et
selskap i større grad er uavhengig av administrasjonen.
Det bør også sterkt vurderes å innføre
et klart forbud mot at ekstern revisor ikke samtidig kan være
rådgiver i samme selskap. Dette er spesielt aktuelt for børsnoterte
selskaper.
Det bør vurderes tiltak som kan sikre at selgere av
analysetjenester til investorer, ikke har økonomiske interesser
i selskapet som analyseres. Det kan oppnås gjennom forbud
mot å drive analyse og corporate-oppdrag i samme selskap.
Revisorer bør pålegges å anmelde
mistenkelige forhold de oppdager i foretak de arbeider med, samt å snu
bevisbyrden slik at man må kunne dokumentere at verdier
man besitter, er opptjent gjennom lovlig virksomhet.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber Regjeringen på egnet
måte fremme forslag om at påløpte opsjonsforpliktelser
skal framgå av regnskapet.
2. Stortinget ber Regjeringen på egnet måte
fremme forslag om forbud mot at ekstern revisor i større selskaper
gir økonomisk eller juridisk rådgivning til samme
selskap.
3. Stortinget ber Regjeringen på egnet måte
fremme forslag om forbud mot at selskap som selger analysetjenester
om aksjemarkedet, har oppdrag for selskap de analyserer.
4. Stortinget ber Regjeringen på egnet måte
fremme forslag om å pålegge revisorer informasjonsplikt om
mistenkelige forhold i foretak de arbeider med.
5. Stortinget ber Regjeringen på egnet måte
fremme forslag om å snu bevisbyrden i saker som omhandler
alvorlig økonomisk kriminalitet, slik at man må kunne
dokumentere at større verdier man besitter, er opptjent
gjennom lovlig virksomhet.
19. juni 2003