Til Stortinget
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB)
utgjorde arbeidsledigheten i fjerde kvartal 2005 2,6 pst. av arbeidsstyrken.
Arbeidsledigheten blant innvandrerne i Norge var på samme
tidspunkt 8,4 pst. og dermed mer enn tre ganger så høy
som for befolkningen for øvrig.
For enkelte innvandrergrupper er imidlertid forskjellen enda
større. Blant innvandrere fra Afrika er ledigheten 16,7
pst., og dette er hele seks ganger høyere enn for personer
uten innvandrerbakgrunn. For øvrig er ledigheten blant
innvandrere fra Asia 11 pst., blant innvandrere fra Øst-Europa
(utenom EU) utgjør arbeidsledigheten 10,2 pst. og blant
innvandrerne fra Latin-Amerika er 9 pst. arbeidsledige. Disse tallene viser
at muligheten til yrkesdeltakelse ikke er lik i Norge.
Det er grunn til å tro at hendelsene rundt publiseringen
av karikaturtegningene av profeten Muhammed har gjort integreringen
vanskeligere. Usikkerhet og frykt kan gjøre at arbeidsgiverne
høyner terskelen for ansettelse av personer med innvandrerbakgrunn. Dersom
grupper i samfunnet opplever å bli stengt ute fra samfunnsdeltakelse,
så kan det blant annet bidra til uro og konflikt. Dette
må unngås.
Vi bør iverksette tiltak for å forhindre en
slik negativ utvikling og for å skape reelt sett lik mulighet til
arbeid i Norge.
I dag er det forbudt for arbeidsgiver å velge bort personer
med innvandrerbakgrunn ved nyansettelser, fordi vedkommende ikke
er etnisk norsk. Dersom arbeidssøker mener seg diskriminert,
er bevisbyrden delt, og arbeidsgiver plikter å legge frem
skriftlige opplysninger om hvilke formelle kvalifikasjoner den som
fikk jobben, hadde. Dersom det kan bevises at det har skjedd en
usaklig forskjellsbehandling, kan bedriften pålegges å betale
erstatning.
Til tross for klar lovgivning vet vi at flere arbeidsgivere i
dag kaster jobbsøknader dersom søkeren har et
fremmedklingende navn. Mer ubevisste strukturer og kulturer bidrar
også til at personer med annen etnisk bakgrunn enn norsk,
velges bort når ledige stillinger skal besettes. Lovforbud
er derfor ikke nok for å sikre personer med minoritetsbakgrunn
mulighet til deltakelse i arbeidslivet.
Likestillingsloven inneholder krav om at bedriftene skal arbeide
for likestilling. Virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetning,
skal i årsberetningen redegjøre for den faktiske
tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten.
Det skal dessuten redegjøres for tiltak som planlegges
iverksatt for å fremme likestilling, og for å forhindre
forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven.
Tilsvarende påbud bør inntas i diskrimineringsloven.
Dette vil bidra til at bedriftene blir nødt til å forholde
seg aktivt til i hvilken grad personer med minoritetsbakgrunn er
ansatt i deres bedrift, og utvikle planer og målsettinger
for ansettelsespolitikken for å forhindre diskriminering
og fremme likestilling.
Personer som er kvalifisert for arbeid i Norge, men som opplever å bli
holdt utenfor arbeidslivet, bør i større utstrekning
enn i dag ha mulighet til å få et integreringstilskudd
den første tiden vedkommende er i arbeid. Dette innebærer
at disse kan tilby arbeidsgiverne lønnstilskudd dersom
bedriften gir dem mulighet til å prøve seg i arbeid.
Erfaring viser at ordningen med lønnstilskudd hjelper mange
til å få fast arbeid.
I perioden med lønnstilskudd er det viktig at Aetat holder
tett kontakt med både arbeidstaker og arbeidsgiver for å sikre
at ansettelsesforholdet fungerer hensiktsmessig, og gir et godt
fundament for videre arbeid enten hos samme arbeidsgiver eller andre
steder.
Det er også nødvendig å utvikle voksenopplæringstiltak
som gir kompetanse til personer med minoritetsbakgrunn uten formell
utdannelse. Opplæring av voksne må gis ut over
den grunnopplæring som i dag tilbys gjennom introduksjonsordningen,
og opplæringstiltakene må stadig evalueres for å sikre
at deltakerne som har gjennomført tiltakene har nytte av undervisningen
i jobbsammenheng.
God kontakt mellom Aetat og partene i arbeidslivet er en forutsetning
for best mulig formidling av arbeidsledige til arbeid. Både
arbeidsgiverne og de tillitsvalgte er sentrale aktører
ved rekruttering av nye medarbeidere til bedriften.
Fylkesarbeidskontorene bør derfor ta initiativ til at
det etableres regionale fora hvor partene i arbeidslivet, samt representanter
for minoritetsbefolkningen, er representert. Formålet med
regionale fora skal være å utarbeide regionale
strategier for økt sysselsetting av personer med utenlandsk
bakgrunn.
Kunnskap om de gode eksemplene, om arbeidsplasser som rekrutterer
innvandrere og hvor mangfoldsarbeidet er integrert i bedriftens
personalpolitikk på en systematisk og god måte,
er viktig for å forhindre fremmedfrykt og diskriminering.
Det bør derfor etableres en årlig antidiskrimineringspris.
Prisen bør tildeles ledere som gjennom sin rekrutterings-
og personalpolitikk bidrar til et inkluderende arbeidsliv med plass
til alle.
Flere innvandrere har gjennomført utdanning i hjemlandet.
Disse ønsker å bruke sine kunnskaper i det norske
arbeidsmarkedet, og det er viktig at det legges godt til rette for
dette.
Dagens ordninger for godkjenning av utenlandsk utdanning er lite
samordnet. Det er derfor behov for en bedre og mer enhetlig vurdering
av utenlandsk utdanning i Norge. Dette gjelder både for
utenlandsk fagutdanning og for akademisk utdanning. Videre trengs
større åpenhet om hvordan norske utdanningsinstitusjoner
vurderer den enkelte utdanning fra bl.a. Afrika og Asia.
Regjeringen bør derfor gjennomgå erfaringene med
godkjenning av utenlandsk utdanning og autorisasjon til norske yrker,
og melde tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2007.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
-
1. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å innta en bestemmelse om aktivitetsplikt for arbeidsgivere i diskrimineringsloven.
-
2. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om utvidet bruk av lønnstilskudd overfor personer med minoritetsbakgrunn som er kvalifisert for arbeid i Norge, men som opplever å bli holdt utenfor arbeidslivet.
-
3. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om voksenopplæringstiltak som gir kompetanse, ut over introduksjonsordningen, til personer med minoritetsbakgrunn uten formell utdannelse.
-
4. Stortinget ber Regjeringen evaluere de opplæringstiltak som tilbys personer med minoritetsbakgrunn for å sikre at deltakerne som har gjennomført tiltakene, har nytte av undervisningen i jobbsammenheng.
-
5. Stortinget ber Regjeringen sørge for at fylkesarbeidskontorene tar initiativ til at det etableres regionale fora for økt sysselsetting av personer med minoritetsbakgrunn, hvor partene i arbeidslivet og representanter for minoritetsbefolkningen er representert.
-
6. Stortinget ber Regjeringen etablere en årlig antidiskrimineringspris som tildeles ledere som gjennom sin rekrutterings- og personalpolitikk bidrar til et inkluderende arbeidsliv med plass til alle.
-
7. Stortinget ber Regjeringen gjennomgå erfaringene med godkjenning av utenlandsk utdanning og autorisasjon til norske yrker, og melde tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2007.
9. mars 2006