Til Odelstinget
Stortinget vedtok i juni 2007 gjennom behandlingen av Ot.prp.
nr. 66 (2006–2007), jf. Innst. O. nr. 100 (2006–2007), endringer
i klimakvoteloven slik at Norge fra 1. januar 2008 skulle kunne
delta i EUs klimakvotesystem, og norske bedrifter skulle kunne handle
med klimakvoter i EU. Kvotesystemet vil omfatte store deler av utslippene
fra norsk industri og energiproduksjon, herunder petroleumsvirksomheten,
og omfatte minst 40 pst. av dagens nasjonale utslipp av klimagasser.
Regjeringen foreslo i Ot.prp. nr. 66 (2006–2007) at landbasert
industri for perioden 2008–2012 skulle tildeles vederlagsfrie kvoter
som i gjennomsnitt utgjør 92 pst. av utslippene i basisperioden
1998–2001. Energiutslipp fra kvotepliktige virksomheter i eksisterende
landbasert industri tildeles kvoter tilsvarende 87 pst. av gjennomsnittsutslippene
i basisårene, mens kvotepliktige prosessutslipp tildeles vederlagsfrie kvoter
på 100 pst. basert på samme periode.
Det skulle avsettes en kvotereserve som fanger opp behovet for
tildeling av vederlagsfrie kvoter til nye gasskraftverk som skal
basere seg på CO2-rensing og høyeffektive varmekraftverk. Utover
dette ville Regjeringen ikke tildele noen kvotereserver for ny virksomhet
i perioden 2008–2012.
Dette innebærer at norske virksomheter som er etablert etter
31. desember 2001 (med unntak for gasskraftverk), samt kapasitetsutvidelser
av virksomheter etter 31. desember 2001 ikke vil få tildelt noen
vederlagsfrie kvoter. Dette er i motsetning til virksomheter i EU
der også nye eller utvidede virksomheter etter 31. desember 2001
får tildelt vederlagsfrie kvoter på linje med eldre industri.
Regjeringens utelatelse av utvidelser og nyetableringer etter
2001 ville virke negativt for etablering og utvikling av virksomhet
i Norge. Særlig urimelig er det at manglende tildeling av kvoter
for ny og utvidet virksomhet her får tilbakevirkende virkning, ved
at man går tilbake til før 2001 for basisår.
Nyetablerte og moderne virksomheter er ofte mer miljøvennlige
enn eldre industri. Likeledes innebærer ofte utvidelser av eksisterende
virksomhet en betydelig miljøvennlig modernisering. Det blir derfor urimelig
å ikke gi virksomheter som ofte representerer den mest moderne og
mest miljøvennlige produksjon, vederlagsfrie kvoter.
Klimaeffekten som oppnås ved kvotesalg til bedrifter etablert
etter 31. desember 2001 står ikke i forhold til de kostnader disse
virksomhetene blir påført, især når konkurrentene etablert før dette
tidspunktet får gratiskvoter. I det nasjonale kvotesystemet som ble
innført av regjeringen Bondevik II med klimakvoteloven fra 2004
var det vederlagsfrie kvoter til alle virksomheter uavhengig av
etableringstidspunkt. Dette bør også være regimet fremover.
Flere enkeltbedrifter ville med Regjeringens forslag få økte
kostnader. Bedriften Norfrakalk vil ifølge miljøvernministeren få
økte årlige kostnader på 45 mill. kroner.
NHO klaget Stortingets vedtak inn for EFTAs overvåkingsorgan
(ESA). ESA vedtok 16. juni 2008 å gi NHO medhold, og Norges forslag
til allokeringsplan for vederlagsfrie klimakvoter basert på klimakvoteloven
ble underkjent. Det er klart at dette vedtaket gjør det nødvendig
å endre klimakvoteloven gjennom å tildele vederlagsfrie kvoter også
til nye virksomheter etablert etter 31. desember 2001, samt utvidelser
av eksisterende virksomheter etter denne dato.
Som følge av at ESA har sagt nei til den norske allokeringsplanen
for vederlagsfrie klimakvoter er Norge ennå ikke omfattet av EUs
klimakvotesystem, og norske bedrifter er utelukket fra å kunne kjøpe
og selge klimakvoter i EUs kvotesystem inntil en allokeringsplan
er vedtatt og godkjent av ESA. Det haster derfor å få på plass en
endring i klimakvoteloven som gjør at Regjeringen kan vedta en allokeringsplan
som blir godkjent av ESA. Stortinget mente i sin tid at det var
så viktig å få på plass endringene i klimakvoteloven slik at Norge
kunne være en del av EUs kvotesystem fra 1. januar 2008 at Stortinget
forlenget sin sesjon med én uke sommeren 2007 fordi Regjeringens proposisjon
da ble fremmet så sent at ikke Stortinget ville få behandlet den
på en forsvarlig måte innenfor ordinær sesjonsslutt. Nå viser det
seg at norske bedrifter fortsatt, i september 2008, ikke er med
i EUs kvotesystem fordi Regjeringen hadde gjort et for dårlig forarbeid
med sitt lovforslag at allokeringsplanen ble avvist av ESA.
Det fremmes derfor endringer i lov av 17. desember 2004 nr. 99
om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteloven),
§ 7 og § 8, slik at også nyetableringer etter 31. desember 2001,
samt utvidelser av virksomheter etter denne dato tilbys vederlagsfrie
kvoter på linje med eldre virksomheter.
Forslaget til endringer i §§ 7 og 8 bygger på klimakvoteloven
slik den var utformet og praktisert i prøvehandelsperioden mellom
2005 og 2007, slik at bedriftene får tildelt kvoter basert på historiske
utslipp, og uten å kunne påvirke fremtidig kvotetildeling gjennom
investeringsvalg i inneværende kvotehandelsperiode. Forslaget er
ment å sikre at vederlagsfrie klimakvoter tildeles etter transparente
og ikke-diskriminerende kriterier, samtidig som miljømessig og næringspolitisk
uheldige utslag for enkeltbedrifter unngås.
Det foreslås å lovfeste en begrenset kvotereserve i § 7 for nye
installasjoner som får utslippstillatelse etter at Norges nasjonale
allokeringsplan ble notifisert til ESA 28. mars 2008. Dette er nødvendig
for å sikre bedriftene incentiver til å investere i ny og miljøvennlig
teknologi.
Forslaget til endringer i §§ 7 og 8 i klimakvoteloven endrer
loven på en måte som medfører en enkel tilpasning til ESAs vedtak
av 16. juli 2008. Forslaget imøtekommer de vesentligste innvendingene
fra industrien og kan antas å medføre liten risiko for ny konflikt
om tildelingsplanen.
Forslaget viderefører i størst mulig grad prinsippene for tildeling
i prøveperioden. Dessuten videreføres skillet mellom prosessutslipp
og energiutslipp. Det foreslås i tillegg at det avsettes en kvotereserve for
ny industri. Det legges opp til at Kongen fastsetter nærmere regler
for tildeling av vederlagsfrie kvoter til ny industri, men at disse
bør videreføre den metode som gjaldt i prøveperioden for industri
etablert etter 2001. Det foreslås at reserven blir på 200 000 tonn pr.
år. Dette gir rom for tildeling til kjente virksomheter som Celsa
AS (ca. 50 000 tonn pr. år) og fjernvarmeverkene (ca. 5 verk à 10 000
tonn pr. år), og i tillegg et lite volum til annen industri som
ikke er kjent pr. i dag.
Når det gjelder tildeling av vederlagsfrie kvoter til eksisterende
installasjoner, bygger forslaget for det første på kvotehandelsdirektivets
definisjon av "New entrants", jf. direktivets artikkel 3 (h). Dette innebærer
at alle installasjoner som har fått utslippstillatelse og tildelt
kvoter før allokeringsplanen ble notifisert til ESA (28. mars 2008),
regnes som eksisterende installasjoner.
Forslaget om tildeling til eksisterende installasjoner bygger
videre på et prinsipp om at de kvotegrunnlagene som vedtakene for
prøveperioden bygger på, videreføres i perioden 2008–2012. Dette
refererer ikke til faktisk tildelte kvoter for de enkelte år, men det
årlige utslipp eller den kapasitet som tildelingene i prøveperioden
bygget på. Alle eksisterende installasjoner har pr. definisjon fått
beregnet sitt kvotegrunnlag i forbindelse med vedtak i prøveperioden.
På denne måten videreføres den metode som fulgte av klimakvoteloven
§ 8, slik den opprinnelig ble vedtatt. Denne tildelingen var ikke
omstridt, og det må antas at industrien også aksepterer en videreføring
av disse grunnlagene.
Forslaget ivaretar dermed virksomhetenes forventninger fra oppstarten
i prøveperioden. Videre sikrer dette forslaget at tildelingene bygger
på et så godt og uomtvistet tallgrunnlag som mulig. Et overordnet
mål er å sikre likebehandling og hindre overallokering. Dette gjøres
ved at metoden i størst mulig grad skal sikre tildeling basert på
reelle utslipp. For å oppnå målsettingen om likebehandling og hindre overallokering,
må hovedregelen suppleres med en skjønnsmessig adgang for myndighetene
til å korrigere tildelingsgrunnlaget dersom det har skjedd, eller rimelig
sikkert vil skje, vesentlige endringer i virksomhetens art eller
omfang. Retningslinjen for dette skjønnet må være å sikre likebehandling
og hindre overallokering. Dersom en installasjon har blitt lagt ned,
vil dette altså kunne tas hensyn til ved tildelingen for perioden
2008–2012. Dersom nedleggelsen er ledd i en rasjonell omstrukturering
av en mer omfattende virksomhet, og dette har medført økning av virksomheten
ved en annen installasjon innenfor samme virksomhet, åpner forslaget
for en økning av tildelingen til denne installasjonen basert på
de tekniske og økonomiske mulighetene for å begrense utslipp av
CO2, herunder bruk av best tilgjengelige teknikker, jf. forslaget
til § 8 annet ledd.
Det vil ikke være adgang til å omgjøre tildelingsvedtaket i løpet
av perioden, med unntak for tilfeller av nedleggelse, jf. forslaget
til § 8 tredje ledd.
Forslaget vil tilfredsstille ESAs innvendinger mot allokeringsplanens
definisjon av "New entrants" og kravet om likebehandling. En allokeringsplan
i samsvar med forslaget vil således være i samsvar med kvotehandelsdirektivet.
Regelen om videreføring av tildelingsgrunnlagene fra prøveperioden
supplert med retningslinjer for myndighetenes skjønn som hindrer
overallokering, sikrer dette.
Dette forslaget vil tilfredsstille EØS-avtalens krav til likebehandling
av installasjoner i Norge, samtidig som forslaget gir miljømyndighetene
de nødvendige virkemidler for å sikre at ingen installasjoner får
tildelt for mange kvoter i forhold til utslipp. Forslaget vil ikke
påvirke stramheten i kvotesystemet.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Vedtak til lov
om endringer i lov 17. desember 2004 nr. 99 om
kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av
klimagasser (klimakvoteloven)
I
I lov 17. desember 2004 nr. 99 om kvoteplikt og handel med kvoter
for utslipp av klimagasser (klimakvoteloven) gjøres følgende endringer:
§ 7 (tildeling av kvoter vederlagsfritt for perioden 2008–2012)
skal lyde:
Vederlagsfrie kvoter for perioden 1. januar 2008 til 31. desember
2012 tildeles etter følgende prinsipper:
Landbasert virksomhet skal tildeles vederlagsfrie kvoter i henhold
til § 8 annet ledd tilsvarende 100 prosent av sine prosessutslipp
og tilsvarende 87 prosent av sine energiutslipp.
Det settes av en kvotereserve for vederlagsfri tildeling til
nye virksomheter. Kongen gir nærmere
bestemmelser om størrelsen på denne reserven, hvilke typer virksomheter
som kan søke og øvrige kriterier som skal ligge til grunn for tildelingen
etter dette ledd.
§ 8 (tildeling av kvoter vederlagsfritt) skal lyde:
Forurensningsmyndighetene treffer vedtak om hvor mange kvoter
som skal tildeles den enkelte kvotepliktige for perioden 1. januar
2008 til 31. desember 2012.
For tildelingen av kvoter til eksisterende
virksomheter for perioden 1. januar 2008 til 31. desember 2012 legges
til grunn sist gjeldende kvotegrunnlag som ble vedtatt for den enkelte
virksomhet for perioden 1. januar 2005 til 31. desember 2007. Dersom utslippene
fra virksomheten har blitt eller med rimelig sikkerhet forventes
å bli vesentlig redusert eller økt som følge av vesentlige endringer
av virksomhetens art eller omfang, skal dette tillegges betydning ved
tildelingen. Ved endringer som medfører økte utslipp kan det ved
tildelingen legges vekt på mulighetene, herunder de tekniske og
økonomiske mulighetene, for å begrense utslipp av CO2, særlig ved
å ta i bruk de beste tilgjengelige teknikkene.
Tildelingsvedtaket gjøres betinget av at forurensningsmyndighetene
ved den årlige utdelingen av kvoter etter § 9 ikke finner at den
kvotepliktige virksomheten er nedlagt og at virksomheten har tillatelse etter
forurensningsloven § 11.
II
Loven trer i kraft straks.
14. oktober 2008