4.1 Rusakutt

Forslagsstillerne viser til ventetidsdataene som er gjengitt tidligere i dokumentet. Dette er uakseptable tilstander, som ikke kan vedvare. Det vil derfor være stort behov for å øke kapasiteten knyttet til avrusning/avgiftning, slik at man får hjelp raskt.

Forslagsstillerne er svært fornøyd med at et stort flertall i Stortinget nå har fått på plass vedtak som sikrer opprettelse av en rusakutt i Oslo. Dette er et viktig steg i riktig retning. Forslagsstillerne er opptatt av å få på plass et system som sikrer at pasienter som er motivert for behandlingsopphold, får dette direkte i etterkant av rusakuttopphold. Dette har sammenheng med at mange vil være i en situasjon der "bunnen er nådd", og at ønske om å komme inn under behandling vil være til stede. Det bør derfor legges til rette for at pasienter som er ferdigbehandlet ved rusakutten, gis mulighet og informasjon til å komme til behandling direkte i etterkant av rusakuttinnleggelse.

Forslagsstillerne vil i sammenheng med den lange ventetiden for avrusning/avgiftning påpeke at kapasitet hos frivillige og private må benyttes, slik at man får redusert ventetiden.

Forslag

Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak for å sikre adekvate og riktige ventelistedata for rusbehandling.

Stortinget ber Regjeringen sørge for at kapasiteten knyttet til avrusning/avgiftning økes, slik at ventetiden reduseres.

Stortinget ber Regjeringen sørge for at pasienter som kommer til akuttinnleggelse blir gitt muligheten til behandlingstilbud umiddelbart etter endt opphold ved rusakutten.

4.2 Institusjonsopphold

Forslagsstillerne vil innledningsvis påpeke viktigheten av å benytte seg av den eksisterende kapasiteten blant private og ideelle rusinstitusjoner. Institusjonsopphold i seg selv er ingen garanti for å lykkes i rusomsorgen, men det vil være urealistisk å tro at rusmisbrukere, enten det er alkoholikere eller narkomane, kan komme seg ut av rusproblematikken uten institusjonsopphold. Det vises i denne sammenheng til at mange private og ideelle institusjoner har ledig kapasitet, og at enkelte også har måttet legge ned sin virksomhet. Dette mener forslagsstillerne er meningsløst, all den tid om lag 4 000 rusmisbrukere venter på hjelp.

Ventelisterapportering fra tverrfaglig spesialisert behandling av rusmisbrukere ble innført i 2006. Nedenfor gis det med bakgrunn i Helsedirektoratets rapport "Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial 2008" og SAMDATAs rapport "Sektorrapport for rusbehandling 2007" en oversikt over ventetid for opphold ved rusinstitusjoner i Norge. Ifølge rapportene er det fortsatt en del problemer knyttet til kvaliteten og komplettheten på data, noe forslagsstillerne anser for å være et problem. Det er viktig at kvaliteten på disse dataene er adekvate og gode, slik at man får et reelt innsyn i virkeligheten.

Tallmaterialet viser at det er store regionale variasjoner i gjennomsnittlig ventetid for utredning eller behandling av rusmiddelmisbruk. Siden 2007 har det vært en økning i ventetid innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk.

Tabellen under viser gjennomsnittlig ventetid til utredning eller behandling innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, fordelt per regionale helseforetak. 2. tertial 2007–2008.

Kilde: Statens helsedirektorats rapport

Forslagsstillerne viser til SAMDATAs Sektorrapport for Rusbehandling 2007, der ventetiden for rusbehandling og avrusning oppsummeres på følgende måte:

"Ventetiden til innleggelse for rusbehandling er fem uker i Helse Sør-Øst, mens tilsvarende ventetid er over dobbelt så lang for de som er bosatt ellers i landet. Også ventetid for avrusning er kort i Helse Sør-Øst, med en median ventetid på fem dager. Ventetida for personer som skal inn til avrusning, er relativt kort også i Helse Midt-Norge."

Forslagsstillerne viser videre til ventelistedata som presenterer tilgang til nye henvisninger, avvikling av ventende pasienter, størrelsen på etterspørsel etter utredning/behandling (fortsatt ventende) samt gjennomsnittlig og median ventetid for ordinært avviklede pasienter innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmisbruker (TSB). Antall "ordinært avviklede" er et uttrykk for hvor mange som blir tatt av venteliste og får igangsatt behandling i løpet av rapporteringsperioden.

Forslagsstillerne påpeker at det i analysen er skilt mellom rene rusbehandlingsenheter (RUS) og enheter innenfor psykisk helsevern for voksne som tilbyr rusbehandling (PHV). I 1. tertial 2008 ble det registrert 5 574 nyhenviste ved de rene rusinstitusjonene (RUS) og innen rusenheter innen psykisk helsevern for voksne (PHV) ble det registrert 933 henvisninger til tverrsektoriell psykiatrisk behandling.

Antall og ventetider for ordinært avviklede fra ventelistene innen rus i 1. tertial 2008. Ventetid angitt som gjennomsnittlig ventetid og median ventetid i antall dager.

Kilde: SAMDATA Sektorrapport for rusbehandling 2007 04/08.

Forslagsstillerne påpeker at antall ventende er et øyeblikkstall som gir informasjon om etterspørselen etter behandling ved utgangen av rapporteringsperioden. Det var totalt 3 379 ordinære avviklinger ved de rene rusbehandlingsenhetene i 1. tertial 2008. Gjennomsnittlig ventetid ved de rene rusbehandlingsenhetene (RUS) var i 1. tertial 2008 på 74 dager, mens median ventetid var på 49 dager. Forskjellen mellom gjennomsnittlig ventetid og median ventetid indikerer at et mindretall langtidsventende trekker opp gjennomsnittlig ventetid.

Nedenfor er ventelistedata for henvisninger til avrusning presentert. Det er ikke gitt gjennomsnittstall, men tall for antall mennesker nyhenviste, ordinært avviklede og ventende til avrusning i 1. tertial 2008.

Tabellen under viser antall nyhenviste, ordinært avviklede og fortsatt ventende til behandling for avrusning, avgiftning og abstinensbehandling i 1. tertial 2008.

For landet sett under ett i første tertial av 2008 ble 25 pst. av pasientene som ble ordinært avviklet, tatt til behandling i løpet av 3 dager, 35 pst. ble tatt til behandling innen 3–14 dager. 14 pst. av pasientene måtte vente 80 dager eller lenger. Det var store variasjoner mellom helseregionene.

Forslagsstillerne mener det er uakseptable ventetider knyttet til både avrusning og institusjonsopphold. Det er derfor, slik forslagsstillerne ser det, stort behov for å benytte seg av den kapasiteten som eksisterer, samt sørge for at det tilrettelegges for økt kapasitet hva gjelder avrusning og behandlingsinstitusjoner.

Forslagsstillerne viser til den kraftige reduksjonen av avtaleinngåelser mellom regionale helseforetak, og private/ideelle rusinstitusjoner. Dette har særlig gjort seg gjeldende i helseregion Sør-Øst. Forslagsstillerne viser til punkt 2. der det fremmes forslag om å legge om finansieringsansvaret slik at pengene følger pasienten til den institusjonen som velges. En naturlig konsekvens av dette er at de regionale helseforetakene ikke får finansieringsansvaret knyttet til opphold på rusinstitusjoner, og at dette overføres folketrygdsystemet. Dette vil sikre at det er den enkelte pasients behov som er utslagsgivende for hvor mange senger som til enhver tid er belagt, også hos private og ideelle rusinstitusjoner. Forslagsstillerne vil i denne sammenheng vise til tall som ble gjengitt i ulike medier i 2008, som fastslo at det var 4 000 rusmisbrukere i kø for å få behandling.

4.2.1 Mangfold

Som forslagsstillerne tidligere har understreket, er rusmisbrukere like forskjellige som alle andre individer. Dette betyr at ikke alle har behov eller nytte av de samme tiltakene og behandlingstilbudene. Det er derfor viktig, slik forslagsstillerne ser det, at det eksisterer et mangfold i tilbudene som gis til denne pasientgruppen, dette vil også være gjeldende innenfor ulike typer behandlingsinstitusjoner. Denne mangfoldigheten kan ikke oppnås dersom man lager strømlinjeformede institusjoner som bygger på en konkret modell. Sagt med andre ord, så vil det være en forutsetning for å lykkes at man legger til rette for at også private og ideelle organisasjoner kan opprette og drive behandlingsinstitusjoner. Det er videre viktig, slik forslagsstillerne ser det, å legge til rette for at også institusjoner som av ulike årsaker ikke ønsker å motta personer underlagt LAR-behandling, blir gitt muligheten til å sette slike krav. Forslagsstillerne vil påpeke at formålet må være å gjøre flest mulig pasienter rusfri, og at det derfor må være rom for institusjoner som ikke ønsker å delta i LAR-behandlingskjeden.

Forslag

Stortinget ber Regjeringen sørge for at private og ideelle rusinstitusjoner likestilles med offentlige institusjoner, og at pengene følger brukeren til den institusjonen som blir benyttet.

4.2.2 Godkjenningsordning

Forslagsstillerne viser til behovet for å etablere en godkjenningsordning for rusinstitusjoner. Som tidligere nevnt så ønsker forslagsstillerne at private og ideelle institusjoner likestilles med offentlige institusjoner, samt at det avsettes forskningsmidler til å kartlegge hvilke tilbud som fungerer og hvilke tilbud som ikke fungerer. Dette vil være viktige faktorer for å kunne gi en godkjenningsordning. Det vil derfor være slik at rusinstitusjoner som over tid ikke kan vise til positive resultater, ikke lenger bør få overført pasienter gjennom folketrygdsystemet, dersom man ikke foretar endringer i behandlingstilbudet som tilfredsstiller den måloppnåelsen som er ønsket. Dette vil gjelde både private, ideelle og offentlige institusjoner. En godkjenningsordning vil sikre at det er et kvalitetsmessig godt innhold, og at det dermed ikke kan utnyttes av personer/virksomheter som er ute etter å få inntekt fra å drive rusinstitusjoner uten å ha et godt behandlingstilbud til den enkelte rusmisbruker. Kriteriene som gjøres gjeldende for denne godkjenningsordningen må utarbeides i samarbeid med kompetansepersonell på området, og bør omfatte faktorer som behandlingsmetodikk mv. Det understrekes fra forslagsstillernes side at 12-trinnsmodellen må anses for å være en av de modellene som mottar godkjenningsordning der de øvrige kriteriene er tilfredsstilt.

Forslag

Stortinget ber Regjeringen innføre en godkjenningsordning for rusinstitusjoner.

4.3 Ettervern

Forslagsstillerne er av den oppfatning at ettervernet er en av de viktigste faktorene for å få på plass en helhetlig rusomsorg som fungerer. Signalene som kommer tyder på at det er store kommunale forskjeller, og at det dessverre mange steder er et svært mangelfullt ettervernstilbud. Forslagsstillerne vil gå så langt som å hevde at institusjonsopphold mister store deler av sin verdi, dersom ikke ettervernet er klart fra dag én, etter endt behandling. I dette kapitlet vil forslagsstillerne omhandle behovet for et styrket og helhetlig ettervern i rusomsorgen i Norge.

4.3.1 Avtalefestet ettervern

Det vises til at det i dag ikke er noen form for selvfølgelighet at ettervern i kommunene er forberedt fra dag én etter institusjonsopphold. Dette medfører at rusmisbrukere i mange tilfeller ikke har noen form for oppfølging, og at veien tilbake til gamle rusbelastede miljø er kort. Forslagsstillerne mener dette er en uholdbar situasjon, og at mange rusmisbrukere ville hatt langt større sjanse for å lykkes med å komme ut av rushelvetet, dersom man hadde hatt dette på plass.

Forslagsstillerne viser til tidligere omtalt bruk av individuell plan, samt at pengene må følge brukeren til behandlings- og ettervernskommune. Dette ville vært to tiltak som hadde sørget for at man hadde kunnet planlegge oppfølging og ettervern fra dag én, ved at det økonomiske aspektet ikke hadde vært en utgift for hjemkommunen til den enkelte.

Forslagsstillerne mener det er behov for å få på plass et avtaleverk mellom behandlingssted og ettervernskommune, som må være på plass tidlig i den enkeltes behandlingsforløp, og nedfelt i individuell plan. Dette vil være en garanti og en ansvarliggjøring av den enkelte rusmisbrukers hjemkommune.

Forslag

Stortinget ber Regjeringen sørge for at det innføres en avtaleplikt mellom behandlingsinstitusjon og den enkeltes hjemkommune hva gjelder ettervern fra første dag etter endt institusjonsopphold, alternativt ettervern i institusjonens egen regi.

4.3.2 Opplæring etter rus

Forslagsstillerne vil påpeke at rusmisbrukere ofte er i en situasjon som krever mye opplæring. Dette kan være alt fra elementær bo- og hverdagshåndtering, og selvfølgelig utdanningsrettet. Forslagsstillerne mener dette elementet må tilrettelegges på en langt bedre måte enn hva som gjøres i dag. Det vises i denne sammenheng blant annet til frivillighetens bidrag, samt at dette må nedfelles i den individuelle planen. Det vises videre til tidligere omtale om arbeidsrettet rehabilitering. Forslagsstillerne mener videre det er viktig at rusmisbrukere i et ettervernsperspektiv må ha noe å gå til. Dette bør vektlegges sterkt. Forslagsstillerne er videre av den oppfatning at det må stilles strenge krav til deltagelse fra rusmisbrukerens side.

Forslag

Stortinget ber Regjeringen legge til rette for bedre muligheter knyttet til sosialisering i ettervernsforløpet for rusmisbrukere, herunder bruk av sponsorvirksomhet.

Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak som sørger for økte forpliktelser for rusmisbrukere til å delta i hverdagsaktiviteter i ettervernsforløpet.

4.3.3 Anonyme alkoholikere og anonyme narkomane

Forslagsstillerne vil understreke at et velfungerende ettervern er en forutsetning for å lykkes i rusomsorgen. Ettervern omhandler ikke et konkret tiltak som kan iverksettes. Det må derfor et bredt spekter av tiltak på plass, for å sikre det nødvendige ettervernet fra dag én, etter endt behandling i institusjon. Forslagsstillerne vil påpeke at AA (Anonyme Alkoholikere) og NA (Anonyme Narkomane) utgjør en betydelig faktor i ettervernsperspektivet. Det må derfor sørges for at det offentlige helsevesenet informerer om disse gruppene til alle pasienter som er i kontakt med helsetjenesten grunnet rusrelaterte problemer.

Forslag

Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak som sørger for at pasienter med rusdiagnoser blir gitt informasjon om eksisterende NA- og Aa-grupper.