Til Stortinget
Rapporteringskrav, skjemaer og regelverk er tyngende for næringslivet.
Forslagsstillerne ønsker generelt enklere regelverk og å lette rapporteringsbyrdene,
slik at næringslivet kan fokusere på sine primæroppgaver. Dette
forslaget ønsker å se på noen konkrete forenklingstiltak, blant
annet skissert av Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF)
og Norges Hovedorganisasjon (NHO). Ulne og generelle krav om forenkling
og reduksjon av antall skjemaer fører sjelden til resultater.
Nærings- og handelsdepartementet utarbeidet i 2008 en kartlegging
av næringslivets administrative kostnader ved etterlevelse av regelverk
knyttet til ulike områder under de forskjellige departementer. For Finansdepartementets
ansvarsområde sin del var dette knyttet til direkte og indirekte
skatt, samt statistikk og en egen rapport for etterlevelse av finansmarkedsregelverket.
Forslagsstillerne vil i det følgende fokusere på den førstnevnte
rapporten, som er relevant for flest bedrifter.
Sist Riksrevisjonen gjennomgikk området, var i Dokument 3:10
(2004–2005) – Riksrevisjonens undersøkelse av regelverksforenkling
og reduksjon av skjemabelastning for næringslivet. Rapporten avdekket
marginal reduksjon i skjemabelastningen, økt regelbelastning og
for generelle forenklingsmål uten tilstrekkelig gjennomslagskraft
i forvaltningen. Tilstanden må antas ikke å være stort bedre i dag,
og Nærings- og handelsdepartementets handlingsplan "Tid til nyskapning
og produksjon" blir for lite ambisiøs, særlig under Finansdepartementets
område.
Rapporten utarbeidet av Nærings- og handelsdepartementet i 2008
"Kartlegging av administrative kostnader ved etterlevelse av regelverk
knyttet til direkte og indirekte skatt samt statistikk" anslo at
de samlede administrative kostnadene utgjør 4,3 mrd. kroner årlig.
3,6 mrd. kroner knyttet seg til direkte skatt, 660 mill. kroner
knyttet seg til indirekte skatt og 70 mill. kroner til statistikk.
98,7 prosent av kostnadene er knyttet til administrative krav som
er av nasjonal opprinnelse. Kun en minimal andel kan henføres til
EU-regulering m.m.).
Forslagsstillerne er av den oppfatning at de store ressursene
som går med til skatterapportering, taler for et enklere skattesystem.
Lignings-ABC 2008/09 er på over 300 sider, og det sier seg selv
at korrekt etterlevelse er krevende for næringsliv og folk flest.
Et betydelig enklere skattesystem ligger med dagens politiske landskap
sannsynligvis noe frem i tid, og forslagsstillerne tar i dette forslaget
ikke til orde for en total omlegging, men vurderer snarere forenklinger
i eksisterende regelverk som flere politiske partier burde kunne
enes om som et første skritt mot et enklere system.
Rapporten lister opp de ti mest kostnadskrevende regelverkene
å etterleve. Ikke uventet topper direkte skatt listen, og tilordnes
70 prosent av samlede etterlevelseskostnader. Den konkrete loven
kostnadene knytter seg til, er lov om ligningsforvaltning. Nummer
to er tollovens forskrift av 15. desember 1967 nr. 8962 som tilordnes
15 prosent av kostnadene. Deretter kommer folketrygdloven som nummer
tre, med 5 prosent av kostnadene. De resterende 6 regelverkene på
topp 10-listen utgjør til sammen bare 5 prosent av totale kostnader.
Rapporten lister også opp en topp 10-liste over kostnadskrevende
informasjonskrav å etterleve for næringslivet. Søknad om innførsel
av varer etter tolloven topper listen med 14 prosent av etterlevelseskostnadene,
eller 610 mill. kroner. Som nummer to kommer plikt for foretak til
å levere næringsoppgave 2, deretter skjema for spesifikasjon av
forskjeller mellom skatt og regnskap og lønns- og trekkoppgave.
På skatteområdet er det en rekke regler som er vanskelige å forholde
seg til for næringslivet, samtidig som skattemyndighetene farer
frem med hard hånd. NARF antar at de mest fordyrende områdene knytter
seg til fradragsrett for representasjonskostnader, fradragsrett
for kontingenter, skattefrihet for renter på tilgodehavende, ikke
fradragsrett for renter på restskatt, beregningen av inntektstillegg
for privat kjøring av næringsbil og periodiseringsforskjeller mellom
regnskapsmessig og skattemessig behandling.
Ifølge skatteloven § 6-21 er representasjonskostnader ikke fradragsberettigede,
men det er gitt omfattende unntak dersom visse betingelser er oppfylt, som
maksimalbeløp per person og at det ikke kan nytes vin eller brennevin
til maten. Dersom én av betingelsene brytes, som at én bestiller
vin til maten, blir bespisningen i sin helhet avskåret fra skattefradrag. Mange
av disse forutsetningene er utidsmessige og kompliserer etterfølgelsen
av regelverket.
Forslagsstillerne er av den oppfatning at representasjon bør
være fradragsberettiget opp til et visst beløp, uten spesifikke
betingelser.
Skatteloven §§ 6-18 til 6-20 inneholder kompliserte regler knyttet
til begrensning i fradragsrett for kontingenter. Dette er arbeidskrevende
å følge opp. En forenkling er å innføre fullt fradrag for kontingenter,
eventuelt at det innføres en samlet beløpsgrense. Provenyet av et
fullt fradrag er forespurt Finansdepartementet i spørsmål 54 fra
Fremskrittspartiets stortingsgruppe til statsbudsjettet for 2010,
og Finansdepartementet opplyser at de ikke har tallgrunnlag for
å beregne dette.
Reglene innenfor området beskatning av privatbruk og angivelig
privatbruk av arbeidsgivers bil er kompliserte, og skattemyndighetenes
praktisering av regelverket er rigid og passer dårlig med bedriftenes hverdag.
Fremskrittspartiet fremmet forslag om dette, jf. Dokument nr. 8:136
(2007–2008), Innst. S. nr. 46 (2008–2009). Forslagsstillerne gjentar
ikke forslaget med begrunnelse i detalj, men noen av forslagene
er verdt å ta opp igjen her.
Spesifikasjon av skatte- og regnskapsmessige forskjeller er arbeidskrevende,
og reglene burde gjennomgås med tanke på forenkling. Vurderingen
av varelager burde samkjøres, men ukuransvurderinger kan likevel
holdes utenfor.
Sjablongvurderingen for skattemessig fradrag for tap på kundefordringer
burde fjernes da den neppe har vesentlig betydning.
Næringsoppgaven oppleves som krevende å fylle ut av mange bedrifter,
og det kan argumenteres for at årsregnskapet isteden kunne legges
ved selvangivelsen. Både rapportering for statistikkformål og andre skattemessige
vurderingsregler i forhold til regnskapet krever imidlertid utfylling
av oppgaven. En bedre samkjøring av skattemessige og regnskapsmessige vurderings-
og periodiseringsregler ville imidlertid kunne lette byrden. Dette
ville også skape mindre behov for skjemaet for spesifikasjon av
forskjeller.
Næringsoppgave 1 er et alternativ til næringsoppgave 2 for næringsdrivende
med begrenset regnskapsplikt. Utgangspunktet for oppgaven var forenkling,
men den fremstår ofte som en byrde da balansen må settes opp etter
skattemessige samleverdier som ikke reflekterer reelle forhold.
Denne oppstillingen er lite egnet for økonomisk styring for bedriften
eller søknad om lån mv. Forenklingstiltak kunne være å fjerne næringsoppgave
1 til fordel for bruk av næringsoppgave 2.
Næringsoppgavens side 4 for fordeling av personinntekt på næringer
er i mange tilfeller komplisert. NARF tar til orde for at man isteden
kan levere en oppgave per næring istedenfor at regnskaper fra forskjellige
næringer må slås sammen til én, for så å splitte virksomhetsinntektene
per næring. Formålet er å beregne personinntekt per næring. Alternativt kan
reglene om personinntekt endres, slik at man ser de ulike næringene
under ett.
På første side i selvangivelsen er det tatt inn en rekke spørsmål.
Det bør vurderes hvorvidt alle spørsmålene er nødvendige. Videre
bør reglene for korreksjonsinntekt vurderes ettersom reglene er
kompliserte og berører få skattytere. Reglene har først og fremst
en periodiseringsvirkning.
Finansdepartementet har iverksatt et lønnsprosjekt som dersom
det gjennomføres, vil gjøre det mulig å endre lønnsrapporteringen
slik at skatteetaten selv kan generere lønns- og trekkoppgaver.
Dette vil kunne frita arbeidsgivere fullt og helt for innberetning
av lønns- og trekkoppgaver, men eventuelt kreve at en kontroll av
at skatteetatens rapporter er riktige. Årsoppgaven for arbeidsgiveravgift
og terminoppgavene vil også bli overflødige. Skjemaet "Kontrolloppstilling
over registrerte og innberettede beløp" burde heller kunne sendes
skattemyndighetene på oppfordring.
Rapporteringen i lønns- og trekkoppgaven inneholder mange koder.
Her bør det tas en gjennomgang med sikte på å redusere antallet
koder.
Mange næringsdrivende har inntrykk av at ligningsmyndighetenes
holdning er at næringsdrivende er kjeltringer inntil det motsatte
er bevist. Iveren etter å drive inn skatt later ofte til å overskygge
hvorvidt skatten er korrekt fastsatt fra ligningsmyndighetenes side.
Ligningsmyndighetene er oftest i en sterk maktposisjon i forhold
til skattyter, korrigering av feil i etterkant er det i mange tilfeller
liten vilje til, og arbeidet er tilsynelatende sterkt nedprioritert,
med de likviditetsulemper dette medfører for skattyter.
Forslagsstillerne har kjennskap til en rekke hendelser der ligningsmyndighetene
har laget store vansker for skattyter, på tynt funderte antakelser,
og som med all sannsynlighet ikke stemmer med virkeligheten. Føljetongen
i Aftenposten om Hans Norum med siste artikkel 4. oktober 2009 er
et eksempel på hvordan en skattyter som har forsøkt å drive næring,
ikke skal behandles.
Forslagsstillerne mener ligningsmyndighetene bør gå i seg selv
og se på muligheter for forbedringer. Forslagsstillerne minner om
at ligningsmyndighetene er en offentlig serviceorganisasjon finansiert
av skattyterne, som skal veilede og bistå skattytere slik at skatten
fastsettes riktig. Ligningsmyndighetene skal ikke være, eller oppleves
som, en fiendtlig innstilt motpart.
Fortollingssystemet tilordnes en betydelig del av regelverk og
skjemabyrden for næringsdrivende. En betydelig forenkling kunne
bestå i at man ikke plikter å fylle ut varedeklarasjoner for hver
inn- eller utførsel, men går over til terminvise deklarasjoner.
Representanter fra Fremskrittspartiet har tidligere fremmet et
representantforslag med sikte på forenkling rundt systemet for innførselsmerverdiavgift
i næringslivet, jf. Dokument nr. 8:57 (2004–2005), Innst. S. nr.
190 (2004–2005). Systemet som eksisterer per i dag, innebærer at
man ved innførsel må beregne merverdiavgift på den importerte varen,
som siden den kommer fra utlandet, ikke er fakturert med norsk merverdiavgift.
Deretter får man det samme beløpet godskrevet på neste avgiftsoppgjør.
Dette er et nullsumspill, og skaper store ekstrabyrder for både næringslivet
og det offentlige. En uavhengig rapport utarbeidet av revisjonsfirmaet
KPMG i 2005 beregnet at det offentlige ville spare 100 mill. kroner,
og næringslivet 230 mill. kroner.
Tollvesenet utarbeidet senere en rapport som anslo en mye lavere
besparelse, men etatens inhabilitet i spørsmålet gjør denne rapporten
lite troverdig.
Stortingsbehandlingen munnet ut i et mindretallsforslag om å
se på en ordning med såkalt snudd avregning slik at næringsdrivende
slipper å betale innførselsmerverdiavgift. Det er god grunn til
å vurdere en slik løsning på nytt.
Statistikkområdet er beheftet med langt lavere rapporteringskostnader
enn direkte og indirekte skatt. Likevel trekkes det ofte frem av
næringslivet som irriterende rapporteringskrav til det offentlige. Mange
undersøkelser er dessuten ikke relevante. Rapporten utarbeidet av
Nærings- og handelsdepartementet avdekket at FoU-undersøkelsen ble
sendt til en rekke bedrifter som ikke har FoU-virksomhet.
Mange skjemaer inneholder også en rekke irrelevante spørsmål.
Her kunne innrapporteringsskjemaene vært tilrettelagt for statistikkrapportering,
slik at bedriftene ikke hver gang må gå igjennom listen med irrelevante
spørsmål for driften.
Det mest kostnadskrevende informasjonskravet er plikten til å
rapportere om utenrikshandel. En lemping av byrden kunne vært å
erstatte kvartalsvis statistikkrapportering for utenrikshandel via
IDUN med årlig statistikkrapportering.
Noen krav er også tyngende fordi de sammenfaller med travle perioder
i bedrifters hverdag, som årsoppgjør. Eksempel på dette er rapportering
av lønnsstatistikk som er lagt til begynnelsen av januar. Et enkelt
grep ville være å flytte denne til slutten av januar. Videre kunne
mange opplysninger som bedriftene plikter å rapportere i særskilte
skjema, vært hentet direkte fra næringsoppgaven.
Næringsdrivende plikter å oppbevare regnskapsmateriale i 10 år
etter bokføringsloven § 13 andre ledd. NARF og NHO har i samarbeid
gjennomført en undersøkelse som viste at i bare 10 prosent av de
bedriftene skatteetaten kontrollerer ble regnskapene kontrollert
mer enn 5 år tilbake i tid. I bare 1 prosent av bedriftene avdekkes
feil i materiale eldre enn 5 år. En reduksjon i oppbevaringstiden
fra 10 til 5 år ble av NARF beregnet til å gi bedriftene en besparelse
på 260 mill. kroner i 2008.
Aksjonærregisteret har til formål å holde oversikt over aksjonærene
i norske aksjeselskap 31. desember hvert år. I tillegg skal det
gi aksjonærene oppgave over formue, inntekt og skjermingsfradrag
etter skattesystemet. NARF har tatt til orde for hendelsesbetinget
innrapportering av aksjonæropplysninger, slik at innrapporteringen
skjer når det skjer endringer i aksjekapitalen, aksjonærmassen,
mv.
En slik rapportering vil være effektiv da den innebærer å melde
inn informasjonen samtidig som den også må registreres av selskapet
selv. Eventuelt kan også aksjonærregisteret erstatte aksjeeierboken
slik at man oppnår ytterligere forenklingseffekt.
Med bakgrunn i forestående avsnitt fremmes følgende
forslag:
Skatt
1. Stortinget ber Regjeringen vurdere
enklere rutiner for å logge seg på Altinn slik at daglig leder eller
styreleder ikke nødvendigvis må signere.
2. Stortinget ber Regjeringen vurdere fjerning av skjemaet
om beregning av korreksjonsinntekt med tilhørende regler.
3. Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget
en vurdering av hendelsesbetinget innrapportering på lønnsområdet
for skattetrekk, påleggstrekk og arbeidsgiveravgift, herunder i
hvilken grad dette innebærer forenklinger for næringslivet.
4. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at representasjon
er skattemessig fradragsberettiget opp til et passende beløp rundt
dagens nivå og at ingen betingelser avskjærer fradragsretten.
5. Stortinget ber Regjeringen åpne for fullt skattemessig
fradrag for alle kontingenter med relevans for virksomheten, eventuelt
med et beløpsmessig tak.
6. Stortinget ber Regjeringen gjennomgå reglene i skatteloven
med sikte på å redusere vurderingsforskjeller i forhold til regnskapsmessige
vurderinger.
7. Stortinget ber Regjeringen samkjøre skattemessig vurdering
av varelager med regnskapsmessig vurdering, dog slik at ukuransvurdering
holdes utenfor.
8. Stortinget ber Regjeringen fjerne det sjablongmessige
fradraget for tap på kundefordringer.
9. Stortinget ber Regjeringen gjennomgå antallet koder i
lønns- og trekkoppgaven med sikte på å redusere antallet koder.
10. Stortinget ber Regjeringen gjennomføre lønnsprosjektet
med sikte på å redusere omfanget av skjemaer, slik at skatteetaten
genererer lønns- og trekkoppgaver selv og at dette skjemaet samt
årsoppgave for arbeidsgiveravgift, terminoppgaver for arbeidsgiveravgift
og skattetrekk og kontrolloppstilling over registrerte og innberettede beløp
kan fjernes.
11. Stortinget ber Regjeringen vurdere å fjerne næringsoppgave
1 som alternativ til fordel for næringsoppgave 2.
12. Stortinget ber Regjeringen se på enklere og bedre løsninger
for side 4 i næringsoppgaven for fordeling av personinntekt på næringer.
13. Stortinget ber Regjeringen sørge for en holdningsendring
hos ligningsmyndighetene, slik at de blir mer forståelsesfulle og
serviceinnstilt overfor skattyter.
Toll
14. Stortinget ber Regjeringen begrense
næringslivets rapportering til tollvesenet ved at man ikke plikter
å fylle ut varedeklarasjoner for hver inn- eller utførsel, men går
over til terminvise deklarasjoner.
15. Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning med såkalt
snudd avregning slik at næringsdrivende slipper å betale innførselsmerverdiavgift.
Statistikkrapportering
16. Stortinget ber Regjeringen tilrettelegge
innrapporteringsskjemaene for statistikkrapportering slik at bedriftene
ikke hver gang må gå igjennom listen med irrelevante spørsmål for
driften.
17. Stortinget ber Regjeringen erstatte kvartalsvis statistikkrapportering
for utenrikshandel via IDUN med årlig statistikkrapportering.
18. Stortinget ber Regjeringen flytte fristen for rapportering
av lønnsstatistikk fra begynnelsen av januar til slutten av januar.
19. Stortinget ber Regjeringen sørge for systemer som gjør
at bedriftene slipper å levere strukturstatistikk ved at opplysningene
isteden hentes fra næringsoppgaven.
Annet
4. november 2009