Til Stortinget
Ideelle og frivillige organisasjoner og stiftelser utfører årlig
over 38 000 årsverk innen velferdsfeltet i Norge, med hovedvekt
på helse- og omsorgssektoren. Disse er verken markedsorienterte
foretak eller formelt underlagt offentlig styring/forvaltningsorganer.
Ideelle velferdsprodusenter har lang tradisjon og har historisk
sett vært pionerer på en rekke helse- og omsorgsoppgaver som siden
har blitt naturlige oppgaver for velferdsstaten. På helse- og omsorgsfeltet er
de ideelle aktørene på mange måter en integrert del av det samlede
offentlige tjenestetilbudet, samtidig som de også opptrer som et
reelt alternativ og korrektiv til de offentlige institusjonene.
Ideelle aktørers samfunnsrolle er bredt anerkjent, men politiske
formuleringer og signaler om gode rammevilkår for ideelle aktører
er imidlertid i liten grad konkretisert. Dette er på sett og vis
symptomatisk for at man i Norge ikke har hatt en prinsipiell debatt
om «velferdsmiks» slik en har hatt i mange andre land, dvs. en debatt
om på hvilke områder og under hvilke rammevilkår det offentlige
og ideelle velferdsprodusenter best kan gjøre nytte og utnytte sine fortrinn.
Forslagsstillerne ønsker at det etableres en samfunnskontrakt
for samspillet mellom offentlig sektor og ideell sektor. En samfunnskontrakt
må definere og forankre en felles forståelse av på hvilke områder
offentlige myndigheter og ideell sektor har felles mål og utfyllende
roller, og hvilke prinsipper samarbeidet skal organiseres etter
for at man i størst mulig grad skal kunne nå de felles målene som
er satt for helse- og omsorgspolitikken.
I Storbritannia ble det enighet om et sett spilleregler mellom
myndighetene og de ideelle organisasjonene i 1998. Avtalen går under
navnet Compact. I desember 2009 ble det enighet om en revidert avtale. Avtalen
er ikke begrenset til én sektor, men gjelder for ideell sektor (third
sector) generelt. Avtalen er nokså omfattende og inneholder en rekke
konkrete forpliktelser. Den britiske regjeringen har også lagt fram
flere handlingsplaner for involvering av ideell sektor i tjenesteproduksjonen.
Inspirert av det britiske eksempel ble det i Danmark i 2001 framforhandlet
et «Charter for samspil mellem det frivillige Danmark/Foreningsdanmark
og det offentlige». Avtalen ble inngått
mellom representanter for de frivillige organisasjonene, kommunene og
amtene og fem departementer.
Charteret har først og fremst form som en politisk erklæring.
Blant de mer konkrete punktene er imidlertid en forpliktelse for
staten til å vurdere konsekvensene for frivillig sektor av nye lovforslag
mv. Videre heter det også:
«Det offentlige anerkender og støtter den frivillige
indsats. Den offentlige støtte skal give vide rammer for det frivillige
virke, livet i foreningerne og organisationerne – herunder muligheder
for uddannelse, udvikling og forsøg, der styrker kvaliteten i arbejdet.
Grundprincippet er, at de almindelige offentlige tilskud gives,
så de frivillige organisationers selvbestemmelse ikke anfægtes.
Det offentlige kan afsætte midler til styrkelse og iværksættelse
af fælles initiativer mellem det offentlige og de frivillige organisationer
eller målrette midler mod særlige opgaver, som det frivillige Danmark/Foreningsdanmark
kan påtage sig at løse.»
Avslutningsvis heter det i det danske Charteret at:
«Arbejdsgruppen bag charteret og regeringen opfordrer til,
at charteret benyttes som udgangspunkt for fortsat dialog om værdier,
rammer og konkrete muligheder for samspil mellem det frivillige
Danmark/Foreningsdanmark og det offentlige på alle niveauer i samfundet.»
Den svenske regjeringen vedtok 23. oktober 2008 å inngå en avtale, Överenskommelsen, med ideelle organisasjoner
innenfor helse- og sosialområdet (hälso- och sjukvård og social
omsorg) og Sveriges Kommuner og Landsting (tilsvarende KS).
Avtalen ble til gjennom en dialog mellom regjeringen (ved Integrations-
og jämställdhetsdepartementet og Socialdepartementet), om lag 90
organisasjoner og Sveriges Kommuner og Landsting. Også opposisjonspartiene
i Riksdagen, Miljöpartiet og Vänsterpartiet, har vært involvert
i diskusjonene om avtalens innhold. Det har vært tverrpolitisk enighet om
å inngå avtalen.
I forordet til avtalen sier den svenske regjeringen at arbeidet
med avtalen har gitt erfaringer som kan anvendes i kontakten med
ideelle organisasjoner innen andre sektorer.
Avtalen inneholder først et forord fra hver av partene, en beskrivelse
av hver av partenes utgangspunkt og et felles utgangspunkt for å
inngå avtale. Dernest inneholder avtalen en beskrivelse av en felles
visjon og seks overordnede prinsipper som skal være veiledende for
forpliktelsene (åtaganden) og tiltakene (åtgärder) som skal iverksettes.
Avtalen skal følges opp og evalueres kontinuerlig når det gjelder forpliktelser
og tiltak, mens de overordnede prinsippene skal revurderes hvert
femte år. Man er også enige om å følge utviklingen med hensyn til
liknende arbeid i andre land. De seks overordnede prinsippene er:
1. Prinsippet om selvstendighet
og uavhengighet
2. Prinspippet om dialog
3. Prinsippet om kvalitet
4. Prinsippet om langsiktighet
5. Prinsippet om åpenhet og innsyn
6. Prinsippet om mangfold.
Prinsippene er nærmere utdypet i avtalen. Til sist er det under
hvert av prinsippene konkretisert en rekke forpliktelser og, ikke
minst, i alt 28 mer eller mindre konkrete tiltak som regjeringen
skal følge opp.
Arbeidet med å følge opp avtalen ledes av en arbeidsgruppe bestående
av representanter for alle partene, og det følges opp med bl.a.
årlige konferanser hvor partene rapporterer om oppfølging av de
tiltakene de har forpliktet seg til.
En paraplyorganisasjon for ideelle organisasjoner på europeiske
nivå, European Council of Associations og General
Interest (CEDAG), jobber for å utvikle et europeisk «charter
for civil dialogue».
CEDAG har også laget en oversikt over hvilke land som har eller
er i ferd med å utarbeide avtaler/samfunnskontrakter mellom myndigheter
og ideell sektor, og ifølge denne oversikten er det inngått avtaler
i bl.a. Frankrike, Estland, Irland og Latvia.
Det er kjent at KS har tatt initiativ til å utvikle et «charter
for samspill mellom det offentlige og det frivillige Norge», jf.
s. 198 i St.meld. nr. 39 (2006–2007) Frivillighet for alle. Initiativet er inspirert av det danske
charteret. Målet er en samfunnskontrakt (charter) mellom kommunene,
staten og de frivillige organisasjonene og det er Frivillighet Norge
som samarbeider med KS om dette.
Forslagsstillerne merket seg at HSH i forbindelse med budsjetthøringene
tok til orde for å oppnevne et utvalg der bl.a. representanter fra
regjeringen og HSH er med, og hvor et bredt spekter av ideelle helse-
og omsorgsvirksomheter er representert.
Hvor omfattende, konkret og forpliktende en slik samfunnskontrakt
skal være, blir på denne måten gjenstand for diskusjon og forhandling
mellom de involverte partene. Det at man har innført slike avtaler i
våre naboland, burde i utgangspunktet tilsi at det er mulig å gjennomføre
i Norge også, forutsatt at det er politisk vilje til det.
Forslagsstillerne mener det i utgangspunktet bør være grunnlag
for å få på plass en samfunnskontrakt på helse-, omsorgs- og sosialområdet.
Forslagsstillerne har registrert at man i Sverige har startet
opp med en avtale på helse- og sosialområdet, men at man vurderer
å utvide til flere områder. I Danmark omfatter avtalen hele den
frivillige sektor.
Forslagsstillerne er opptatt av at en slik avtale kan være starten
på en prosess som kan skape flere møtepunkter og bedre dialog mellom
frivillig sektor og myndighetene. Et argument for en slik avtale
er at den vil kunne bidra til at frivillig sektor kommer ut av det
som forsker Karl Henrik Sivesind ved Institutt for samfunnsforskning
har kalt «politikkens blinde flekk».Sivesind, Karl Henrik:
Halvveis til Soria Moria. Ikke-kommersielle velferdstjenester, politikkens
blinde flekk? http://www.sivilsamfunn.no/Ressurser/Publikasjoner/Andre-rapporter/2008/2008-003
Forslagsstillerne mener en slik samfunnskontrakt vil kunne være
et viktig bidrag til å gi ideell sektor større forutsigbarhet. Den
vil kunne støtte framveksten av et større mangfold av utførere og
leverandører innen helse- og omsorgssektoren, samt å sikre kvalitet,
åpenhet og dialog.
Forslagsstillerne mener det er av stor nødvendighet å sikre en
selvstendig og uavhengig ideell sektor og at dette er en viktig
garanti for demokrati og mangfold.
Forslagsstillerne vil også påpeke at flere aktører og bedre vilkår
for ideelle organisasjoner til å drive virksomhet innen pleie og
omsorg, gir mennesker større valgfrihet og bedre kvalitet for eksempel
for pasienter og mottagere av helse- og sosiale tjenester.
Forslagsstillerne mener at en samfunnskontrakt kan være et viktig
verktøy for å bedre samhandlingen mellom offentlig og ideell sektor.
Ut fra et kvalitetsperspektiv er det også av betydning å tenke seg
FoU-innsats rettet mot ideelle organisasjoner for å måle resultatene
disse oppnår sett i forhold til deres rolle, særegenhet og merverdi.
En samfunnskontrakt kan også være av vesentlig betydning for
å ta vare på og videreutvikle den kompetansen ideell sektor besitter
og på den måten være et viktig bidrag til å møte de utfordringene
samfunnet står overfor på helse- og sosialområdet i årene som kommer.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen oppnevne et offentlig utvalg til å
utarbeide et forslag til en norsk samfunnskontrakt på områdene helse,
omsorg og sosiale tjenester. Et slikt utvalg bør representere myndighetene, brukerorganisasjonene
og et bredt spekter av private og private ideelle helse- og omsorgsvirksomheter.
Resultatet av utvalgets arbeid fremlegges for Stortinget.
18. februar 2010