Til Stortinget
Stortinget har ved flere anledninger behandlet forslag fra Venstres
representanter og øvrige opposisjonspartier om tiltak for å minske
de administrative kostnadene for norsk næringsliv knyttet til regler
og skjemavelde, senest forslag fra forslagsstillerne Trine Skei
Grande og Borghild Tenden om et eget norsk regelråd, Representantforslag
61 S (2009–2010).
Selv om regjeringen og regjeringspartiene tilsynelatende er enige
i behovet for å redusere de administrative kostnadene, skjer det
fint lite. Fortsatt bruker norske bedrifter hvert år 54 mrd. kroner
på rapportering pålagt av det offentlige. Regjeringen har ikke greid
å redusere forpliktelsene med mer enn 0,5 prosent de siste tre årene,
og initiativ til regel- og lovendringer som er helt sentralt for
å kunne oppnå resultater, er fraværende.
Ifølge tall fra Oppgaveregisteret ved Brønnøysundregistrene som
ble lagt fram nylig, viser det tvert imot at skjemaveldet øker og
arbeidet med forenkling har stoppet opp. Ifølge Oppgaveregisteret
ble det i 2009 innført 12 nye skjemaer som næringslivet må bruke
32,1 årsverk på å fylle ut og sende inn. Kun 9 skjemaer har forsvunnet
i løpet av året. Finansavisen har beregnet at skjemabelastningen
i løpet av 2009 kun har blitt redusert med 4,8 promille.
«Etatenes og Oppgaveregisterets arbeid med forenklings- og
samordningstiltak for å minske næringslivets oppgavebelastning,
har i 2009 resultert i en total reduksjon på 53,9 årsverk. I den
samme perioden har vi registrert at det er kommet til 32,1 årsverk
i forbindelse med nye oppgaver», heter det i rapporten.
Altså har det i realiteten ikke skjedd noen nevneverdig reduksjon
i 2009. Forslagsstillerne viser også til at dette bare gjelder for
det statlige regelverket, og at kommunenes og fylkeskommunenes regelverk kommer
i tillegg.
Det har så langt ikke kommet et konkret forslag fra regjeringen
i denne perioden som tyder på at tallene skal bli noe bedre i 2010.
Tvert imot er det en sendrektighet i dette arbeidet som er påtakelig.
Det er over ett år siden (16. juni 2009) daværende næringsminister
Sylvia Brustad sendte ut en pressemelding hvor det ble lovet at
det skulle settes ned et utvalg som skulle se nærmere på hvordan
forenklinger i det norske lovverket kan gjennomføres. Innspill fra
Revisorforeningen og arbeidet i EU og andre land er bakgrunnen for
dette utvalget. Ifølge pressemeldingen ville Nærings- og handelsdepartementet
komme tilbake til mandat og sammensetning for et slikt utvalg. Resultat
per i dag er at det ikke har skjedd noen verdens ting med et slikt
utvalg.
Det har gått 162 dager siden næringsminister Trond Giske på NHOs
årskonferanse lovet at han:
«... vil jobbe for konkrete mål for å fastsette de viktigste
konkrete tiltakene og ikke minst konkret gjennomføring.»
Resultat per i dag er at det ikke har skjedd noe, og at statsråden
fortsatt vurderer om han skal fastsette mål og eventuelt hvor store
disse skal være.
I Soria Moria 2-erklæringen slås det fast at regjeringen vil
gjennomføre forenklinger for næringslivet, spesielt rettet mot små
og mellomstore bedrifter, herunder se på endringer i blant annet
regnskapsloven og aksjeloven. Forslagsstillerne er ikke kjent med
at det er gjennomført noen slike forenklinger og heller ikke at
det er et arbeid i gang med å se på endringer i regnskapslov og
aksjelov. Det er for eksempel over halvannet år siden (20. oktober
2008) høringsfristen for NOU 2008:12 Revisjonsplikt for små foretak
gikk ut. Stortinget er ikke varslet om når (og om) regjeringen vil
følge opp denne og eventuelt fremme forslag for Stortinget.
Et godt eksempel på regjeringens og regjeringspartienes nølende
holdning er innlegget representanten Ingrid Heggø fra Arbeiderpartiet
holdt under behandlingen av Representantforslag 61 S (2009–2010) fra
representantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å etablere
et eget norsk regelråd etter svensk modell (Innst. 224 S (2009–2010))
11. mai 2010, hvor hun uttalte:
«Eg deler ministeren sitt syn på at det kan vera formålstenleg
å setja konkrete mål på reduksjon i denne byrda, men det viktigaste
er at vi ikkje foreslår nye tiltak utan at det er konsekvensutgreidd
korleis dette slår ut for bedriftene kostnadsmessig, arbeidsmessig
i forhold til formålet med kontrollen.»
Problemet er, etter forslagsstillernes syn, at det verken skjer
det ene eller det andre. Statsrådens departement har selv slått
fast, i forbindelse med Riksrevisjonens undersøkelse av statens
regelverksarbeid overfor næringslivet, at:
«Det har lenge vært klart at utredning av økonomiske og administrative
konsekvenser ofte har vært av varierende kvalitet. Dette gjelder
særlig konsekvensene for bedriftene og for verdiskapingen. Utilstrekkelig
utredning av økonomiske konsekvenser for næringslivet skyldes ikke
i første rekke at det mangler formelle krav til utredningene, men
at kravene ikke følges godt nok i praksis.»
Forslagsstillerne vil at det skal være enkelt å starte, drive
og eie næringsvirksomhet i Norge. Målet må være å minske de administrative
kostnadene som har oppstått på grunn av regler og skjemavelde, med minst
25 prosent i innen 2012. Målet må også være å skape en merkbar og
målbar forandring til det bedre i bedriftenes hverdag.
I Europa har flere land satt ambisiøse nasjonale mål for reduksjon
i bedriftenes administrative kostnader. Forenkling av regelverk
står høyt på EUs dagsorden som et ledd i å oppfylle Lisboa-strategien. I
slutterklæringen fra EU-toppmøtet i Brussel i mars 2007 ble det
slått fast at reduksjon av administrative kostnader, spesielt rettet
mot små og mellomstore bedrifter, er et viktig tiltak for å stimulere
Europas økonomi. På EU-toppmøtet ble det vedtatt at de administrative
byrdene som kommer som følge av EUs lovgivning, skal reduseres med
25 prosent innen 2012.
Forslagsstillerne mener at det er avgjørende viktig at Norge
gjør det samme. Bare på den måten er det mulig å få til en kraftfull
og varig reduksjon i næringslivets kostnader. Uten et konkret mål
er det mye lettere å la være å gjøre nødvendige og viktige grep. Uten
et konkret mål å strekke seg mot er det vanskelig å oppnå resultater.
Mens den norske regjeringen nøler, handler regjeringene i våre
naboland – Sverige og Danmark – og begge kan vise til helt andre
resultater enn Norge.
I Danmark er de administrative kostnadene redusert med 20 prosent
etter at den danske regjering fastsatte et mål om 25 prosent reduksjon
i løpet av 2010. Samlet har dette redusert de administrative kostnadene
for dansk næringsliv med 6 mrd. danske kroner. I en pressemelding
2. juni 2010 slår den danske økonomi- og erhvervsminister Brian
Mikkelsen fast at:
«- Det glæder mig, at vi nærmer os målet. Det gavner allerede
virksomhederne meget, at vi har fået lettet de administrative byrder
med 20 pct,. Det betyder, at de kan bruge deres tid på at skabe
vækst i stedet for at bøvle med at udfylde formularer. - Når administrative
krav er svære at forstå eller virker unødvendige, fylder de meget
i virksomhedernes bevidsthed, selvom de ikke er byrdefulde i kroner
og ører. Derfor er regeringen sideløbende gået i gang med at reducere
19 konkrete irritationsbyrder, erhvervslivet selv har været med
til at pege på som særligt besværlige.»
I Sverige er bedriftenes administrative kostnader redusert med
7,3 prosent netto, og 11 prosent brutto, og har gitt svensk næringsliv
en besparelse på over 7 mrd. svenske kroner. Målet om 25 prosent
reduksjon innen 2012 opprettholdes, og man er på god vei til å lykkes.
Erfaringene med det svenske regelrådet er så gode at mandatperioden
for rådet er forlenget til ut 2014 og avsluttes ikke ved utgangen
av 2010, som opprinnelig planlagt. I en pressemelding 28. mai 2010
sier den svenske næringsminister Maud Olofson at:
«– Tack vare en tydlig målbild och ett ambitiöst förenklingsarbete
är vi på god väg att göra det som andra bara pratat om; vi har förenklat
företagarens vardag.»
Det nærmeste man kommer tilsvarende handling fra norske statsråder
og den norske regjering må være næringsminister Trond Giskes svar
på konkret spørsmål fra Borghild Tenden i Stortinget 11. mai 2010 hvor
hun etterlyste i hvilken størrelsesorden statsråden kan tenke seg
at man kan kutte i bedriftenes administrative kostnader. Statsråden
svarte at:
«Jeg vil si at ambisjonen er mest mulig, så får vi sette et
tall som er oppnåelig og realistisk samtidig som det er ambisiøst.»
Forslagsstillerne mener at en reduksjon på 25 prosent både er
oppnåelig og realistisk. Det viser erfaringene fra Sverige og Danmark.
Resultatoppnåelsen er helt avhengig av den politiske viljen. Den
er dessverre, etter forslagsstillernes syn, fraværende hos den norske
regjeringen.
Forslagsstillerne viser også til at stadig flere norske bedrifter
flytter eller etablerer datterselskaper utenfor landets grenser.
I Nationen 17. juni 2010 er det for eksempel et oppslag om den norske
motesuksessen Moods of Norway, som nå har etablert et datterselskap
i Göteborg:
«Vi har nådd et punkt hvor vi ikke lenger orker å forholde
oss til norske regler», sier daglig leder Jan Egil Flo til avisen.
Oppnås forslagsstillernes mål om 25 prosent reduksjon, betyr
det at mer enn 13 mrd. kroner frigjøres til gründervirksomhet og
videreutvikling av norske bedrifter. Det må, etter forslagsstillernes
syn, være bra både for bedriftene og for muligheten til å skape flere
arbeidsplasser, beholde selskaper som Moods of Norway i Norge, og
dermed få flere personer i arbeid.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen snarest fastsette et mål om 25 prosent
reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til regler
og skjemavelde innen 2012.
18. juni 2010