Til Stortinget
Behovet for faglært arbeidskraft er økende. Arbeidslivet etterspør
stadig mer kompetent arbeidskraft. I lys av dette må det norske
utdanningssystemet utdanne arbeidstakere som er i stand til å ta
på seg jobbene arbeidslivet har behov for. Yrkesfagene er en sentral
del av utdanningstilbudet vårt. Derfor presenterer Høyre nye ideer
og bedre løsninger for at flere elever skal lykkes på yrkesfag.
Rapporten «Education at a Glance 2012» fra OECD viser bekymringsfulle
trekk ved utviklingen for yrkesfagene i Norge. Ifølge tall rapportert
inn til OECD fullfører 42 pst. av elevene på yrkesfag i Norge på
normert tid, sammenlignet med 62 pst. i Finland og 68 pst. i Sverige.
Dette er urovekkende. Forslagsstillerne mener norske utdanningsmyndigheter
må ta grep for å løfte yrkesfagene, slik at flere elever fullfører
og består.
Forslagsstillerne viser til Dokument 8:52 S (2009–2010) om nye
læreplaner og mer fleksible opplæringsløp for yrkesfagene hvor følgende
forslag ble fremmet:
«1. Stortinget ber regjeringen
utarbeide egne lære-planer for yrkesfagene i den videregående skolen.
2. Stortinget ber regjeringen utarbeide et rekrutteringsprogram
for å motivere erfarne fagfolk til å skaffe seg pedagogisk tilleggskompetanse
og utdanne seg til lærere i yrkesfag.
3. Stortinget ber regjeringen utvide tilbudet om praksisbrev
til å bli en nasjonal ordning.
4. Stortinget ber regjeringen tillate alternative opplæringsløp
som for eksempel opplæringsprogrammer i bedrift for elever.
5. Stortinget ber regjeringen sørge for at elever i hele
landet kan få tilbud om tekniske og allmenne fag (TAF).
6. Stortinget ber regjeringen endre privatskoleloven og
tillate bransjedrevne opplæringsløp i hele eller deler av yrkesfagene
og stimulere til nye samarbeidsmodeller mellom bransjeorganisa-sjoner
og den offentlige skolen.
7. Stortinget ber regjeringen holde fast ved dagens krav
til generell studiekompetanse. Voksne som har fullført yrkesfag
og som vil gå videre til høyere utdanning, skal gis tilbud om påbyggingskurs uten
øvre aldersgrense.
8. Stortinget ber regjeringen videreutvikle fag-skole-tilbudet
og anerkjenne disse skolene som et godt alternativ til annen høyere
utdanning for fagfolk som ønsker videre spesialisering i faget sitt.
9. Stortinget ber regjeringen gjøre det mulig å kombinere
fagskoleutdanning med teori som kvalifiserer til høyere utdanning,
og utvikle flere muligheter for spesiell studiekompetanse innen
flere fag (Y-veien).»
I Dokument 8:52 S (2009–2010) fremmet Høyre forslag om å utarbeide
egne læreplaner for yrkes-fagene i den videregående skolen. Forslaget
fikk ikke flertall i Stortinget.
Høsten 2010 ble det vedtatt forskriftsendring som pålegger skoleeier
å yrkesrette fellesfagene på yrkesfag. Hensikten var å gjøre fagene
mer yrkesrelevante. Dette er en delvis imøtekommelse av Høyres forslag om
nye læreplaner i fellesfag på yrkesfag. I rapporten « Spørsmål til
Skole-Norge våren 2012, resultater og analyser fra Utdanningsdirektoratets
spørreunder-søkelse blant skoler og skoleeiere» kommer det frem at
5 fylkeskommuner i liten grad har fulgt opp forskriftsendringen,
8 har i noen grad fulgt den opp, mens kun 3 har i stor grad fulgt
opp endringen. 16 fylkeskommuner har svart.
Dette mener forslagsstillerne ikke er godt nok og forutsetter
at Kunnskapsdepartementet vil engasjere seg for å sikre at forskriftsendringen
følges opp i praksis ved alle landets yrkesfagskoler slik at intensjonen
om mer yrkesrelevante fellesfag blir oppfylt.
Det er bred enighet om lærerens betydning for elevenes læring.
Faglig sterke lærere som evner å praksisrette undervisningen, er
viktig for yrkesfag-elevenes motivasjon. Mange fagfolk ville kunne bidra
positivt i undervisningen på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene
fordi de besitter mye praktisk kunnskap om yrket. Forslagsstillerne
mener det er avgjørende å legge til rette for at erfarne fagfolk kan
skaffe seg pedagogisk tilleggskompetanse for å kunne undervise på
yrkesfag. Dette kan bidra til ytterligere yrkesretting av undervisningen,
samt bidra til tettere koblinger mellom skole og arbeidsliv.
Årene i lære er en sentral del av opplæringen på yrkesfag. Denne
ordningen gir elevene muligheten til å lære den praktiske delen
av yrket de utdanner seg til. Tilgang på lærlingeplasser er dermed
avgjørende for at yrkesfagutdanningen skal fungere etter hensikten.
Alle elever på yrkesfaglige studieprogram må ha mulighet til å fullføre
utdanningen han/hun begynner på.
Samfunnskontrakten for flere læreplasser ble undertegnet 14. april
2012 av kunnskapsministeren og representanter for partiene i arbeidslivet.
Dette er et viktig steg for å øke antall lærlingeplasser. Like fullt
etterlyser forslagsstillerne mer kraftfulle virkemidler for å øke
antall lærlingeplasser. Det er betydelig potensial for forbedring
i offentlig sektor, både i statlige og i kommunale virksomheter.
Mer ambi-siøse måltall for disse virksomhetenes inntak av lærlinger
kan bidra til langt flere lærlingeplasser innenfor sektorer som
trenger arbeidskraft.
Bedrifter som tar inn lærlinger påtar seg et betydelig opplæringsansvar
med å utdanne og følge opp lærlingene i løpet av opplæringstiden
i bedriftene. I NOU 2008:18 «Fagopplæring for framtida» heter det at
«Basistilskuddet for ett års fulltids opplæring er drøyt 95 000
kroner». Tilskuddet justeres årlig i takt med prisveksten. Ifølge
Utdanningsdirektoratets nettsider er tilskuddet for 2012 kr 109 234.
Forslagsstillerne mener det er nødvendig og riktig at til-skuddet
til bedrifter som tar inn nye lærlinger, trappes opp.
For å øke tilgangen på lærlingeplasser er det nødvendig å stimulere
nye virksomheter til å bli lære-bedrifter. For mange slike virksomheter
kan det fremstå som uklart hva slags ansvar og oppgaver det innebærer
å ta inn en lærling. Det er uheldig om mang-lende informasjon fører
til at bedrifter vegrer seg for å ta inn lærlinger. Forslagsstillerne
vil oppfordre regjeringen til å iverksette nye tiltak som kan stimulere flere
virksomheter til å bli lærlingebedrifter.
Forslagsstillerne har merket seg initiativet Troms fylkeskommune
har tatt for å avvikle tidligere fornyet eksamen. Dette vil gi elever
som har strøket til eksamen, muligheten til å ta eksamen på nytt
i august. Kunnskapsministeren har innvilget søknaden fra Troms fylkeskommune
om forsøk med tidligere fornyet eksamen i matematikk. Forslagsstillerne mener
dette er et skritt i riktig retning, men mener det er behov for
å gå lenger. Elever i hele landet bør få denne muligheten, og tilbudet
bør gjelde alle fag, ikke bare matematikk.
Frafall er en utfordring på yrkesfaglige studieprogram. Dette
skaper problemer for den enkelte elev, og på sikt for samfunnet
som helhet. Det er nedslående når eksamensstatistikken for våren
2012 viser at snittet på eksamen i matematikk påbygg var 2,1. 39,1pst.
av elevene fikk karakteren 1.
Forslagsstillerne frykter at påbygg har blitt en reserveløsning
for elever som heller hadde ønsket å gå ut i lære, men som ikke
har fått tilbud om lærlinge-plass. Dette understreker behovet for
en mer mål-rettet innsats for flere lærlingeplasser. Forslags-stillerne
viser til initiativ fra Høyres fylkesordfører i Rogaland som har
redusert antall påbyggingsklasser radikalt samtidig som man har
satt seg høye mål om å skaffe læreplasser til alle elever som trenger
det. Forslagsstillerne vil oppfordre statsråden til å gå i dialog
med øvrige fylkeskommuner med den hensikt å redusere antall studieplasser
på påbyggingsåret og forsterke innsatsen for å skaffe disse elevene lærlinge-plass.
Forslagsstillerne mener det også bør vurderes om det skal stilles
opptakskrav for å kunne begynne på Vg3 påbygg til studiekompetanse
for å sørge for at elevene har det nødvendige grunnlaget for å kunne
fullføre et meget krevende teoretisk studie-år.
Dersom det viser seg at det ikke er mulig å skaffe læreplass,
skal eleven tilbys å få den resterende opplæringen som elev på Vg3
i regi av skolen i et yrkesfag innen eget utdanningsprogram. Strykprosenten for
elever som avslutter fagutdanningen med Vg3 i skole, er vesentlig
høyere enn for lærlinger. Utford-ringene med Vg3 yrkesfag i skole
ligger på tre om-råder. Elevene er ikke motivert for videre skolegang,
i noen tilfeller er gruppene så små at det er vanskelig å opprette
slike klasser, og timetallet er så lavt at det er vanskelig å fullføre
og bestå fagprøven. Vg3 yrkesfag i skole betyr at elever skal ta
læretidens to arbeidsårs læring på ett skoleår. Det er derfor klart
at Vg3 i skole ikke er et egnet alternativ til læreplass.
For å kunne gi elever som ikke får læreplass mulighet til å ha
en reell sjanse til å få fagbrev, må en utvide tiden de kan bruke
til å lære faget og gjøre tilknytningen til virkelig arbeidsliv
bedre. Det kan gjøres gjennom å erstatte dagens Vg3 i skole med
et nytt kombinert tilbud over to år, der en betydelig del av opplæringen
skal skje i bedrift.
Etter forslagsstillernes syn bør det legges til rette for mer
effektiv formidling av lærlingeplasser på tvers av fylkesgrenser.
Målet er at elever som ikke får lærlingeplass i sitt hjemfylke,
skal gis tilbud om lærlingeplass i et annet fylke om det er ledige
plasser der. NHO har påpekt i et innspill til kirke-, utdannings-
og forskningskomiteen at de økonomiske støtteordningene for lærlingene
kan være et hinder for å ta imot læreplass langt hjemmefra.
Tekniske og allmenne fag (TAF) er et tilbud til elever som ønsker
å oppnå både fagbrev og generell studiekompetanse. Ordningen er
initiert lokalt og betinger at en skole og en bedrift går sammen
om å gi en opplæring der elever får mulighet til å få fag- eller
svennebrev kombinert med en studieforberedende utdanning. Opplæringen
går over 4 år, med en kombinasjon av opplæring på skole og i bedrift.
Forslagsstillerne mener TAF bør tilbys elever i alle fylker.
Opplæringen elevene får på skolen skal forberede dem på arbeidslivet
de møter i læretiden. Derfor må undervisningen være så realistisk
og relevant som mulig. Etter forslagsstillernes syn innebærer dette
at elevene må ha tilgang til og må lære seg å bruke alle typer verktøy
som er i bruk i yrket de utdanner seg til. Forslagsstillerne er
kjent med at Arbeidstilsynet for eksempel har forbudt bruk av spikerpistol
på yrkesfag for elever under 18 år. Årsaken til dette skal være at
en elev på snekkerfag var så uheldig å skade seg med en spikerpistol.
Forslagsstillerne mener det er nyttig for fremtidige snekkere å
lære å bruke verktøy som er helt vanlig i yrkesutøvelsen og som
elevene forutsettes å benytte i læretiden. Hvis ikke skolen tar dette
opplæringsansvaret, dyttes ansvaret over på lærebedriftene.
På bakgrunn av dette fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen sørge
for at forskriftsendringen om yrkesretting av fellesfagene på yrkesfaglige
utdanningsprogram følges opp av skolene og skoleeierne slik at elevene
får mer yrkesrelevant undervisning i fellesfagene.
2. Stortinget ber regjeringen legge til rette for at erfarne
fagfolk får mulighet til å skaffe seg pedagogisk tilleggskompetanse
og utdanne seg til lærere i yrkesfag.
3. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til mer ambisiøse
måltall for offentlige virksomheters inntak av lærlinger og trappe
opp tilskuddet til lærebedriftene.
4. Stortinget ber regjeringen legge til rette for tid-ligere
fornyet eksamen i alle fag i videregående opplæring i hele landet.
5. Stortinget ber regjeringen gå i dialog med fylkeskommunene
for å redusere antall studieplasser på Vg3-påbygningsåret, vurdere
opptakskrav og parallelt trappe opp innsatsen for å skaffe nok læreplasser.
6. Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen med Vg3
i skole som alternativ til læretid, og erstatte den med et toårig
løp med kombinasjon skole og utplassering i bedrift for de som ikke
får læreplass. Fylkeskommunene gis frihet til å utforme lokale alternativer
til denne modellen.
7. Stortinget ber regjeringen ta initiativ for mer effektiv
formidling av lærlingeplasser på tvers av fylkesgrenser.
8. Stortinget ber regjeringen stimulere til at elever i hele
landet kan få tilbud om tekniske og allmenne fag (TAF).
9. Stortinget ber regjeringen sørge for at elevene på yrkesfaglige
program får opplæring i bruk av relevante verktøy.
4. oktober 2012