Folkehelsen i Norge er generelt bedre i dag enn for noen tiår
tilbake. Effektive tiltak har blitt satt i verk blant annet for
å redusere antall røykere. Likevel går utviklingen i feil retning
på flere områder. Spesielt gjelder dette fysisk aktivitet og overvekt. Nordmenn
blir stadig mindre fysisk aktive, og forekomsten av overvekt og
fedme øker dramatisk.
Den fysiske aktiviteten blant nordmenn har gått jevnt nedover
siden 1950-tallet. Stadig færre utfører arbeid som medfører fysisk
aktivitet og anstrengelse. Maskiner gjør mye av det daglige arbeidet,
og man bruker kjøretøy til transport. Mange er opptatt med stillesittende
aktiviteter i fritiden. Moderne nordmenns hverdag er stort sett
preget av lett fysisk aktivitet som i liten grad stimulerer muskler
og påvirker pust og hjertefrekvens. Dette er ikke nødvendigvis et fremskritt.
Fysisk aktivitet virker forebyggende blant annet på overvekt/fedme,
type 2 diabetes, hjerte-karsykdommer, muskel- og skjelettplager
og enkelte former for kreft. En svensk undersøkelse publisert i
det internasjonale forskningsmagasinet BMJ i 2009 (Byberg og medarbeidere)
viser at det å begynne med fysisk aktivitet har større effekt på
dødeligheten hos menn i 50-årene enn det å slutte å røyke.
Helsedirektoratet har gitt klare minimumsanbefalinger for fysisk
aktivitet både for barn og voksne. Voksne bør drive moderat fysisk
aktivitet i minst 30 minutter hver dag. Moderat fysisk aktivitet
tilsvarer rask gange. Aktiviteten kan deles opp i bolker av minst
10 minutter. For barn og unge anbefaler Helsedirektoratet variert
fysisk aktivitet i minst 60 minutter hver dag med både moderat og
høy intensitet. Variert lek og trening av ulik intensitet anbefales.
Rapporten «Nøkkeltall for helsesektoren 2011» viser at kun 20
pst. av den voksne delen av befolkningen oppfyller anbefalingen
om minst 30 minutter daglig moderat fysisk aktivitet. Aktivitetsnivået
er også urovekkende lavt blant barn og unge. Fallet i aktivitetsnivå
fra 9 til 15 år er dramatisk. I aldersgruppen 6–9 år oppfyller mer
enn 80 pst. anbefalingen om minst 60 minutter daglig fysisk aktivitet. Blant
15-åringene derimot er det kun halvparten som oppfyller anbefalingen.
Det kanskje mest overraskende i rapporten er at en gjennomsnittlig
15-åring bruker en større andel av sin våkne tid til stillesitting enn
en gjennomsnittlig 65–85 åring. 15-årige jenter sitter i gjennomsnitt
stille mer enn 70 pst. av våken tid i døgnet. Ifølge Nasjonalt fagråd
for fysisk aktivitet sitter 15-åringene 40 timer foran skjermen
i uka. Det tilsvarer mer enn en vanlig arbeidsuke.
Nøkkeltallsrapporten viser videre at det har vært en dobling
av fedme i Norge de siste 20 årene, og en tredobling av diabetes
2 siden 1980-tallet. Stadig flere får kroniske sykdommer, og en
stor andel av befolkningen rammes av psykiske lidelser i løpet av livet.
Systematiske helseforskjeller mellom inntekts-, utdannings- og
yrkesgrupper er fortsatt en stor helseutfordring. Nøkkeltallsrapporten
viser at menn med grunnskoleutdanning har en forventet levealder
på 74,5 år, mens menn med universitets- og høgskoleutdanning kan
forvente å bli 81,8 år. Blant kvinner er forskjellen noe mindre.
Generelt er det slik at grupper med lang utdanning og høy inntekt
har et mer sunt kosthold og er mer fysisk aktive enn de med kort utdanning
og lav inntekt. Det samme mønsteret gjelder for røyking og andre
rusmidler enn alkohol.
Ifølge Folkehelseinstituttet er om lag halvparten av voksne menn
på 40 og 45 år overvektige, 15–18 pst. har fedme. Andelen kvinner
med overvekt er noe lavere. 40-åringer med høy utdanning har i mindre grad
fedme enn grupper med lavere utdanning. 17 pst. av guttene og 22
pst. av jentene i tredje klasse på grunnskolen (snitt 8,3 år) har
overvekt eller fedme.
Aktivitetsnivået i den norske befolkningen er lavt også dersom
man sammenlikner med andre land. Norge ligger nesten på bunnen av
statistikken i en sammenlikning av daglig fysisk aktivitetsnivå
mellom europeiske land. Norge er det landet i OECD som har hatt
størst økning i andelen fete voksne de siste ti årene. Ifølge «OECD
Health at a Glance 2009» er det langt færre norske barn og ungdommer som
driver med daglig moderat til intensiv fysisk aktivitet enn OECD-gjennomsnittet.