Folkehelse og fysisk aktivitet har vært satt på dagsorden gjentatte
ganger de senere årene. I St.meld. nr. 37 (1992–1993) Utfordringer
i helsefremmende og forebyggende arbeid, ble forebygging av psykososiale
problemer, belastningslidelser og ulykker og skader valgt ut som
prioriterte områder. Under Stortingets behandling av meldingen ble
forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer tilføyd som
et fjerde innsatsområde. Det ble lagt til grunn at det ikke er nok
å reparere skader når de er oppstått, men at vi også må fremme helse
og forebygge sykdom og nød gjennom forebyggende tiltak. Forebygging
skulle ikke først og fremst være et spørsmål om økonomi, men at
man som samfunn har en etisk forpliktelse til å bidra for å hindre
lidelse og nød.
Ti år senere presenterte daværende helseminister Dagfinn Høybråten,
på vegne av regjeringen Bondevik II, den foreløpig siste folkehelsemeldingen, St.meld.
nr. 16 (2002–2003) Resept for et sunnere Norge. Til grunn for meldingen
lå en erkjennelse av at nye utviklingstrekk i samfunnet gir nye
helseutfordringer. Økt globalisering, et flerkulturelt samfunn, et
krevende arbeidsliv og rusproblematikk ble trukket frem som eksempler.
Det overordnede målet for meldingen var et sunnere Norge gjennom
en politikk som bidrar til flere leveår med god helse i befolkningen
som helhet, og å redusere helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske
grupper og kjønn.
I meldingen ble det satt søkelys på at kosthold og fysisk inaktivitet
kan forklare mye av forekomsten av hjerte- og karsykdommer og kreft.
Røyking ble fremhevet som vår tids viktigste enkeltårsak til sykdom og
tidlig død. Meldingen pekte videre på fysisk inaktivitet som fremtidens
store helseproblem.
Meldingen pekte ut fire veier til et friskere Norge:
1. Skape gode forutsetninger for å kunne ta ansvar for
egen helse.
2. Bygge allianser for folkehelse.
3. Helsetjenestene: Forebygge mer for å reparere mindre.
4. Utvikle ny kunnskap.
Stortingsmeldingen var tydelig på at det enkelte menneske har
et ansvar for egen helse og må stå ansvarlig for egne valg. Samtidig
ble det fremholdt at samfunnet kan og bør påvirke valgene gjennom
å informere, tilføre kunnskap og påvirke holdninger. Det innebærer
å gjøre de sunne valgene lettere og mer attraktive, men også å gjøre
de helsenedbrytende valgene vanskeligere, uten samtidig å fremme
negative holdninger overfor dem som allikevel velger annerledes.
St.meld. nr. 16 (2002–2003) var utgangspunkt for flere tiltak
som i ettertid har vist seg å gi gode resultater. Det viktigste
enkeltstående tiltaket er «røykeloven», som ble fremmet og behandlet
i Stortinget parallelt med folkehelsemeldingen våren 2003, og som
ble innført fra 1. januar 2004. Røykeloven har bidratt til at andelen
dagligrøykere er redusert til under 20 pst. av befolkningen. Ungdomsrøykingen er
halvert fra et nivå hvor nesten hver fjerde ungdom røykte daglig
i 2005 og ned til dagens nivå på 12 pst.
Med utgangspunkt i meldingen ble det også utarbeidet en egen
handlingsplan for fysisk aktivitet for perioden 2005–2009. Handlingsplanen
ble iverksatt og gjennomført, og er nå også evaluert. De aller fleste
av handlingsplanens 108 tiltak ble iverksatt og var vellykket. Evalueringen
anbefaler at arbeidet videreføres med innsats utover helsesektoren.
Spesielt anbefales det at arbeidet rettes tydeligere mot påvirkning
av den enkeltes helseatferd og livsstil, utvikling av lavterskeltilbud
for fysisk aktivitet, og planlegging og tilrettelegging av fysiske
omgivelser for å gjøre det lettere å velge en aktiv livsstil.
Regjeringen Stoltenberg II har i tiden siden den tiltrådte i
2005 videreført og styrket folkehelsearbeidet på enkelte områder.
Det er satt i gang forsøk med ulike modeller for en helhetlig skoledag
og sammenheng mellom skole og skolefritidsordningen (SFO) på 1.-4.
trinn ved ni skoler i seks kommuner. Modellene har elementer av
daglig fysisk aktivitet og skolemat. Fra skoleåret 2009/2010 ble
timetallet på mellomtrinnet (5.–7. trinn) utvidet med 2 timer til
fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsundervisningen. Tiltaket er
lovforankret i opplæringsloven. Alle ungdomsskoler og skoler med
1.-10. trinn har et tilbud om gratis frukt og grønt til alle elever.
Ved de andre skolene er det etablert subsidierte abonnementsordninger.
Sosiale helseforskjeller er et sentralt element i Meld. St. 16
(2010–2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015) og lov av
24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven). Målet
i Nasjonal helse- og omsorgsplan er flest mulig leveår for alle
og reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen. Gjennom folkehelseloven
skal folkehelsearbeidet utvikles på kommunalt, regionalt og statlig nivå,
blant annet ved å legge til rette for systematisk og langsiktig
folkehelsearbeid. Loven setter krav til at kommunene skal identifisere
sine folkehelseutfordringer, fastsette mål og strategier og iverksette
nødvendige tiltak. Loven skal følges opp med en egen plan for gjennomføring.
Regjeringen har varslet at den vil utvikle en tverrsektoriell
folkehelsestrategi i løpet av 2012 som skal knytte sammen dagens
strategier og handlingsplaner og de som blir utviklet i perioden.
Hensikten er å styrke koordineringen mellom sektorer og gi mulighet
for å se ulike områder i sammenheng. Strategien skal blant annet
inneholde strategier på kostholdsområdet.
Regjeringen har også varslet en økt satsing på gang- og sykkelveier.
Det er et mål at byer og tettsteder etablerer sammenhengende hovednett
for sykkeltrafikk, og at 80 pst. av barn i alderen 6–15 år skal
gå eller sykle til og fra skolen. I klimameldingen ble det varslet
at bevilgningene til gang- og sykkelveier skal dobles i løpet av
første del av neste Nasjonal transportplan (NTP)-periode (2014–2023).
I juni 2012 sendte regjeringen ut et forslag på høring om ny
regulering av markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn
og unge. Her foreslås det å innføre forbud mot markedsføring rettet
mot barn og unge av de mest usunne mat- og drikkevarene.