Til Stortinget
Folkehelsen i Norge er generelt bedre i dag enn for noen tiår
tilbake. Effektive tiltak har blitt satt i verk blant annet for
å redusere antall røykere. Likevel går utviklingen i feil retning
på flere områder. Spesielt gjelder dette fysisk aktivitet og overvekt. Nordmenn
blir stadig mindre fysisk aktive, og forekomsten av overvekt og
fedme øker dramatisk.
Den fysiske aktiviteten blant nordmenn har gått jevnt nedover
siden 1950-tallet. Stadig færre utfører arbeid som medfører fysisk
aktivitet og anstrengelse. Maskiner gjør mye av det daglige arbeidet,
og man bruker kjøretøy til transport. Mange er opptatt med stillesittende
aktiviteter i fritiden. Moderne nordmenns hverdag er stort sett
preget av lett fysisk aktivitet som i liten grad stimulerer muskler
og påvirker pust og hjertefrekvens. Dette er ikke nødvendigvis et fremskritt.
Fysisk aktivitet virker forebyggende blant annet på overvekt/fedme,
type 2 diabetes, hjerte-karsykdommer, muskel- og skjelettplager
og enkelte former for kreft. En svensk undersøkelse publisert i
det internasjonale forskningsmagasinet BMJ i 2009 (Byberg og medarbeidere)
viser at det å begynne med fysisk aktivitet har større effekt på
dødeligheten hos menn i 50-årene enn det å slutte å røyke.
Helsedirektoratet har gitt klare minimumsanbefalinger for fysisk
aktivitet både for barn og voksne. Voksne bør drive moderat fysisk
aktivitet i minst 30 minutter hver dag. Moderat fysisk aktivitet
tilsvarer rask gange. Aktiviteten kan deles opp i bolker av minst
10 minutter. For barn og unge anbefaler Helsedirektoratet variert
fysisk aktivitet i minst 60 minutter hver dag med både moderat og
høy intensitet. Variert lek og trening av ulik intensitet anbefales.
Rapporten «Nøkkeltall for helsesektoren 2011» viser at kun 20
pst. av den voksne delen av befolkningen oppfyller anbefalingen
om minst 30 minutter daglig moderat fysisk aktivitet. Aktivitetsnivået
er også urovekkende lavt blant barn og unge. Fallet i aktivitetsnivå
fra 9 til 15 år er dramatisk. I aldersgruppen 6–9 år oppfyller mer
enn 80 pst. anbefalingen om minst 60 minutter daglig fysisk aktivitet. Blant
15-åringene derimot er det kun halvparten som oppfyller anbefalingen.
Det kanskje mest overraskende i rapporten er at en gjennomsnittlig
15-åring bruker en større andel av sin våkne tid til stillesitting enn
en gjennomsnittlig 65–85 åring. 15-årige jenter sitter i gjennomsnitt
stille mer enn 70 pst. av våken tid i døgnet. Ifølge Nasjonalt fagråd
for fysisk aktivitet sitter 15-åringene 40 timer foran skjermen
i uka. Det tilsvarer mer enn en vanlig arbeidsuke.
Nøkkeltallsrapporten viser videre at det har vært en dobling
av fedme i Norge de siste 20 årene, og en tredobling av diabetes
2 siden 1980-tallet. Stadig flere får kroniske sykdommer, og en
stor andel av befolkningen rammes av psykiske lidelser i løpet av livet.
Systematiske helseforskjeller mellom inntekts-, utdannings- og
yrkesgrupper er fortsatt en stor helseutfordring. Nøkkeltallsrapporten
viser at menn med grunnskoleutdanning har en forventet levealder
på 74,5 år, mens menn med universitets- og høgskoleutdanning kan
forvente å bli 81,8 år. Blant kvinner er forskjellen noe mindre.
Generelt er det slik at grupper med lang utdanning og høy inntekt
har et mer sunt kosthold og er mer fysisk aktive enn de med kort utdanning
og lav inntekt. Det samme mønsteret gjelder for røyking og andre
rusmidler enn alkohol.
Ifølge Folkehelseinstituttet er om lag halvparten av voksne menn
på 40 og 45 år overvektige, 15–18 pst. har fedme. Andelen kvinner
med overvekt er noe lavere. 40-åringer med høy utdanning har i mindre grad
fedme enn grupper med lavere utdanning. 17 pst. av guttene og 22
pst. av jentene i tredje klasse på grunnskolen (snitt 8,3 år) har
overvekt eller fedme.
Aktivitetsnivået i den norske befolkningen er lavt også dersom
man sammenlikner med andre land. Norge ligger nesten på bunnen av
statistikken i en sammenlikning av daglig fysisk aktivitetsnivå
mellom europeiske land. Norge er det landet i OECD som har hatt
størst økning i andelen fete voksne de siste ti årene. Ifølge «OECD
Health at a Glance 2009» er det langt færre norske barn og ungdommer som
driver med daglig moderat til intensiv fysisk aktivitet enn OECD-gjennomsnittet.
Folkehelse og fysisk aktivitet har vært satt på dagsorden gjentatte
ganger de senere årene. I St.meld. nr. 37 (1992–1993) Utfordringer
i helsefremmende og forebyggende arbeid, ble forebygging av psykososiale
problemer, belastningslidelser og ulykker og skader valgt ut som
prioriterte områder. Under Stortingets behandling av meldingen ble
forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer tilføyd som
et fjerde innsatsområde. Det ble lagt til grunn at det ikke er nok
å reparere skader når de er oppstått, men at vi også må fremme helse
og forebygge sykdom og nød gjennom forebyggende tiltak. Forebygging
skulle ikke først og fremst være et spørsmål om økonomi, men at
man som samfunn har en etisk forpliktelse til å bidra for å hindre
lidelse og nød.
Ti år senere presenterte daværende helseminister Dagfinn Høybråten,
på vegne av regjeringen Bondevik II, den foreløpig siste folkehelsemeldingen, St.meld.
nr. 16 (2002–2003) Resept for et sunnere Norge. Til grunn for meldingen
lå en erkjennelse av at nye utviklingstrekk i samfunnet gir nye
helseutfordringer. Økt globalisering, et flerkulturelt samfunn, et
krevende arbeidsliv og rusproblematikk ble trukket frem som eksempler.
Det overordnede målet for meldingen var et sunnere Norge gjennom
en politikk som bidrar til flere leveår med god helse i befolkningen
som helhet, og å redusere helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske
grupper og kjønn.
I meldingen ble det satt søkelys på at kosthold og fysisk inaktivitet
kan forklare mye av forekomsten av hjerte- og karsykdommer og kreft.
Røyking ble fremhevet som vår tids viktigste enkeltårsak til sykdom og
tidlig død. Meldingen pekte videre på fysisk inaktivitet som fremtidens
store helseproblem.
Meldingen pekte ut fire veier til et friskere Norge:
1. Skape gode forutsetninger for å kunne ta ansvar for
egen helse.
2. Bygge allianser for folkehelse.
3. Helsetjenestene: Forebygge mer for å reparere mindre.
4. Utvikle ny kunnskap.
Stortingsmeldingen var tydelig på at det enkelte menneske har
et ansvar for egen helse og må stå ansvarlig for egne valg. Samtidig
ble det fremholdt at samfunnet kan og bør påvirke valgene gjennom
å informere, tilføre kunnskap og påvirke holdninger. Det innebærer
å gjøre de sunne valgene lettere og mer attraktive, men også å gjøre
de helsenedbrytende valgene vanskeligere, uten samtidig å fremme
negative holdninger overfor dem som allikevel velger annerledes.
St.meld. nr. 16 (2002–2003) var utgangspunkt for flere tiltak
som i ettertid har vist seg å gi gode resultater. Det viktigste
enkeltstående tiltaket er «røykeloven», som ble fremmet og behandlet
i Stortinget parallelt med folkehelsemeldingen våren 2003, og som
ble innført fra 1. januar 2004. Røykeloven har bidratt til at andelen
dagligrøykere er redusert til under 20 pst. av befolkningen. Ungdomsrøykingen er
halvert fra et nivå hvor nesten hver fjerde ungdom røykte daglig
i 2005 og ned til dagens nivå på 12 pst.
Med utgangspunkt i meldingen ble det også utarbeidet en egen
handlingsplan for fysisk aktivitet for perioden 2005–2009. Handlingsplanen
ble iverksatt og gjennomført, og er nå også evaluert. De aller fleste
av handlingsplanens 108 tiltak ble iverksatt og var vellykket. Evalueringen
anbefaler at arbeidet videreføres med innsats utover helsesektoren.
Spesielt anbefales det at arbeidet rettes tydeligere mot påvirkning
av den enkeltes helseatferd og livsstil, utvikling av lavterskeltilbud
for fysisk aktivitet, og planlegging og tilrettelegging av fysiske
omgivelser for å gjøre det lettere å velge en aktiv livsstil.
Regjeringen Stoltenberg II har i tiden siden den tiltrådte i
2005 videreført og styrket folkehelsearbeidet på enkelte områder.
Det er satt i gang forsøk med ulike modeller for en helhetlig skoledag
og sammenheng mellom skole og skolefritidsordningen (SFO) på 1.-4.
trinn ved ni skoler i seks kommuner. Modellene har elementer av
daglig fysisk aktivitet og skolemat. Fra skoleåret 2009/2010 ble
timetallet på mellomtrinnet (5.–7. trinn) utvidet med 2 timer til
fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsundervisningen. Tiltaket er
lovforankret i opplæringsloven. Alle ungdomsskoler og skoler med
1.-10. trinn har et tilbud om gratis frukt og grønt til alle elever.
Ved de andre skolene er det etablert subsidierte abonnementsordninger.
Sosiale helseforskjeller er et sentralt element i Meld. St. 16
(2010–2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015) og lov av
24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven). Målet
i Nasjonal helse- og omsorgsplan er flest mulig leveår for alle
og reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen. Gjennom folkehelseloven
skal folkehelsearbeidet utvikles på kommunalt, regionalt og statlig nivå,
blant annet ved å legge til rette for systematisk og langsiktig
folkehelsearbeid. Loven setter krav til at kommunene skal identifisere
sine folkehelseutfordringer, fastsette mål og strategier og iverksette
nødvendige tiltak. Loven skal følges opp med en egen plan for gjennomføring.
Regjeringen har varslet at den vil utvikle en tverrsektoriell
folkehelsestrategi i løpet av 2012 som skal knytte sammen dagens
strategier og handlingsplaner og de som blir utviklet i perioden.
Hensikten er å styrke koordineringen mellom sektorer og gi mulighet
for å se ulike områder i sammenheng. Strategien skal blant annet
inneholde strategier på kostholdsområdet.
Regjeringen har også varslet en økt satsing på gang- og sykkelveier.
Det er et mål at byer og tettsteder etablerer sammenhengende hovednett
for sykkeltrafikk, og at 80 pst. av barn i alderen 6–15 år skal
gå eller sykle til og fra skolen. I klimameldingen ble det varslet
at bevilgningene til gang- og sykkelveier skal dobles i løpet av
første del av neste Nasjonal transportplan (NTP)-periode (2014–2023).
I juni 2012 sendte regjeringen ut et forslag på høring om ny
regulering av markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn
og unge. Her foreslås det å innføre forbud mot markedsføring rettet
mot barn og unge av de mest usunne mat- og drikkevarene.
Til tross for gradvis økende oppmerksomhet på folkehelse, og
et stort antall planer, strategier og initiativer, er aktivitetsnivået
i befolkningen lavere enn anbefalt og utviklingen går i feil retning.
Forbruket av sukkerholdige drikker og usunne matvarer er høyere
enn det helsemyndighetene anbefaler, mens inntaket av frukt, bær
og grønnsaker fortsatt er for lavt. De langsiktige konsekvensene
av inaktivitet kombinert med usunt kosthold er økning i livsstilsrelaterte sykdommer
og plager, som overvekt/fedme, type 2 diabetes, hjerte-karsykdommer,
muskel- og skjelettplager og kreft.
Forslagsstillerne mener det er nødvendig med en nasjonal mobilisering
for økt fysisk aktivitet og bedre folkehelse. Det er behov for en
tverrsektoriell opptrappingsplan med iverksetting av konkrete tiltak som
gjør det lettere for folk å gjøre de riktige valgene, og som gjør
det lettere å være mer fysisk aktive i hverdagen. En slik mobilisering
må rettes mot de gruppene som er minst aktive i dag; ungdom, den voksne
befolkningen og ikke minst den økte andelen eldre.
Forslagsstillerne viser til at Nasjonalt fagråd for fysisk aktivitet
i lengre tid har ropt varsko om det de kaller et alarmerende lavt
fysisk aktivitetsnivå i befolkningen. I oktober 2011 sendte fagrådet
brev til statsministeren hvor de bad om et møte for å uttrykke sin
bekymring for manglende nasjonal prioritering og koordinering av
innsatsen for økt fysisk aktivitet. Fagrådet ønsker en tverrsektoriell
opptrappingsplan på området, og en ny handlingsplan for fysisk aktivitet
som tar utgangspunkt i den forrige handlingsplanen som gikk ut i
2009.
Fysisk aktivitet er viktig for normal vekst og utvikling hos
barn og unge. Regelmessig fysisk aktivitet øker konsentrasjonsevnen,
gir mer fysisk og psykisk overskudd, bedrer hukommelsen og øker selvtilliten.
Ved å sette av mer tid til regelmessig fysisk aktivitet i skoler
og barnehager vil man kunne gi barna bedre forutsetninger for læring
og samtidig øke trivselen og forebygge psykiske problemer. Ved å
starte med daglig fysisk aktivitet i skolen vil man kunne bidra
til at barn og unge utvikler interesse og motivasjon for fysisk
aktivitet, slik at de også vil ta med seg regelmessig fysisk aktivitet
inn i voksen alder. Forslagsstillerne mener derfor at en time fysisk aktivitet
må integreres som en naturlig del av skoledagen på alle trinn i
grunn- og videregående skoler, og mener dette kan gjøres innenfor
dagens timetall.
Forslagsstillerne viser til at fastlegene har en viktig rolle
i det forebyggende helsearbeidet i primærhelsetjenesten. Grønn resept-ordningen
ble innført i oktober 2003, med bakgrunn i St.meld. nr. 16 (2002–2003)
Resept for et sunnere Norge. Den innebærer en egen refusjonstakst
for foreskriving av en grønn resept, hvilket vil si en systematisering
av veiledning og tiltak på kost- og aktivitetsområdet for pasienter med
høyt blodtrykk og type 2 diabetes. En evalueringsstudie fra 2005
utført av Legeforeningens forskningsinstitutt, viser at grønn resepttaksten
blir lite benyttet av fastlegene fordi kriteriene for hvilke pasienter
som omfattes av taksten er for snever. Blant annet er det et krav
at pasientene som omfattes av ordningen ikke kan være medikamentelt
behandlet mot de aktuelle tilstandene. Legene vil heller benytte tidstakst.
Ifølge undersøkelsen mente de spurte legene at man burde inkludere
alle livsstilsykdommer og ikke stille krav om medikamentelt ubehandlede
pasienter. I dag er også overvekt en del av grønn resept-ordningen.
Forslagsstillerne mener at ordningen med grønn resept der pasientene
får ikke-medikamentelle livsstilsråd og oppfølging bør utvides og bedres.
Forslagsstillerne viser til at Nasjonalt fagråd for fysisk aktivitet
har påpekt behov for mer kunnskap hos helse- og omsorgspersonell
om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse. Det må satses
mer på kompetansetiltak som gjør at kunnskap omsettes til praktisk
handling. Forslagsstillerne mener kunnskapsgrunnlaget om fysisk
aktivitet må styrkes i alle grunnutdanningene, samt etter- og videreutdanningstilbudet
for helsepersonell. Forslagsstillerne mener også utdanningstilbudet
rettet mot folkehelsearbeid i kommuner og fylkeskommuner må styrkes.
Forslagsstillerne viser til at svømmebasseng brukes hyppigere
av bredden i befolkningen enn tradisjonelle idrettsanlegg som fotballanlegg,
gymsaler og idrettshaller. Også de med lav inntekt og utdanning
benytter seg av svømmehallene. I motsetning til fotballanleggene
er det også en langt større andel jenter/kvinner enn gutter/menn
som bruker svømmehallene. Forslagsstillerne mener derfor at svømmehaller bør
prioriteres med tanke på å utjevne sosial ulikhet i helse.
Forslagsstillerne viser til at utviklingen når det gjelder svømmehaller
går i feil retning. Tall fra Norges svømmeforbund viser at opptil
300 norske bassenger har blitt tørrlagt de siste 10–15 årene. De
bassengene som fortsatt har vann er ofte i svært dårlig stand. Mange
bassenger er bygd på 1970-tallet og er i ferd med å gå ut på dato.
Forslagsstillerne mener derfor det trengs en handlingsplan for rehabilitering og
nybygging av svømmeanlegg.
I april 2012 ble det publisert tall fra Gjensidigestiftelsen
som viser at halvparten av landets tiåringer ikke kan svømme. Minst
150 000 barn fra første til femte klasse går sommeren i møte uten
å kunne svømme. Manglende svømmeferdigheter fører hvert år til at
barn drukner. Forslagsstillerne viser til at økt oppmerksomhet på
svømmeopplæring både vil og kunne føre til færre drukningsulykker
på sommeren, og til mer fysisk aktivitet og bedre helse i befolkningen
generelt. Forslagsstillerne mener derfor det bør innføres en nasjonal
ferdighetsprøve i svømming på 4. trinn i grunnskolen som alle elever
må bestå før svømmeopplæring kan avsluttes.
Forslagsstillerne viser til at turstier, lysløyper og større
utmarksarealer for tur- og friluftsaktiviteter er blant de anleggene
som blir brukt av den største andelen av befolkningen. Tilrettelegging
for friluftsliv i nærmiljøet er et av de mest effektive tiltakene
for å stimulere til økt fysisk aktivitet. En skikkelig satsing fordrer
offentlig drahjelp og støtte. Aktiv forvaltning av friluftsområder
og skjærgårdsparker er nødvendig for å sikre attraktivitet og tilgjengelighet for
allmennheten, og slik legge til rette for positive friluftsopplevelser
og fysisk aktivitet for alle.
Forslagsstillerne viser til at tilrettelegging for aktivitet
som kan inngå i befolkningens hverdagsliv er en nøkkel til økt fysisk
aktivitet og bedre folkehelse. Mer aktiv transport i form av gange
og sykling har et stort potensial for å øke aktivitetsnivået i befolkningen.
Kommuner og fylker har et betydelig ansvar for å sikre gode forhold
for gående og syklende, blant annet i arealplanleggingen og ved
å bygge sammenhengende nett av gang- og sykkelveier. Det bør derfor
opprettes en statlig belønningsordning for gang- og sykkelveier.
Ordningen må ha som formål å påvirke transportplanleggingen i kommuner
og fylkeskommuner, og fungere som et insentiv for bedre tilrettelegging
for gående og syklende.
Forslagsstillerne viser til at det er stor usikkerhet blant trafikanter
om hvilke vikepliktsregler som gjelder, og da spesielt vikepliktsreglene
som gjelder der gang- og sykkelvei krysser vei og avkjørsel. Reglene må
endres slik at syklende gis prioritet og bedre fremkommelighet.
Forslagsstillerne mener også det bør foretas endringer i trafikkreglene
som kan gjøre sykkel mer attraktiv som transportmiddel, blant annet
ved å gi syklende bedre sikkerhet og fremkommelighet.
Forslagsstillerne mener prisvirkemidler og skatte- og avgiftssystemet
bør brukes mer aktivt til å nå helsepolitiske målsettinger. Kristelig
Folkepartis representanter har i sine alternative budsjettforslag de
senere årene foreslått en omlegging av merverdiavgiftssystemet,
med økt merverdiavgiftssats på sukkerholdige drikker og brus med
søtstoff og tilsvarende redusert merverdiavgiftssatsen på frukt
og grønnsaker. Kristelig Folkepartis representanter har også foreslått
økte tobakks- og alkoholavgifter for å skape rom for skatte- og
avgiftsreduksjoner på andre viktige områder som arbeid, sparing
og frivillighet. Forslagsstillerne mener skatte- og avgiftssystemet bør
brukes mer aktivt til å nå helsepolitiske målsettinger.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny handlingsplan for
fysisk aktivitet.
II
Stortinget ber regjeringen innføre en time fysisk aktivitet hver
dag på alle trinn i grunn- og videregående skole innenfor dagens
timetall.
III
Stortinget ber regjeringen utarbeide kvalitetskrav til skolers
og barnehagers utearealer som både retter seg mot arealstørrelse
og innhold.
IV
Stortinget ber regjeringen utvide og bedre grønn resept-ordningen
slik at flere livsstilssykdommer kan forebygges og behandles med
livsstilsendringer og pasientoppfølging.
V
Stortinget ber regjeringen sørge for styrket kompetanse hos helsepersonell
om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse slik at de får
nødvendig verktøy til å benytte fysisk aktivitet i behandling og veiledning.
VI
Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for rehabilitering
og nybygging av svømmeanlegg.
VII
Stortinget ber regjeringen innføre en nasjonal ferdighetsprøve
i svømming på 4. trinn i grunnskolen som alle elever må bestå før
svømmeopplæring kan avsluttes.
VIII
Stortinget ber regjeringen øke satsingen på friluftslivstiltak,
friluftsområder og skjærgårdsparker i de årlige statsbudsjettene,
og gjennomgå tippenøkkelen med formål å øke støtten til friluftsliv.
IX
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert statsbudsjett
våren 2013 fremme forslag om å opprette en statlig belønningsordning
for gang- og sykkelveier, og samtidig foreta en gjennomgang av trafikk-
og vikepliktsreglene med formål å bedre sikkerheten og fremkommeligheten
for syklister og gående.
X
Stortinget ber regjeringen bruke skatte- og avgiftssystemet mer
aktivt for å nå helsepolitiske målsettinger, ved å fremme forslag
om å øke avgiftene på tobakk, alkohol, sukker- og fettholdige varer, og
redusere avgiftene på sunne alternativer som frukt og grønnsaker.
27. november 2012