En av samfunnets sterkeste forsikringer mot økonomisk krise er
å sørge for at så mange innbyggere som mulig får delta i arbeidslivet.
Ungdom er spesielt utsatt i kriser og rammes også hardt hvis de
ikke får fotfeste i arbeidslivet eller ikke er under utdanning.
I flere land i Europa har ungdomsledigheten steget til over 50
prosent. Det er vanskelig å se for seg hvordan land der en hel generasjon
unge mennesker som ikke er i arbeid skal klare å reise seg igjen.
Det er alvorlig for de enkeltpersonene som rammes, og det får negative
konsekvenser også for samfunnet.
I Norge har det vært ført en aktiv politikk for høy sysselsetting,
for å holde hjulene i gang gjennom den økonomiske krisen. Det har
fungert godt. Erfaringene viser at medisinen mot krise er aktive
tiltak for økt sysselsetting og økonomisk trygghet, ikke kutt og dårligere
økonomisk trygghet for mennesker som er utsatt i arbeidslivet.
Selv om Norge har klart seg godt, og arbeidsløsheten blant ungdom
er lav i Norge sammenlignet med de fleste andre land, så er det
mange unge mennesker som sliter med å få plass i arbeidslivet. Ledigheten
er lav, men likevel for høy. De siste årene har antall fattige personer
stabilisert seg eller gått ned i alle grupper, unntatt blant ungdom
mellom 18 og 34 år, viser Navs tall.
Å sikre at unge mennesker som ikke er i skole eller arbeid, raskt
blir fanget opp og gis tilbud om meningsfull og kompetansehevende
aktivitet eller arbeid, er nødvendig. Det vil øke deltagelse i arbeidslivet
blant ungdom og vil være et viktig bidrag i arbeidet med å hindre
fattigdom. Det er også viktig for stabil økonomisk utvikling i landet,
for langsiktig sysselsetting og ved det, bedre muligheter for alle innbyggere.
Resultatene av kuttpolitikken i mange europeiske land er tydelig,
den gir verre arbeidsliv og mindre velferd. Norge trenger å fortsette
arbeidet med arbeid for alle. Et viktig bidrag i en slik politikk
er en forsterket ungdomsgaranti, en garanti som vil gi ungdom hjelp
til å komme i arbeid eller utdanning.
Den beste medisinen for arbeid, og mot fattigdom, er å sørge
for rask oppfølging med trygghet for egen økonomi og riktige tiltak
for å styrke mulighetene til å få seg et arbeid.
I dag er ventetiden for tiltak altfor lang. Statistikk viser
at det er opp mot ett års ventetid for å få de arbeidsmarkedstiltakene
som er nødvendige. Det er ikke en holdbar situasjon. Ungdom skal
ikke måtte vente opp mot ett år på tiltak fra Nav stat eller gjennom
Nav kommune og sosialtjenesten. Lediggang gjør ingen godt, og nødvendig
aktivitet som kan føre til arbeid kan ikke gjennomføres uten at
det er tiltak tilgjengelig og at unge mennesker har rett til tiltakene.
Ungdom er en spesiell gruppe som trenger å tas tak i raskt. Derfor
må en ungdom som blir arbeidsløs ha rett til de nødvendige tiltak
innen en frist som hindrer passivitet og som gir dårligere muligheter
i arbeidslivet. Forslagsstillerne foreslår å innføre en rett til
nødvendige tiltak innen 90 dager for unge mennesker under 25 år
som ikke er i skole eller arbeid.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen innføre rett til utdanning, kompetansegivende
aktivitet og/eller veiledning og arbeidstilbud innen tre måneder
for ungdom under 25 år som ikke er i utdanning eller arbeid. Denne
retten skal ikke erstatte ordinær studiefinansiering.