Bakgrunn

Et enstemmig storting opphevet i 2005 løsgjengerloven (lov 31. mai 1900 om Løsgjengeri, Betleri og Drukkenskap). Lovens straffebud i § 11 mot tigging ble ikke videreført i annen lovgivning, slik at tigging dermed ble avkriminalisert.

Dette var gjeldende rettspraksis knyttet til tigging helt fram til Stortinget i juni 2013, med stemmene fra de daværende regjeringspartiene Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vedtok endringer i politiloven § 14 om at kommunene i politivedtekten kan sette vilkår for pengeinnsamling. Det ble videre åpnet for at politiet kan pålegge meldeplikt og føre et register over pengeinnsamlere, jf. Innst. 427 L (2012–2013) og Prop. 152 L (2012–2013).

Ved behandlingen av Innst. 275 L (2013–2014), Prop. 83 L (2013–2014), vedtok Stortinget, med stemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, den 16. juni 2014 endringer i politiloven som innebar at kommunene fikk hjemmel til å fastsette i politivedtektene at tigging på offentlig sted skal være forbudt eller underlagt nærmere regulering i samsvar med lovforslaget fra regjeringen gjennom endring av politiloven § 14 (politivedtekter), første ledd nr. 8.

Stortinget, med stemmene fra de samme partiene, fattet samtidig følgende vedtak (nr. 489):

«Stortinget ber regjeringen fremme en proposisjon til Stortinget om et nasjonalt forbud rettet mot de organiserte formene for tigging, og mot tigging som kan være knyttet til menneskehandel og annen kriminalitet. Saken må fremmes slik at et eventuelt nasjonalt forbud kan være iverksatt før sommeren 2015.»

På bakgrunn av dette vedtaket sendte Justis- og beredskapsdepartementet 22. januar 2015 ut høringsbrev med forslag til endring i straffeloven 1902 og 2005 (ny § 350a og ny § 181a om forbud mot organisert tigging).

Dette forslaget ble trukket 5. februar 2015 fordi det ikke lenger var flertall for forslaget om et nasjonalt tiggeforbud i og med at Senterpartiet ikke lenger støtter dette. I begrunnelsen for den prisverdige snuoperasjonen uttalte Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad følgende til bl.a. NTB:

«Hovedbegrunnelsen er likevel at høringsnotatet slår fast at dagens lovverk er et godt virkemiddel for å motvirke menneskehandel og annen kriminalitet. Det var dette som var hovedsaken for Senterpartiet da landsmøtet vårt gikk inn for et tiggeforbud.»

Forslagsstillerne deler Senterpartiets vurdering av at dagens lovverk er tilstrekkelig for å motvirke menneskehandel og annen organisert kriminalitet, og forslagsstillerne mener at dette er gyldig både når det gjelder nasjonale og kommunale forbud mot tigging. Forslagsstillerne konkluderer således med at det derfor heller ikke er et flertall i Stortinget for adgang til kommunale tiggeforbud slik gjeldende § 14 første ledd nr. 8 i politiloven gir adgang til.

Forslagsstillerne viser til at Venstre har stemt imot samtlige endringer og innstramminger knyttet til tigging og tiggere i Stortinget siden løsgjengerloven ble opphevet i 2005. Et forbud mot tigging – det være seg nasjonalt eller kommunalt – vil ikke løse fattigdomsutfordringene, verken i Norge eller i Europa. Det er det helt andre virkemidler som må bidra til. Sosiale problemer må løses med sosiale verktøy og sosiale tiltak, ikke gjennom straff og forbud. Forslagsstillerne mener tigging er et sammensatt problem, som må løses gjennom internasjonalt samarbeid og målrettede sosiale tiltak i tiggernes hjemland. Kjernen i problemet løses ikke med enkle og overfladiske virkemidler som forbud. På lang sikt må det arbeides internasjonalt for å løse utfordringer med tigging og fattigdom. På kort sikt må det sikres et minimum av menneskeverd og humanitet gjennom praktiske tiltak.

Forslagsstillerne viser også til at representanten Sveinung Rotevatn fra Venstre uttalte i Stortinget 16. juni 2014 i forbindelse med debatten knyttet til både kommunalt og nasjonalt tiggeforbud:

«Frå Venstres ståstad er det noko vi sjølvsagt kjem til å stemme imot, og kjem til å jobbe for å reversere så fort som mogleg, slik vi gjorde då den førre borgarlege regjeringa styrte, og ein omsider vart kvitt lausgjengarparagrafen. At den skulle innførast igjen av den neste borgarlege regjeringa, trur eg ikkje nokon hadde sett føre seg, og det er det ein god grunn til.»

Forslag

På denne bakgrunn fremmer forslagsstillerne følgende

forslag:

Vedtak til lov om endring i politiloven (oppheving av adgang til kommunale tiggeforbud)

I

I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet gjøres følgende endring:

§ 14 første ledd nr. 8 oppheves.

II

Loven trer i kraft straks.