Til Stortinget
Sykestuene er et viktig ledd i helsetjenesten
i utkantstrøk. De kan tilby observasjon og en del diagnostikk og
behandling på annenlinjenivå. De har vist stor evne til å tilpasse
seg nye tider og medisinske nyvinninger, og de fleste har utviklet
seg til en velutstyrt og velfungerende «halvannenlinjetjeneste».
Sykestuenes nytte er godt dokumentert. Mye tyder
på at en slik «halvannenlinjetjeneste» også vil kunne være et fornuftig
ledd i tiltakskjeden i sentrale strøk, som en del av en større samhandlingstenkning.
Det er særlig de eldste pasientene og de med
kroniske sykdommer og kreft som har nytte av et sykestuetilbud.
Disse pasientene legger beslag på størstedelen av liggetiden, som
ifølge forskerne Erik Langfeldt og Ivar Johannes Aaraas fører til
korres-ponderende lavere forbruk av sykehustjenester (Langfeldt
E, Aaraas I. B, Tidsskr Nor Lægeforen, 2000; 120: 695 – 9). Sykestuetilbudet
erstatter sykehusinnleggelse for en del pasienter, og forkorter sykehusoppholdet
for andre. Mange ville vært «svingdørspasienter» på sykehuset hvis
kommunen ikke hadde hatt sykestue, ifølge forskerne. Et behandlingstilbud
som medisinsk sett er godt nok og som samtidig bevarer kontakten
med nærmiljøet og det omsorgsapparatet som tar hånd om pasienten
før og etter oppholdet, må betraktes som kvalitativt bedre enn en
korridorplass i en høyspesialisert sykehusavdeling. Ifølge en undersøkelse
(Aaraas I, Langfeldt E, Ersdal G, Haga D. S, Tidsskr Nor Lægeforen, 2000;
120: 702 – 5) døde bare 26 pst. av kreftpasientene fra kommuner
med sykestue i sykehus, mot 78 pst. fra kommuner i Finnmark uten
sykestue og 60 pst. på landsbasis.
Sykestuene er også et viktig ledd i den akuttmedisinske
kjeden. Her kan akutt syke pasienter få stabiliserende behandling
før transport, eller kyndig observasjon og primærbehandling mens
man venter på transporten. Av beredskapsgrunner er det viktig å opprettholde
denne akuttmedisinske kompetansen ute i kommunene. Mange steder
gir sykestuene også behandling til mennesker med psykiske lidelser
og rusproblemer som faller utenfor andre behandlingstilbud.
Videre vet man at det i årene som kommer må bygges
mange nye sykehussenger for å møte demografiske utfordringer. Derfor
peker pilene mot å videreutvikle sykestuene, ikke legge dem ned.
Det er ikke høyspesialiserte sykehussenger disse pasientene trenger,
men et faglig riktigere og økonomisk mindre kostbart tilbud på en
sykestue i sitt nærmiljø.
Med riktig satsing kan sykestuene være et fleksibelt
ledd i behandlingskjeden og vil kunne overleve og tilby nye tjenester
som blir viktige i fremtiden.
Samtidig pågår en årelang diskusjon om fremtidig
finansiering av sykestuene i kommunene Skjervøy, Nordreisa, Kåfjord
og Kvænangen i Nord-Troms. Da samhandlingsreformen ble innført,
fikk sykestueplassene i Finnmark videre finansiering gjennom en
finansieringsmodell der Helse Nord RHF og Helse- og omsorgsdepartementet
bidrar med like stor andel hver. Samtidig ble det skapt stor usikkerhet
rundt finansieringen av sykestuene i Nord-Troms.
Fra 2005 finansierte Universitetssykehuset i Nord-Norge
(UNN) og Helse Nord et antall sengeplasser på sykestuene i Nord-Troms
og bidro slik til finansieringen. Nå varsler UNN og Helse Nord stans i
finansieringen, noe som vil medføre nedleggelser av alle sykestuene
i de fire kommunene. Begrunnelsen er en kombinasjon av presset sykehusøkonomi, og
at en ønsker å samle kompetansen og ressursene på ett sted – Tromsø.
Sykestuene i Nord-Troms har en sentral plass
i det samlede tjenestetilbudet. Det gode tilbudet sykestuene gir,
medfører at liggetiden på sykehus går ned, og man oppfyller dermed
intensjonene i samhandlingsreformen. Det er derfor nødvendig å sikre
en finansieringsløsning som viderefører tilbudet. En slik finansieringsløsning
bør være lik dagens modell for finansiering av sykestuene i Finnmark.
Sykestuene er spesielt viktig for innbyggerne
i Nord-Troms, også på grunn av den lange avstanden til sykehus.
Sykestueplassene i Nord-Troms dekker tilsvarende funksjoner som
sykestuene i Finnmark. Som illustrerende eksempel kan nevnes at
ingen andre i landet har lengre avstand til sykehus enn de som bor
i Kvænangen kommune. I tillegg er syke-stuene også viktige kompetansearbeidsplasser
i distriktet, noe som også tiltrekker seg god, ung kompetanse.
Støtten til sykestuene i Nord-Troms er enorm. Ved
siden av krav om videreføring av tilbudet fra alle berørte kommuner,
har også Troms fylkesting ved flere anledninger enstemmig krevd
det samme. I valgkampen lovte alle partier videreføring. Det mest nylige
og tydeligste eksempel er fra valgkampen 2013, hvor daværende stortingsrepresentant
fra Høyre, Elisabeth Aspaker, garanterte at tilbudet skulle videreføres
dersom høyresiden kom i regjeringsposisjon. Likevel blir sykestuene
nedlagt 1. januar 2016 dersom ikke tiltaket sikres ny finansieringsløsning.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen sikre at sykestuene
i Nord-Troms videreføres fra 1. januar 2016, og at de sikres samme
finansieringsløsning som sykestuene i Finnmark.
26. mars 2015