Til Stortinget
Jordmortjenesten i kommunene er svært viktig for en god svangerskaps-,
fødsels- og barselomsorg og som arena for forebyggende folkehelsearbeid
for mor og barn. Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen skal
sikre en god start på livet og har et helsefremmende og sykdomsforebyggende
perspektiv. Det har i mange år vært stor faglig og politisk enighet
om viktigheten av jordmortjenesten i kommunene, og det har samtidig
vært stor enighet om at kapasiteten i jordmortjenesten må økes.
Likevel er det i dag for få jordmødre i kommunene og en for dårlig
utbygd jordmortjeneste mange steder.
Da Stortinget behandlet Innst. S. nr. 240 (2008–2009) En sammenhengende
svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, jf. St.meld. nr. 12 (2008–2009),
var det enighet om å styrke jordmortjenesten, og følgende anmodning
ble enstemmig vedtatt:
«Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag til tiltak
for å styrke jordmortjenesten både med hensyn til kapasitet og kvalitet,
og at dette forelegges Stortinget i egnet form.»
Da Stortinget behandlet Dokument 8:121 S (2010–2011), representantforslag
fra stortingsrepresentantene Sonja Irene Sjøli, Bent Høie, Øyvind
Halleraker, Elisabeth Røbekk Nørve og Elisabeth Aspaker om tiltak
for å styrke kapasiteten og kvaliteten i den kommunale jordmortjenesten,
gikk en enstemmig helse- og omsorgskomité i Innst. 407 S (2010–2011)
inn for å gjennomgå takstsystemet for jordmødre og vurdere dette
ut fra formålet og eventuelt i sammenheng med tilsvarende systemer
for andre yrkesgrupper. Komiteen uttalte at dagens takstsystem kan
virke begrensende på jordmødrenes yrkesutøvelse, og at det som økonomisk
insitament kan virke mot sin hensikt. Komiteen understreket at finansieringsordningen
må sikre kvaliteten i tilbudet og at helsefremmende og forebyggende
arbeid skal lønne seg.
I de nasjonale faglige retningslinjene for svangerskapsomsorgen
utgitt av Helsedirektoratet 30. april 2005 er dette de sentrale
anbefalingene:
For friske gravide med et normalt
svangerskap er det tilstrekkelig med åtte kontroller til og med svangerskapsuke
40, da er en ultralydundersøkelse inkludert.
Kvinner bør tilbys kontinuitet i svangerskap, fødsel og
barseltiden, det vil si å møte så få fagpersoner som mulig, ut fra
kvinnens ønske.
Helsepersonell bør informere kvinner om sunne kost- og levevaner
i svangerskapet og ammeperioden.
Gravide bør få informasjon om amming allerede i svangerskapet.
Alminnelige plager i svangerskapet er normalt – svangerskapsomsorgen
bør gi informasjon om det.
Det er flere rutineundersøkelser i løpet av svangerskapet.
Jordmor eller allmennlege skal informere om bakgrunnen for undersøkelsene.
Informasjonen bør være skriftlig og muntlig.
Et differensiert fødetilbud forutsetter kunnskap om fødetilbudet
i svangerskapsomsorgen. Gravide bør få informasjon som gjør dem
i stand til å ta informerte beslutninger om blant annet fødested,
egen helse og tilbudet i svangerskapsomsorgen.
Svangerskapskontrollene bør bidra til seleksjon og identifisering
av gravide med behov for oppfølging i spesialisthelsetjenesten.
Kliniske tilstander kan indikere tettere oppfølging av allmennlege,
jordmor eller av spesialister.
Retningslinjer for svangerskapsomsorgen fra 2005 anbefaler altså
at kvinner skal kunne velge om de vil gå til oppfølging hos jordmor,
lege eller hos begge. Det betyr at oppfølging av jordmor i svangerskapet
skal være et reelt alternativ for alle gravide kvinner. Dette er
dessverre ikke situasjonen i mange kommuner i dag med så få stillinger
pr. kommune, og det er sannsynlig at det ikke er et likeverdig tilbud
om oppfølging av jordmor til gravide kvinner i Norge. Svangerskapsomsorgen
vektlegger helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak, og det
er stor utvikling innen området. Det er senest i år utarbeidet reviderte
retningslinjer for svangerskapsomsorgen når det gjelder å avdekke
vold og overgrep mot gravide for å forebygge og bekjempe vold i
nære relasjoner. Det synes svært hensiktsmessig å gjøre en innsats
for å forebygge at barn fødes inn i voldelige relasjoner. Likeledes
er tidlig livsstilsamtale et viktig helsefremmende og forebyggende
tiltak for å fremme gode oppvekstvilkår for barn. Tidlig livsstilsamtale
vil gi helsegevinst både på kort og lang sikt. Mors levevaner i
svangerskapet har stor betydning for barnets helse, og mange er
motiverte for å endre levevaner når de blir gravide. Kartlegge hjemmesituasjon,
avdekke vold, bruk av alkohol, røyk/snus og andre rusmidler, medisinbruk,
kosthold, helse og fysisk aktivitet er aktuelle temaer i en slik
samtale. Disse tiltakene fordrer at jordmødrene har tid nok til
å utføre oppgavene på forsvarlig vis.
I de nasjonale faglige retningslinjene for barselomsorgen – Nytt
liv og trygg barseltid for familien – utgitt av Helsedirektoratet
1. april 2014, er det i alt 41 anbefalinger om spedbarnet, moren
og familien. De viktigste anbefalingene som angår jordmortjenesten
i kommunene, er:
Sykehusoppholdets varighet tilpasses
kvinnens og den nyfødtes behov. Vurderingen gjøres i samråd med
kvinnen. Hjemreise forutsetter et organisert barseltilbud på hjemstedet
og støtte fra kvinnens nettverk/partner.
For kvinner og nyfødte hvor det vurderes som like trygt
med oppfølging i hjemmet / lokalt som i føde-/barselavdeling, anbefales
ett hjemmebesøk av jordmor innen første/andre døgn etter hjemreisen.
For kvinner med gode erfaringer fra tidligere fødsel, amming og
barseltid tilbys det ett hjemmebesøk av jordmor i løpet av de tre
første døgnene etter hjemreisen. For kvinner med vanskelig ammestart,
komplisert fødselsforløp, ambulant fødsel / hjemmefødsel eller familier
i en risikosituasjon bør det tilbys ytterligere hjemmebesøk i løpet
av den første uken etter fødselen.
Det anbefales at risikoutsatte kvinner, familier og nyfødte
barn tilbys en individuelt tilpasset oppfølging i barseltiden utover
de generelle anbefalingene i retningslinjen. Før hjemreise fra føde-/barselavdelingen
skal oppfølgingen være planlagt og fremgå av informasjonen som kvinnen
og hennes partner mottar.
Det foreslås at en kvinne som ønsker å amme, enten får være
på barselavdelingen inntil ammingen fungerer tilfredsstillende og
barnet ernæres med morsmelk, eller at føde-/barselavdelingen ved
utskriving har forsikret seg om at kvinnen vil få tilstrekkelig
hjelp ved hjemmebesøk og konsultasjon på helsestasjon.
De nye retningslinjene for barselomsorgen anbefaler altså hjemmebesøk
av jordmor innen de første dagene etter hjemkomst fra barselavdelingen.
Kvinner blir sendt tidligere og tidligere hjem fra sykehusene. Barselomsorgen
vil i fremtiden i større grad foregå i hjemmet. En god hjemmebasert
omsorg er helt avhengig av økte jordmorressurser i kommunene.
Den kommunale jordmortjenesten ble lovfestet i 1995. Ifølge SSB
i 2013 var det 0,7 jordmødre ansatt pr. kommune i Norge. Siden lovfestingen
i 1995 har utbyggingen av jordmortjenesten i kommunene vært beskjeden,
særlig sett i forhold til de økte oppgavene jordmortjenesten er
tiltenkt.
Det er for lav jordmordekning i kommunene til at jordmortjenesten
kan oppfylle de forventningene som ligger i Stortingets vedtak og
de faglige retningslinjene for svangerskaps- og barselomsorgen. Dette
er sterkt bekymringsfullt i et folkehelseperspektiv og er også samfunnsøkonomisk
ulønnsomt. Sykefraværet for sysselsatte gravide som fikk sitt første
barn, økte med 50 prosent, fra 16 til 24 prosent, i perioden 1995–2007
og mest blant de yngste gravide (SSB 2012). Tilrettelegging og oppfølging
på arbeidsplassen kan redusere sykefraværet, og enkeltstudier viser
at arbeidsplasser som aktivt har sørget for at gravide ansatte får
oppfølging av jordmor, også har redusert sitt sykefravær. Det er
derfor stor sannsynlighet for at økt jordmordekning i kommunene over
tid også vil resultere i redusert sykefravær blant gravide.
En forbedret svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Norge
krever flere stillinger for jordmødre i kommunene. Likevel tyder
tilbakemeldingene fra kommunene på at styrking av jordmortjenesten
blir beskjeden eller fraværende også i 2015.
Liggetiden ved norske fødeavdelinger har over flere år gått ned.
Samtidig la samhandlingsreformen, jf. Innst. 212 S (2009–2010) og
St.meld. nr. 47 (2008–2009), til grunn en oppgavefordeling der en større
del av pasientbehandlingen skal foregå lokalt. Kort liggetid på
barselavdeling ved et sykehus, uten planlagt og faglig god oppfølging
første tiden hjemme, kan være en fare for pasientsikkerheten. En
faglig forsvarlig oppfølging av retningslinjene for svangerskaps-
og barselomsorg forutsetter god oppfølging i kommunene både fra
helsestasjon ved helsesøster og fra jordmortjenesten. Særlig i den
første barseltiden har jordmødrene avgjørende fagkompetanse om mor
og barn. Å sikre et helhetlig pasientforløp krever at det ligger
til rette for godt samarbeid og samhandling mellom helseforetak,
helsestasjon, fastlege og jordmortjenesten. Det er også ventet at jordmødres
oppgaver vil utvides ytterligere kommende år, blant annet som følge
av utvidet forskrivningsrett. Det er da også viktig å sikre jordmødre
tilbud om hele stillinger og hindre frafall fra yrket. Regjeringen
Solberg har i regjeringserklæringen og i offentligheten gjentatte
ganger uttalt at den ønsker en styrking av den kommunale jordmortjenesten,
og da må effektive tiltak på plass.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen prioritere
den kommunale jordmortjenesten i de årlige budsjettene for å sikre
en opptrapping i tråd med Stortingets mål for jordmortjenesten.
2. Stortinget ber regjeringen endre finansieringsordningen
for jordmortjenesten på bakgrunn av en evaluering av takstordningen
for jordmødre, slik at det blir mer attraktivt for kommuner å ansette
jordmødre.
3. Stortinget ber regjeringen sørge for finansieringsordninger
for jordmortjenesten som stimulerer til samhandling mellom primær-
og spesialisthelsetjenesten og desentraliserte tilbud.
4. Stortinget ber regjeringen sikre at utdanningskapasiteten
for jordmødre samsvarer med målene Stortinget har satt for jordmortjenesten.
5. Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for
økt bruk av heltidsstillinger i den kommunale jordmortjenesten,
for å hindre frafall og sikre samfunnsnyttig anvendelse av jordmødrenes
5-årige utdanningskompetanse.
6. mai 2015