Til Stortinget
Frem til 1993 var det tillatt å selge sterkøl (øl med alkoholinnhold
opptil 7 volumprosent) i dagligvareforretninger. I 1992 vedtok Stortinget
å redusere grensen for alkoholinnhold i øl som kunne selges i dagligvareforretningene
til 4,7 volumprosent (Ot.prp. nr. 19 (1992–1993), jf. Innst. O.
nr. 41 (1992–1993)), noe som tilsvarer alkoholstyrken på den klassiske
industripilsneren. Sterkøl (som de klassiske juleølene) ble med
dette vedtaket henvist til Vinmonopolet. Vinmonopolet har i dag
enerett på salg av øl med alkoholinnhold over 4,7 volumprosent.
Da Stortinget senket grensen for alkoholinnhold i øl som selges
i dagligvareforretninger til 4,7 volumprosent, så bryggerinæringen
svært annerledes ut enn den gjør i dag. Den gangen fantes det 15
bryggerier i Norge, som alle brygget de samme øltypene med omtrent
samme alkoholstyrke. I dag finnes det over 160 norske bryggerier,
som brygger et stort antall øltyper og -stiler. Disse øltypene passer
ofte ikke inn i et regelverk laget med utgangspunkt i den klassiske
pilsneren. De nye bryggeriene lager øltyper som ofte ligger mellom
5,5 og 7 volumprosent alkohol. For disse aktørene er det ikke alltid
enkelt å få innpass på Vinmonopolet, og de fleste er derfor henvist
til å selge ølene sine til puber og utesteder.
Dagens ordning er laget med utgangspunkt i de øltypene som produseres
av de store industribryggeriene, og ordningen favoriserer dermed
disse. Små- og mikrobryggerier er etter hvert blitt en betydelig næring
i Norge, men sliter med et regelverk som ikke lar dem slippe til
for å selge de varene de produserer. De får heller ikke selge store
deler av egen produksjon fra eget bryggeri.
Et mer moderne regelverk for omsetning av øl i dagligvareforretninger
vil være gunstig for den voksende bryggerinæringen. Om man går tilbake
til en grense på 7 volumprosent alkoholinnhold i øl som tillates
solgt i dagligvareforretninger, slik regelverket var før 1993, vil
bryggeriene kunne selge en vesentlig større del av sitt sortiment
til butikker. De vil også, dersom de har salgsbevilling, kunne selge
en større del av egen portefølje fra eget bryggeri eller i spesialforretninger
for øl, som det i dag er vanskelig å etablere på grunn av grensen
for alkoholinnhold i varer solgt utenfor Vinmonopolet. Det er også
flere steder i landet lang avstand til nærmeste vinmonopol, og en
økt alkoholgrense vil gi et bedre utvalg av drikkevarer med lavt
alkoholinnhold i slike områder, i tillegg til en generelt større
valgfrihet for forbrukere.
Forbruksmønsteret for øl har gjennomgått en betydelig endring
de senere årene. Øl er i større grad blitt et kulturprodukt, og
folk etterspør i større grad utradisjonelle og nye øltyper. Kunnskapsnivået
er hevet, og det arrangeres i dag en rekke kurs for både ølsmaking
og hjemmebrygging. Samtidig er det tydelig at folk etterspør svakere
alkoholtyper i større grad enn tidligere. Ifølge statistikk fra
Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) har forbruket av
sterkøl doblet seg i Norge mellom 2001 og 2010, mens forbruket av
brennevin i samme periode har vært noenlunde stabilt. Dersom man
åpner for salg av sterkøl i dagligvareforretninger, vil det bli
mulig for forbrukere å oppsøke et bredere utvalg øl uten å måtte
ta turen mellom brennevinshyllene man finner i Vinmonopolets butikker.
Å vri forbruket fra alkoholsterke produkter som brennevin til alkoholsvakere
produkter som øl, vil være i tråd med Norges alkoholpolitiske målsettinger
og også være gunstig for folkehelsen.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring i alkoholloven
slik at det åpnes for salg av øl med alkoholinnhold inntil 7 volumprosent
i dagligvareforretninger.
12. desember 2015