Bakgrunn

I 2022 vedtok Stortinget endringer i arbeidsmiljøloven om å begrense adgangen til innleie fra bemanningsbyråer for arbeid av midlertidig karakter. Det ble i tillegg innført et særskilt forbud mot innleie i byggebransjen på det sentrale Østlandet. Samtidig ble det gjort unntak fra de nye innleierestriksjonene for helsesektoren og landbruket og for spesialister og konsulenter, med den begrunnelse at disse bransjene hadde et særlig behov for å leie inn arbeidskraft. I ettertid har det også kommet midlertidige unntak for deler av kultur- og arrangementsbransjen.

Siden lovendringene trådte i kraft, har blant annet en rapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) konkludert med at innleiebegrensningene gir flere midlertidig ansatte og mer overtid blant eksisterende personell. Formålet med innstrammingene i innleieregelverket var at det skulle føre til flere faste ansettelser. Forslagsstillerne er helt enige i at faste og hele stillinger er og skal være hovedregelen i arbeidslivet. Samtidig mener forslagsstillerne at det må være adgang til å leie inn arbeidskraft i forbindelse med arbeid av midlertidig karakter, og at endringene som ble gjort i 2019 etter initiativ fra regjeringen Solberg, var tilstrekkelige og balanserte.

Innleierestriksjonene har i praksis hatt uheldige konsekvenser for mange bransjer som ikke var så heldige å få unntak fra dem. Næringsliv og industri har i perioder behov for arbeidskraft for å kunne tilpasse produksjonen til svingninger i etterspørselen. Samtidig har regelverket skapt usikkerhet, blant annet om hvem som skal regnes som tillitsvalgt med myndighet til å inngå avtale om innleie på en arbeidsplass. Konsulenter som driver eget AS, blir ikke lenger godkjent for å leie seg selv ut, og det har hersket mye usikkerhet rundt hvordan reglene skal forstås. Seriøse aktører i bemanningsbransjen har måttet si opp tusenvis av ansatte som hadde fast stilling i bemanningsselskapet med tilhørende rettigheter som lønn mellom oppdrag og krav til likebehandling med andre ansatte.

Forslagsstillerne viser også til at ikke alle kan eller ønsker å jobbe i en full og fast stilling, enten av helsemessige grunner eller fordi man befinner seg i et studieløp. En ansettelse i et bemanningsbyrå kan åpne mange dører til arbeidslivet, både for mennesker som har falt utenfor, og for studenter. Forslagsstillerne viser til at 40 pst. av alle som fikk fast jobb i et bemanningsbyrå før innstrammingene, kom fra arbeidsledighet. Forslagsstillerne viser videre til at mange nyutdannede sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet fordi de mangler erfaring. Mange arbeidsgivere avviser nyutdannede mennesker nettopp med den begrunnelsen. Arbeidserfaring gjennom ansettelse i bemanningsbyrå kan bidra til å gjøre det lettere å komme inn i fast arbeid også for denne gruppen.

I Dokument 8:174 S (2024–2025), Representantforslag om å forby innleie, viser Sosialistisk Venstreparti og Rødt at de ønsker ytterligere innstramminger i regelverket. Forslagsstillerne vil på det sterkeste advare mot dette. Høsten 2025 er det en ny parlamentarisk situasjon i Stortinget, der partiene på venstresiden skal forhandle med regjeringspartiet Arbeiderpartiet om flertall for statsbudsjettene. Forslagsstillerne frykter at nye innstramminger i innleieregelverket kan bli et tema for forhandlinger mellom de sosialistiske partiene og Arbeiderpartiet. På denne bakgrunn mener forslagsstillerne at det av hensyn til industrien, helsesektoren, kultur- og arrangementssektoren, reiselivet, konsulentbransjen og andre næringer som opplever et rigid regelverk og en uforutsigbar politisk situasjon, må gis et tydelig signal fra Stortinget om at det ikke vil bli ytterligere innstramminger eller forbud mot innleid arbeidskraft.