Bakgrunn

Åpenhet og offentlig innsyn er grunnleggende prinsipper i norsk offentlig forvaltning og avgjørende for tilliten til offentlige institusjoner. Samtidig må regelverket være utformet slik at offentlig sektor klarer å rekruttere de beste kandidatene og gjennomføre profesjonelle ansettelsesprosesser.

Forslagsstillerne mener dagens ordning med offentlige søkerlister i mange tilfeller ikke fungerer etter hensikten.

Ved ansettelser i offentlig sektor er det ofte slik at kvalifiserte kandidater enten lar være å søke, trekker søknaden før offentliggjøring eller bare går inn i prosessen dersom utfallet i stor grad er avklart på forhånd. Dette gjelder ikke bare topplederstillinger, men også andre offentlige stillinger hvor ansatte kan oppleve offentlig eksponering som belastende eller risikofylt.

Mange kandidater ønsker ikke at nåværende arbeidsgiver, kollegaer, kunder eller offentligheten skal kjenne til at de vurderer å bytte jobb. Offentliggjøring av navn på søkerlister kan skape usikkerhet om lojalitet, autoritet og fremtidige karrieremuligheter. Dette gjelder både ledere og fagpersoner og ansatte i yrker hvor relasjoner og tillit er særlig viktig, herunder blant annet helsepersonell, lærere og andre ansatte i offentlig sektor.

Forslagsstillerne mener det er viktig å erkjenne at risikoen ikke forsvinner selv om opplysninger offentliggjøres i etterkant av prosessen. For mange vil det fortsatt kunne få konsekvenser å bli kjent som søker til en annen stilling, også dersom man ikke ble ansatt. Dette bidrar til å redusere mobiliteten i arbeidsmarkedet og gjør det mindre attraktivt å søke seg til offentlig sektor.

Konsekvensen er at offentlig sektor kan gå glipp av kvalifiserte søkere og viktig kompetanse.

Forslagsstillerne mener dette bidrar til det som ofte omtales som et «åpenhetsparadoks»: Et regelverk som er ment å sikre innsyn og åpenhet, kan i praksis føre til mindre reell åpenhet. Når offentliggjøring oppleves som for belastende, flyttes viktige vurderinger og sonderinger ut av de formelle prosessene og inn i uformelle samtaler og forhåndsavklaringer.

Dagens ordning kan dermed svekke både rekrutteringsgrunnlaget og den reelle etterprøvbarheten.

Forslagsstillerne mener derfor at dagens regelverk ikke i tilstrekkelig grad er tilpasset et moderne arbeidsliv og dagens behov for mobilitet mellom arbeidsplasser og sektorer.

Samtidig er det viktig å understreke at hensynet til offentlig kontroll, tillit og etterprøvbarhet fortsatt må ivaretas. Forslagsstillerne mener dette kan sikres gjennom andre og mer målrettede kontrollmekanismer enn offentliggjøring av navn på alle søkere.

Det kan blant annet vurderes ordninger med anonymiserte eller aggregerte søkerlister, opplysninger om antall søkere og antall kvalifiserte kandidater og beskrivelser av hvordan prosessen er gjennomført. Det bør også vurderes styrkede krav til dokumentasjon, begrunnelse og revisjon av ansettelsesprosesser for å sikre tillit og demokratisk kontroll.

Forslagsstillerne mener målet må være å sikre både åpenhet, tillit og tilgang på kvalifisert arbeidskraft i offentlig sektor.