En statlig inngangsbillett for unge med utdanning

Forslagsstillerne vil opprette 1 000 nye traineestillinger i statsforvaltningen, med særlig prioritet til nyutdannede innen teknologi, realfag og andre fag med dokumentert underskudd på inngangsstillinger. Det vil gi en ny og utdanningsrelevant jobberfaring for mange av de nyutdannede som ikke får jobb i dag. I tillegg bør statlige virksomheter sette seg et tallfestet mål om at minst ti prosent av nyansettelsene er nyutdannede. Siden 2017 har anskaffelsesloven pålagt det offentlige å stille krav om lærlinger i kontraktene sine, og fra 2025 skal lærlinger utgjøre ti prosent av arbeidsstyrken i prosjekter innen bransjer med lærlingemangel. Forslagsstillerne mener at tilsvarende bør gjelde i offentlige anbud om konsulenttjenester der det er relevant, altså å stille krav om at minimum ti prosent av oppdragsarbeidet utføres av juniormedarbeidere eller nyutdannede medarbeidere.

I tillegg må automatiske erfaringskrav fjernes fra statlige stillingsannonser. Krever en stilling erfaring, skal det begrunnes med hva jobben faktisk trenger, ikke med gammel vane.

For nyutdannede som ikke finner relevante jobber, bør det finnes en vei via eget initiativ. Et gründerstipend på tilsvarende vilkår som studielån fra Lånekassen vil gjøre det mulig for flere å starte noe eget, uten å ta all den risikoen det normalt innebærer.

Utdanning og arbeidslivsrelevans

Finansieringssystemet for høyere utdanning bør justeres slik at studieplasser i større grad tildeles på grunnlag av dokumenterte arbeidslivsbehov, særlig innen teknologi, helse, realfag og grønn omstilling, og at en del utdanningsløp konsentreres rundt færre og sterkere høyskole-, universitets- og forskningsmiljø. Arbeidslivsrelevans bør gjøres obligatorisk i alle studieprogram gjennom praksis, prosjektsamarbeid med næringslivet eller tilsvarende. Dette skal ikke gjøres for å gjøre alle studier til profesjonsutdanninger, men fordi alle studenter bør møte arbeidslivet som en del av utdanningen.

Lavere terskel inn i arbeidslivet for unge

Arbeidserfaring er en stadig viktigere faktor for å lykkes og for å få relevante jobber. Et tidlig møte med arbeidslivet gir både verdifull arbeidserfaring og gjør det enklere å velge riktig senere.

Sommerjobb er for mange unge det første møtet med arbeidslivet. Dette er den første arbeidsgiveren, den første referansen og det første nettverket. Mange kommuner har egne ordninger der de subsidierer sommerjobb i noen uker for noen heldig utvalgte 15–18-åringer i noen uker. Forslagsstillerne mener at det er en ordning som mange flere burde være en del av, og foreslår derfor å opprette en statlig støtteordning, der kommuner kan søke om støtte til inntil 25 000 kroner per sommerjobb. 50 mill. kroner vil kunne gi anslagsvis 2 000 unge ekstra arbeidserfaring hver sommer.

I tillegg har bemanningsbyråer tradisjonelt bidratt til å være veien inn i arbeidslivet for mange unge, gjennom kortere eller lengre oppdrag, som for mange har ført til fast ansettelse. Stortingets vedtak om et generelt forbud mot innleie fra bemanningsselskap har gjort inngangen til arbeidslivet vanskeligere for denne gruppen.

Arbeidsgiveravgiften er en direkte kostnad som gjør det dyrere å ansette. En reduksjon for unge arbeidstakere er et vel dokumentert og kostnadseffektivt virkemiddel. Sverige har nylig gjeninnført en slik ordning. Forslagsstillerne vil innføre en tilsvarende ordning i Norge. I første omgang bør dette gjøres gjennom å redusere arbeidsgiveravgift med en tredjedel for unge til og med 23 år, for den andelen av lønnen som er under 35 000 kroner per måned. Dersom dette viser seg effektivt, er det også naturlig å utvide en slik reduksjon til unge opp til 30 år. I tillegg vil forslagstillerne avvikle arbeidsgiveravgiften helt for personer under 16 år.

Fullføring av fagbrev er avgjørende for overgang til arbeidslivet og for å motvirke frafall som leder til varig utenforskap. Lærlingtilskuddet bør styrkes for å sikre at flere unge faktisk gjennomfører og går direkte over i arbeid.

En arbeidsmiljølov som slipper flere til

Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid for ungdom inneholder enkelte bestemmelser som både gir tilfeldige utslag, og som er direkte til hinder for at ungdom eller studenter slipper til i arbeidslivet. En ungdom under 18 år med jobb på restaurant kan arbeide med oppvasken til midnatt, men ikke som servitør. Forslagsstillerne mener disse bestemmelsene bør gjennomgås med sikte på å gi unge som ønsker det, reell mulighet til å arbeide mer.

For studenter og skoleungdom er helger den naturlige arbeidstiden. Dagens arbeidsmiljølov tillater imidlertid arbeid for unge maksimalt tre søndager på rad, noe som i praksis gjør det umulig å ha en fast helgestilling. En slik stilling er for mange den første og viktigste arbeidslivserfaringen. Etter forslagsstillernes syn bør regelverket endres slik at dette blir mulig.