Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1254 (2012-2013)
Innlevert: 30.04.2013
Sendt: 02.05.2013
Besvart: 07.05.2013 av utenriksminister Espen Barth Eide

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): På hvilke måter sikrer utenriksministeren seg at EØS-midler til Romania faktisk kommer sårbare grupper og minoriteter til gode, som for eksempel Romfolk, og vil utenriksministeren vurdere å gi økonomisk støtte direkte til bistandsorganisasjoner og prosjekter i Romania utenom EØS-midlene?

Begrunnelse

Situasjonen til sårbare grupper er vanskelig både i Romania og for dem som kommer til Norge for å finne arbeid eller tigge. Romania er blant landene som mottar mest EØS-midler, samtidig er landet et av de mest korrupte i Europa. På Transparency Internationals korrupsjonsbarometer, havner Romania på 75 plass av 183 land. Korrupsjon truer rettsstaten, demokratiet, menneskerettighetene, og hindrer arbeidet for sosial rettferdighet. Romania er rangert som nummer 14 av 15 land på FNs levekårsindeks som mottar EØS-midler.
På Utenriksdepartementets hjemmesider uttaler daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding, 21.03.2012, at kontakten og samarbeidet mellom Norge og Romania er godt og at den nye runden med EØS-midler vil styrke dette ytterligere på mange områder. Det presiseres at EØS midlene skal ta spesielt hensyn til prosjekter for sårbare grupper og minoriteter inkludert romfolket, og at 10 % av støtten innenfor andre relevante sektorer skal gå til tiltak for å bedre romfolkets kår. På de samme hjemmesidene står det at det er nulltoleranse overfor uregelmessigheter og korrupsjon, men samtidig er kontrollansvaret i stor grad delegert til ansvarlige myndigheter i mottakerlandene, bortsett fra sporadisk monitorering og revisjon av sluttførte prosjekter.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Romfolket er Europas største minoritet og en utsatt gruppe på mange områder. Svært mange lever under vanskelige økonomiske og sosiale kår. Romfolk er også utsatt for intoleranse, diskriminering og utestengelse fra samfunnet. Denne situasjonen representerer felles europeiske utfordringer som krever samordnet innsats og nasjonale krafttak.

Norge bidrar gjennom EØS-midlene. Vi trapper også opp støtten til tiltak og prosjekter for romfolket i årene framover. Fram til 2016 skal vi i Romania bruke 134 millioner kroner på dette innenfor sektorer som helse, utdanning, barn/ungdom, sivilt samfunn, kultur og mangfold.

Det er mange organisasjoner og aktører som støtter og arbeider med prosjekter for å bedre romfolkets kår i Romania.

Norge har en grundig gjennomgang av alle våre programmer før de godkjennes – nettopp for å sikre at de er rettet inn mot de riktige målgrupper, at vi oppnår gode resultater, og at de er i tråd med Romanias nasjonale romstrategi som EU har pålagt alle medlemsland å utarbeide.

For å sikre kvaliteten i utformingen av programmene, trekker vi også på ekstern ekspertise og kompetanse. I Romania er for eksempel Europarådet involvert i flere av de sentrale programmene som har romfolk som målgruppe.

I Norge er også Kriminalomsorgen, Politidirektoratet og Domstolsadministrasjonen engasjert som partnere i de justisprogrammene som støttes.

I tillegg har vi inngått samarbeid med Open Society Foundation som rådgiver i programmer og prosjekter som er rettet inn mot romfolket. Stiftelsen har lang erfaring og viktig kompetanse på dette feltet. Samtidig samarbeider vi og utveksler erfaringer med Europakommisjonen.

Med innspill fra disse samarbeidspartnere, Verdensbanken og FNs utviklingsprogram er vi også i ferd med å sluttføre en egen strategi for vår innsats for romfolket i Romania og andre relevante mottakerland av EØS-midler.

Jeg mener vi har et godt system på plass for sikre kvalitet i programmene som nå er under planlegging og godkjenning.

I tillegg har vi god kontroll og et robust system for utbetaling av støtte til programmer og prosjekter. Dette inkluderer en grundig risikovurdering og godkjenning av kontroll- og utbetalingssystemet på rumensk side. Vi har et eget sekretariat i Brussel som har til oppgave å overvåke og kontrollere framdriftsrapporter og utbetalinger. Dette kontoret gjennomfører også uanmeldte kontroller. Det praktiseres nulltoleranse for korrupsjon og økonomiske misligheter.

Basert på kontroll- og kvalitetssikringssystemene som er etablert gjennom EØS-midlene, mener vi at dette er den mest effektive måten Norge kan bidra på. Direkte støtte til enkeltorganisasjoner utenfor dette systemet er derfor ikke aktuelt nå.