Nok ein gong planlegg sjukehusa i Nord-Noreg å stenge fødeavdelingar om sommaren. Gravide kvir seg og er redde for å ikkje nå fram til sjukehuset i tide. Sommaren er den travlaste tida for fødslar. Sommarstengde fødeavdelingar vil ifølgje leiar i Jordmorforbundet, Hanne Charlotte Schjelderup, gi auka risiko for dei gravide kvinnene. Ho viser til at brannstasjonar og akuttmottak ikkje blir sommarstengde, men fødeavdelingar stenger altså dørene. Vil statsråden gripe inn og hindre sommarstengde fødetilbod?

Siden nyttår har regjeringen endret sammensetning, men politikken er den samme. Under denne perioden har resultatene i skolen falt. I dag sliter én av tre gutter og én av fem jenter med å lese en vanlig tekst når de går ut av grunnskolen. Helsekøene er lengre enn for fire år siden, og familiene har mistet muligheten til bl.a. å velge kontantstøtte. Det har blitt over 400 færre politifolk med denne regjeringen. Oppklaringsprosenten har stupt med 40 pst. Bare de siste tre årene har regjeringen økt skattene for næringslivet med 30 mrd. kr. Det er altså nesten 200 mill. kr i uken, hver uke. I flere debatter understreker regjeringen nå at de vil se framover, og det er for så vidt vel og bra, men det er nå engang slik at resultatene fra denne perioden er det regjeringen vil bli vurdert ut fra når de søker om tillit til å fortsette ved valget. For meg er det i hvert fall vanskelig å se at de som har skapt problemene, skal være de beste til å løse dem, for jeg tror at vi trenger mer enn nye folk i regjeringsbygget. Vi trenger faktisk en ny politikk. Mitt spørsmål handler om rusomsorg og den raseringen av tilbudet til Gatehospitalet i Bergen som nå finner sted. Hospitalet gir nødvendig spesialisert helsehjelp til pasienter med alvorlige rusproblemer. Nå må de altså redusere kapasiteten med 1 000 liggedøgn for pasientene. De må si opp ni ansatte – det er nesten 40 pst. av staben – på grunn av manglende støtte. Et kvalitetstilbud som er bygd opp over mange år, kuttes. Gode fagmiljø svekkes. Ting rives altså ned som ikke bare kan bestilles igjen når en innser at en trenger dem. Dette rammer de mest sårbare. Spørsmålet er: Vil regjeringen bevilge de relativt små ressursene som trengs for å opprettholde dette tilbudet, slik at Frelsesarmeen i Bergen kan fortsette tilbudet som redder liv og skaper verdighet, eller er rusomsorg i regi av ideelle noe regjeringen ikke vil prioritere?

Justisministeren kan bli ståande, det er justispolitikk eg vil diskutera og stilla spørsmål om òg. Det gjeld væpning av norsk politi, som har vore ei veldig aktuell sak. Går me eit år tilbake, var det noko Framstegspartiet stod heilt åleine om å meina i norsk politikk, saman med politileiarar, polititillitsvalde, faglege råd og NOU-ar. Heldigvis har denne våren vist oss at fleire parti har hatt prosessar og kome med i klubben av politiske parti som ønskjer å ha væpning. Det seinaste tilskotet var Arbeidarpartiet, så eg ønskjer dei òg hjarteleg velkomen blant dei partia som no vil ha væpning. Det betyr at det ser ut som at det er eit fleirtal i denne sal som ønskjer å væpna norsk politi, og det betyr at ein kan setja i gong nokre prosessar. Ein kan gjera det på ein grundig og ryddig måte, sånn at norsk politi får den væpninga dei ønskjer. Me er no på oppløpssida av denne stortingsperioden, og det krev at ein legg til rette for ein prosess med godt samarbeid mellom storting og regjering for å oppnå det som no ser ut til å vera eit stortingsfleirtal. Det betyr at Stortinget må behandla ting raskt, at komiteen må leggja til rette for høyring og ei god behandling, og at òg regjeringa bidrar med å koma med forslag som gjer at ein kan få på plass den væpninga mange landsmøte og mange politiske parti no har sagt dei vil ha. Mitt spørsmål er: Kva tankar gjer statsråden seg om å sikra ein god og grundig prosess, samtidig som Stortingets vilje kan koma til uttrykk denne våren, sånn at politiet kan få den tryggleiken dei har bedt om, sånn at dei kan tryggja oss?

Det er fint å møte justisministeren til hennes første spontanspørretime, og litt på overtid gratulerer jeg med en viktig oppgave på vegne av regjeringen og ønsker lykke til. Det kan jo trenges litt lykke på veien, for justisministeren har overtatt en justissektor som har store utfordringer. Vi kan ta en liten runde, kysten rundt: I Finnmark politidistrikt er det 26 færre politifolk, i Nordland politidistrikt er det 23 færre politifolk, i Trøndelag politidistrikt er det 46 færre politifolk, i Vest politidistrikt er det 53 færre politifolk, i Sør-Vest politidistrikt er det 28 færre politifolk, i Sør-Øst politidistrikt er det 53 færre politifolk, i Innlandet politidistrikt er det 78 færre politifolk, i Oslo politidistrikt er det 23 færre politifolk, og i Øst politidistrikt er det blitt 182 færre politifolk, under denne regjeringen. Det er altså totalt 427 færre politifolk i politidistriktene i Norge. Over hele landet merkes dette for politiet. Forebyggende enheter bygges ned. I samme periode ser vi at kriminaliteten har økt, både den generelle kriminaliteten og spesielt ungdomskriminaliteten. Trusselen fra organisert kriminalitet har, ifølge Kripos, aldri vært høyere. Oppklaringsprosenten faller, og henleggelser med kjent gjerningsperson er doblet fra 2021. Det vi har sett, er fire år med massive feilprioriteringer, hvor enorme summer har gått til lensmannskontor som er opprettet der det ikke finnes kriminalitet. Dette er ikke et spørsmål om hvorvidt regjeringen kan være fornøyd med det, men det er rett og slett: Når kan denne salen se tiltak som vil bedre denne utviklingen?

Det pågår no ein debatt om såkalla frifødsel, som er å føde utan helsepersonell til stades. Dei fleste er negative til ei slik utvikling, og nokon har også tatt til orde for at dette burde vore straffbart. Kva meiner statsråden om «frifødslar», og vil statsråden ta grep for å sørgje for at kvinner har tillit til norsk fødselsomsorg, og hindre ei utvikling der kvinner takkar nei til helsehjelp ved fødsel og slik aukar risikoen for mor og barn, og sørgje for at talet på planlagde og ikkje-planlagde heimefødslar blir redusert?

I Innst. 196 S (2024–2025) skriver Arbeiderpartiet med flere at resten av fjerde energimarkedspakke, som regjeringen ikke vil innføre nå, er EØS-relevant. Men disse rettsaktene er ikke vedtatt EØS-relevante per nå. EØS-komiteen skal, etter hvert, avgjøre spørsmålet. Er svaret ja, er neste steg implementering eller reservasjon. Arbeiderpartiet kortslutter nå denne prosessen, og Stortingets flertall forhåndskonkluderer i saken. Dette begrenser Norges handlingsrom. Har statsråden, som stortingsgruppen, konkludert om rettsaktenes EØS-relevans allerede nå?

Om statsråden har ein plan for korleis pasientar med rusproblem og psykiske lidingar skal få den helsehjelpa og oppfølginga dei treng

Om hvordan statsministeren og regjeringen vil stoppe resten av EUs fjerde energimarkedspakke uten å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen

Om hva statsråden vil gjøre for økt politidekning i Vest politidistrikt, og om statsråden kan garantere at namsmannsfunksjonen i Vest politidistrikt ikke blir sentralisert

Om statsråden kan gjera greie for dei uføresette hendingane i Moss sentrum i samband med bygging av jernbane og - stasjon, og kva tankar han gjer seg om konsekvensar for tid og kostnad

Om regjeringa framleis meiner at det er nødvendig å finansiere budsjettavtala med auka oljepengebruk.

Om statsråden kan gjere greie for utviklinga i arbeidet med å betre helsehjelpa for barn og ungdom?

Om kva statsråden gjer for å unngå ei utvikling i Noreg som den vi ser i Nederland der ein innvilgar dødshjelp til stadig fleire og yngre personar.

Om korleis statsråden vil møta den auka etterspørselen etter ferjereiser no når vi står framom ein ny sommarsesong

Om hvordan "Norgespris" vil påvirke gjennomføringen av finanspolitikken for 2025, herunder behovet for å gjøre innstramninger på andre områder til revidert nasjonalbudsjett

Over 15 000 elever går ut av ungdomsskolen hvert eneste år uten å kunne lese skikkelig. Over 18 000 elever går ut av ungdomsskolen uten å kunne regne skikkelig. De siste årene har elevene blitt dårligere i lesing, matte og naturfag. Kunnskapsministeren og jeg kan helt sikkert stå her og skylde på hverandre. Det er tunge samfunnstrender som motvirker læringen som skjer i skolen, men jeg tror vi skal innrømme at vi ikke gjorde nok da vi satt i regjering, og da bør regjeringen også innrømme at de ikke gjør nok når de nå sitter i regjering. Er det en ting elevene ikke trenger nå, er det politikere som driver med ansvarsfraskrivelse. Det er viktig å huske på at skole sannsynligvis er vår viktigste sosialpolitikk og viktigste instrument i kampen mot ulikhet, og ikke minst det viktigste vi kan gjøre for barn og unge, for at de skal å kunne klare å mestre livet sitt framover. Allerede på barneskolen kan lærerne nesten peke på hvilke elever som kommer til å fullføre videregående, og hvilke som ikke gjør det. Likevel klarer ikke skolen i dag å hjelpe dem som trenger det, godt nok. Dette var bakgrunnen for at Høyre, når vi satt i regjering, innførte en ny plikt til intensivopplæring for elever fra 1.–4. trinn som står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving og regning. Det var bakgrunnen for at vi foreslo i Stortinget å innføre en plikt for skolene til å gi intensivopplæring til elever med svake grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning ved starten på 8. trinn – altså fylle de hullene som gjør at det er vanskelig å lære i de andre fagene når man kommer på ungdomsskolen – og at skolene måtte lage en plan for hvordan elevene skulle følge forventet progresjon. Dette stemte Arbeiderpartiet imot. Da er mitt spørsmål til kunnskapsministeren: Hvorfor vil ikke Arbeiderpartiet og kunnskapsministeren gi intensivopplæring til elever som sliter på ungdomsskolen?

Om statsråden kan redegjøre for hvor mange høringsinnspill som har kommet inn til det såkalte kraft- og industriløftet i Finnmark, og særlig om innspillene fra berørte naturorganisasjoner og samiske reindriftsaktører

Den nye regjeringa har varsla ei heilt ny «helsereform», der alt er uklart. Inntrykket er at Arbeidarpartiet vil leggja ned dagens kommunehelseteneste og la staten og helseføretaka overta ansvaret. Ei helsereform bør etter Senterpartiets syn starta med å avvikla helseføretaksmodellen, som verkeleg har bidratt til manglande samarbeid om pasientane og manglande demokratisk kontroll. Vil regjeringa ta bort kommunane sitt helseansvar, og skal helseføretaksmodellen bestå i den nye reforma?

Allerede under nøkkeloverrekkelsen i Justis- og beredskapsdepartementet gikk statsråden langt i avlyse forgjengeren sitt ønske om å gi politiet flere verktøy for å bekjempe den kriminaliteten som har økt siden regjeringsskiftet i 2021. Visitasjonssoner som våre naboland har innført, fungerer godt der. Hvorfor vil statsråden at Norge sitt politi skal ha færre hjemler enn våre naboland?

Om statsråden virkelig mener at kommunenes regelrette brudd på lover og regler i utbyggingssaker ikke skal møtes med noen sanksjoner, irettesettelser eller innskjerpelser