-
Spørretimespørsmål
Datert: 22.05.2025
Fremsatt av: Bjørnar Moxnes (R)
Besvart: 28.05.2025 av finansminister Jens Stoltenberg
Om statsråden vil tydeliggjøre Norges ansvar i oljefondets retningslinjer
-
Muntlig spørsmål
Datert: 21.05.2025
Besvart: 21.05.2025 av finansminister Jens Stoltenberg
Den siste tiden har flere aviskommentatorer nærmest i ekstase kappes om å fastslå at den norske dyrtiden er over. Både i Aftenposten og på NRK har beskjeden vært at det er ingenting å lage bråk for lenger – nå peker pilene i riktig retning. Samtidig sier forskerne ved SIFO noe helt annet. De sier at dyrtiden har bitt seg fast. Halve befolkningen er økonomisk trygg. Det er den gode nyheten. Den andre halvdelen er økonomisk utrygg, ifølge forskerne ved SIFO.
Dette handler jo om at vi har fått svært høye priser på livsnødvendigheter, kanskje spesielt på mat. Matprisene har økt med 33 pst. på tre år, og matprisene på de varene som de fattigste kjøper, har økt enda mye mer enn det – nesten dobbelt så mye, ifølge noen anslag. Kjedene har særlig økt prisene på sine egne merkevarer, varer av den typen som First Price lager. Det er mange politikere her i denne salen som har bakgrunn fra First House, men vi burde kanskje hatt litt flere politikere som hadde bakgrunn med First Price. Det trengs i alle fall politiske grep som er i stand til å bedre kjøpekraften til dem som har lav lønn, og til dem som går på de laveste trygdene og pensjonene, og som derfor sliter veldig.
Men i revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt fram i forrige uke, er det, så vidt jeg kan se, ingen nevneverdige tiltak som forsøker å styrke kjøpekraften til de gruppene som sliter mest med dyrtiden, verken i form av avgiftskutt eller i form av økte overføringer til trygd og pensjon, og til dem som har de laveste ytelsene der. Er statsråden enig med kommentatorene i at dyrtiden er over, eller trengs det flere politiske grep for å verne befolkningen mot den prisveksten som har vært?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 21.05.2025
Besvart: 21.05.2025 av finansminister Jens Stoltenberg
Regjeringa har lenge lagt stor vekt på kvifor Noreg ikkje skal innføra sanksjonar mot Israels krig mot og okkupasjonen av Palestina. Argumenta handlar ofte om at Noreg ikkje skal gjera noko på eiga hand. Det argumentet er i ferd med å forsvinne no når sentrale NATO-land, som Storbritannia, Frankrike og Canada, omsider har mista tolmodet med Israel og trugar med straffetiltak. Dette spørjetimespørsmålet skal likevel ikkje handla om sanksjonar, og finansministeren kan slik sett pusta letta ut.
Derimot vil eg gjerne prøva å få klarheit i kvifor regjeringa tviheld på det særnorske bidraget til Israels krigsbrotsverk og okkupasjonen. Det norske oljefondet er den største europeiske investoren på israelsk okkupert område og har i tillegg store investeringar i våpenselskap som forsyner Israel med våpen. Norske sparepengar gjer det altså mogleg å fortsetja – og no intensivera – øydelegginga av Palestina og tvangsfordrivinga av palestinarar. Utan norske oljefondspengar ville det blitt vanskelegare for israelske styresmakter å riva heimane til palestinske familiar, vanskelegare å gjera Gaza til ein ruinhaug og vanskelegare å tvinga folk til å forlata heimlandet sitt. Dette står i skarp kontrast til både offisiell norsk politikk og innstendige oppfordringar frå FN, ekspertar og 50 norske organisasjonar, som ber om at Noreg følgjer folkeretten og trekkjer ut alle investeringar i selskap som medverkar til folkerettsbrota.
Når vil finansministeren få orden i dette og sørgja for at investeringane til oljefondet ikkje gjer oss medansvarlege for okkupasjon og krigsbrotsverk?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 21.05.2025
Besvart: 21.05.2025 av finansminister Jens Stoltenberg
I finansministerens interessante bok, som han skrev etter sin tid på Stortinget og i regjering, uttrykte han skepsis mot det han kalte for det miljøindustrielle kompleks. Det var LO og NHO og miljøorganisasjoner som var ute etter å presse mest mulig offentlige penger ut av staten. Finansministeren kjente nok på det selv – han lanserte bl.a. månelandingen på Mongstad, der det gikk med ca. 10 mrd. kr før prosjektet havarerte.
Det er småtteri sammenlignet med hva denne regjeringen holder på med. Under Støre-regjeringen er det skapt et subsidiemonster der mange titalls milliarder kroner renner ut av statskassen. Pengene tas bl.a. fra norskeide bedrifter som nå skattlegges enda hardere, og deles ut igjen til internasjonale konsern og ulike bedrifter som karrer til seg massevis av subsidier fordi politikerne tillater det. Det er havvind, karbonfangst og -lagring, batterifabrikker og hydrogensatsing. De har rett og slett fått fritt spillerom under denne regjeringen. Jeg har registrert at finansministeren har uttrykt skepsis rundt denne politikken. Det med å plukke vinnere, at politikere og byråkrater gjør det, istedenfor å la markedet styre og la dem som kan investere og bruke sine egne penger, gjøre det.
Hva tenker finansministeren om retningen som dette har tatt – denne subsidiepolitikken – under Støre-regjeringen i disse årene som regjeringen nå har sittet?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 21.05.2025
Besvart: 21.05.2025 av finansminister Jens Stoltenberg
Støre sa i VG at folk som han møtte, var urolige over prisutviklingen i butikken. Jeg er også urolig over prisutviklingen i butikken. Er Stoltenberg det?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 21.05.2025
Besvart: 21.05.2025 av finansminister Jens Stoltenberg
Mitt spørsmål går til finansministeren.
I revidert nasjonalbudsjett skriver finansministeren at regjeringen har «lagt vekt på å unngå en mer ekspansiv finanspolitikk» i lys av utsiktene for økonomien og renten. Implisitt: Vi bør ikke bruke mer penger nå av hensyn til renten.
Dette er kloke ord, men vi har fra Stortinget hørt dette før fra regjeringen Støre. Da finansminister Vedum la frem budsjettet for 2023, sa han at tiden for at økt oljepengebruk var svaret på de fleste politiske utfordringer, var forbi. Det er det også lett å være enig i, men de siste årene har det blitt dyrere å bo, dyrere å spise og dyrere å leve. Renten er det som biter aller mest for veldig mange mennesker, særlig for unge med store lån og for småbarnsfamilier.
I ettertid klarte ikke Støre-regjeringen å stå fast på løftet om pengebruken. Budsjettene de har gjort opp med SV på bakrommet, har økt aktiviteten i økonomien. Siden 2022 har oljepengebruken økt med over 216 mrd. kr. Vi bruker mer penger nå enn det vi gjorde under koronapandemien. Mye av pengebruken har kommet fordi budsjettene rett og slett har sprukket, senest i høst, med 10 mrd. kr ekstra til kommunene. I lang tid har Støre-regjeringen lovet folk at vendepunktet der renten kuttes, er her, men rentekuttet har blitt utsatt gang på gang og lar fortsatt vente på seg. Norges Bank har sagt at den offentlige pengebruken er en del av grunnlaget for at renten holdes oppe. Da vil jeg spørre finansministeren om han er enig med Norges Bank i at den offentlige pengebruken har gjort det vanskeligere å kutte renten.
-
Spørretimespørsmål
Datert: 08.05.2025
Besvart: 14.05.2025 av finansminister Jens Stoltenberg
Om statsråden vil ta ansvar, overholde Norges folkerettslige forpliktelser og trekke oljefondet ut av Israels krig og okkupasjon av Gaza umiddelbart.
-
Spørretimespørsmål
Datert: 07.05.2025
Besvart: 14.05.2025 av finansminister Jens Stoltenberg
Om hvilke konkrete forbedringer statsråden mener det bør gjøres i formuesskatten
-
Spørretimespørsmål
Datert: 30.04.2025
Besvart: 07.05.2025 av finansminister Jens Stoltenberg
Om når regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en sak om et arbeidsfradrag for unge
-
Spørretimespørsmål
Datert: 31.03.2025
Besvart: 09.04.2025 av finansminister Jens Stoltenberg
Om hvem som står ansvarlig overfor Stortinget for forvaltningen av oljefondet, om det er Etikkrådet, Norges Bank eller finansministeren
-
Muntlig spørsmål
Datert: 19.03.2025
Besvart: 19.03.2025 av finansminister Jens Stoltenberg
Om regjeringa framleis meiner at det er nødvendig å finansiere budsjettavtala med auka oljepengebruk.
-
Muntlig spørsmål
Datert: 19.03.2025
Besvart: 19.03.2025 av finansminister Jens Stoltenberg
Om finansministeren vil stå opp mot høyresidens krav om å gi milliarder til de aller rikeste, og heller prioriterer pengene til trygghet for vanlige folk?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 19.03.2025
Besvart: 19.03.2025 av finansminister Jens Stoltenberg
Om finansministeren føler seg komfortabel med den høye skattleggingen av bedrifter og eiere, når de samme pengene deles ut til ulønnsomme prosjekter innen havvind og batterier?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 19.03.2025
Besvart: 19.03.2025 av finansminister Jens Stoltenberg
Om hvilke grep regjeringen vil ta for å bygge norsk økonomi sterkere, raskere og bedre, sånn at vi både sikrer forsvarsevnen vår og den økonomiske fremtiden til landet vårt
-
Spørretimespørsmål
Datert: 13.03.2025
Bortfaller grunnet spørrers forfall/spørrer ikke til stede
Skattesystemet er endret flere ganger de siste tiårene, blant annet gjennom skattereformene i 1992, 2006 og 2016. Finansministeren foreslår nå en ny skattekommisjon med et mandat som innebærer at viktige skattefradrag for arbeidsfolk kommer i spill. Jeg minner om at den forrige finansministeren, Trygve Slagsvold Vedum fra Senterpartiet, gav økte fradrag og skattelette til arbeidsfolk.
I en tid der mange fortsatt opplever høye priser og en stram økonomi, er statsråden sikker på at det er riktig å skape usikkerhet rundt disse fradragene?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 13.03.2025
Besvart: 26.03.2025 av finansminister Jens Stoltenberg
Om statsråden er sikker på at det er rett å skape uvisse rundt skattefrådraga til folk i Nord-Noreg i ei tid der Russland har angripe eit anna av nabolanda sine
-
Spørretimespørsmål
Datert: 12.03.2025
Besvart: 26.03.2025 av finansminister Jens Stoltenberg
Om statsråden kan garantere at det er uaktuelt å fjerne noen av skattefradragene som bidrar til bosetting og utvikling i nord
-
Spørretimespørsmål
Datert: 06.03.2025
Besvart: 26.03.2025 av finansminister Jens Stoltenberg
Om regjeringen vil følge opp forliket om innføring av grunnrenteskatt på vindkraft og la utbetalingsordningen tre i kraft før stortingsperioden er over
-
Spørretimespørsmål
Datert: 27.02.2025
Besvart: 05.03.2025 av finansminister Jens Stoltenberg
Om hva som er utviklingen i handelskonflikten mellom USA og EU, og om hva regjeringen gjør for å begrense negative konsekvenser for norsk økonomi og konkurranseevne.
-
Spørretimespørsmål
Datert: 26.02.2025
Besvart: 05.03.2025 av finansminister Jens Stoltenberg
Om hvilke reduksjoner i skatter og avgifter statsråden mener kan øke vekstevnen i økonomien i dag, slik Finansdepartementet la til grunn i stortingsmelding nr. 29 i 2001 da handlingsregelen ble lagt frem for Stortinget.