I Stortingets møte 17. juni 2013 ble det gjort slikt
I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til
riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:
§ 7 oppheves.
§ 10 annet ledd skal lyde:
Det kan gjøres unntak fra retten til visum etter første
ledd dersom innvandringsregulerende hensyn taler mot
at visum gis, eller det foreligger omstendigheter som ville gitt
grunn til å nekte utlendingen adgang til riket eller opphold i medhold
av andre bestemmelser i loven.
§ 31 annet ledd skal lyde:
Retten til anerkjennelse som flyktning etter § 28 første
ledd bokstav b foreligger heller ikke dersom utlendingen har
fått endelig dom for en særlig alvorlig forbrytelse og av den grunn
utgjør en fare for det norske samfunnet. Dersom det er
grunnlag for utvisning av en utlending av hensyn til grunnleggende
nasjonale interesser etter § 126 annet ledd, gjelder § 126 femte ledd.
§ 63 annet ledd skal lyde:
Midlertidig og permanent oppholdstillatelse kan også tilbakekalles
dersom en utlending som ikke er borger av et Schengenland, er besluttet
sendt ut fra et slikt land med grunnlag i en vurdering som kunne
ha ført til utvisning av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser, jf.
§ 126 annet ledd.
§ 66 første ledd bokstav d og e skal lyde:
d) når en administrativ myndighet i et Schengenland
har truffet en endelig avgjørelse om bortvisning eller utvisning
av utlendingen på grunn av manglende overholdelse av landets bestemmelser
om utlendingers innreise eller opphold, eller
e) når utlendingen har overtrådt straffeloven §§ 147 a
eller 147 b, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen
kjenner til at har begått en slik forbrytelse.
§ 66 første ledd bokstav f oppheves.
§ 66 annet ledd bokstav a og b skal lyde:
a) når utlendingen ikke har overholdt plikten
til å forlate riket innen utreisefristen gitt i medhold av § 90 femte ledd,
eller
b) når utlendingen ikke er gitt en frist for frivillig
retur
fordi det er fare for unndragelse, jf. § 90 femte ledd
bokstav a og § 106 a,fordi en søknad er avslått som åpenbart grunnløs eller
som følge av vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger,
jf. § 90 femte ledd bokstav b, ellerfordi utlendingen
er funnet å utgjøre en trussel mot offentlig orden eller grunnleggende
nasjonale interesser, jf. § 90 femte ledd bokstav
c.
§ 67 første ledd bokstav c og d skal lyde:
c) når utlendingen har sonet eller er ilagt straff
eller særreaksjon for brudd på straffeloven §§ 228 første ledd,
237, 342 første ledd bokstav b eller c, 352 a, 384 eller 385, eller
d) når utlendingen har overtrådt straffeloven §§ 147 a
eller 147 b, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen
kjenner til at har begått en slik forbrytelse.
§ 67 første ledd bokstav e oppheves.
§ 68 første ledd bokstav b og c skal lyde:
b) når utlendingen for mindre enn ett år siden
her i riket har sonet eller er ilagt straff eller særreaksjon for
et forhold som kan føre til fengselsstraff i to år eller mer, eller
c) når utlendingen har overtrådt straffeloven §§ 147 a
eller 147 b, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen
kjenner til at har begått en slik forbrytelse.
§ 68 første ledd bokstav d oppheves.
§ 73 fjerde ledd annet til fjerde punktum oppheves.
§ 76 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde og femte ledd blir
nye tredje og fjerde ledd.
Nåværende § 76 sjette ledd blir nytt femte ledd og skal lyde:
Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om saksforberedelse
og Utlendingsnemndas kompetanse i saker etter tredje ledd.
§ 77 første ledd skal lyde:
Utlendingsnemnda avgjør som et uavhengig organ de sakene
som er lagt til den i § 76 første og tredje ledd.
§ 79 tredje ledd skal lyde:
Søksmål mot staten om gyldigheten av vedtak truffet av
Utlendingsnemnda etter loven her, eller om erstatning som følge
av slike vedtak, anlegges ved Oslo tingrett. Tilsvarende gjelder
for søksmål om vedtak truffet av Utlendingsdirektoratet,
departementet og Kongen i statsråd. Tvisteloven § 32-4
annet ledd får ikke anvendelse.
Nåværende § 90 femte ledd oppheves. Nåværende sjette
ledd blir femte ledd, der bokstav c skal lyde:
§ 90 nåværende sjuende ledd blir sjette ledd og skal lyde:
Dersom slikt pålegg som nevnt i femte ledd
ikke blir fulgt, utreisefrist ikke er gitt, eller det er konkrete holdepunkter
for å anta at utlendingen ikke vil forlate riket innen utløpet av
fristen, kan politiet føre utlendingen ut.
§ 90 nåværende åttende til ellevte ledd blir sjuende
til tiende ledd.
§ 92 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Ved søknader fra enslige mindreårige asylsøkere eller hvor
utelukkelse etter § 31 kan bli utfallet, gis det fritt rettsråd
uten behovsprøving også i forbindelse med saksbehandlingen i Utlendingsdirektoratet.
§ 92 tredje ledd første punktum skal lyde:
I sak som nevnt i § 76 tredje ledd har
utlendingen rett til fritt rettsråd uten behovsprøving.
§ 104 tredje ledd annet punktum oppheves.
§ 105 første ledd bokstav c og d skal lyde:
c) utlendingen er asylsøker eller har ulovlig
opphold og er ilagt straff for et straffbart forhold eller treffes
på fersk gjerning ved utøvelse av et straffbart forhold, som kan
føre til høyere straff enn fengsel i seks måneder, eller
d) det eneste grunnlag for opphold i riket er vernet mot
utsendelse etter § 73.
§ 105 første ledd bokstav e oppheves.
§ 106 første ledd bokstav e og f skal lyde:
e) utlendingen ikke gjør det som er nødvendig
for å oppfylle plikten til å skaffe seg gyldig reisedokument, og
formålet er å fremstille utlendingen for det aktuelle lands utenriksstasjon
for å få utstedt reisedokument, eller
f) utlendingen er i transitt i norsk lufthavn, med sikte
på utsendelse.
§ 106 første ledd bokstav g oppheves.
§ 106 fjerde ledd skal lyde:
Samlet fengslingstid kan ikke overstige 12 uker, med mindre
det foreligger særlige grunner. Fengsling for å forberede eller
gjennomføre en utsendelse kan bare overstige 12 uker dersom utlendingen
ikke samarbeider om gjennomføring av utsendelsen eller det er forsinkelser
med å fremskaffe nødvendige dokumenter fra et annet lands myndigheter.
Fengsling kan ikke overstige 18 måneder, med mindre utlendingen
er utvist som følge av ilagt straff eller særreaksjon.
§ 108 annet ledd bokstav a skal lyde:
a) Forsettlig eller uaktsomt overtrer de bestemmelsene
som er angitt i det følgende, eller forbud, påbud eller vilkår gitt
i medhold av disse bestemmelsene:
§ 8 første ledd
§ 9 første og fjerde ledd
§ 14 første og annet ledd
§ 16 første og tredje ledd
§ 19 første og annet ledd
§ 20 tredje ledd
§ 21 første ledd
§ 27 første ledd, jf. fjerde ledd
§ 55 første og annet ledd
§ 71 annet ledd
§ 83 første og annet ledd
§ 90 femte ledd.
§ 93 første ledd annet punktum.
§ 100 b første ledd annet punktum
§ 105 første ledd
§ 124 første ledd
§ 126 første ledd
Kapittel 14 skal lyde:Kapittel 14. Særskilte regler for saker som
berører grunnleggende nasjonale
interesser eller utenrikspolitiske hensyn
I Materielle regler og saksbehandlingen i
forvaltningen
§ 126 Betydningen av grunnleggende nasjonale
interesser og utenrikspolitiske hensyn i saker etter utlendingsloven
Av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser eller
utenrikspolitiske hensyn kan det treffes vedtak eller beslutning
om å nekte en tillatelse eller rettighet som ellers kunne blitt
innvilget etter loven eller forskriften. Tilsvarende kan det settes
begrensninger eller vilkår.
Av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser kan
det treffes vedtak om utvisning eller om tilbakekall av en innvilget
tillatelse eller andre rettigheter.
Det kan ikke treffes vedtak om utvisning eller
tilbakekall etter annet ledd dersom det i betraktning av forholdets
alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig
tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene.
I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende
hensyn.
Av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser eller
utenrikspolitiske hensyn kan en utlending innvilges oppholdstillatelse
i Norge, eller det kan treffes annet vedtak eller beslutning til
utlendingens fordel.
I saker om beskyttelse etter kapittel 4 og om
vern mot utsendelse etter kapittel 9 går reglene i disse kapitlene
foran reglene i første og annet ledd i paragrafen her. Vernet mot
utsendelse i § 73 første til tredje ledd er ikke til hinder for
at det treffes vedtak om utvisning av hensyn til grunnleggende nasjonale
interesser, men vedtaket kan ikke iverksettes før grunnlaget for
utsendelsesvernet er bortfalt. Det gjelder ikke en rett til anerkjennelse
som flyktning etter § 28 første ledd bokstav b, dersom det er grunnlag
for å utvise utlendingen av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser.
I tillegg til den retten til fritt rettsråd uten
behovsprøving som følger av § 92 første og annet ledd, skal det
gis fritt rettsråd uten behovsprøving i forbindelse med saksbehandlingen
i Utlendingsdirektoratet, dersom
a) utlendingen har søkt oppholdstillatelse
etter § 28 eller har påberopt seg vernet mot utsendelse etter §
73, og
b) saken kan berøre utenrikspolitiske hensyn eller grunnleggende
nasjonale interesser.
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift, herunder
om forholdet til saksbehandlingsreglene i lovens kapittel 11 og
om unntak fra retten til fritt rettsråd.
§ 127 Vedtaksmyndighet
Vedtak eller beslutninger i saker som berører grunnleggende
nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn treffes av Utlendingsdirektoratet,
med mindre departementet beslutter at saken skal avgjøres av departementet,
eller annet følger av paragrafen her.
I saker hvor Utlendingsdirektoratet mottar en
vurdering fra Politiets sikkerhetstjeneste om grunnleggende nasjonale
interesser eller fra Utenriksdepartementet om utenrikspolitiske
hensyn, skal den mottatte vurderingen som hovedregel legges til
grunn.
Det kan ikke innvilges oppholdstillatelse eller treffes
annet vedtak eller beslutning til utlendingens fordel etter § 126
fjerde ledd uten samtykke fra departementet.
Vedtak etter § 126 om å utvise en utlending som har
oppholdstillatelse i Norge, tilbakekalle en oppholdstillatelse eller
nekte fornyelse av en oppholdstillatelse som utlendingen ellers
har rett til å få fornyet, treffes av departementet. Departementet
treffer også vedtak i tilsvarende saker som gjelder utlending med oppholdsrett
etter lovens kapittel 13. Det samme gjelder vedtak om bortfall av
vernet mot utsendelse for en utlending som tidligere er utvist,
jf. § 73.
Når departementet treffer vedtak eller beslutning etter
første eller fjerde ledd, kan departementet også avgjøre alle andre
tilknyttede saker.
Kongen kan i forskrift fastsette unntak fra tredje og
fjerde ledd, og kan gi nærmere regler om blant annet
a) når underliggende organer skal forelegge
saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske
hensyn, for departementet,
b) innhenting av vurderinger fra Politiets sikkerhetstjeneste
og Utenriksdepartementet,
c) betydningen av uttalelser fra andre organer
enn Politiets sikkerhetstjeneste og Utenriksdepartementet.
§ 128 Instruksjonsmyndighet mv.
Departementet kan uavhengig av de begrensningene
som følger av § 76, instruere om saksbehandlingen og om alle prosessuelle
beslutninger i saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser
eller utenrikspolitiske hensyn. Departementet kan ikke instruere
om bruk av tvangsmidler som besluttes i medhold av lovens kapittel
12, jf. § 130.
Departementet kan alltid instruere underliggende organer
om å innvilge oppholdstillatelse i Norge eller om å treffe et annet
vedtak eller beslutning til utlendingens fordel dersom saken berører
grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.
Departementet kan instruere i sak om oppholdsstatus
etter § 35 (overføringsflyktninger) dersom saken berører grunnleggende
nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.
Departementet kan instruere underliggende organer
om å forberede avgjørelse av saker hvor departementet skal treffe
vedtak eller beslutning.
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift.
§ 128 a Utveksling av
opplysninger mellom offentlige organer
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om utveksling
av opplysninger mellom offentlige organer i saker som kan berøre
grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.
§ 129 Klageadgang mv.
Departementet er klageinstans i saker som ikke
er avgjort av departementet selv i førsteinstans, og hvor grunnleggende
nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn helt eller delvis
har vært avgjørende for utfallet av saken.
I saker hvor departementet treffer vedtak i førsteinstans,
kan vedtaket ikke påklages, men hvis det reises søksmål mot departementets
vedtak, bærer staten alle kostnader med saken.
Dersom departementet har gitt instruks om oppholdsstatus
for utlending som har fått innreisetillatelse etter § 35, skal klage
over avgjørelsen behandles av Kongen i statsråd.
En beslutning fra departementet om å nekte samtykke
etter § 127 tredje ledd kan ikke påklages.
Vedtak kan iverksettes på et tidligere tidspunkt enn
det som følger av § 90. Det kan settes en kortere frist enn sju
dager eller unnlates å gi en frist for frivillig retur etter § 90
femte ledd, dersom utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot
grunnleggende nasjonale interesser.
Påberoper en utlending seg å være flyktning eller for
øvrig gir opplysninger som tyder på at vernet mot utsendelse etter
§ 73 vil komme til anvendelse, kan et vedtak bare iverksettes før
det er endelig dersom
a) søknaden om opphold er avvist i medhold
av § 32,
b) søkeren tidligere har fått avslag på søknad
om asyl i annet land, eller
c) vilkårene for opphold etter § 28 eller for
vern mot utsendelse etter § 73 åpenbart ikke er oppfylt.
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift.
§ 130 Tvangsmidler mv.
Det kan foretas beslag av reisedokumenter etter
§ 104, eller pålegges meldeplikt og bestemt oppholdssted etter §
105, dersom
a) utlendingen er funnet å utgjøre en
trussel mot grunnleggende nasjonale interesser og
b) ikke har innrettet seg etter et vedtak om at
vedkommende må forlate riket eller tvangsretur for øvrig ikke lar
seg gjennomføre.
En utlending kan pågripes og fengsles etter §
106 dersom utlendingen utgjør en trussel mot grunnleggende nasjonale
interesser, og dette er fastslått i et vedtak i utlendingssaken,
og det treffes tiltak mot utlendingen med sikte på utsendelse. Bestemmelsene
om lengste samlede fengslingstid i § 106 fjerde ledd gjelder ikke.
Under krig eller når krig truer, eller under særlige forhold
ellers, kan Kongen av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser
gi ytterligere bestemmelser om meldeplikt enn det som framgår av
§ 19 og forskrift gitt i medhold av § 20.
II Saksbehandlingen i domstolen
§ 131 Forholdet til tvisteloven
Tvisteloven gjelder når ikke annet følger av regler gitt
i eller i medhold av loven her.
§ 132 Søksmålsfrister og saksforberedelse
Søksmål om gyldigheten av et vedtak etter dette kapittel
eller krav om erstatning som følge av avgjørelsen, skal ikke kunne
reises uten at parten har nyttet sin adgang til å klage over gyldigheten
av vedtaket, og klagen er avgjort av den høyeste klageinstans som står
åpen. Forvaltningsloven § 27 b annet punktum gjelder ikke.
Vedtak som er truffet med begrunnelse i grunnleggende
nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn etter reglene
i kapittelet her, må bringes inn for tingretten innen én måned fra
det tidspunkt underretningen om vedtaket er kommet frem til parten.
Det kan gis oppfriskning ved oversittelse av fristen
etter annet ledd dersom
a) det fremlegges opplysninger om vesentlige
faktiske forhold som var ukjent eller ikke var inntruffet da saken
ble avgjort, og utlendingen bringer saken inn for domstolen så snart
som mulig etter at opplysningene blir kjent, eller
b) en bindende avgjørelse av en internasjonal
domstol, eller andre lignende forhold, tilsier at vedtak kan ha
vært basert på uriktig anvendelse av folkeretten.
§ 133 Oppnevning av særskilt advokat
Som vilkår for at det føres bevis om forhold som ellers
kan holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet eller forholdet
til fremmed stat, jf. tvisteloven § 22-1 første og annet ledd, kan
Kongen bestemme at opplysningene bare skal gjøres kjent for en særskilt
advokat som oppnevnes for utlendingen. Tilsvarende gjelder ved domstolsbehandling
av sak om tvangsmidler ilagt av hensyn til grunnleggende nasjonale
interesser, jf. § 130.
Den særskilte advokaten oppnevnes av retten så snart
som mulig etter at det er truffet beslutning som nevnt i første
ledd, og skal ha godtgjørelse av staten etter reglene i lov om fri
rettshjelp. Dette gjelder selv om utlendingen ikke er innvilget
fri sakførsel og uten at det foretas behovsprøving.
Det skal oppnevnes samme særskilte advokat på alle
trinn av saken, med mindre særlige grunner tilsier noe annet.
Kongen fastsetter nærmere regler i forskrift om hvem
som kan oppnevnes som særskilt advokat, herunder om krav til sikkerhetsklarering.
§ 134 Den særskilte advokatens rolle
Dersom det er oppnevnt særskilt advokat for utlendingen,
skal vedkommende gjøres kjent med de opplysninger og bevis som føres
etter samtykke i henhold til tvisteloven § 22-1 annet ledd, jf.
§ 133 første ledd, og ivareta utlendingens interesser i forbindelse med
rettens behandling av disse. Retten bestemmer hvordan den særskilte
advokaten skal få tilgang til de graderte opplysningene.
Den særskilte advokaten skal varsles om alle rettsmøter
som avholdes i saken, og har rett til å være til stede under hele
rettsmøtet.
Den særskilte advokaten skal bevare taushet om innholdet
i opplysninger som nevnt i første ledd, om det som kommer frem under
behandlingen av opplysningene, og om den delen av rettens dom hvor
opplysningene refereres. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende
har avsluttet oppdraget.
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift.
§ 135 Behandling av opplysninger som nevnt i
tvisteloven § 22-1 første ledd
Det skal ikke med grunnlag i opplysninger som nevnt
i tvisteloven § 22-1, jf. utlendingsloven § 133 første ledd, føres
andre vitner enn det Kongen samtykker til.
Utlendingen og dennes ordinære prosessfullmektig
skal ikke delta i den del av saken hvor det behandles opplysninger
som nevnt i første ledd. Slike opplysninger gjøres bare kjent for
retten og den særskilte advokaten.
Dersom retten finner at vilkårene etter tvisteloven §
22-1 første ledd ikke er til stede, kan retten på begjæring fra
den særskilte advokaten eller av eget tiltak beslutte å gi utlendingen
innsyn i opplysningene. I så fall kan Kongen bestemme at opplysningene
ikke skal brukes som bevis i saken. Ingen som har hatt tilgang til
de aktuelle opplysningene, kan delta videre som dommer i saken.
§ 136 Kommunikasjon mellom den særskilte
advokaten, utlendingen og dennes ordinære prosessfullmektig
Etter at den særskilte advokaten har fått innsyn
i opplysninger som nevnt i § 133 første ledd, kan vedkommende ikke
drøfte saken muntlig eller skriftlig med utlendingen eller dennes
prosessfullmektig, eller uttale seg i rettsmøter hvor utlendingen
eller dennes prosessfullmektig er til stede. Den særskilte advokaten kan
likevel motta skriftlige henvendelser.
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om kommunikasjonen
mellom den særskilte advokaten og utlendingen og dennes ordinære
prosessfullmektig. Kongen kan også gi regler i forskrift om den
særskilte advokatens adgang til å ha befatning med den aktuelle saken
på et senere tidspunkt.
§ 137 Øvrige regler om rettens behandling av saken
Saksbehandlingen skal prioriteres og påskyndes så
mye som mulig.
Retten kan ikke settes med dommerfullmektig eller meddommere.
Tvisteloven § 9-12 første ledd og § 29-17 gjelder ikke.
§ 138 Rettens avgjørelser
Retten avsier dom etter at parten og den særskilte advokaten
har hatt mulighet til å uttale seg.
Rettens avgjørelse etter § 135 tredje ledd treffes ved
kjennelse. Den særskilte advokaten eller staten kan anke kjennelsen
innen to uker.
Utlendingen og dennes prosessfullmektig har ikke rett
til innsyn i den delen av sakens avgjørelse som inneholder opplysninger
som nevnt i § 133 første ledd.
Nåværende kapittel 14 blir nytt kapittel 15.
Nåværende §§ 126 og 127 blir nye §§ 139 og 140 i kapittel
15.
I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp skal
§ 16 første ledd nr. 4 lyde:
4. for utlending i tilfeller som
nevnt i utlendingsloven § 92 tredje ledd annet punktum og fjerde ledd, §
129 annet ledd, eller for den som har rett til fri sakførsel
etter statsborgerloven § 27 sjuende ledd annet punktum.
I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr skal § 10
første ledd nytt punkt 16 lyde:
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette
i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.
Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser.
Dag Terje Andersen |
president |