År 2000 den 28. mars holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
§ 1 Lovens formål
Formålet med denne loven er å forebygge
skadelige virkninger av stråling på menneskers
helse og bidra til vern av miljøet.
§ 2 Lovens saklige virkeområde
Loven kommer til anvendelse på enhver tilvirkning,
import, eksport, transport, overdragelse, besittelse, installasjon,
bruk, håndtering og avfallsdisponering av strålekilder.
Loven kommer videre til anvendelse på menneskelig
aktivitet som medfører forhøyet naturlig ioniserende
stråling fra omgivelsene.
Loven gjelder også planlegging og beredskap mot uhell
og ulykker.
§ 3 Definisjoner
I denne loven betyr
a) stråling: Ioniserende og ikke-ioniserende
stråling.
b) ioniserende stråling: Stråling fra
radioaktivt stoff, røntgenstråling og partikkelstråling.
c) ikke-ioniserende stråling: Optisk stråling,
radiofrekvent stråling, elektriske og magnetiske felt eller
annen stråling med tilsvarende biologiske effekter samt
ultralyd.
d) strålekilder: Radioaktive stoffer, varer eller
utstyr inneholdende slike stoffer, samt anlegg, apparater eller
utstyr som kan avgi stråling.
e) medisinsk strålebruk: Anvendelse av stråling
på mennesker ved medisinsk undersøkelse og behandling,
i forskning og ved undersøkelser i rettslig sammenheng.
f) avfallsdisponering: Enhver disponering av strålekilder
etter endt bruk, herunder lagring, utslipp, deponering, returordning
eller behandling som ordinært avfall.
§ 4 Lovens stedlige virkeområde
Kongen kan i forskrift bestemme at loven skal gjelde på Svalbard,
Jan Mayen og norske biland, og kan fastsette særlige regler
av hensyn til stedlige forhold.
Loven gjelder på innretning og ethvert anlegg plassert
på den norske delen av kontinentalsokkelen og på norske
skip og luftfartøy i områder som ikke er undergitt
noen annen stats høyhetsrett.
§ 5 Forsvarlighetskrav og grunnprinsipper
for bruk av stråling
Enhver tilvirkning, import, eksport, transport, overdragelse,
besittelse, installasjon, bruk, håndtering og avfallsdisponering
av strålekilder skal være forsvarlig, slik at
det ikke oppstår risiko for dem som utøver virksomheten,
andre personer eller miljøet. Også menneskelig
aktivitet som medfører forhøyet naturlig ioniserende
stråling fra omgivelsene, skal være forsvarlig.
Ved vurdering av forsvarligheten skal det blant annet legges vekt
på om fordelene ved virksomheten overstiger de risiki som
strålingen kan medføre, og om virksomheten er
innrettet slik at akutt helseskade unngås og risikoen for
senskade holdes så lav som med rimelighet kan oppnås.
Stråledoser skal ikke overstige fastsatte grenser.
Apparat eller innretning som kan avgi stråling, skal
ha en forsvarlig utforming og funksjon.
§ 6 Godkjenning og melding
Departementet kan i forskrift fastsette krav om godkjenning
eller melding for tilvirkning, import, eksport, transport, overdragelse,
besittelse, installasjon, bruk, håndtering og avfallsdisponering
av strålekilder. Godkjennings- eller meldingskrav kan også omfatte menneskelig
aktivitet som medfører forhøyet naturlig ioniserende
stråling. I forskriftene kan det fastsettes krav til innholdet
i søknader og meldinger.
Dersom godkjennings- eller meldingskrav er fastsatt, kan
virksomhet underlagt slikt krav ikke igangsettes før godkjenning
foreligger, eller melding er behandlet. En virksomhet kan ikke utvides
eller endres vesentlig i forhold til bestående godkjenning
eller melding.
§ 7 Opplæring og utdanning
I virksomhet som omfattes av loven, skal de ansatte og
andre tilknyttede personer i nødvendig utstrekning ha utdanning
eller opplæring, som sikrer at de har tilstrekkelige kvalifikasjoner
eller kunnskap innen strålevern og sikker bruk av stråling.
Besøkende og andre med tilgang til virksomheten skal,
dersom det er nødvendig av hensyn til strålevern, gis
opplysning om hvilke forholdsregler som må overholdes.
Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter om utdanning,
kvalifikasjonskrav og opplæring for personer som anvender
eller kommer i kontakt med stråling.
§ 8 Vernetiltak
Virksomhet som omfattes av loven, skal treffe nødvendige
tiltak for å verne de ansatte, andre tilknyttede personer,
og miljøet mot stråling. Personer som pga. lav
alder, graviditet eller av andre årsaker er særlig
følsomme for stråling, skal enten gis arbeidsoppgaver
som ikke medfører eksponering for stråling, eller
vernes gjennom andre egnede beskyttelsestiltak.
Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter om forhold
omtalt i første ledd, herunder om aldersgrenser for arbeid
med stråling, samt om legeundersøkelse for personer
som utsettes for stråling.
§ 9 Særskilt om radioaktivt avfall
og stråleavgivende apparater som tas ut av bruk
For å sikre en strålevernmessig trygg
disponering av radioaktivt avfall, kan departementet fastsette utfyllende
forskrifter om lagring, deponering, utslipp, returordninger og behandling
som alminnelig avfall. I forskriftene kan det fastsettes plikt for
leverandører av radioaktive stoffer til å etablere
returordninger for radioaktivt avfall, og likeledes plikt for virksomheter
til å etablere og benytte slike returordninger. Bestemmelsene
i dette ledd gjelder også avfall, utstyr eller emballasje
som inneholder eller er forurenset av radioaktive stoffer.
Når apparater eller utstyr som kan avgi stråling, kasseres
eller settes endelig ut av drift, skal eieren eller den ansvarlige
hindre senere skadelig bruk ved å sørge for at
apparater eller utstyr ikke lenger kan avgi stråling.
§ 10 Naturlig ioniserende stråling
Departementet kan ved forskrift fastsette begrensninger,
herunder dosegrenser, for arbeid eller opphold på steder
hvor strålenivåer fra naturlig forekommende ioniserende
stråling er forhøyet som følge av menneskelig
aktivitet.
§ 11 Internkontroll
Kongen kan gi nærmere forskrifter om internkontroll
og internkontrollsystemer for å sikre at krav fastsatt
i eller i medhold av denne loven overholdes.
§ 12 Forskrifter om forsvarlig strålevern
og bruk av stråling m.v.
For å fremme lovens formål og sikre forsvarlig strålevern
og bruk av stråling kan departementet fastsette forskrifter
til utfylling av bestemmelsene i denne loven. I forskriftene kan
det blant annet stilles krav til
a) organisering av strålevernet, herunder
utpeking av strålevernsansvarlig, samt krav til registrering
av nødvendige opplysninger for internkontroll eller tilsynsformål.
b) skjermingstiltak i form av konstruksjon og innretning
av lokaler og arbeidsplass, arbeidsprosedyrer og bruk av persontilpasset
verneutstyr. Det kan også stilles krav til stråleavgivende
utstyrs utforming og funksjon.
c) merking av strålekilder og opplysning om anvendelse,
håndtering og lagring av strålekilder. Det kan
videre stilles krav om advarselsskilting i lokaler eller områder
der det befinner seg strålekilder eller radioaktivt avfall
som kan medføre en risiko for helsen. Likeledes kan det
stilles krav til å opplyse berørte personer og
allmennheten om strålebruk og strålevern.
d) måling av strålenivåer, herunder
persondosimetri.
e) dosegrenser for relevante typer stråling.
f) transport av strålekilder, herunder radioaktivt
avfall og utstyr inneholdende slike kilder.
g) oppfølging av vernetiltak i forbindelse med
gjennomføring av reparasjon, vedlikehold eller endring
av strålekilde eller anlegg.
§ 13 Berettigelse og optimalisering
Medisinsk strålebruk skal utføres i samsvar
med medisinsk anerkjente og forsvarlige undersøkelses- og
behandlingsmetoder, herunder ivaretagelse av strålevern.
Ved medisinsk strålebruk skal den faglig ansvarlige
vurdere om bruken av stråling er berettiget. Ved vurderingen
skal det blant annet tas hensyn til om nytteverdien overstiger den
skadelige virkning strålingen kan ha. Det skal tas hensyn
til den enkeltes nytte, samfunnets nytte og muligheten for å anvende
alternative teknikker. Stråling skal unngås dersom
man uten vesentlig ulempe kan oppnå samme resultat på annen måte,
f.eks. ved bruk av andre metoder eller ved å fremskaffe
resultater fra tidligere undersøkelser.
Når stråling anvendes, skal den faglig
ansvarlige for undersøkelsen eller behandlingen sikre at
de stråledoser som gis, er så lave som med rimelighet
kan oppnås, sett på bakgrunn av formålet
med bestrålingen, tilgjengelig utstyr og ressurser, og
lignende forhold.
Virksomheten skal jevnlig kontrollere at den beregnede
stråledose er i samsvar med den som faktisk avgis. Dette
gjelder ikke ved undersøkelse eller behandling som består
i at radioaktive stoffer tilføres pasienten.
Departementet kan gi utfyllende forskrifter om krav til
medisinsk strålebruk.
§ 14 Plikt til å opplyse om strålevernmessige
forholdsregler
Dersom det ved medisinsk strålebruk treffes stråleverntiltak
som forutsetter en bestemt opptreden fra den person som blir undersøkt
eller behandlet, skal den faglig ansvarlige eller den som er bemyndiget,
opplyse hvordan vedkommende skal forholde seg for å ha
full nytte av tiltakene. Det samme gjelder overfor ledsagere som
bistår personen ved behandlingen eller undersøkelsen.
Opplysninger som nevnt kan unnlates, dersom det ikke er grunn til å regne
med at personen kan nyttiggjøre seg dem.
Tilføres pasienter radioaktive stoffer, skal den
faglig ansvarlige opplyse om forholdsregler som bør iakttas
for å verne andre personer mot stråling.
Departementet kan gi utfyllende forskrifter om plikten
til å opplyse om strålevernmessige forholdsregler.
§ 15 Planleggingsplikt
Departementet kan i forskrift eller enkeltvedtak pålegge
virksomheter som omfattes av loven, en planleggingsplikt for håndtering
av uhell og ulykker, samt krav til avholdelse av øvelser.
Vedtak kan omfatte plikt til å gi melding til etater i
redningstjenesten og tilsynsmyndigheten om særskilte risiki
som redningstjenesten og tilsynsmyndigheten bør være
kjent med, for å håndtere uhell eller ulykker.
Virksomhetene kan pålegges å gi melding
til fysiske og juridiske personer i virksomhetens nære
omgivelser om særskilte risiki som kan oppstå.
Fysiske og juridiske personer som ikke selv utøver en virksomhet
som omfattes av denne loven, men som kan bli rammet av inntrådte
uhell eller ulykker, kan pålegges en selvstendig plikt
til å planlegge hvordan mulige skadevirkninger kan begrenses.
§ 16 Beredskap mot atomulykker
Kongen organiserer en beredskap mot atomulykker.
I akuttfasen av en atomulykke kan Kongen, uten hinder av
myndighetstildeling i andre lover, pålegge statlige og
kommunale organer å gjennomføre evakuering, adgangsbegrensning
til områder, samt tiltak knyttet til sikring av næringsmidler,
herunder drikkevann og beskyttelse av dyr. Kongen kan videre pålegge
private og offentlige virksomheter å gjennomføre
analyser og innhente opplysninger for vurdering av situasjonen.
Kongen kan videre, uten hinder av myndighetstildeling i
annen lovgivning, delegere sin myndighet etter annet ledd til særskilt
statlig organ for atomulykkeberedskap.
Etater med oppgaver i atomulykkeberedskapen plikter å følge
samordnet planverk.
Kongen kan pålegge personer med sentrale beredskapsoppgaver å være
tilgjengelige i tilfelle en beredskapssituasjon inntrer.
§ 17 Særskilte unntak ved rednings-
og sivile beredskapssituasjoner og av forsvarshensyn
Kongen kan i forskrift fastsette unntak fra dosegrenser
og andre krav fastsatt i eller i medhold av denne loven for situasjoner
der gjennomføringen av rednings- eller sivil beredskapsoperasjon
gjør dette nødvendig. Personell skal ikke beordres
til oppgaver som medfører fare for akutt stråleskade.
Kongen kan likeledes gjøre unntak fra bestemmelser
fastsatt i eller i medhold av denne loven i tilfeller der det er
nødvendig av hensyn til forsvarsberedskapen.
§ 18 Tilsyn og vedtak. Tilsynsmyndighetens
rett til adgang, opplysninger og gjennomføring av
målinger
Statens strålevern fører tilsyn med at
bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne loven overholdes, og
kan for dette formål fatte de nødvendige enkeltvedtak.
Kongen kan for nærmere avgrensede områder
i forskrift fastsette at andre statlige tilsynsorganer eller kommuner
skal føre tilsyn og treffe de nødvendige enkeltvedtak
i medhold av denne loven. Offentlige organer som er tildelt myndighet
i medhold av første punktum, kan anvende lovens håndhevingsbestemmelser
på de vilkår som fremgår i den enkelte
bestemmelse.
Tilsynsmyndigheten skal gis fri adgang til å foreta tilsyn,
og skal gis de opplysninger som er nødvendige for at tilsynsmyndigheten
skal kunne ivareta sine gjøremål etter denne loven.
Tilsynsmyndigheten skal gis adgang til å foreta målinger
og undersøkelser. Virksomheten skal avstå prøver
til tilsynsformål vederlagsfritt. Dersom det påvises
overtredelse av bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne
loven, kan virksomheten pålegges å dekke utgifter
til tilsynsoppgaver som følger av overtredelsen.
Departementet kan i forskrift fastsette avgifter til dekning
av bestemte tilsynsoppgaver.
§ 19 Retting og stansing
Statens strålevern kan kreve retting av virksomhet som
strider mot bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne loven.
Foreligger det vesentlig helsefare, kan Statens strålevern
stanse virksomheten, beslaglegge stoffer eller utstyr helt eller
delvis, eller på annen måte sikre at fortsatt
bruk ikke er mulig. Statens strålevern kan kreve en virksomhet
stengt dersom ikke nødvendig godkjenning eller melding
foreligger.
Politiet plikter etter anmodning å bistå ved stansing
og beslag.
§ 20 Import- og omsetningsforbud
Statens strålevern kan nekte import eller omsetning
av ethvert produkt eller stoff og enhver vare som kan medføre
en helse- eller miljørisiko på grunn av stråling,
forutsatt at dette ikke strider mot internasjonale avtaler som Norge
er tilsluttet.
§ 21 Tvangsmulkt
Tilsynsmyndigheten kan ilegge en virksomhet tvangsmulkt
i form av engangsmulkt eller løpende dagsmulkt, dersom
den oversitter en frist for å etterkomme et pålegg.
Tvangsmulkten skal fastsettes enten samtidig med pålegget
eller i forbindelse med fastsettelse av ny tidsfrist for oppfyllelse.
Kongen kan frafalle ilagt tvangsmulkt når det finnes
rimelig.
Departementet kan gi utfyllende forskrifter om ileggelse
og beregning av tvangsmulkt.
§ 22 Klage
Sosial- og helsedepartementet er klageinstans for enkeltvedtak
truffet av Statens strålevern med hjemmel i eller i medhold
av denne loven.
Klage over enkeltvedtak som et annet statlig tilsynsorgan
enn Statens strålevern har truffet med hjemmel i eller
i medhold av denne loven, avgjøres av det forvaltningsorgan
som er nærmest overordnet vedkommende tilsynsorgan.
Fylkesmannen avgjør klager over enkeltvedtak truffet
av kommunen med hjemmel i eller i medhold av denne loven. Før
det treffes vedtak i klagesak etter dette leddet, skal fylkesmannen
innhente uttalelse fra fylkeslegen.
§ 23 Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer eller medvirker
til overtredelse av bestemmelser eller pålegg gitt i eller
i medhold av denne loven, straffes med bøter eller fengsel
i inntil 3 måneder.
Dersom overtredelsen har eller kunne ha medført alvorlig
fare for helse eller miljø, kan fengsel i inntil 2 år
anvendes.
Har overtredelsen bare ført til ubetydelig skade eller
ulempe, skjer offentlig påtale bare etter begjæring
av tilsynsmyndigheten.
§ 24 Ikrafttredelse m.v.
Denne loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Fra samme tidspunkt oppheves lov 18. juni 1938 nr. 1 om
bruk av røntgenstråler og radium m.v.
Forskrifter samt andre bestemmelser og vedtak som er gitt
med hjemmel i lov 18. juni 1938 nr. 1 om bruk av røntgenstråler
og radium m.v., gjelder også etter at loven her er trådt
i kraft, så langt de ikke strider mot bestemmelser gitt
i eller i medhold av denne loven.
§ 25 Endringer i andre lover
I lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet skal § 6
nytt annet ledd lyde:
Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak gi nærmere
regler om internkontroll og internkontrollsystemer for å sikre
at krav fastsatt i eller i medhold av denne loven overholdes.
Jorunn Ringstad |
Olav Gunnar Ballo |
president |
sekretær |