År 2000 den 12. oktober holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
§ 1 (formål)
Denne lov har til formål å sikre en samfunnsmessig
forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann.
§ 2 (hva loven regner
som vassdrag og grunnvann)
Som vassdrag regnes alt stillestående eller rennende
overflatevann med årssikker vannføring, med tilhørende
bunn og bredder inntil høyeste vanlige flomvannstand. Selv
om et vassdrag på enkelte strekninger renner under jorden
eller under isbreer, regnes det i sin helhet som vassdrag. Som vassdrag
regnes også vannløp uten årssikker vannføring
dersom det atskiller seg tydelig fra omgivelsene.
Lovens regler for vassdrag gjelder også for
Mot sjøen gjelder loven så langt
Kongen kan fastsette
a) hvor grensen mot fast mark går etter
første ledd;
b) hvor grensen mot sjø går etter tredje
ledd;
c) at loven helt eller delvis skal gjelde for poller og andre
innelukkede vannområder uten fall til havet, når
det er rimelig å likestille dem med vassdrag;
d) ved forskrift i hvilken utstrekning lovens bestemmelser
skal gjelde for kunstige vannløp og vannmagasiner;
e) ved forskrift at loven også ut over kapittel
9 helt eller delvis skal gjelde for ledninger og tunneler som fører
vann under trykk.
Med grunnvann forstås vann i den mettede sonen i
grunnen.
§ 3 (definisjoner)
I denne lov forstås med
a) vassdragstiltak: vassdragsanlegg og alle andre
tiltak i vassdraget som etter sin art er egnet til å påvirke
vannføringen, vannstanden, vassdragets leie eller strømmens
retning og hastighet eller den fysiske og kjemiske vannkvaliteten
på annen måte enn ved forurensning;
b) vassdragsanlegg: bygning eller konstruksjon i eller over
vassdrag, bortsett fra luftledninger;
c) årssikker vannføring: vannføring
som ved middeltemperatur over frysepunktet ikke tørker
ut av naturlige årsaker oftere enn hvert tiende år
i gjennomsnitt;
d) høyeste vanlige flomvannstand: vannstand ved den
høyeste flom som erfaringsmessig kan påregnes
i gjennomsnitt hvert tiende år.
§ 4 (stedlig virkeområde)
Kongen fastsetter i hvilken utstrekning loven skal gjelde
for Svalbard, Jan Mayen og bilandene, og kan for disse områdene
fastsette slike særlige regler som de stedlige forhold
tilsier.
Loven gjelder for grensevassdrag med de begrensninger som
følger av alminnelig folkerett eller konvensjoner som Kongen
har inngått. Som grensevassdrag regnes et vassdrag som
utgjør eller krysser grensen til en annen stat. Kongen
kan gi forskrifter til gjennomføring av folkerettslige
regler.
For grensevassdrag mot Sverige gjelder loven så langt
det er forenlig med lov 12. juni 1931 nr. 1 i henhold til konvensjonen
mellem Norge og Sverige om visse spørsmål vedrørende
vassdragsretten av 11. mai 1929.
§ 5 (forvalteransvar
og aktsomhetsplikt)
Enhver skal opptre aktsomt for å unngå skade
eller ulempe i vassdraget for allmenne eller private interesser.
Vassdragstiltak skal planlegges og gjennomføres slik
at de er til minst mulig skade og ulempe for allmenne og private
interesser. Denne plikten gjelder så langt den kan oppfylles
uten uforholdsmessig utgift eller ulempe. Vassdragsmyndigheten kan
ved forskrift fastsette nærmere regler om planlegging,
gjennomføring og drift av bestemte typer vassdragstiltak.
Vassdragstiltak skal fylle alle krav som med rimelighet
kan stilles til sikring mot fare for mennesker, miljø eller
eiendom.
§ 6 (forholdet til
granneloven)
Grannelovens regler får anvendelse for tiltak
som berører naboer i vassdrag så langt ikke annet
følger av paragrafen her.
Reglene om grannevarsel og granneskjønn i granneloven §§ 6-8
gjelder ikke for tiltak som må ha konsesjon etter loven
her eller lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer.
Tiltak som har konsesjon etter loven her eller vassdragsreguleringsloven
kan ikke kreves rettet i medhold av granneloven § 10.
Det at skaden eller ulempen er tillatt etter loven her,
er ikke til hinder for å pålegge tiltakshaveren å betale
erstatning eller vederlag så langt dette følger
av reglene i granneloven.
§ 7 (vannets løp
i vassdrag og infiltrasjon i grunnen)
Ingen må hindre vannets løp i vassdrag
uten hjemmel i denne lov.
Utbygging og annen grunnutnytting bør fortrinnsvis
skje slik at nedbøren fortsatt kan få avløp
gjennom infiltrasjon i grunnen. Vassdragsmyndigheten kan gi pålegg
om tiltak som vil gi bedre infiltrasjon i grunnen, dersom dette
kan gjennomføres uten urimelige kostnader.
§ 8 (konsesjonspliktige
tiltak)
Ingen må iverksette vassdragstiltak som kan være til
nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i vassdraget
eller sjøen, uten at det skjer i medhold av reglene i § 12
eller § 15, eller med konsesjon fra vassdragsmyndigheten.
Vassdragsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte
tilfelle fastsette at tiltak utenfor vassdraget som kan ha påtakelige
virkninger for et vassdrag, må ha konsesjon. I så fall
gjelder også lovens øvrige regler om
vassdragstiltak unntatt adgangen etter § 18 til å begjære
forhåndsavgjørelse av om tiltaket er konsesjonspliktig.
Dersom et vassdragstiltak som går inn under første
ledd må iverksettes straks for å hindre vesentlig skade,
skal det gis melding til vassdragsmyndigheten så snart
som mulig. Vassdragsmyndigheten kan om nødvendig gi pålegg
om utførelsen og om retting.
Om konsesjonsplikt og konsesjonsbehandling gjelder ellers
nærmere regler i kapittel 3.
§ 9 (kvalitetsmål
for vassdrag)
Vassdragsmyndigheten kan fastsette kvalitetsmål for
vassdrag, bl.a. om vannføring, stoffinnhold og artsforekomst
i vassdraget, og bestemmelser om vassdragsmyndighetens plikter hvis
kvalitetsmål ikke blir oppfylt. Kvalitetsmål som
skal være bindende for utøving av offentlig myndighet,
fastsettes etter forvaltningslovens regler for forskrifter.
Kvalitetsmål for forurensende stoffer fastsettes
etter forurensningsloven.
§ 10 (vannuttak og
minstevannføring)
Ved uttak og bortledning av vann som endrer vannføringen
i elver og bekker med årssikker vannføring, skal
minst den alminnelige lavvannføring være tilbake,
hvis ikke annet følger av denne paragraf. Det samme gjelder
når vann holdes tilbake ved oppdemming.
I konsesjon til uttak, bortledning eller oppdemming skal
fastsetting av vilkår om minstevannføring i elver
og bekker avgjøres etter en konkret vurdering. Ved avgjørelsen
skal det blant annet legges vekt på å sikre
Vassdragsmyndigheten kan gi tillatelse til at vilkårene
etter første og annet ledd fravikes over en kortere periode
for enkelttilfelle uten miljømessige konsekvenser. Vedtak
etter dette ledd kan ikke påklages.
§ 11 (kantvegetasjon)
Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring
skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som
motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Denne regelen
gjelder likevel ikke for byggverk som står i nødvendig
sammenheng med vassdraget, eller hvor det trengs åpning
for å sikre tilgang til vassdraget.
Grunneieren, tiltakshavere og berørte fagmyndigheter,
kan kreve at kommunen fastsetter bredden på beltet. Bredden
kan også fastsettes i rettslig bindende planer etter plan-
og bygningsloven.
Vassdragsmyndigheten kan i særlige tilfelle frita for
kravet i første ledd.
§ 12 (gjenoppretting
av vassdragets løp)
Når et vassdrag tar seg nytt løp, oppgrunnes
eller utdypes, kan det gamle løpet uten konsesjon etter § 8
Gjenoppretting etter første ledd som kan være
til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser,
skal meldes til vassdragsmyndigheten. Gjenopprettingen kan utføres
av grunneieren selv, av andre eiere i vassdraget eller av vassdragsmyndigheten.
Ved gjenoppretting etter første ledd kan det gjøres bruk
av fremmed grunn så lenge det ikke volder vesentlige skader
og ulemper som med rimelighet kan unngås. Grunneieren skal
gis varsel i rimelig tid på forhånd.
Grøfter i jordbruk og skogbruk kan uten konsesjon
etter § 8 renskes opp i samsvar med forskrifter etter bestemmelser
fastsatt i eller i medhold av lov 21. mai 1965 om skogbruk og skogvern
og jordloven 12. mai 1995 nr. 23.
Om beverdammer gjelder reglene i lov 29. mai 1981 nr. 38
om viltet.
§ 13 (hovedregelen
om grunneierens rådighet)
Vassdrag tilhører eieren av den grunn det dekker, hvis
ikke annet følger av særlige rettsforhold. Når
et vassdrag helt eller delvis ligger i sameie, gjelder regler
i lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameige for forholdet mellom sameierne.
Eierne på hver side av et vassdrag har lik rett
til utnytting av vannkraften, om ikke annet følger av særskilt
rettsgrunnlag.
Grunneieren kan motsette seg at andre uten særskilt
rettsgrunnlag utøver rådighet over vassdrag som tilhører
ham. Innenfor de rammer lovgivningen setter, kan grunneieren selv
råde over vassdraget så langt ikke særlige
rettigheter er til hinder for dette.
Vassdragsmyndigheten kan fastsette begrensninger i rådigheten
over en eiendom av hensyn til fremtidig drikkevannsforsyning som
er under planlegging. En slik begrensning kan ikke gjøres
gjeldende for mer enn fem år. Vedtaket kan fornyes én
gang med opp til fem nye år.
§ 14 (gjenåpning
av vassdrag)
Vassdragsmyndigheten kan med seks måneders varsel
til grunneieren foreta gjenåpning av et lukket vassdrag.
Grunneieren har rett til erstatning etter reglene i lov
6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eigedom for
tap som skyldes gjenåpningen. Dersom ikke annet er avtalt,
fastsettes erstatningen ved skjønn som begjæres
av vassdragsmyndigheten.
§ 15 (supplerende regler
om grunneierens vannuttak)
En grunneier i vassdraget kan uten konsesjon etter § 8
ta ut vann til husholdning og husdyr på eiendommen. Dette
gjelder så langt uttaket ikke kommer i strid med reglene
i §§ 5 og 10.
Er det knapphet på vann, har grunneierne i vassdraget
lik rett etter behov til å ta ut vann til følgende formål
etter denne prioritering:
1. fast husholdning,
2. husdyr.
Vassdragsmyndigheten kan om nødvendig treffe nærmere
vedtak om fordelingen og gjennomføring av vannuttak i knapphetssituasjoner,
og herunder ta hensyn til bakenforliggende eiendommer og allmenne
interesser. Dersom vassdragsmyndigheten mottar en begjæring
om å treffe vedtak om fordeling eller gjennomføring,
skal avgjørelsen av om begjæringen skal tas til
følge eller ikke betraktes som et enkeltvedtak.
Grunneierens uttaksrett etter annet ledd gjelder også i
forhold til vassdragstiltak med konsesjon etter § 8, hvis
ikke konsesjonshaveren sørger for annen vannforsyning.
Vassdragsmyndigheten kan likevel fastsette i manøvreringsreglement
eller vilkår for konsesjonen at uttaksretten skal begrenses
til en viss mengde eller bortfalle helt, mot at konsesjonshaveren yter
erstatning for skade eller ulempe.
§ 16 (allmennhetens
rådighet over vassdrag)
Enhver kan bruke vassdrag til
a) vannuttak uten grøfting eller bruk
av fast ledning eller motorkraft;
b) bading i samsvar med lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet;
c) ferdsel uten bruk av motor;
d) motorisert ferdsel på åpent eller islagt
vassdrag når det skjer i samsvar med lov 10. juni 1977
nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag og grunneieren ikke
har nedlagt forbud etter annet ledd.
Bruk av vassdrag i samsvar med første ledd skal skje
så hensynsfullt at det ikke volder ulemper av betydning
for grunneieren eller for andre brukere. Grunneieren kan forby motorisert
ferdsel i vassdraget. Vassdragsmyndigheten kan sette et forbud til
side dersom forbudet etter en avveining av de interessene som gjør
seg gjeldende, må anses som urimelig. Vassdragsmyndigheten
kan gi tillatelse til at det tas en rimelig avgift for ferdsel med
motorfartøy i kanaler og vassdrag som er tilrettelagt for
dette formål.
Enhver har rett til å ta opp gjenstander som er
sunket i vassdrag og til å fløte tømmer
i vassdrag som er fløtbare så langt det ikke utløses
konsesjonsplikt etter § 8. Hvis en opptatt gjenstand må regnes
som hittegods, gjelder reglene i lov 29. mai 1953 nr. 3 om hittegods.
Må den regnes som avfall, gjelder reglene i forurensningsloven.
Om retten til fiske gjelder reglene i lov 15. mai 1992 nr. 47 om
laksefisk og innlandsfisk m.v.
§ 17 (rådigheten
over midtstykket i innsjøer)
Staten rår over det som er fritt midtstykke i
større innsjøer. Ligger innsjøen til
statsallmenning, inngår midtstykket i allmenningen. Private
har den rett til bruk av midtstykket som følger av lov
eller annet rettsgrunnlag.
§ 18 (særskilt
avgjørelse om konsesjonsplikt)
Vassdragsmyndigheten kan ved forskrift eller enkeltvedtak
fastsette om et vassdragstiltak trenger konsesjon etter § 8
eller gi forskrift om at visse vassdragstiltak skal meldes til vassdragsmyndigheten.
Vassdragsmyndigheten skal treffe enkeltvedtak etter første punktum
dersom tiltakshaveren, berørt fagmyndighet eller andre
med rettslig interesse begjærer det, og kan forby iverksetting
før avgjørelsen er truffet. Klage over vedtak
om at tiltaket må ha konsesjon, kan ikke gis oppsettende
virkning. Regelen i § 27 gjelder tilsvarende.
§ 19 (særregler
for vannkraftutbygging)
Konsesjon til vannkraftutbygging som omfatter vassdragsreguleringer,
gis etter reglene i lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer
når dette følger av dennes §§ 1
og 2. Loven her gjelder likevel for slike vassdragsreguleringer
så langt det ikke er gjort unntak etter loven her eller
er fastsatt særskilte regler i vassdragsreguleringsloven.
For elvekraftverk med midlere årsproduksjon over
40 GWh gjelder vassdragsreguleringsloven § 5 bokstav a-d
og f, § 6 og § 8 første ledd i stedet
for §§ 20 og 23-25 i loven her. For konsesjoner
til slike elvekraftverk gjelder vassdragsreguleringsloven § 10 nr.
3, § 12 nr. 1-13, 16-20, 21 med unntak av tredje og fjerde
ledd, § 16 nr. 1-3, § 19 og § 20 i stedet
for §§ 26 og 27-29 i loven her. Hvis det for et
elvekraftverk med midlere årsproduksjon over 40 GWh ikke
er gitt konsesjon etter lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall,
bergverk og annen fast eiendom m.v., fastsettes konsesjonsavgifter
etter reglene i dennes § 2 fjerde ledd nr. 13, jf. § 5
tredje ledd nr. 2.
For andre vannkraftanlegg gjelder loven her fullt ut, likevel
slik at vassdragsreguleringsloven § 12 nr. 1 om byggefrister
gjelder i stedet for § 27.
§ 20 (samordning av
tillatelser)
Vassdragsmyndigheten kan fastsette i forskrift eller i
det enkelte tilfelle at det ikke trengs konsesjon etter loven her
for tiltak som
a) må ha tillatelse etter lov 15. mai
1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 7 annet
eller tredje ledd eller § 10;
b) må ha tillatelse etter forurensningsloven § 11
eller etter forskrift med hjemmel i forurensningsloven;
c) må ha dispensasjon fra vernevedtak etter lov
19. juni 1970 nr. 63 om naturvern eller utføres som skjøtselstiltak
etter naturvernloven;
d) er tillatt i reguleringsplan eller bebyggelsesplan etter
plan- og bygningsloven; eller
e) er godkjent med hjemmel i forskrift etter lov 21. mai
1965 om skogbruk og skogvern § 17 a eller jordloven § 11.
Kongen kan gi forskrift om at konsesjonsbehandling etter
loven her i bestemte sakstyper kan erstatte konsesjonsbehandling
etter bestemte andre lover.
§ 21 (gjenoppføring
av vassdragsanlegg)
Gjenoppføring av vassdragsanlegg med konsesjon
etter § 8 kan skje uten ny konsesjon dersom arbeidet tar
til innen fem år fra anlegget ble funksjonsudyktig,
og det fullføres med rimelig hurtighet. Vassdragsmyndigheten
kan forlenge fristen én gang.
§ 22 (planlegging i
vassdrag)
Når sentrale offentlige myndigheter har satt i
gang samlet planlegging for bruk eller vern av vassdrag for et større
område, kan vassdragsmyndigheten uten videre utsette eller
avslå en søknad om konsesjon som gjelder et vassdrag
som inngår i planleggingen. Konsesjon kan bare gis dersom
tiltaket er uten nevneverdig betydning for planleggingen.
Når en plan som nevnt i første ledd er
fullført, skal den legges til grunn for behandlingen av
søknad om konsesjon. En søknad som er i strid
med planen, kan avslås uten videre. Bare departementet
kan gi konsesjon til vassdragstiltak som kan redusere vannkraften i
vassdrag som i planen er disponert til kraftutbygging.
Samlet planlegging av ulike tiltak innen ett vassdrag bør
fortrinnsvis skje etter reglene i plan- og bygningsloven.
Konsesjonspliktige tiltak i vassdrag må ha konsesjon
etter loven her, og konsesjon kan ikke erstattes av rettslig bindende
planer etter plan- og bygningsloven.
§ 23 (innholdet av
søknader; saksutredning)
Søknad om konsesjon etter § 8 skal i
samsvar med forskrift etter § 65 gi nødvendige
opplysninger om det planlagte tiltak og fordelene og ulempene ved
det og om forholdet til rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven.
Vassdragsmyndigheten kan kreve ytterligere opplysninger
av søkeren og kan bestemme at søkeren skal foreta
eller bekoste undersøkelser eller utredninger som trengs
for å klarlegge fordeler eller ulemper av tiltaket. For
tiltak som går inn under reglene om konsekvensutredninger
i plan- og bygningsloven, gjelder disse reglene i stedet.
Hvis et vassdragstiltak kan volde vesentlige skader eller
ulemper, skal det legges vekt på å få utredet aktuelle
alternativer som har en annen lokalisering, andre tekniske løsninger
eller en annen utforming. Hvis tiltaket vil ha betydning for disponeringen
av vassdraget for øvrig, skal det legges vekt på å klarlegge
slike følger.
§ 24 (offentliggjøring
av søknader)
Søknaden er offentlig i samsvar med reglene i
offentlighetsloven.
Søknaden skal kunngjøres for søkerens
regning etter reglene i plan- og bygningsloven § 27-1 nr.
2. Vassdragsmyndigheten kan unnlate kunngjøring hvis
a) saken kan bli fullstendig opplyst på annen
måte;
b) det er klart at behandlingen må utsettes etter § 22; eller
c) det er klart at søknaden må avslås.
§ 25 (kriterier for
konsesjon)
Konsesjon kan bare gis hvis fordelene ved tiltaket overstiger
skader og ulemper for allmenne og private interesser som blir berørt
i vassdraget eller nedbørfeltet.
Når et tiltak er av varig karakter eller av andre grunner
kan få mer langsiktige virkninger, skal kravet i første
ledd være oppfylt på lengre sikt.
§ 26 (vilkår
i konsesjon)
I konsesjonen kan det settes vilkår for å motvirke skader
eller ulemper for allmenne eller private interesser. Det skal legges
vekt på å fremme sikkerhet mot skade på mennesker,
miljø eller eiendom, sikre en best mulig landskapsmessig
tilpasning og å opprettholde det naturlige liv i vassdraget.
Det kan herunder settes vilkår for å
a) sikre mot skade gjennom konstruksjons- og funksjonskrav
og krav til nødvendig vedlikehold av vassdragsanlegg;
b) sikre opprydding eller tilbakeføring ved nedlegging;
c) tilpasse tiltaket til annen aktuell utnytting;
d) gi adgang for andre til å ta del i vassdragstiltaket;
e) avbøte skader og ulemper ved eldre tiltak i
vassdraget, herunder ved gjenåpning av bekker, reetablering
av kantsoner og annen restaurering av naturområder, dersom
det står i rimelig sammenheng med hva konsesjonen gjelder.
Kan et vassdragstiltak påvirke vannføring
og vannstand, skal det fastsettes grenser for vannstand og vannføring
i samsvar med § 10, med nødvendige pålegg
for kontroll, og om nødvendig gis pålegg om hvordan
tapping av magasin skal skje.
I konsesjon til vassdragstiltak som kan volde vesentlig
ulempe for annen utnytting av vassdraget eller nedbørfeltet,
kan det settes som vilkår at tiltakshaveren legger til
rette for slik utnytting annet sted eller yter tilskudd for dette
formål.
Konsesjonen kan tidsbegrenses. Det kan bestemmes at konsesjonen
skal revideres etter en viss tid.
Det kan settes vilkår om sikkerhet for eventuelt erstatningsansvar
for skade eller ulempe som tiltaket volder. Dersom tiltakshaveren
selv rår over grunnen der tiltaket skal utføres
og tiltaket åpenbart ikke vil volde tap eller skade, kan
vassdragsmyndigheten frita tiltakshaveren fra å begjære
skjønn til fastsetting av eventuell erstatning.
§ 27 (bortfall av konsesjon)
Konsesjonen bortfaller hvis ikke arbeidet er satt i gang
senest tre år etter at den ble gitt. Det samme gjelder
hvis arbeidet deretter blir innstilt i mer enn to år. Vassdragsmyndigheten
kan forlenge fristen én gang med inntil tre nye år.
§ 28 (omgjøring
av konsesjoner)
I særlige tilfelle kan vassdragsmyndigheten oppheve
eller endre vilkår eller sette nye vilkår av hensyn til
allmenne eller private interesser. Det skal tas hensyn til det tap
som en endring vil påføre konsesjonshaveren og
de fordeler og ulemper som endringen for øvrig vil medføre.
Bestemmelsen gjelder ikke for tiltak som er behandlet etter lov
14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer.
§ 29 (behandlingen
av omgjøringssaker)
For behandlingen av saker etter § 28 gjelder reglene
i § 23 så langt de passer.
Endringer i et manøvreringsreglement som gir adgang
til å variere vannstanden eller vannføringen skal sendes
på høring etter forvaltningslovens regler om forskrifter
og kunngjøres etter reglene i plan- og bygningsloven § 27-1
nr. 2. Vassdragsmyndigheten skal på søkerens kostnad
holde offentlig møte om saken, hvis ikke departementet
fritar for dette.
§ 30 (tilrettelegging
for fellestiltak for vannforsyning og tørrlegging)
Tiltak for vannforsyning og tørrlegging skal i
rimelig utstrekning utføres slik at de kan komme til nytte
for andre grunneiere.
Når vassdragsmyndigheten behandler en søknad om
konsesjon etter § 8 til vannforsyning eller tørrlegging,
bør den ved offentlig kunngjøring eller individuell
underretning søke å klarlegge om tiltaket også kan dekke
behovet for andre interesserte. I vilkår for konsesjonen
kan vassdragsmyndigheten fastsette nærmere hvordan dette
skal skje, bl.a. at andre interesserte skal kunne delta i eierskap
eller med tilskudd, jf. § 31.
§ 31 (refusjon for
utgifter til fellestiltak)
Enhver som drar vesentlig nytte av et vassdragstiltak eller
utnytting av grunnvann, skal regnes som deltaker i tiltaket når
det gjelder fordelingen av tiltakets utgifter til anlegg, vedlikehold
eller drift.
Deltakerne kan gjøre avtale om fordelingen av
tiltakets utgifter.
Hvis ikke alle fellesutgifter blir fordelt etter avtale mellom
deltakerne eller etter særskilte regler, kan de fordeles
mellom deltakerne
a) av vassdragsmyndigheten. Vedtaket er tvangsgrunnlag
for utlegg;
b) ved skjønn etter begjæring fra en deltaker
eller henvisning fra vassdragsmyndigheten. Det er adgang til å kreve
nytt skjønn etter ti år;
c) ved jordskifte etter begjæring fra en deltaker
eller etter henvisning fra vassdragsmyndigheten, dersom vassdragstiltaket
har sammenheng med andre tiltak som står under jordskifte.
En fellesutgift kan bare fordeles på de deltakere som
drar nytte av den. Når en del av tiltaket avhenger av en
annen del som flere drar nytte av, skal utgiftene til begge deler
fordeles på dem alle. Ingen deltaker må betale
en så høy andel av tiltakets fellesutgifter at
deltakeren blir dårligere stilt enn om tiltaket ikke var kommet
i stand.
Kongen kan gi nærmere forskrift om kostnadsfordeling
ved fellestiltak.
§ 32 (vernede vassdrag)
Med vernede vassdrag forstås i denne lov vassdrag
som er vernet mot kraftutbygging ved Stortingets vedtak om verneplan
for vassdrag eller ved annet stortingsvedtak.
Vernede vassdrag kunngjøres i Norsk Lovtidend.
Endring i omfanget av vernede vassdrag kan bare skje ved
vedtak i Stortinget. Slike vedtak kunngjøres i Norsk Lovtidend.
§ 33 (reglene for vernede
vassdrag)
I vernede vassdrag ivaretas vernet særlig gjennom
a) reglene i denne lov, herunder særreglene
i dette kapittel,
b) bestemmelser i vedtak etter lov 19. juni 1970 nr. 63
om naturvern, eller
c) rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven.
For så vidt vassdraget går inn under
vedtak etter naturvernloven, gjelder reglene i og i medhold av naturvernloven
istedenfor loven her. Reglene om sikkerhet, tilsyn, erstatning og
hvem som kan utøve rådighet i loven her gjelder
likevel. Går et vernet vassdrag inn under bindende plan
etter plan- og bygningsloven, gjelder reglene i loven her ved siden
av slik plan.
§ 34 (kraftutbygging
i vernede vassdrag)
Ingen må foreta kraftutbygging i strid med Stortingets
vedtak om vern av vassdrag.
Alle planer om kraftutbygginger i vernede vassdrag må meldes
til vassdragsmyndigheten for vurdering før gjennomføring
av tiltaket.
Reglene i § 35 gjelder så langt de passer
for kraftutbyggingstiltak i vernede vassdrag.
§ 35 (andre vassdragstiltak
i vernede vassdrag)
I vernede vassdrag der vernet ivaretas gjennom denne lov,
kan eksisterende anlegg bestå og igangværende
virksomhet fortsette, om ikke annet følger av §§ 66
og 67. For øvrig gjelder følgende særregler:
1. Eksisterende anlegg kan ikke tas i bruk til nye
formål uten konsesjon etter § 8.
2. Dersom en endring i igangværende virksomhet innenfor
rammen av gjeldende konsesjon vil påvirke verneverdiene
i vassdraget, kan den bare skje med ny konsesjon. Det samme gjelder
for gjenopptakelse av virksomhet som har vært innstilt
i minst fem år.
3. I vernede vassdrag er tiltak etter § 12 første
ledd ikke unntatt fra konsesjonsplikt etter § 8.
4. Vassdragsmyndigheten kan for nærmere angitte områder
i vernede vassdrag fastsette at alle tiltak skal være meldepliktige.
5. Nye anlegg kan bare tillates hvis hensynet til verneverdiene
i vassdraget ikke taler imot.
6. Ombygging av eksisterende anlegg som innebærer
utvidelser, kan bare tillates hvis forholdene i vassdraget etter
en samlet vurdering vil være miljømessig like
gunstige som før ombyggingen.
7. Vannuttak er tillatt i samsvar med § 15. Vassdragsmyndigheten
kan likevel fastsette en grense for det samlede vannuttak.
8. Når vassdragsmyndigheten treffer avgjørelser som
gjelder et vernet vassdrag etter denne lov, skal det legges vesentlig
vekt på hensynet til verneverdiene. Vassdragsmyndigheten
kan avslå en søknad om konsesjon uten ytterligere
saksbehandling. Blir det gitt konsesjon, skal begrunnelsen for vedtaket
vise hvordan verneverdiene antas å bli berørt
og hvorfor dette ikke har vært avgjørende for
vedtaket.
9. Langs vernede vassdrag kan vassdragsmyndigheten treffe
vedtak om å reetablere vegetasjon som er naturlig på stedet
i en sone langs bredden som fastsettes i bindende plan etter plan-
og bygningsloven. For tap som følge av vedtaket betales
erstatning etter reglene i lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag
ved oreigning av fast eigedom. Med mindre annet er avtalt, fastsettes
erstatningen ved skjønn som begjæres av vassdragsmyndigheten.
§ 36 (forskrifter om
krav til sikkerhet)
Vassdragsmyndigheten kan gi forskrift for å fremme
sikkerhet mot skade på mennesker, miljø og eiendom.
§ 37 (vedlikehold av
vassdragstiltak)
Vassdragstiltak som kan volde skade, skal den ansvarlige
til enhver tid holde i forsvarlig stand. Vedlikeholdsplikten varer
til anlegget er lovlig nedlagt etter § 41.
Vassdragsmyndigheten kan gi pålegg om tiltak etter
første ledd. Den skal ta stilling til eventuelle pålegg
snarest mulig når noen med rettslig interesse ber om det.
Avgjørelsen er enkeltvedtak også om pålegg ikke
blir gitt.
§ 38 (beredskapsplaner)
Tiltakshaver med ansvar for et vassdragstiltak som kan
volde betydelig fare for mennesker, miljø eller eiendom,
skal ha en beredskapsplan. Planen skal gi retningslinjer for hva
som skal gjøres hvis en ulykke inntreffer eller ved akutt
fareøking. Planen skal fornyes etter behov.
Vassdragsmyndigheten kan
a) kreve at en beredskapsplan blir utarbeidet
og fremlagt til godkjenning;
b) gi pålegg om endringer i planen;
c) gi pålegg om at flere tiltakshavere skal samarbeide
om beredskapsplan eller at planen skal utarbeides av en felles organisasjon;
d) gi forskrift om beredskapsplan og beredskap mot akutte
vassdragsulykker.
§ 39 (krav til faglige
kvalifikasjoner)
Vassdragsmyndigheten kan i forskrift eller enkeltvedtak
fastsette krav til faglige kvalifikasjoner hos personell som forestår
planlegging, bygging, drift og undersøkelser av vassdragstiltak.
§ 40 (tiltak i alvorlige
faresituasjoner)
Når forholdene i et vassdrag skaper en særskilt
og uvanlig fare for mennesker, miljø eller eiendom, kan vassdragsmyndigheten
pålegge enhver tiltakshaver å innrette sin virksomhet
for å redusere faren. Hvis den ansvarlige åpenbart
er ute av stand til å oppfylle vedlikeholdsplikten for
et anlegg som volder fare for vesentlig skade, skal vassdragsmyndigheten
sørge for nødvendig vedlikehold etter § 37
eller nedlegging etter § 41.
Vassdragsmyndigheten kan om nødvendig iverksette
tiltak på fremmed eiendom for å verne mennesker,
miljø eller eiendom mot en særskilt fare for alvorlig
skade. Iverksettes slike tiltak på en eiendom som ikke
er truet, har eieren rett til erstatning etter reglene om ansvar
for nødhandlinger.
§ 41 (adgangen til å nedlegge
vassdragsanlegg)
Hvis eieren av et vassdragsanlegg ikke lenger vil holde
anlegget ved like, skal anlegget fjernes og vassdraget så langt
som mulig tilbakeføres til forholdene slik de var før
anlegget ble bygd. Før en nedlegging skal eieren gi alle
interesserte underretning god tid i forveien.
Hvis nedlegging kan føre til påtakelig
skade eller ulempe for allmenne interesser, kreves konsesjon etter § 8.
Konsesjon skal gis om ikke særlige grunner taler imot.
Vassdragsmyndigheten kan sette vilkår i konsesjonen etter
reglene i § 26.
Vassdragsmyndigheten kan gi konsesjon til at nedlegging
skjer på annen måte enn nevnt i første ledd,
hvis det ikke vil medføre noen økt fare eller
skade.
§ 42 (overføring
av vassdragsanlegg i stedet for
nedlegging)
Vassdragsmyndigheten kan overføre et vassdragsanlegg
som ønskes nedlagt til noen som ønsker det opprettholdt,
om ikke eieren da frafaller nedlegging.
§ 43 (oppløsning
av fløtingsforeninger)
Før en fløtingsforening blir oppløst,
skal foreningens fløtingsanlegg overdras eller nedlegges
i samsvar med reglene i dette kapittel og annen nødvendig opprydding
foretas, eller det skal stilles slik sikkerhet for fortsatt drift
og vedlikehold samt mulig ansvar som vassdragsmyndigheten fastsetter.
Vassdragsmyndigheten kan pålegge en fløtingsforening å stille sikkerhet
for utgiftene til nedlegging av fløtingsanlegg.
§ 44 (rådigheten
over grunnvann)
Grunnvannet tilhører eieren av den grunn som grunnvannet
befinner seg i eller under, hvis ikke annet følger av særlige
rettsforhold. Ligger en grunnvannsforekomst under flere eiendommer,
ligger den til eiendommene som sameie med et partsforhold som svarer til
hver eiendoms areal på overflaten. Lov 18. juni 1965 nr.
6 om sameige § 10 annet ledd gjelder ikke for disse sameiepartene.
Rådigheten over grunnvann må utøves
i samsvar med kravene i §§ 10 og 15 annet og tredje
ledd. Uttak av grunnvann skal begrenses til det grunnvannsmagasinet
tåler.
For skade eller ulempe som følge av utøvelse
av rådighet over grunnvann, gjelder reglene i kapittel
9 om erstatning for skade tilsvarende så langt de passer.
§ 45 (konsesjonsplikt
for rådighet over grunnvann)
Grunneier kan uten konsesjon ta ut vann til husholdning
og husdyr på eiendommen.
Rådighet over grunnvann er konsesjonspliktig etter § 8,
jf. kapittel 3, ved
a) vannuttak som overstiger en grense som vassdragsmyndigheten
har fastsatt i forskrift;
b) vannuttak som overstiger det omfang som er naturlig for
virksomhet som det er vanlig å drive på slike
eiendommer;
c) annen rådighet over eller påvirkning
av grunnvann dersom vassdragsmyndigheten har bestemt det i forskrift
eller i det enkelte tilfelle.
§ 46 (grunnvannsboring)
Den som utfører boring etter vann, skal opptre aktsomt
for å unngå skader og ulemper som følge
av boringen. Bestemmelsen i § 39 gjelder tilsvarende for grunnvannsboring.
Etter fullført boring skal vedkommende snarest
og senest innen 3 måneder sende melding om boringen til vassdragsmyndigheten.
Departementet kan gi forskrift om hvilke opplysninger en
melding etter annet ledd skal inneholde. Det kan gis forskrift om
utførelse av boringer, herunder om hvordan undersøkelser
og prøvetaking skal utføres.
Den som utfører grunnvannsundersøkelse
og utarbeider en rapport om undersøkelsen, skal snarest
og senest innen tre måneder etter avgivelse av rapporten sende
inn melding om dette til vassdragsmyndigheten. Vassdragsmyndigheten
kan ved behov be om et eksemplar av rapporten med nødvendige
bilag.
§ 47 (erstatningsansvar)
Tiltakshaveren kan bli ansvarlig etter alminnelige erstatningsregler
ved overtredelse av §§ 5 første ledd og
46 første ledd.
Tiltakshaveren er ansvarlig uten hensyn til skyld
a) for skade eller ulempe fra vassdragstiltak
som skyldes feil eller mangler ved tiltakets utførelse etter § 5
annet og tredje ledd eller tiltakets vedlikehold etter § 37
første ledd eller i forbindelse med brudd på konsesjonsplikten
etter § 8 eller vilkår i konsesjon etter § 26;
b) for skade eller ulempe på eiendom eller rettigheter fra
et konsesjonsgitt vassdragstiltak;
c) for skade eller ulempe på eiendom eller rettighet ved
nedlegging av et vassdragsanlegg, jf. § 41;
d) for skade fra vannledninger eller vanntunneler;
e) for skade som skyldes motorisert ferdsel eller fløting
i vassdraget;
f) når det ellers følger av alminnelige
erstatningsregler.
§ 48 (bevisbyrde)
Hvis et vassdragstiltak er i strid med denne lov eller
vedtak i medhold av loven, og tiltaket volder skade, har tiltakshaveren
bevisbyrden for tilstanden før skaden dersom den ikke lenger
kan iakttas.
§ 49 (omfang og utmåling
av erstatning)
Erstatning for skade og ulempe på eiendom fra
et lovlig vassdragstiltak kan bare kreves i den utstrekning skaden
eller ulempen er urimelig eller unødig etter reglene i
granneloven § 2 annet til fjerde ledd.
For erstatning for skade og ulempe som rammer utøving
av allemannsretter gjelder reglene i forurensningsloven § 57
bokstav d, jf. § 58 tilsvarende, og slik at vassdragsmyndigheten
trer i forurensningsmyndighetens sted.
For lemping av erstatningsansvaret gjelder lov 13. juni
1969 nr. 26 om skadeserstatning § 5-2. Ved skade på fast
eiendom eller ting skal det ved vurderingen også tas hensyn
til om eiendommen eller tingen tåler særlig lite.
§ 50 (forsikringsplikt)
Vassdragsmyndigheten kan gi pålegg om at vassdragstiltak
som kan volde betydelig skade skal ha forsikring for mulig erstatningsansvar.
§ 51 (forholdet til
alminnelig ekspropriasjonsrett)
Ved ekspropriasjon av rådighet over vassdrag og grunnvann
gjelder reglene i lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast
eigedom og lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av
fast eigedom, om ikke annet er bestemt i dette kapittel. Ekspropriasjon kan
også skje etter annen lovgivning.
Ved ekspropriasjon til vannkraftproduksjon forhøyes
alle erstatninger med 25 prosent.
Tillatelse til ekspropriasjon etter oreigningsloven bør
i tilfelle gis samtidig med konsesjon etter § 8.
Tilkjente erstatninger fastsettes til årlige beløp dersom
ikke erstatningen er mindre enn det minstebeløp som Kongen
bestemmer. Engangserstatning skal likevel fastsettes dersom eiendommen
i sin helhet eller for en vesentlig del blir avstått, eller
ekspropriaten krever det.
Tidligere fastsatte årlige erstatninger under
det minstebeløp Kongen bestemmer, kan omgjøres
til engangserstatning og innløses med en sum en gang for alle
dersom en av partene krever det.
§ 52 (erstatning for
senskader)
Volder et vassdragstiltak skade av betydning som ikke ble
forutsett ved tidligere oppgjør, kan skadelidte kreve erstatning
for skaden ved søksmål. Bestemmelsen i § 51
annet ledd gjelder tilsvarende.
§ 53 (tilsyn)
Vassdragsmyndigheten fører tilsyn med vassdragstiltak
og med tilstanden og utviklingen i vassdrag, om ikke annet er bestemt
i annen lovgivning. Vassdragsmyndigheten kan ved forskrift eller
i det enkelte tilfelle overlate til andre å føre
tilsynet.
For tilsyn med grunnvann og grunnvannstiltak gjelder reglene
i dette kapittel så langt de passer.
§ 54 (internkontroll)
Den ansvarlige for et vassdragsanlegg skal påse
at anlegget og driften av det oppfyller de krav som er fastsatt
i eller i medhold av denne lov. Vassdragsmyndigheten gir forskrift
om internkontroll og internkontrollsystemer.
§ 55 (rett til opplysninger
og synfaring)
Vassdragsmyndigheten skal for sitt tilsyn ha uhindret tilgang
til vassdragstiltak, vassdrag og nedbørfelt. Tiltakshaver
plikter etter pålegg å legge frem for vassdragsmyndigheten
opplysninger, dokumenter eller annet materiale av betydning for
tilsynet. Når særlige grunner tilsier det, kan
slike opplysninger etter pålegg kreves av andre.
§ 56 (oppsetting av
vannmerker)
Vassdragsmyndigheten har rett til å sette opp vannmerker
eller apparater for målinger i vassdrag og nedbørfelt.
Grunneieren skal varsles før oppsetting. Vassdragsmyndigheten
kan etter søknad også gi andre rett til å foreta
slik oppsetting.
Så langt formålet med oppsettingen gjør
det mulig, skal oppsettingen skje uten å volde ulempe for grunneieren
eller andre interesser i vassdraget.
§ 57 (undersøkelser)
Vassdragsmyndigheten kan foreta undersøkelser
i vassdrag og nedbørfelt. Hvis undersøkelsen volder skader
eller ulemper ut over det som man med rimelighet må finne
seg i, kan skadelidte kreve erstatning.
Vassdragsmyndigheten kan pålegge en tiltakshaver
i vassdrag å sørge for eller bekoste undersøkelser eller
lignende tiltak som med rimelighet kan kreves for å klarlegge
tiltakets funksjonssikkerhet. Det samme gjelder overfor en tiltakshaver
med konsesjon etter denne lov for å klarlegge tiltakets
virkninger for naturforholdene i vassdraget.
§ 58 (gebyr for kontroll
med vassdragstiltak)
Vassdragsmyndigheten kan gi forskrift om gebyr for kontroll
med vassdragstiltak. Gebyrsatsene settes slik at gebyrene samlet
ikke overskrider vassdragsmyndighetens kostnader med kontrollen
og til tiltak etter § 40 første ledd annet punktum.
Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg. Betales ikke gebyret til forfallstid,
svares deretter rente som fastsatt i medhold av lov 17. desember
1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3
første ledd.
§ 59 (pålegg
om retting)
Den som har rettslig interesse i det, kan kreve at forhold
som er i strid med loven eller vedtak i medhold av loven, blir rettet.
Når vassdragsmyndigheten konstaterer et rettsstridig forhold
ved et konsesjonspliktig vassdragstiltak eller tiltak for utnyttelse
av grunnvann, skal den gi pålegg om retting dersom det ikke
gis konsesjon etter § 8 eller det tidligere vedtak blir
omgjort etter § 28. Om nødvendig kan det pålegges
stans i pågående virksomhet.
Finner vassdragsmyndigheten andre forhold som kan volde
fare eller ulempe for mennesker, miljø eller eiendom, kan
den gi pålegg om retting i samsvar med reglene i §§ 28
eller 40.
Regelen i § 48 gjelder tilsvarende ved krav om
retting.
§ 60 (tvangsmulkt)
For å sikre at vedtak i medhold av denne lov blir gjennomført,
kan vassdragsmyndigheten pålegge den ansvarlige tvangsmulkt
til staten.
Tvangsmulkt kan fastsettes når overtredelse av
loven eller vedtak i medhold av loven er oppdaget. Tvangsmulkten
begynner å løpe dersom den ansvarlige oversitter
den frist for retting av forholdet som vassdragsmyndigheten har
fastsatt. Tvangsmulkt kan også fastsettes på forhånd
og løper da fra eventuell overtredelse tar til. Det kan
fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det
ulovlige forhold varer, eller at den forfaller for hver overtredelse.
Vassdragsmyndigheten kan frafalle påløpt tvangsmulkt.
§ 61 (umiddelbar iverksetting
ved vassdragsmyndigheten)
Har vassdragsmyndigheten gitt pålegg om tiltak etter
denne lov som den ansvarlige ikke etterkommer, kan vassdragsmyndigheten
sørge for iverksetting av tiltaket.
Vassdragsmyndigheten kan iverksette tiltakene uten forutgående
pålegg dersom det er nødvendig for å avverge
en overhengende fare, eller dersom det etter omstendighetene vil
være urimelig byrdefullt å finne frem til den
ansvarlige.
Utgiftene til iverksettingen kan kreves dekket av den ansvarlige.
De er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 62 (bruk av andres
eiendom ved iverksetting)
Er det nødvendig for iverksetting etter §§ 59
eller 61, kan vassdragsmyndigheten gjøre bruk av den ansvarliges
eller andres eiendom. Vassdragsmyndigheten kan om nødvendig
gi den ansvarlige adgang til å gjøre bruk av andres
eiendom.
Blir det etter første ledd gjort bruk av andres
eiendom, skal vedkommende ha erstatning av den ansvarlige for tap
som skyldes skade og ulempe. Vassdragsmyndigheten innestår
for beløpet.
§ 63 (straffansvar)
Med bøter eller fengsel inntil tre måneder
straffes den som forsettlig eller uaktsomt
a) iverksetter et tiltak som er konsesjonspliktig
etter denne lov uten hjemmel i konsesjon eller uten tillatelse i
plan;
b) iverksetter et meldepliktig vassdragstiltak uten å følge
reglene i denne lov eller forskrift i medhold av denne lov om meldeplikt;
c) overskrider en konsesjon eller overtrer konsesjonsvilkår
eller pålegg fastsatt med hjemmel i denne lov;
d) overtrer bestemmelsene i § 5 tredje ledd, § 10
første ledd (jf. § 44 annet ledd), §§ 11,
16 annet ledd, 37 første ledd, 38 første ledd
første punktum, 39, 46 eller 54;
e) overtrer en bestemmelse i forskrifter etter §§ 36, 38
annet ledd bokstav d eller 39 som forskriftene setter straff for.
På samme måte straffes den som forsettlig
overtrer bestemmelsen i § 44 annet ledd annet punktum.
Er det voldt fare for betydelig skade på mennesker,
miljø eller eiendom, eller det forøvrig foreligger skjerpende
omstendigheter, kan overtredelser etter første og annet
ledd straffes med fengsel inntil to år, om ikke strengere
straffebud får anvendelse. Det samme gjelder hvor overtredelsen
har voldt skade på mennesker eller verneverdier i et vernet
vassdrag.
Medvirkning straffes på samme måte.
§ 64 (vassdragsmyndigheten)
Kongen fastsetter hvem som er vassdragsmyndighet og hvilken
vassdragsmyndighet som kan treffe vedtak etter loven, og herunder
legge oppgaver etter loven til kommuner. Departementet kan også legge oppgaver
etter loven til andre enn vassdragsmyndigheten, herunder til private
rettssubjekter.
Fylkesmannen er klageinstans over vedtak truffet av kommunen.
Kongen kan gi enhver med myndighet etter loven instruks
om hvordan myndigheten skal utøves og om delegasjon av
den.
§ 65 (gjennomføringsbestemmelser)
Departementet kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring
av loven, herunder om
§ 66 (forholdet til
eldre tiltak)
Loven gjelder også vassdragstiltak som ble påbegynt
før loven trer i kraft (eldre vassdragstiltak).
En konsesjon etter lov 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene §§ 104
og 105 eller vedtak etter § 144 gjelder som en konsesjon
etter loven her.
Eldre vassdragstiltak som ikke trengte tillatelse etter
tidligere vassdragslovgivning, kan fortsette uten konsesjon etter § 8.
Vassdragsmyndigheten kan i særlige tilfelle likevel bestemme
i enkeltvedtak at tiltaket må ha konsesjon, og at tiltaket
blir ulovlig hvis det ikke sendes søknad innen en fastsatt
frist.
For eldre vassdragstiltak gjelder § 10 i den utstrekning
tiltaket ikke har gjort bruk av den alminnelige lavvannføring
før lovens ikrafttreden. Ved konsesjonsbehandling av eldre
vassdragstiltak etter tredje ledd annet punktum gjelder § 10
fullt ut. Har et eldre vassdragstiltak konsesjon etter vassdragsloven,
kan det ved omgjøring etter § 28 settes krav i
samsvar med § 10 annet ledd. For eldre vassdragstiltak
som faller inn under vassdragsreguleringsloven gjelder § 10 ikke.
For utøvelse av rådighet over grunnvann
gjelder første til fjerde ledd så langt det passer.
Grunnvannsuttak etablert før lovens ikrafttreden kan utøves
i samme utstrekning som tidligere uavhengig av bestemmelsen i § 44
første ledd.
§ 67 (forholdet til
vedtak truffet etter eldre lovgivning)
Forskrifter eller enkeltvedtak fastsatt med hjemmel i lovbestemmelser
som oppheves etter §§ 68 og 69, står
fortsatt ved lag inntil de blir endret eller opphevet i medhold
av loven her.
Avtaler om levering av kraft i henhold til reglene i tidligere
lov 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene kan kreves avløst
ved skjønn mot full erstatning.
§ 68 (ikrafttreden)
Denne lov trer i kraft når Kongen bestemmer.
Fra samme tid oppheves alle paragrafene unntatt §§ 2-6
i lov 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene.
§ 69 (endringer i andre
lover)
Når loven trer i kraft, gjøres følgende
endringer i andre lover:
§ 398 oppheves.
§ 2 fjerde ledd nr. 15 oppheves.
§ 4 fjerde ledd skal lyde:
Ved fastsettelse av øvrige betingelser får
grunnreglene i § 2 post 2-8, 12-14,
16 og 22-23 tilsvarende anvendelse.
§ 5 fjerde ledd nr. 3 skal lyde:
For øvrig får bestemmelsene i § 2
post 1-12, 14, 16 og 22-23 tilsvarende anvendelse.
§ 1 skal lyde:
Denne lov gjelder for vassdragsreguleringer. Med
vassdragsreguleringer forstås anlegg eller tiltak til regulering
av et vassdrags vannføring, herunder også utvidelse
eller forandring av eldre reguleringsanlegg. Likt med vassdragsreguleringer
regnes også anlegg eller arbeider til øking av
vannføringen ved overføring av vann og pumping
av vann til et høyereliggende magasin.
For tiltak som behandles etter denne lov, gjelder også vannressursloven
så langt det ikke er fastsatt særskilte regler
i loven her.
§ 2 skal lyde:
Vassdragsreguleringer for produksjon av elektrisk
energi som øker vannkraften:
a) med minst 500 naturhestekrefter i
et enkelt eller flere vannfall som kan utnyttes under ett, eller
b) med minst 3000 naturhestekrefter i hele vassdraget,
eller
c) som alene eller sammen med tidligere reguleringer
påvirker naturforholdene eller andre allmenne interesser
vesentlig, kan bare utføres av staten eller den som får
tillatelse av Kongen (konsesjon).
Vil en vassdragsregulering øke vannkraften
i vassdraget med minst 20 000 naturhestekrefter, eller står
betydelige interesser mot hverandre, bør tillatelse ikke
gis før saken har vært forelagt for Stortinget.
Økingen av vannkraften etter første
og annet ledd beregnes på grunnlag av den øking
av vassdragets lavvannføring som reguleringen antas å medføre
ut over den vannføring som har vært påregnelig år
om annet i 350 dager i året. Ved beregningen legges det til
grunn at magasinet utnyttes slik at vannføringen i lavvannsperioden
blir så jevn som mulig.
§ 3 nr. 2 oppheves
§ 7 oppheves.
I § 11 nr. 1 tredje ledd første punktum, § 12
nr. 15 første ledd første punktum, § 13
første ledd og § 16 nr. 4 første punktum
skal «§ 3» erstattes med § 2 tredje
ledd.
§ 12 nr. 18 og 23 annet punktum oppheves.
I § 14 nr. 4 skal «post 17» erstattes
med post 21.
§ 16 nr. 5 første ledd første
punktum skal lyde:
Ved skjønnet skal erstatninger for avståelse
av og skade på eller ulempe for fast eiendom, med tillegget etter
post 3 første ledd, særskilt for hver eiendom
fastsettes som en årlig erstatning dersom ikke
erstatningen er mindre enn det minstebeløp som Kongen bestemmer.
§ 16 nr. 5 første ledd tredje punktum
oppheves.
§ 16 nr. 5 annet ledd skal lyde:
Tidligere fastsatte årlige erstatninger
under det minstebeløp Kongen bestemmer, kan omgjøres
til engangserstatning og innløses med en sum en gang for alle
dersom en av partene krever det.
I § 19 nr. 2 første ledd skal nytt
tredje punktum lyde:
Tillatelsen fritar ikke for de krav som følger
av vannressursloven § 10.
I § 19 nr. 3 skal nytt tredje punktum lyde:
Lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom § 21
gjelder tilsvarende for skjønn etter denne paragraf.
§ 19 nr. 4 oppheves.
§ 26 nr. 3 og nytt nr. 4 skal lyde:
3. På reguleringsanlegg som er
utført med konsesjon etter tidligere lovgivning gjelder
loven på vanlig måte, slik at konsesjonen regnes
likt med en konsesjon etter loven her.
4. Reguleringsanlegg som er utført uten
konsesjon etter tidligere lovgivning, kan fortsette uten konsesjon
etter loven her.
§ 3 annet ledd oppheves.
§ 8 nr. 1-4 oppheves.
§ 1 annet ledd skal lyde:
Funne bufe og andre husdyr, berga fiskereiskap og båtreinad,
vrakgods og annan bortkomen lausøyre som det
er gjeve føresegner om i serskild lov, skal ikkje reknast
for hittegods utan det går fram av serføresegnene.
§ 1 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Kjem godset inn under lov 9. juni 1978 nr. 50
om kulturminner, gjeld føresegnene der.
§ 8 skal lyde:
Enhver har rett til å bade i sjøen eller
i vassdrag fra strand i utmark eller fra båt
når det skjer i rimelig avstand fra bebodd hus (hytte)
og uten utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre.
I § 2 skal følgende nummer lyde:
29. Velte- og opplagsplass for
skogsvyrke, og tiltak for fløting.
47. Vassforsyning og avløp.
50. Senking av grunnvassnivået.
51. Vasskraftproduksjon.
52. Tiltak for ferdsel og transport i vassdrag.
53. Tiltak til vern mot flom eller utrasing i vassdrag.
54. Øvrige vassdragstiltak som ikkje vert
omfatta av nr. 29, 47 eller 50-53.
§ 17 første ledd skal lyde:
Skjøn som skal fastsetja vederlag for oreigningsinngrep
etter § 2, er rettsleg skjøn etter skjønslova
om ikkje anna er sagt nedanfor. Skjøn som skal fastsetja vederlag
for inngrep etter § 2 nr. 1, 3, 9, 10, 11, 12, 29, 30,
34, 35, 36, 37, 38, 39, 40, 42, 43, 50 og 53 er det
i lensmannsdistrikt lensmannen som styrer. Det
same gjeld inngrep etter § 2 nr. 19 for lågspana
kraftline og nr. 47 til bate for høgst fem brukseiningar. Kongen
eller styringsorgan med fullmakt etter § 5 kan likevel gjera
vedtak for den einskilde saka om at skjønet skal vera rettsleg.
§ 30 nr. 12 og 23 oppheves.
§ 30 nytt nr. 43 skal lyde:
Lov .... om vassdrag og grunnvann (vannressursloven).
Lovens tittel skal lyde:
Lov om rettshøve mellom grannar (grannelova).
I § 10 første ledd annet punktum
skal ny bokstav d lyde:
§ 17 femte ledd skal lyde:
Departementet kan gi nærmere forskrifter om opprensking
av grøfter og om regulering av frø-
og planteforsyningen i skogbruket, samt gi nærmere bestemmelser
om hva som etter denne lov skal forstås som skogproduserende
mark.
Ny § 11 a skal lyde:
Kongen kan treffe vedtak om vern etter loven her av
et vassdrag som er vernet mot kraftutbygging, jf. vannressursloven § 32,
eller del av det med den nærmeste strandsonen. I vedtaket
fastsettes nærmere bestemmelser om vernet og om skjøtsel
av vassdraget.
§ 2 første ledd bokstav e skal
lyde:
Ny § 24 a (særlige erstatningsregler
for avløpsanlegg) skal lyde:
Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for
skade som et avløpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke
strekker til eller fordi vedlikeholdet har vært utilstrekkelig. §§ 57-61
gjelder tilsvarende.
I § 25 første ledd nr. 6 (spesialområder)
erstattes «områder for bygging og drift av fjernvarmeanlegg» med områder
for bygging og drift av anlegg for energiproduksjon eller fjernvarme.
I § 26 første ledd skal nytt fjerde
punktum lyde:
Det kan ikke fastsettes bestemmelser om vannføring
eller vannstand.
I § 83 skal nytt første ledd fjerde
punktum lyde:
Dammer som faller inn under vannressursloven skal
sikres etter reglene i vannressursloven.
§ 7 femte ledd skal lyde:
Andre og tredje ledd gjelder ikke for kraftutbyggingstiltak
som krever konsesjon etter lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer
eller vannressursloven. Tredje ledd gjelder heller ikke for tiltak som
krever konsesjon etter vannressursloven, med mindre formålet
med tiltaket er å øke fangsten av fisk på stedet,
forskyve fangsten av fisk i vassdraget, eller forandre én
eller flere arters produksjon, bestandsstørrelse eller
utbredelse.
§ 15 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
For vedlikehold eller nedlegging av slike anlegg gjelder
bestemmelsene i vannressursloven §§ 37
og 41-42.
§ 35 første ledd skal lyde:
Det er forbudt å stenge helt for fiskens frie
gang uten konsesjon etter vannressursloven. Hvis ikke konsesjonen
bestemmer noe annet, skal det i elv, elvearm eller bekk
være et friløp som utgjør minst
en åttendedel av vassdragets bredde på hver side
av midtstrømslinjen ved middels sommervannstand.
§ 36 annet ledd første punktum
skal lyde:
I friløpet er det forbudt uten konsesjon
etter vannressursloven å slippe stein eller andre
ting som kan være til hinder for fiskens frie gang.
§ 36 fjerde ledd skal lyde:
Er oppfylling eller utdyping skjedd uten noens skyld, gjelder
vannressurslovens regler for gjenoppretting av friløpet.
Ny § 3-6 a (Grunn ved vassdrag) skal lyde:
Ved avhending av grunn som støyter til
vassdrag, følgjer den delen av vassdraget som ligg til,
med så langt ikkje anna følgjer av avtale.
§ 2 nytt tredje ledd skal lyde:
Forbodet i § 9 gjeld ikkje omdisponering
der vassdragsmyndigheita har gitt løyve til vassdragstiltak,
jf. vannressurslova § 8.
Gunnar Skaug |
Anita Apelthun Sæle |
president |
sekretær |