År 2001 den 9. februar holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
§ 1 Lovens saklige virkeområde
Den som har lidd personskade som følge av en forsettlig
legemskrenking eller en annen straffbar handling som har preg av
vold eller tvang, eller dennes etterlatte, har rett til voldsoffererstatning
fra staten etter reglene i loven her. Voldsoffererstatning ytes selv
om gjerningspersonen ikke kan straffes fordi vedkommende var utilregnelig
som nevnt i straffeloven § 44 eller under 15 år,
eller det foreligger overskridelse av nødverge som er straffri
etter straffeloven § 48 fjerde ledd.
Voldsoffererstatning kan dessuten ytes ved personskade
som har oppstått i forbindelse med hjelp til politiet eller
andre med politimyndighet under arrestasjon, i forbindelse med avverging
eller forsøk på avverging av en straffbar handling
eller i forbindelse med lovlig pågripelse eller forsøk
på dette.
Erstatning etter loven her ytes ikke for skader som går
inn under lov 3. februar 1961 om ansvar for skade som motorvogner
gjer (bilansvarslova).
§ 2 Lovens geografiske virkeområde
Voldsoffererstatning ytes når den skadevoldende handling
har funnet sted her i riket, om bord på norsk fartøy,
boreplattform eller luftfartøy eller på innretning
eller anlegg for utforskning eller utnytting av undersjøiske
naturforekomster på den norske del av kontinentalsokkelen.
Dersom den skadelidte eller vedkommendes etterlatte hadde
bopel i riket på skadetidspunktet, kan det ytes voldsoffererstatning
i andre tilfeller enn nevnt i første ledd når
særlige grunner tilsier det.
§ 3 Nærmere vilkår
for erstatning
Voldsoffererstatning tilkjennes etter søknad.
Søknaden fremsettes for fylkesmannen på skjema
fastsatt av departementet. Departementet kan fastsette nærmere
regler om søknadens innhold.
Søknaden må være fremsatt for
fylkesmannen før erstatningskravet mot skadevolderen er
foreldet etter reglene i foreldelsesloven. Det er likevel tilstrekkelig at
søknaden fremsettes før skadevolderens eventuelle straffansvar
er foreldet etter reglene i straffeloven.
Erstatning ytes bare når den straffbare handlingen uten
unødig opphold er anmeldt til politiet med begjæring
om straff, og begjæringen ikke senere er trukket tilbake.
Dessuten må søkeren ha krevd at erstatningskravet
tas med i en eventuell straffesak mot skadevolderen. I særlige
tilfeller kan erstatning ytes selv om vilkårene i leddet
her ikke er oppfylt.
Voldsoffererstatning tilkjennes bare når det foreligger
klar sannsynlighetsovervekt for at skadelidte har vært
utsatt for en handling som nevnt i § 1.
§ 4 Erstatning for skade på person
Voldsoffererstatningen skal dekke lidt skade, tap i fremtidig
erverv og utgifter som personskaden antas å påføre
skadelidte i fremtiden. Erstatning for tap i inntekt og fremtidig
erverv fastsettes særskilt og utmåles etter reglene
i skadeserstatningsloven § 3-1 annet ledd.
Har skadelidte på skadetiden ikke fylt 16 år,
utmåles erstatningen for tap i fremtidig erverv etter reglene om
standardisert erstatning til barn i skadeserstatningsloven § 3-2a.
§ 5 Menerstatning
Har skadelidte fått varig og betydelig skade av medisinsk
art, svares særskilt menerstatning. Erstatningen fastsettes
under hensyn til menets medisinske art og størrelse og
dets betydning for den personlige livsutfoldelse. Det gis ikke menerstatning
ved lavere uførhetsgrad enn 15 pst.
Har skadelidte på skadetiden ikke fylt 16 år,
utmåles menerstatningen etter reglene om standardisert
erstatning til barn i skadeserstatningsloven § 3-2a.
§ 6 Oppreisning
Uansett om det ytes menerstatning etter reglene i § 5,
kan den skadelidte tilkjennes en slik engangssum som finnes rimelig
til erstatning (oppreisning) for den voldte tort og smerte og for
annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art. Ved krenking
eller mislig adferd som nevnt i straffeloven §§ 195,
196 og 200 tredje ledd skal det ved utmålingen av oppreisningen særlig
legges vekt på handlingens art, hvor lang tid forholdet
har pågått, om handlingen er misbruk av slektskapsforhold,
omsorgsforhold, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, og om
handlingen er begått på en særlig smertefull
eller krenkende måte.
§ 7 Erstatning til etterlatte
Voldsoffererstatning for tap av forsørger ved dødsfall
tilkommer den eller de etterlatte som avdøde ved dødsfallet
helt eller delvis forsørget. Erstatning kan etter forholdene
tilkjennes selv om avdøde ikke ved dødsfallet
forsørget den etterlatte, forutsatt at denne i nær
fremtid kunne påregne forsørging. Erstatningen
fastsettes under hensyn til forsørgingens omfang og den
etterlattes mulighet for selv å bidra til sin forsørging.
Erstatning for dødsfall skal videre dekke vanlige utgifter
til gravferden, og for så vidt det finnes rimelig, andre
utgifter i anledning av dødsfallet.
Ved dødsfall kan det videre ytes oppreisning etter reglene
i § 6 til avdødes ektefelle, samboer, barn eller foreldre.
§ 8 Erstatning for tingsskade
Sammen med erstatning for personskade yter staten erstatning
for skade på vanlige klær, proteser og andre personlige
bruksting som den skadelidte hadde på seg da skaden ble
voldt.
§ 9 Fradrag i utmålingen
Ved utmålingen av voldsoffererstatningen gjøres det
fullt fradrag for lønn under sykdom og liknende ytelser,
trygdeytelser og ytelser fra pensjonsordning i arbeidsforhold eller
yrke. Videre gjøres det fullt fradrag for forsikringsytelser
og annen økonomisk støtte som skadelidte er berettiget
til som følge av skaden.
§ 10 Den skadelidtes medvirkning
Om nedsettelse eller bortfall av voldsoffererstatning på grunn
av skadelidtes medvirkning m.v. gjelder skadeserstatningsloven § 5-1
tilsvarende.
§ 11 Voldsoffererstatningens øvre
og nedre grense
For hvert enkelt skadetilfelle ytes det ikke høyere voldsoffererstatning
enn 20 ganger grunnbeløpet i folketrygden, jf. folketrygdloven § 1-4.
Voldsoffererstatning ytes ikke når det tap som
ville kunne kreves erstattet av staten, er mindre enn kr 1 000.
§ 12 Overdragelse og rådighetsbegrensning
m.m.
Om overdragelse og overføring ved arv av krav
på voldsoffererstatning og rådighetsbegrensninger
over voldsoffererstatninger gjelder skadeserstatningsloven § 3-10
tilsvarende.
§ 13 Avgjørelsesmyndighet
Søknader om voldsoffererstatning avgjøres
av fylkesmannen i det fylket der søkeren har fast bopel. Dersom
søkeren ikke har fast bopel her i riket, er det fylkesmannen
i det fylket der handlingen fant sted som avgjør søknaden.
Erstatningsnemnda for voldsofre er klageinstans for fylkesmannens
vedtak etter loven her. Nemnda har en leder og en varaleder og to
medlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnt av departementet for
4 år av gangen. Lederen og varalederen skal ha juridisk
embetseksamen.
§ 14 Saksbehandlingsregler
Forvaltningsloven gjelder når ikke annet fremgår av
loven her.
Skadevolderen anses ikke som part i saken om det skal ytes
erstatning til søkeren.
Avgjørelsen av saken utsettes inntil en eventuell straffesak
mot skadevolderen er endelig avgjort. Det samme gjelder dersom det
er reist sivil sak med krav om erstatning fra skadevolderen. Unntak
fra dette kan gjøres i særlige tilfelle.
Erstatningen utbetales når det er truffet vedtak
om at erstatning skal ytes. Dersom søknaden foreløpig ikke
kan avgjøres av grunner som ikke skyldes søkeren,
kan det utbetales forskudd i den utstrekning det finnes rimelig.
§ 15 Statens regresskrav
Søkerens krav mot skadevolderen eller andre som svarer
for skaden går over på staten i den utstrekning det
utbetales erstatning etter loven her.
Statens krav etter første ledd kan helt eller
delvis ettergis dersom utvist skyld, skadevolderens økonomi eller
forholdene ellers tilsier det.
Den fylkesmannen som behandlet erstatningssøknaden,
avgjør om det skal søkes regress og treffer i
tilfelle vedtak om det.
§ 16 Tilbakebetaling av voldsoffererstatning
Utbetalt voldsoffererstatning eller forskudd på voldsoffererstatning
kan kreves tilbake dersom søkeren har gitt uriktige opplysninger
eller fortiet forhold av betydning for utbetalingen. Det samme gjelder
dersom søkeren senere får dekket tapet på annen
måte.
Den fylkesmannen som behandlet erstatningssøknaden,
avgjør om det skal kreves tilbakebetaling og treffer i
tilfelle vedtak om det.
§ 17 Tvangsinndrivelse
Vedtak om regress eller tilbakebetaling etter §§ 15
eller 16 er tvangsgrunnlag for utlegg.
Når Statens Innkrevingssentral er pålagt å innkreve
krav som nevnt i første ledd, kan den inndrive kravene
ved trekk i lønn og andre lignende ytelser etter reglene
i dekningsloven § 2-7. Innkrevingssentralen kan også inndrive
kravene ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten
kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning
til tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan
holdes på Innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9
første ledd.
§ 18 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.
§ 19 Overgangsregler
Bestemmelsene i §§ 1, 2 og 3 annet ledd
og kapittel 2 kommer ikke til anvendelse i tilfeller der det søkes
om voldsoffererstatning på grunn av straffbare handlinger
e.l. som har funnet sted før lovens ikrafttredelse.
For øvrig kommer loven til anvendelse i tilfeller der
det etter lovens ikrafttredelse fremsettes søknad om voldsoffererstatning.
Gunnar Skaug |
Anita Apelthun Sæle |
president |
sekretær |