Lønn og andre godtgjørelser

Stortingsrepresentantenes godtgjørelser, utgiftsdekning og serviceordninger.

Vis som temaark

Stortingsrepresentantenes godtgjørelse og andre økonomiske rettigheter er hjemlet i lov om godtgjørelse til stortingsrepresentanter (stortingsgodtgjørelsesloven), av 16. desember 2011 nr. 61, og i forskriften til loven: forskrift om stortingsrepresentanters godtgjørelse mv., fastsatt av Stortinget 8. desember 2011. Pensjonsrettighetene hjemles i lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven), av 16. desember 2011 nr. 60

Stortingsrepresentantenes godtgjørelser

Den faste godtgjørelsen til representantene, unntatt stortingspresidenten, blir med Stortingets samtykke fastsatt av en egen kommisjon – Stortingets lønnskommisjon – som også fastsetter regjeringsmedlemmenes lønn. Kommisjonen vurderer godtgjørelsene årlig pr. 1. mai. Stortingspresidentens godtgjørelse er den samme som statsministerens. For merarbeid og utvidet representasjon har presidentskapets medlemmer, unntatt stortingspresidenten, en tilleggsgodtgjørelse.

Satser

Torsdag 19. juni 2014 vedtok Stortinget Lønnskommisjonens innstilling om justerte satser Innst. 305 S (2013–2014). Fra 1. mai 2014 er årlig fast godtgjørelse for stortingsrepresentantene kr 865 100 per år.

Godtgjørelsen økte med kr 26 730 fra 2011 på bakgrunn av en teknisk omlegging av godtgjørelsesordningene for representantene, og gir ikke uten videre grunnlag for tilsvarende økning for andre grupper. Presidentskapet uttalte om dette i Innst. 90 S (2011–2012) under pkt. 4:
«Flertallet gjør oppmerksom på at økningen av godtgjørelsen vil være en rent teknisk endring som etter flertallets mening ikke i seg selv gir grunnlag for høyere godtgjørelse for andre grupper som får fastsatt sin godtgjørelse etter nivået på stortingsrepresentantenes godtgjørelse.»

Bakgrunnen for den tekniske endringen er behandlet i Innst. 89 L (2011–2012) pkt. 3 og henspiller på at stortingsrepresentantenes diettordning er endret.

Stortingspresidentens godtgjørelse tilsvarer samme godtgjørelse som statsministeren, og er fra 1. mai 2014 kr 1 519 700.

Første visepresident har en tilleggsgodtgjørelse på 14 prosent, øvrige visepresidenter og komitéledere har en tilleggsgodtgjørelse på 7 prosent, regnet av den faste godtgjørelsen.

Fratredelsesytelse

Representant som ikke fortsetter etter nyvalg kan søke om å motta fratredelsesytelse tilsvarende den faste godtgjørelsen, i inntil tre måneder utover valgperioden. Fratredelsesytelse kan bare innvilges mot fremleggelse av egenerklæring om inntektssituasjonen, og det skal avkortes mot ev. øvrige inntekter som overstiger 5000 kroner i perioden. Presidentskapet kan tilstå ev. fratredelsesytelse, med de samme begrensninger, til innkalte vararepresentanter som har møtt sammenhengende over en viss tid.

Etterlønn

Representanter som er aktivt arbeidssøkende eller tar nødvendig og relevant utdanning, kan søke om etterlønn i inntil ett år etter perioden for fratredelsesytelse. Etterlønnen skal avkortes mot ev. øvrige arbeidsinntekter, og utgjør 66 prosent av den faste stortingsgodtgjørelsen.

Feriepenger

Representanter som ikke fortsetter etter nyvalg, får utbetalt feriegodtgjørelse. Feriegodtgjørelse tilsvarer satsene fastsatt i Hovedtariffavtalen i staten og beregnes av godtgjørelsen siste år i valgperioden.

Permisjon – opprettholdelse av godtgjørelse

Permisjon for representanter kan innvilges ved sykdom, i forbindelse med fødsel og omsorg, ved deltakelse på delegasjonsreiser eller ved fravær av lengre varighet enn 5 dager. For øvrig innvilges permisjon bare dersom det foreligger særlige omstendigheter. Se for øvrig Stortingets forretningsorden, § 5.

Representantene beholder godtgjørelsen i inntil to uker, med mindre de gir avkall på slik godtgjørelse. Under svangerskapspermisjon, omsorgspermisjon, fødselspermisjon, foreldrepermisjon og permisjon ved barns og barnepassers sykdom har representantene rett til å beholde godtgjørelsen etter tilsvarende regler som for tilsatte i staten. Det samme gjelder for vararepresentanter for den perioden de er innkalt.

Pensjonsordning

Ny lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer trådte i kraft 1. januar 2012.

Omleggingen av pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer innebærer at de tidligere pensjonsordningene er erstattet av én pensjonsordning, som er basert på de samme prinsippene som ny alderspensjon i folketrygden, og hvor pensjonen gis som et direkte tillegg til alderspensjonen fra folketrygden.

Dette betyr blant annet at ordningen har gått fra å være en bruttoordning basert på sluttlønn, til å bli en nettomodell. Dette er hovedtrekkene i den nye pensjonsordningen:

  • Pensjonen opptjenes ved at det settes av en fastsatt prosentandel av godtgjørelsen til stortingsrepresentanten eller regjeringsmedlemmet. Opptjeningen av pensjonsbeholdningen utgjør 6,03 prosent av godtgjørelsen opp til 7,1 G. Deretter utgjør pensjonsopptjeningen 24,13 prosent av godtgjørelsen mellom 7,1 G og 12 G (G per 01.05.2012 = kr 82 122). Pensjonsbeholdningen reguleres med lønnsvekst fram til uttak av alderspensjon. Lønnsveksten fastsettes av Kongen i statsråd.
  • Årlig pensjon beregnes ved å dele de opparbeidede pensjonsrettighetene på et delingstall. Delingstallet reflekterer forventet gjenstående levealder etter pensjonering. Dette betyr at pensjonen levealdersjusteres på samme måte som i folketrygden.
  • Alderspensjonen kan tas ut fleksibelt fra 62 til 75 år etter samme prinsipper som i folketrygden. Det vil være mulig å kombinere arbeid og pensjon uten at pensjonen avkortes.
  • Uføre- og etterlattepensjon gis i hovedsak etter reglene i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse.
  • Opptjente rettigheter før utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten. Alderspensjon under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent. Det vil si at pensjonsutbetalingen reguleres som i folketrygden. Alderspensjon som tas ut før 67 år, skal omregnes fra måneden etter fylte 67 år. Det gjøres ved at pensjonsgrunnlaget oppreguleres med lønnsveksten fra uttakstidspunktet og fram til omregningstidspunktet.
  • Pensjon som er opptjent etter de nye reglene, skal ikke samordnes med andre pensjonsytelser. Pensjoner opptjent etter de tidligere ordningene, skal fortsatt samordnes.
  • Det er gitt overgangsregler som sikrer rettigheter opptjent etter tidligere opptjeningsmodell. For dem som har opptjening etter både gammel og ny pensjonsordning, er det gitt regler om at pensjonen ikke skal overstige en beregnet maksimal pensjon. Stortingsrepresentanter som ikke hadde opptjent rett til pensjon før 01.10.2009, og regjeringsmedlemmer som ikke hadde opptjent rett til pensjon 01.01.2012, får opptjening etter ny ordning fra 01.10.2009. For øvrige medlemmer fikk de nye reglene virkning fra 01.01.2012.

Stortingsrepresentanter som hadde opptjent pensjonsrettigheter etter den tidligere pensjonsordningen for stortingsrepresentanter, vil beholde sine opptjente rettigheter fullt ut. I den tidligere pensjonsordningen var opptjeningstiden 12 år for full pensjon, som utgjorde 66 prosent av årlig brutto stortingsgodtgjørelse på tidspunktet for fratreden fra stortingsvervet. For kortere funksjonstid avkortes pensjonen/ytelsen forholdsmessig. For pensjoner som var under utbetaling per 1. januar 2011, ble pensjonsgrunnlaget satt til den årlige bruttogodtgjørelsen på dette tidspunktet. Det samme gjelder for dem som har fratrådt vervet før 1. januar 2011 uten å ta ut pensjon. Pensjonene reguleres på samme måte som i den nye ordningen, som beskrevet ovenfor.

Representanter som hadde opptjent noe, men ikke full pensjon etter den tidligere ordningen og fortsetter pensjonsopptjeningen i den nye ordningen, kan ha krav på pensjon dels etter den gamle og dels etter den nye ordningen. Samlet pensjon etter den gamle og nye ordningen kan imidlertid ikke overstige full pensjon etter den gamle ordningen.

Reiseutgifter

Tjenestereiser, og hjemreiser i helgene for pendlere, dekkes fullt ut. Utenlandsreiser må godkjennes og dekkes etter satsene i utenlandsregulativet. Familiemedlemmer til representanter som bor mer enn 40 km fra Stortinget får dekket inntil to besøksreiser per år, per person.

Telefonutgifter

Stortingsrepresentantenes utgifter til telekommunikasjon dekkes fullt ut.

Mobilt kontor

Representantene utstyres med mobilt kontor og nettbrett.

Bolig i Oslo/tjenestebolig

Stortinget eier 147 møblerte leiligheter i varierende størrelse som stilles vederlagsfritt til disposisjon for representanter som bor mer enn 40 km i kjøreavstand fra Stortinget.


Sist oppdatert: 23.06.2014 09:40