Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Her finner du de nyeste sakene om hovedtemeaet næringsliv. For å finne eldre saker velg sakstype eller et av undertemaene.
Foto: Bjørn Frostad/Samfoto/NTB scanpix.
Temaet omfatter saker om bergverk, dagligvarehandel, eiendomsmeglere, eksport, forbrukersaker, Forbrukertvistutvalget, forbruksforskning, industrikraft, Innovasjon Norge, justervesen, Kongsberg Gruppen ASA, markedsrådet, merkeordninger, miljømerking, Nammo AS, Norsk Akkreditering, Norsk Hydro ASA, næringspolitikk, patentloven, Raufoss ASA, regnskapsloven, reiseliv, revisorloven, Selskapet for industrivekst SF (SIVA), statlig eierskap, varehandel, Yara International ASA, åpningstider m.m.
Om hvordan statsråden hindrer at praksisen med skyhøye bonuser til tradere i Statkraft fortsetter, og om hun vil gi offentligheten mulighet til innsyn i fordelingen av bonusene fra Statkraft.
Om hvilke konkrete forslag statsråden vil fremme for Stortinget, i tide til at Stortinget kan behandle dem før sommeren, som vil bidra til å skape bedre vilkår for gründere i byene og til at disse arbeidsplassene blir i Norge
Om statsråden vil ta mer politisk kontroll over ressursbruken og ulike avlønningsordninger i Statkraft og sørge for at Statkraft igjen jobber for lave og stabile strømpriser i Norge, ikke bare høyest mulig avkastning.
Om hvilke konkrete initiativ regjeringen har tatt overfor EU for å sørge for at Norge ikke behandles som et tredjeland i forbindelse med nye beskyttelsestiltak, og hvilke svar har regjeringen mottatt.
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om en ny næringspolitikk for en ny tid
Statsbudsjettet 2026
Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2024, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid
Trygg oppvekst i et digitalt samfunn
Lov om aktiviteter i verdensrommet (romloven)
Lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet (folkefinansieringsloven) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 30/2024 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2020/1503
Lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet (folkefinansieringsloven) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 30/2024 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2020/1503
Lov om inkassovirksomhet og inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven)
Endringer i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden (tilsynsmyndighet)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om å gjennomføre forenklingstiltak for næringslivet for minst 12 mrd. kroner de neste fire årene
-avgiften, mot det stortingsvedtatte målet på 2 000 kr per tonn innen 2030. Det at man fryser avgiften for oljenæringen, skjer til tross for at næringen ikke er i rute med å kutte sine utslipp. Energidepartementet skriver i sin budsjettproposisjon at de vil sette i gang en ekstern utredning. De vil se på bruken av doble virkemidler overfor oljenæringen og finne ut hva det har å si for framtidig ressursforvaltning og verdiskaping, for leveranser av olje og gass og for produksjonsutslippene på kontinentalsokkelen. Departementet skriver også at høy karbonpris som følge av dobbel virkemiddelbruk, altså både CO2-avgift og kvotepris, kan føre til at felt og innretninger blir stengt ned tidligere enn de ellers ville blitt. Olje- og gassnæringen er både den rikeste sektoren og den sektoren med høyest utslipp i Norge. Det kan se ut som det ikke er tilfeldig at regjeringen både fryser oljenæringens CO2-pris for 2026 og på sikt vurderer å gi skattelettelser til næringen basert på den utredningen som er varslet. Mitt spørsmål til statsministeren er som følger: Betyr det faktum at regjeringen skal sette i gang en utredning av såkalt dobbel virkemiddelbruk på sokkelen at regjeringen nå vurderer å fjerne CO2-avgiften på norsk kontinentalsokkel, sånn at petroleumsselskapene vil betale mindre for sine utslipp og dermed overlate mer av klimaregningen til vanlige folk?
Forsvarsdepartementet har pekt på Hurummarka som det best egna stedet for Chemring Nobel AS sitt nye anlegg for militære høyeksplosiver. Mulighetsstudien fra Forsvarsdepartementet viser at den foreslåtte plasseringen i et viktig friluftsområde ikke vil ha minst konsekvenser for naturmangfold og friluftsliv. Det er svært uklart hvilke områder som har blitt vurdert, og konkret hvorfor de har blitt vurdert som uegna. En rapport fra Miljødirektoratet viser at bare 12 pst. av næringsarealer i Norge planlegges på grå arealer. Hvorfor vil ikke Forsvarsdepartementet legge vekt på Norges forpliktelser etter naturavtalen, samt hensynet til friluftslivet og få en skikkelig utredning av følgende av å etablere den planlagte sprengstoffabrikken på grått areal?
Ideell sektor utgjer ein stor og viktig del av velferdstilbodet vårt og har kompetansemiljø som vi må ta vare på. Det hastar no å følgje opp Avkommersialiseringsutvalets tilråding om å få på plass ein juridisk definisjon og registerløysing for ideelle tilbydarar. Det har no gått svært lang tid utan at dette er fulgt opp. Når vil statsråden legge fram slike forslag som heile ideell sektor ventar på?
Spredt bosetning og levende distrikt har vært politisk prioritert i Norge for å sikre blant annet matproduksjon, beredskap og at vi tar hele landet i bruk. Gode tjenester til befolkningen, som barnehage, skole, kollektivtransport og kulturliv, er viktig for å sikre bolyst og tilflytting til distriktene. Bortfall av disse tjenestene, som nedleggelser av skoler, møter ofte stor folkelig motstand. Deler statsråden bekymringen for at skolenedleggelser i distriktene fører til sentralisering og nedbygging av lokalmiljø?
Donald Trump har signert en presidentordre om å innføre MFN-prising på legemidler i USA. Ordren innebærer at amerikanske priser skal knyttes til de laveste prisene som betales i andre utviklede land. Dette skaper usikkerhet for legemiddellanseringer i Norge. Situasjonen forverres ytterligere av at USA har varslet 100 prosent toll på legemidler. Dersom rammevilkårene i Norge blir dårligere enn i EU, vil det bli stadig vanskeligere å forsvare investeringer og produksjon i Norge. Har regjeringen et mål om å sikre like rammevilkår som EU?
Som følge av regjeringens kraftløft for Finnmark har enkelte reinbeitedistrikt, som Čorgaš reinbeitedistrikt på Nordkynhalvøya, fått en rekke vindkraftsøknader de nå må behandle og ta stilling til. Reinbeitedistriktet påføres en enorm jobb de ikke selv har bedt om. I motsetning til arbeid med søknader om utbygging av vannkraft gis det ikke økonomisk støtte til den jobben reinbeitedistriktet nå må gjøre. Vil statsråden ta initiativ til en likebehandling for de som berøres av vind- og vannkraftutbygginger?